Bedrifter

Dette er en seksjonstekst

  • O. C. Axelsens Fabrikker A/S

    Axelsens fabrikk ved Flekkefjord skal på et tidspunkt ha vært verdens største produsent av tretønner. I plastens tidsalder da tønnen forsvant satset fabrikken på karosseri for buser og lastebiler, og ble til slutt Norges brannbilfabrikk.

  • A. Bergers Snekkeri

    Firmaet som ble grunnlagt i 1894, produserte dører, vinduer, trapper og butikkinnredninger og lå i Grønlandsleiret i Oslo. I 1957 hadde det 25 ansatte.

  • A. Gulowsen - Gulowsens Motorfabrikk

    Denne motorfabrikken ble startet av Anders Gulowsen (1869-1935) i 1889, da han var 20 år gammel og nyutdannet fra Oslo Handelsgymnas. Fra start var det et maskinagentur, med danske Alpha som hovedprodukt. Da broren Wilhelm kom inn i bedriften i 1897 med ingeniørutdannelse fra Oslo og Tyskland ble agenturet utvidet til å bli en motorfabrikk.

  • A. H. Andersson & Co.

    Bedriften produserte armaturer for vann, damp, gass etc. Firmaet ble etablert i 1875 av A.H.Andersson som i 1897 også etablerte metallvarefabrikk ved Ljung ved Gøteborg.

  • A. Hansen - Baker Hansen

    Bakeriet ble grunnlagt i 1861 av bakermester Arnt Hansen. Firmaet var et av de første i landet som anla maskinbakeri, og det første som benyttet vannrørsovner. Det innførte kneippbrødet i Norge i 1895. Firmaet eksisterer fortsatt med utsalg mange steder i Oslo.

  • A. Hansens Jern- & Metalvarefabrik (Jotun Metal)

    A. Hansen Jern- og Metalvarefabrik ble grunnlagt i 1898. Det hadde et av byens mest moderne metallstøperier på Sandaker fra 1948, og drev produksjon av armatur for vann, damp, meierier, brannslukning, pressluft etc. Firmaet ble grunnlagt i 1898 og hadde opprinnelig fabrikk i Nannestadgt. 7 på Kampen.

  • A.C. Smith & Co. A/S

    Firmaet konstruerte og produserte elektrisk spesialutstyr for industrien, spesielt kraner, transportinnretninger, heiser og automatiske produksjonanlegg.

  • A.M.Andersen Sæpefabrik A/S

    A.M.Andersen Sæpefabrik A/S skal ha vært lokalisert i Marviksveien 17, dvs rett i nærheten av Walhalla Sæpefabrik.

  • A.M.Anderssen Mek. Verksted

    Firmaet ble grunnlagt av A.M.Anderssen i 1921. Firmaet drev mekanisk- og sveiseverksted og produserte AMA sentralvarme- og høytrykkskjeler. Fabrikken på Furuset ble lagt ned midt på 1980-tallet.

  • A/S Arnt C. Tharaldsen

    Firmaet ble etablert i 1908 og drev teknisk-kjemisk fabrikk for fremstilling av skokrem (Jetcream T og Jet Silikon skopuss), lærimpregnering, ovnsverte (Nigra), vaske- og desinfeksjonsmidler for landbruket. Det drev også innleggssålefabrikk.

  • A/S Betong-Companiet

    A/S Betong-Companiet ble startet i 1948 og leverte blandet betong. Kontorer i Ingeniørenes Hus

  • A/S C. Beyer-Olsen

    Spesialforretning og produsent av maling og lakk, særlig for bil- metall og møbelindustrien. Hovedkontor i Prinsensgate frem til nytt kontor- og lagerbygg ble bygd i Persveien 32 i 1964, og fabrikk bygd på Mysen, muligens i forbindelse med den nye Trollull-fabrikken som ble bygd på Mysen samtidig, eid av samme familie.

  • A/S Mimax

    Selskapet drev engrosforretning i industrilakker. Det representerte det amerikanske konsern R.Pittsburgh Plate Glass Co, New York. Firmaet drev også teknisk-kjemisk fabrikk på Alnabru for fremstilling av industri og møbellakker, flytende såper og industrisåper

  • A/S Rockwool

    Bedriften produserte steinull isolasjonsmateriell til bruk i byggeindustrien, kjøle- og fryseanlegg, kjøleskap, komfyr, branndører, varmtvannsbeholdere etc.

  • A/S Sveiseverket i Holmestrand

    A/S Sveiseverket ble etablert i 1916, og utviklet seg til en viktig industribedrift. Dette var den første bedriften i landet som spesialiserte seg på sveising av aluminium, og som av den grunn skulle medvirke til at Holmestrand ble aluminium-byen slik vi kjenner den i dag.

  • ABB

    Frognerkilens Fabrikk ble tidlig en del av et internasjonalt system med svenske og sveitsiske kapitalinteresser i førersetet: Sveitstiske Brown Boveri sørget først for at fabrikken på Skøyen ble hetende NEBB, før BBs samarbeid med svenske ASEA førte til det internasjonale konsern-navnet ABB som etter 1992 ble navnet på alle norske datterselskaper som til da hadde hatt sine egne norske navn.

  • Aanonsen Fabrikker

    Jernvareprodusenten Aanonsen ekspanderte voldsomt i årene etter 2. verdenskrig, og bygde en stor fabrikk på Økern. I 1965 ble deler av fabrikken kjøpt av naboen Emaljeverket. Datterselskapet Aanonsen Jernvarefabrikk fortsatte med bl.a. baderoms- og kjøkkenutstyr, førts i Aanonsens opprinnelige lokaler i Lakkegata, og siden tilbake på Økern. I dag lever merkenavnet videre administrert fra Oppaker i Nes i Akershus.

  • Aarenes Lærfabrikk

    Lærfabrikken i Drangeid ved Flekkefjord var landets siste storskala garveri i drift da det ble lagt ned i 2013. Bedriften hadde da fortsatt god omsetning, men svak lønnsomhet i et konkurranseutsatt marked. Styret besluttet derfor å avvikle driften i Norge.

  • Aas & Wahls Boktrykkeri

    Boktrykkeri grunnlagt 7. juni 1905. Flere kjente norske tidsskrifter ble trykket hos Aas & Wahls Boktrykkeri.Trykkerivirksomheten utviklet seg til et av Norges største trykkerier. I 1984 ble trykkeriet solgt til Fabritius AS.

  • Aerosol Fylling A/s

    Firmaet drev med kjemisk teknisk produksjon for industri og transportvesen, produksjon av rensemidler samt trykkfylling av bokser og flasker for kjemisk-teknisk industri.

  • Agnes Industrier

    På Agnes ved Stavern ble det i over hundre år produsert fyrstikker, sponplater og takplater. Fyrstikkfabrikken ble nedlagt i 1984 som den siste gjenværende i Norge, mens sponplateproduksjonen holdt det gående til 2002. Industriområdet var da blitt mer interessant for bolig- og næringsutvikling enn til industriproduksjon. Med navnet Sjøparken ble området utviklet til det prospektene kalte "Norges Venezia".

  • Akers mek. Verksted

    Akers mek. var en av Oslos ledende industribedrifter. Verftet dominerte Oslo havn helt til det ble omgjort til Aker Brygge i første halvdel av 1980-årene. I 2001 fusjonerte Aker og Kværner, og er stadig et av landets ledende industrikonsern, med små og store verft langs hele kysten og i utlandet.

  • Akerselvens Maskinverksted

    Akerselvens Maskinverksted ble etablert i 1891. Firmaet drev mekanisk verksted, plateverksted, maskinverksted og montasje.

  • Aktiebryggeriet i Trondhjem

    Aktiebryggeriet i Trondheim ble bygget i 1900, og ble en alvorlig konkurrent til E.C. Dahls Bryggeri. I 1966 lyktes det, etter mange forsøk å fusjonere A/S E.C. Dahls bryggeri og Aktiebryggeriet under navnet Aktiebryggeriet - E.C. Dahl. Fire år senere fikk selskapet navnet E.C. Dahls Bryggeri A/S.

  • Aktietrykkeriet i Trondheim

    Firmaet ble grunnlagt i 1877 som Trondhjems Interessentskabs Bogtrykkeri, men skiftet navn i 1894. Det trykket avisene Dagsposten og Trønderen og i 1895 ble virksomheten utvidet med et bokbinderi. Det danske selskapet Nørhaven overtok i 2004 AIT Trondheim og AIT Gjøvik. Selskapet skiftet navn til AIT Nørhaven. Det eier også Rotanor, Norsk Bokproduksjon. Selskapet er fortsatt i virksomhet og har bøker trykt i rotasjonspresse som spesialitet.

  • Alf Bjercke Malingfabrikk

    Alf Bjercke var Oslos største malings- og lakkfabrikk, lokalisert på Alnabru. "Maler'n til Bjercke" var et av landets mest kjente varemerker. Bedriften ble overtatt av Jotun i 1972, og all virksomheten ble samlet i Sandefjord.

  • Alf Nølke A/S

    Firmaet drev fabrikk for kosmetiske og farmasøytiske artikler, først og fremst tannpasta "Pebeco", Nivea krem, Nivea olje og andre kosmetika til pleie av huden.

  • Alfa Skofabrik A/S

    Fabrikken spesialiserte seg til å begynne med på finere dame- og barnesko. I dag er Alfa først og fremst jakt- og fjellsko, militærstøvler, arbeids- og vernesko, samt bundadssko. Fabrikken startet i Oslo, men flyttet til Brandbu på Hadeland i 1956 der den var i produksjon til 2007. Etter dette har Alfa vært et varemerke- og salgsselskap med produksjon utenlands.

  • Alfa-Laval Norsk A/S

    Selskapet ble etablert i 1927 som et datterselskap av det svenske konsernet A/B Separator i Stockholm.

  • Alfred Andersen

    Alfred Andersen startet i 1893 i Larvik, og ble et stort verksted i Vestforld med hele landet som marked. Produktene ble tilpasset de til enhver tid største markeder, fra hvalfangstens behov til oljeindustrien eller byggnæringen. Fabrikkanlegget ligger på Torstrand ved Tjøllingveien. Etter en konkurs i 2012 drives virksomheten under navnet NLI Larvik.

  • Alliance Conditori & Cafe

    Konditoriet Alliance ble opprinnelig drevet i Grand Hotels eiendom, men flyttet til "Magnusgården" i 1911. Konditoriet var et kjent møtested for generasjoner av yngre og eldre oslobeboere og tilreisende.

  • Alna Chem. Fabriker

    Firmaet ble etablert i 1859 av Jacob Jacobsen, som i 1848 flyttet fra Skien til Christiania. Her startet han som personlig firma i mars 1859 landets første spesialforretning i maler- og fargevarer.

  • Alna Teglverk A/S

    Alna Senter er et av Oslos største kjøpesentre, godt plassert ved E6. Det ligger på tomten til Alna Teglverk, som var det siste av Oslos mange teglverk som ble lagt ned eler flyttet ut av byen for å gi plass til veier og nye virksomheter.

  • Aluminium Foredling A/S

    Virksomheten omfattet eloksering og farging av aluminium og produksjon av aluminiumsartikler.

  • Aluminiumssmelteriet A/S

    Virksomheten besto i nedsmelting og raffinering av aluminium som i blokker ble solgt til støperier og annen industri

  • Amorett Konfektionsfabrik A/S

    Firmaet produserte dameundertøy og lettere damekonfeksjon, nattkjoler, pyjamas etc. Fabrikken fremstilte alle stoffer ved eget veveri. Lokalene i den såkalte Bilgården på Skøyen ble revet i 1997 og erstattet av en boligblokk.

  • Andfossen Bruk A/S

    Andfossen Bruk startet opp på Hadeland, satset stort i Oslo og ble siden en del av Petersons papp og emballasje-konsern med hovedsete i Moss. Bedriften på Sandaker var en spesialfabrikk for bølgepappemballasje.

  • Apothekernes Laboratorium (AL / Alpharma)

    Overgang fra håndverk til industri kom også til apotekene på slutten av 1800-tallet. Selv om pillene ble trillet i apotekenes bakrom til langt opp mot 2000-tallet viste moderne legemiddelproduksjon veien med særlig tyske og amerikanske forbilder. På Skøyen vokste apotekernes egen industri frem etter 1920.

  • Arbeidernes Aktietrykkeri

    Arbeidernes Aktietrykkeri ble startet i 1884 av Chr. Holtermann Knudsen som drev det til 1896. Da overtok Det norske Arbeiderparti trykkeriet og drev det til 1900 da det ble dannet et aksjeselskap som overtok trykkeriet og forandret navnet til Arbeidernes Aktietrykkeri. I 1956 flyttet firmaet til et moderne trykkeri på Løren i Oslo.

  • Arne Fabrikker

    Hjørnesteinsbedrift i Ytre Arna grunnlagt av brødrene Jebsen i 1846. Den ble en av landets største tekstilfabrikker, med over 1200 ansatte på det meste. Den formet også Ytre Arna til et typisk brukssamfunn som etter hvert ble integrert som en bydel i Bergen.

  • Arnesen, H & O

    Firamet ble grunnlagt i 1911 av Hans og Ottar Arnesen. Firmaets spesialitet var siloanlegg for cinders, koks og kull, samt produksjon av vektredskaper.

  • Asbjørnsen, A, Tobaksfabrik

    A. Asbjørnsens Tobaksfabrik AS var en produsent av tobakk i Kristiansand. Selskapet startet sin virksomhet i 1853 og la ned sin produksjon i Norge 1. mars 2005.

  • Asola Chokoladefabrikk A/S

    Asola var en av Oslos tre ledende sjokoladefabrikker, sammen med Freia og Bergene. Alle tre ble startet av samme mann - Olaf Larsen. Asola produserte sjokolade, drops, karameller og pastiller, hvor særlig pastillen IFA ble en klassiker. Asola flyttet til Vestby i 1965, ble overtatt av Tiedemanns Tobakksfabrikk og avviklet som sjokoladefabrikk i 1974.

  • Atlas mek. Verksted - Sigurd Stave

    Firmaet ble etablert i 1905 av Sigurd Stave. Det drev maskinforretning, og solgte som spesialitet motorer, maskiner og materiell for gruver og anleggsarbeider, samt for metallurgisk industri.

  • Autogen, Sveise- og Mekanisk Verksted

    I lokalene hvor Eureka startet opp i 1884 overtok et mindre mekanisk verksted med variert virksomhet som omfattet sveise-, plate- og mekanisk verksted i 1913. Verkstedet var fortsatt i full drift i 2007.

  • Automobilfabriken Aamodt & Fiske A/S

    Ingeniør Ivar Fiske var direktør på den første store norske bilfabrikksatsingen, Norsk Automobilfabrik A/S, på Kambo i Moss i 1916. Denne norske lisensprodusenten av Scania Vabis gikk inn i 1922. Fiske fortsatte i lokalene på Kambo til han i 1928 flyttet til Oslo, og overtok Brødr. Christensens Motorindustri ved Myren sammen med kompanjongen Aamodt. Sammen bygde de en ny karroserifabrikk på Sandaker som bygde og tilpasset lastebiler, tankbiler og busser til den gikk inn i 1972.

  • Avfallcentralen

    Firmaet ble etablert i 1938 av brødrene London for innkjøp og sortering av tekstil- og metallavfall og bearbeiding av tekstilavfall ved egen shoddyfabrikk.

  • Axel Jensen Pølsefabrikk

    Pølsemaker Axel Jensen overtok i 1924 et stort fabrikkanlegg i Fredensborgveien, tidligere Fotruna & Centrals bryggeri. Med det etablerte han det som ble en av landets største kjøttvare- og hermetikkfabrikker. Pølsefabrikken ble et begrep i Oslo inntil den ble lagt ned i 1971.

  • Axo Kjemiske Fabrikk, Alf Claussen

    Virksomheten omfattet produksjon av teknisk-kjrmiske produkter: rensemidler, rustfjernemidler og lakkfjernemidler. Firmaet drev også import av celluloselakker for industrien.

  • B. Merkel A/S

    Firmaet ble etablert av Bendix Merkel i 1896 og drev bakeri og konditori. Spesialiteten var dansk grovbrød. Bakeriet holdt først til i Tollbugata 26, men flyttet i 1912 til lokalene i Pilestredet.

  • B.M.Heede A/S

    Firmaets virksomhet besto av import , eksport, produksjon, installasjon, engros- og detaljsalg, samt agentur- og ingeniørvirksomhet.

  • B.N.M. A/S (Brødrene Nullmeyer)

    Brødrene Nullmeyers Maskinværksted A/S produserte maskiner for pølsemakerier og hermetikkfabrikker og ble startet i 1868 av brødrene Adolf og August Nullmeyer.

  • Bakerimaskiner A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1930 som sepsialforretning i bakerimaskiner, bakerovner, sikteanlegg m.v. Virksomheten omfattet produksjon, import og eksport, samt agentur innen bransjen. Fimaet leverte maskiner og utstyr for store kjøkkener, næringsmiddelbedrifter og teknisk-kjemisk industri.

  • Bakke Mølle

    Da Spigerverket ble startet i 1853 var det både møller og tresliperi i Nydalen. Den omstridte predikanten og fattigmannsvennen Hans Nielsen Hauge startet Bakke mølle i 1811 etter et av sine fengselsopphold. (Det var ulovlig å drive forkynning utenfor kirkene.) Mølla skulle skaffe brød til byens mange fattige. Bakke Mølle brant flere ganger, og ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Etter hvert ble mølla helt omringet av det ekspanderende Spigerverket, og i 1941 ble den kjøpt opp og lagt ned. Spigerverket tok den i bruk som lager og rasjonaliseringskontor.

  • Baklandets Støperi

    Firmaet drev jern- og metallstøping og hadde spesialisert seg på klokkestøping.

  • Barnengens Tekniske Fabrik, Norsk Aktieselskap

    Firmaet ble startet i 1911 vesentlig som agenturfirma. Agenturvirksomheten opphørte i 1916. Fra da av beskjeftiget firmaet seg kun med salg og produksjon av egne varer. I 1919 ble Elektrokemisk (Elkem) avdeling ved Lysaker innkjøpt og ombygd til såpefabrikk, hvor all produksjon foregikk.

  • Becotek - Johnson Metall (E. Engebretsen & Sønn)

    Da støperibedriften Becotek på Modum ble lagt ned i 2012 var det slutt for en høyt spesialisert metallstøperibedrift som ble startet i 1948 av Eugen Engebrektsen og hans sønner ved Kongsfossen i Modum. Bedriften hadde under navnet Johnson Metall og skiftende eierkonstellasjoner fått en solid plass på verdensmarkedet, med kulelagre for oljeindustrien som siste store produkt.

  • Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir

    Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.

  • Berg-Trygg A/S

    Firmaet Berg-Trygg produserte brannslukningsapparater og materiell, jernbanemateriell, dressiner og traller.

  • Bergans Meis og Ryggsekk A/S

    Sykkelfabrikant, oppfinner og senere bilforhandler Ole Bergan i Tønsberg fikk i 1909 patent på en ryggsekk med en nyskapende konstruksjon som ga bedre vektforfeling og passform enn tidligere ryggsekker. Bergans Meis ble et nasjonalt ikon, og Bergans et varemerke på fritidsutstyr og klær som fortsatt er et av Norges mest kjente. Produksjonen i Norge ble nedlagt i 1990, men etter det har omsetningen økt voldsomt i et ekspanderende fritidsmarked.

  • Bergen Blikktrykkeri, Bergen (BBB)

    Bergen Blikktrykkeri var en av de største og mest moderne fabrikkene i Bergen da den ble bygd i Damsgårdsveien 60 i 1913, tegnet av Schak Bull. Den da fem år gamle metallemballasjefabrikken hadde truffet godt på oppgangstiden i hermetikk-industrien. BBB fusjonerte i 1959 med tre østlands-fabrikker til Noblikk, for å hamle opp med konkurrenten Sannem i Fjøsangerveien. I 1965 fusjonerte imidlertid Noblikk med Sannem, og fabrikken på Damsgård ble lagt ned.

  • Bergen Skofabrikk

    1880-årene fikk Bergens mange skomakere konkurranse fra fremveksten av en moderne skoindustri. Bergen Skofabrikk ble en av landsts største, men måtte i likhet med de fleste andre i bransjen innstille produksjonen på 1970-tallet, da den internasjonale konkurransen ble for sterk. Universitetsbiblioteket i Bergen har en stor bildesamling etter bedriften.

  • Bergene A/S (A. Bergene Chokoladefabrik)

    Store lysbokstaver skriver BERGENE på toppen av et av de høyeste byggene på Rodeløkka. Skiltene er synlig i vid omkrets, men at Bergene var en av våre mest kjente merkevarer og største sjokoladefarbikker er ikke lenger så kjent.

  • Bergens Tekstilfabrikk

    Fabrikk ved Haukeland Sykehus, øverst i industriveien Møllendalsbakken, som produserte herredresstøy og vattolin.

  • Berger Bergersen Smie & Mek. Verksted

    Firmaet het frem til 1935 Bergersen & Hornaas. Verkstedet produserte varmtvannsberedere, badstuovner, oljetanker, trykktanker, fettsamlere og betongblandere og utførte stålkonstruksjoner og smijernsarbeider.

  • Berger og Fossekleven fabrikker

    Berger fabrik ble etablert av Jens J. Jebsen. Familien Jebsen eide flere tekstilfabrikker i Arna, utenfor Bergen, og ville etablere seg på Østlandet. Det var vinter 1879, og Jens og hans far Jürg Jebsen med følge, gikk over isen fra Holmestrand på vei mot Akerselva og hovedstaden hvor de hadde tenkt å etablere ullveveri. De tok inn på Berger gård i Strømm kommune for natten. Der bodde det en enke som var interessert i å selge gården med de vannrettighetene som hørte til. Jebsen slo til, og allerede året etter sto de første fabrikkene klare. Produksjonen startet umiddelbart og varte helt frem til 2003.

  • Bernt Paulsen

    Forretningen drev primært med eksport av rundlast, telegrafstolper og annen trelast til England, Holland og Frankrike.

  • Bessegg fabrikker

    Barberbladet Bessegg fra Sarpsborg var nok det mest kjente og brukte barberbladet i Norge fra mellomkrigstiden og fram til begynnelsen av 1960-tallet. Deretter tok importerte blader - og etter hvert barbermaskinen - over.

  • Bildeler A/S

    I 1949 opprettet firmaet en egen avdeling for fabrikasjon av bil-, båt- og motorsykkelskilter. Bildeler, rekvisita, verktøy og lakker ble importert fra ledende fabrikker i USA og Europa. Firmaet drev også produksjon av diverse varer som speil, fjærsjakler og trakter for Jerry kanner.

  • Biobe - Birger O. Berg A/S

    Metall- og plastbedriften Biobe i Fredrikstad ble startet av Birger O. Berg (1928-1981) i Ås. Den be flyttet til Langøya på Kråkerøy i 1968, og til Lisleby i 2009. Bedriften har hele tiden hatt spalteventiler til vinduer som spesialprodukt, men har også en rekke andre metall- og plastprodukter. Bedriften overtok Norsk Teknisk Porselensfabriks herdeplastavdeling i 1993.

  • Biong Oskar Lærfabrik

    Bedriften produserte sportsartikler og skotøy. Fra 1910 holdt firmaet til i en egen gård hvor de disponerte 2000 kvm.

  • Bjølsen Valsemølle A/s

    Bjølsen Valsemølle fra 1884 er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva, og representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til alt i middelalderen. Dagens produksjon av Regal-mel foregår i de samme lokalene som i 1884. Mølla eies siden 1999 av kornproduktselskapet i det svenske landbrukssamvirket, Lantmännen Cerealia.

  • Blå-skia - Ivar Halvorsens skifabrikk

    "Blå-skia" fra Ivar Halvorsens skifabrikk ble et begrep og et merke som utkonkurrerte skifabrikkens opprinnelige merke: Snøgg! På beina til stjerneløpere ble Blå-skia et vinnermerke, og med gilde farger og dekor ble nye standarder satt for hvordan ski kunne se ut: Det trengte ikke være trehvitt!

  • Bokbind A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1938 og overtok det i 1905 startede Carl Hestbeks Bokbinderi. Gyldendal Norsk Forlag A/S var hovedaksjonær, og firmaet utførte alt bokbinderiarbeid for dette forlaget. Det var på 1950-tallet et av de mest moderne forlagsbokbinderier i landet og et av de største.

  • Bon-Mot Conditori

    Firmaet ble etablert i 1897 og hadde i tillegg til lokale i Drammensveien en filial i Ullevål Hageby.

  • Bostrøm P.

    Skofabrikk grunnlagt i 1921 av skomakermester Olav P. Bostrøm. Den hadde under toppdrift 25 og under ordinær drift 10 ansatte. Firmaet drev særlig med beksøm for jenter, gutter, damer og herrer.

  • Bosvik AS

    Trevare- og mekanisk industri som fra start leverte interiør til båter, etter hvert også styringssystemer etc. Spesialist på prototypeproduksjon og spesialproduksjon til store og profilsrte prosjekter som lamper til biblioteket i Alexandria og spesialfreste treprofiler til balkonger, garderober og innefasader Operaen i Oslo.

  • Brager papirfabrikk

    Brager papirfabrikk lå nær de store papirfabrikkene på Grønland (Union), men på nordsiden av Drammenselva. Fabrikken spesialiserte seg på silkepapir og tynt innpakningspapir. Etter flere år med store underskudd ble fabrikken lagt ned i 1979, og 60 ansatte mistet jobben.

  • Bratsberg Teglverk

    Vi har hatt brenning av teglstein i Norge siden middelalderen, men i november 2014 ble de aller siste teglsteinene produsert på Bratsberg Teglverk i Lunde. Norges siste teglsteinsovn er slukket for siste gang og produksjon av teglstein i Norge er historie.

  • Bredalsholmen Dokk

    Dokken ble påbegynt i 1873 av Christiansand Dokcompagnie, og var da landets største private dokkanlegg. Tre år senere kunne det første skipet dokkes. I 1908 ble dokken overtatt av Kristiansands Mekaniske Verksted og var i bruk som reparasjonsdokk til KMV ble nedlagt i 1988.

  • Bredesen & Jørgensen

    Firmaet produserte reiseeffekter, sportsartikler, plastartikler, lærvarer, skistaver, ryggsekker, sportskonfeksjon, campingutstyr m.m.

  • Brekke & Sønner mek.v.

    Firmaet ble grunnlagt av Peter Brekke som hadde sine tre sønner Morten, Emil og Arthur Brekke som medarbeidere. Firmaet hadde vaskerianlegg som sin spesialitet.

  • Bryn Teglverk A/S

    Murtvangen i Christiania medførte et stort behov for murstein. Den ekspanderende hovedstaden utover på 1800-og 1900-tallet sendte etterspørselen i taket i flere bølger. Teglverk ble etablert over hele byen, men holdt ut lengst i Bryn / Høyenhall-området. Bryn Teglverk ble grunnlagt i 1873.

  • Bryn-Halden & Nittedals Tændstik-fabrikker A/S

    De røde teglstensbygningene som i dag er Fyrstikktorget bærer minnet om fyrstikkarbeiderskene som sto bak den legendariske streiken i 1889, og ble bildet på underbetalte fabrikkarbeidersker som arbeidet under til dels livsfarlige arbeidskår. Fyrstikkproduksjonen opphørte i 1967. Hovedfabrikken ble på 1980-tallet omgjort til Fyrstikktorget senter, og i 2010 åpnet Oslos kommunes skolesatsing f21 i andre deler av. den gamle fabrikken.

  • Bryn_Modellverksted

    Et enmannsfirma med to til tre ansatte på Bryn som lagde støpemodeller for metallstøperier og plastindustrien.

  • Brynildsens Fabrikker A/S

    Brynildsens Fabrikker A/S, før 1920 H. P. Brynildsens Mineralvandfabrik, ble startet av Hans Petter Brynildsen (1853-1933) i 1895 som en ren mineralvannfabrikk. Fra 1980 er produksjonen alene drops- og sukkervarer, som ble satt på produksjonsprogrammet alt i 1925.

  • Brænne, Bernhard A/S

    Firmaet var opprinnelig fargeri og klesmølle, men startet i 1883 ullspinneri og senere veveri og appretur. Det produserte og solgte grovere ullvarer.

  • Brødrene Berntsen A/S

    Firmaet produserte elektrisk ledningsmateriell, forankringsklemmer, kontaktklemmer, armatur for hengeisolatorer, pigger, krokerog beslag m.m. Firmaet leverte blant annet armatur til Rjukan-overføringen, hele Nore-ledningen,etc. Det leverte materiell til NSB og så og si alle kraftverk i landet.

  • Brødrene Braathen

    Brødrene Braathen ble grunnlagt i 1904 opprinnelig som metallvarefabrikk, men gikk etter hvert over til fabrikk for elektrisk installasjonsmateriell. Firmaets spesialitet var elektriske masseartikler. Innehavere var brødrene Karl og Oscar Braathen. Firmaet utførte en betydelig pionervirksomhet på området norsk elektrisk installasjonsmateriell.

  • Brødrene Halléns hanskefabrikk

    Brødrene Ludvig og Wilhelm Hallen overtok rundt 1900 som tredje generasjon Halléns garveri og skinnvarefabrikk, og utvidet driften til landets største hanskefabrikk. Nellah-hansker fant veien til markedet helt til fabrikken ble lagt ned på slutten av 1970-tallet.

  • Brødrene Johansen Eskefabrikk A/s

    Firmaet var grunnlagt av brødrene Magnus og Sigvart Johansen og hadde som spesialitet sigarettesker, sammenleggbare esker, sjaktler og utstillingskartonger.

  • Brødrene London

    Firmaet ble startet under navnet Avfallcentralen med innehaverne Ben, Charles og Nat London. Firmaet kjøpte tekstil- og metallavfall, skrapjern og papiravfall fra industrien og andre forretninger i bransjen. Dette ble sortert i et utall av kvaliteter, eksportert eller solgt innenlands til tekstil- og metallindustrien.

  • Brødrene Ottesens Dampchocoladefabrikk

    Brødrene Ottesens Chocolade & bonbonfabrik var en av landets første og største sjokoladefabrikker. Den startet på Bryn, var en periode på Grønland før den endte ved Akerselva i et bygg som fortsatt står, og som inntil få år siden fortsatt hadde firmanavnet synlig i fasaden til tross for at fabrikken ble lagt ned i 1913.

  • Brødrene Repstads Karosserifabrikk A/S

    "Smia på Lunde" er fremdeles et begrep i dag i Søgne, mange år etter at Brødrene Repstads Karosserifabrikk la ned produksjonen av busser. Og ennå kan man finne busser som ruller på veien, som har den karakteristiske runde BRK-logoen fremme i fronten i grillen.

  • Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A/S

    Mekanisk verksted etablert i 1890 av tre brødre. Br. Sundt var de første i landet som startet produksjon av verktøymaskiner, og ble raskt anerkjent i inn- og utland.

  • Brødrene Sæther

    Firmaet spesialiserte seg på elektrisk armatur og belysningsutstyr. Blant annet produserte de "notox"-behandlet messingutstyr.

  • Burnusfabrikken, C.H.Nordsted

    Burnus-fabrikken var et lite kjemisk selskap i Oslo som fra start produserte vaskemiddelet Burnus - et bløtleggingsmiddel. Burnusfabrikken ble en del av C.H.Norsted, en en gros- og produksjonsbedrift innen div. kjemisk for hushold og industri. Senere produserte selskapet lakk og beis. Pollux glans-beis var ett av produktene, solgt i små flasker for bl.a. småjobber på møbler etc.

  • Butikkmaskinverkstedet

    Virksomheten omfattet reparasjoner av kassaregistre, vekter, oppskjæringsmaskiner, samt kjøp og salg av brukte maskiner

  • Butikkmonteringen A/S

    Virksomheten omfattet fremstilling av butikk- og skipsinventar. På 1950-tallet spesialiserte firmaet seg på selvbetjeningsinnredninger og finere møbler for båter.

  • Bærums verk

    Bærums verk var en av landets eldstre støperibedrifter med røtter tilbake til 1610. Ved siden av produksjon av ovns- og bygningsstøpegods spesialiserte firmaet på 1950-tallet seg på masseartikler av støpejern og leveret maskingods av forskjellig slag.

  • C.A. Johansen & Co.

    Firmaets virksomhet omfattet teknisk konsultasjon og agenturforretning i alle slags maskiner for treforedlingsindustrien, samt montering. Det prosjekterte nye fabrikker og var fkonsulenter ved utvidelse og modernisering av bestående anlegg. Firmaet hadde egen avdeling for meieri- og bryggerimaskiner.

  • C.A. Johansson Snekkerifabrikk A/S

    Firmaet utførte alle slags snekkerarbeider. Det leverte møbler til Humlen, Brogården, Den gamle Major og Oslo Lysverker, butikkinredninger blant annet til Steen & Strøm og flere av Vinmonopolets utsalg, skoleinventar til Oslo kommune og St.Sunniva skole, kirkeinnredning til Den svenske kirke, apotekinnredninger og kontorinnredninger. Dessuten leverte firmaet dører, vinduer og kjøkkener til store boligbygg.

  • C.N. Rode & Karko A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1931 ved en sammenslutning av firmaet C.N.Rode, grunnlagt i 1863, og Karko kem. Fabrikk, grunnlagt i 1916. Firmaet fremstilte blekk, stempelfarver, gummiarabicum, syndetikon, kontorpasta "Karkolin" m.m. Firmaet laget også den eneste norske geværoljen som var i handelen, "Skytterens geværolje".

  • Carl A. Høyers Stomatolfabrikk A/S

    Firmaet produserte tannpleiemidler, barberkrem, blekk og diverse kosmetiske artikler. Firmaet var i tannpleiemidler en av de største i landet. Stomatol-preparatene fikk vitenskapelig anerkjennelse og oppnådde høyeste utmerkelse på en rekke hygieneutstillinger.

  • Carl F. Johannessen AS, Tobakksfabrikk

    Sigar- sigarett og tobakksfabrikk med produksjonslokaler på Vaterland, senere fusjonert med Glotts tobakksfabrikk før disse ble fusjonert med Langaard i 1950-årene og samlet på Bislett.

  • Carl Kraffts Chocoladefabrik

    Den danske farmasøyt, destillatør og parfymør Carl Krafft etablerte seg i 1837 i Christiania med et bredt utvalg likører og essenser, såper og parfymer. Sjokolade kom også raskt på menyen. I 1852 startet han Norges første ordentlige sjokoladefabrikk i butikklokalene sine, utstyrt med dampdrevne sjokolademaskiner fra Frankrike. I 1867 bygde han ny fabrikk i Hausmanns gate som var i drift til 1914.

  • Carl Werner & Co. A/S

    Boktrykkeriet ble grunnlagt i 1847 av Carl C. Werner. I 1869 ble bedriften overført til sønnen Wilhelm C. Werner som personlig firma. I 1909 ble forretningen omdannet til aksjeselskap. Firmaet fremtilte alt i boktrykk og var innehaver av norsk patent 47 951 Transkrittrykk, som muliggjorde utfylling av forskjellige skjemaer samtidig ved en gangs skriving uten karbonpapir. TRANSKRIT og KONTEK gjennomskriftssystemer. 50 arbeidere og funksjonærer

  • Castor Mekaniske Verksted

    Castor Mek. Verksted ble stiftet i 1942 og etablerte verksted i Trondhjemsveien 100, Oslo. Stiftet av Castor Hansen og brødrene Arthur og Bernhardt Langseth. I 1962 flyttet firmaet inn i eget, nytt bygg lokalisert i Stanseveien 14 på Nedre Kalbakken og her holder bedriften fortsatt til.

  • Central Sveise- & mek Verksted

    Firmaet ble etabert i 1919 av Georg og Sig. Moene. Verkstedet lå opprinnelig i Elvegt. 23, men flyttet i 1934 til Jernbanetorvet.

  • Centrum Bokbinderi

    Bokbinderi startet i 1940 av bokbindermester Rolf Erling Kronkvist. Bedriften hadde store oppgaver bl.a. med verket "Våre Falne", "Musikkens verden", "Norges Bebyggelse" m.v.

  • Chr. Klevens Eftf.

    Baker- og konditorforretningen ble grunnlagt i 1894 og hadde brød og spesialgrovbrød som spesialitet.

  • Christian Holter Lysfabrikk

    Holter, Christian A/S, lys- og såpefabrikk, tranraffineri grunnlagt i 1893. Firmaet produserte til å begynne med grønnsåpe, håndsåpe, vognfett og sikori og omsatte hval- og fiskeoljer. Etter noen år startet firmaet produksjon av stearinlys og ble et av landets største og ledende firmaer på dette området. Firmaets hovedinntekt kom fra eksport av tran til alle europeiske og en rekke oversjøiske land.

  • Christiania Aktieølbryggeri

    Oslo Fengsel avd. B kalles fortsatt på folkemunne for "Bayer'n". Det er fordi deler av bygningsmassen tilhørte et av Oslos største bryggerier som bl.a. hadde Bayerøl som spesialitet. Christiania Aktiebryggeri ble startet i 1872, skiftet navn til Aktiebryggeriet i Oslo i 1925 etter å ha kjøpt to konkurrerende bryggerier før de selv ble kjøpt opp av Ringnes og lagt ned i 1931.

  • Christiania Bryggeri

    Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.

  • Christiania Damp- og Oliemølle A/s

    En del av Lilleborg fabrikker. Fabrikken behandlet linfrø og copra samt i mindre utstrekning rapsfrø og soyabønner. Linoljen ble brukt i maling, til produksjon av grønnsåpe, til impregnering av regntøy, til lakker og til linoleum. Av copra fikk man kokosolje som ble brukt i margarin og til produksjon av såpe.

  • Christiania Dropsfabrik A/S

    Fabrikken ble grunnlagt i 1896 og produserte drops, sukkervarer o.l. Etter tre år med Rolf Giørtz som disponent gikk fabrikken inn i sjokolade- og dropsfabrikken Asola.

  • Christiania Jernseng- og jernvarefabrik

    Jernseng- og stålrørsmøbelfabrikk som produserte mange norske møbelklassikere. Fabrikken i Trondheimsveien ble en av mange Oslobedrifter som med statsstøtte re-etablerte seg som hjørnesteinsfabrikk i distrikts-Norge, i dette tilfelle i Nissedal, hvor sengeproduksjonen fortsatte til 2001.

  • Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S)

    Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.

  • Christiania Spigerverk (I)

    Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.

  • Christiania Spigerverk (II)

    Da Spigerverket ble nedlagt i 1989 forstatte deler av virksomheten under nye selskaper. Sluttproduksjonen av spiker - klipping, galvanisering og pakking - fortsatte i et av Spigerverkets mindre lokaler i Nydalen. Det nye selskapet fikk bruke det godt innarbeidede Christiania Spigerverk som varemerke og firmanavn.

  • Christiania Stålverk

    To store industrihaller på Ensjø kalles Stålverkshallene, og en vei i området er kalt opp etter samme stålverk - som aldri kom i drift. Mellomkrigstidens ustabile konjunkturer satte stopper for Christiania Stålverk. Planene og drømmen om et stål-selvforsynt Norge levde videre, og lå til grunn for etableringen av Norsk Jernverk i etterkrigstiden. I Oslo ble det Christiania Spigerverk som tok opp tråden.

  • Christiansen & Co.

    Bilfirma med generalagentur av amerikanske Indiana og White lastebiler fra 1933. Senere også Opel og Oldsmobile, og etter 1945 alle GM's bilmerker. Eget verksted og fabrikasjon av campingtilhengere.

  • Christianssands Møller

    Christianssands Møller ble grunnlagt i 1888 som hvete-, rug-, bygg og maismøller. I 2008 ble produksjonen stanset, maskinene ble demontert og overført til produksjonslokaler på Østlandet. I forbindelse med nedleggelsen ble det foretatt en dokumentasjon av produksjonslinja.

  • Chromtrykk A/S

    Firmaet drev med trykk av skilt, plakater, radioskalaer, maskinskilt, linjaler etc.

  • Colbjørnsen & Co. A/S

    Tidligere bilforretning og importør i Oslo. Forhandlet tidligere særlig vinterutstyr, snowmobiler m.m., dieselmotorer for industrien. Hadde også eget verksted med en viss produksjon av bl.a. spesialploger.

  • Collett & Co

    Emil Collett var en av de driftige ingeniørene og industrilederne i kretsen rundt Sam Eyde. Han var leder av Hydros salpeterfabrikk på Notodden, han var blant initiativtakerne til Norsk Aluminium i Høyanger og en av de første direktørene i Elkem. Han var dessuten svært opptatt av vitaminer. På sine eldre dager startet startet han Collett & Co AS sammen med sin yngre bror. Målet var å få til det som den farmasøytiske industrien for øvrig ikke hadde greid: Lage et vitaminprodukt som smakte godt! Etter en kort utviklingsperiode ble en norsk klassiker lansert: Sana-Sol!

  • Condor Konfeksjonsfabrikk

    Den polske immigranten Moritz Rabinowitz bygde en av landets mest moderne konfeksjonsfabrikker i Haugseund i 1938. To år senere ble han arrestert av norsk politi og utlevert til den tyske okkupasjonsmakten. Han ble drept i tysk fangeleir i 1942. Tekstilfabrikken ble drevet videre etter 2. verdenskrig, men historien om fabrikken i funkisbygget som fortsatt står i Flotmyrgata forblir fortellingen om en engasjert gründers tragiske skjebne.

  • Conrad Langaard Tobakkfabrikk

    Conrad Langaards tobakkfabrikk var en av de første tobakksfabrikkene i Norge, etblert i 1854, og ble en av de største. Fabrikken i Pilestredet ble bygd i 1870, og holdt tobakksproduksjonen i gang helt til 1988. Olav Thon kjøpte Langaards fabrikk, la ned produksjonen og bygde boligkomplekset Lille Bislett fra 2005.

  • Copal Kjemisk Fabrikk A/s

    Fremstilte kitt, maling, lakker, fernisser, beiser og kjem.tekn. Småart. Kjem. fabr. Gaten er sanert. Lå langs nordsiden av Østbanehallen ned mot Akerselva.

  • DNN Aluminium, Tyssedal

    DNN sine fabrikkar i Eydehavn og Tyssedal starta som dei største aluminiumsfabrikkane i verda og enda opp som dei minste. Fabrikken i Tyssedal var i drift frå 1916 til 1981. DNN produserte for eksport og hadde for det meste utanlandske eigarar. Utviklinga på 1970-talet var lenge usikker i Tyssedal og skapte stor uro lokalt og politisk. Fabrikkanlegget blei rive i 1981/82. Både i Tyssedal og i Eydehavn blei fabrikken kalla ”Nitriden”. Offisielt var namnet Det Norske Nitridaktieselskap, forkorta DNN AS, og frå 1970 DNN Aluminium A/S. ”Nitriden” var ei hjørnesteinsbedrift og den største arbeidsplassen i Tyssedal. På 1980-talet kom eit ilmenittsmelteverk på same området.

  • Dale Garn

    Dale i Hordaland er et av de mest kjente tekstilindustristedene i Norge, ikke minst fordi stedsnavnet har vært det samme som merkenavnet til særlig garn og strikkeplagg.

  • Damsgård Motorfabrikk

    To brødre fra Flekkefjord dro til hver sin av landets tekniske skoler for å få utløp for sine mekaniker-interesser, og møttes i Bergen hvor de satte opp sin egen fabrikk for produksjon av båtmotorer som skulle være bedre enn noe de hadde sett. SABB-motoren skulle bli en av de mest brukte i kystens småbåtflåte.

  • De Forenede Skofabrikker

    De Forenede Skofabrikker i Drammen ble overtatt av Norges Kooperative Landsforening i 1929. Fabrikken hadde da en kapasitet på opp mot 150 000 par sko i året.

  • De Forenede Ullvarefabriker A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1916 ved sammenslutning av Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal og de to filialfabrikkene Tricotagefabriken Figgjo og Uldvarefabriken Aasen, samt firmaene Fredfoss Uldvarefabrik, Vestfossen, Frysja Uldvarefabrik og Grorud Tekstilfabrik.

  • De Norske Melkefabrikker - Holmestrand

    Melkefabrikken produserte melk og fløte i boks, etter Nestles overtakelse med merket Viking melk. Den var populær på kaffebordet og var viktig for skipsfarten. Landbruket i nedre deler av Buskerud og nordre Vestfold kunne i en årrekke selge store mengder melk til virksomheten.

  • De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S

    I 2005 forsvant en meget karakteristisk lukt fra byen: Lukten av gjær hadde vært godt merkbar langt utenfor Bjølsen-området, om vinden var slik. For mange var det en plagsom lukt, og noe som ble brukt som argument for å legge ned fabrikken. Andre sørget over at en gammel og særnorsk levende gjærkultur som var grunnstammen i produksjonen forsvant, og mente et viktig element i tradisjonelt bakverk ble borte!

  • DeNoFa og Lilleborg fabrikker A/S

    A/S DeNoFa og Lilleborg Fabriker, er en fabrikk for herding og raffinering av marine og vegetabilske oljer, beliggende på Øra like syd for Vaterland i Fredrikstad.

  • Den Norske Blyantfabrikk A/S

    Firmaet produserte blyanter og var Norges eneste blyantfabrikk. Den ble lagt ned i 1972 etter å ha flyttet til Vaterland i en gård som ble sanert. Under saneringen ble produksjonsutstyr og lager skadet, og det ble ikke skaffet erstatningslokaler for den lille fabrikken, og innehaveren valgte å legge ned.

  • Den Norske Fiskegarnsfabrik

    En markant fabrikkbygbning i Sannergata 11 bærer årstallet 1914. Norsk Fiskegarnsfabrik lå her til bygningen ble overtatt av ymse virksomhet fra 1941, bl.a. emballasjefabrikk og parfymeimport.

  • Den Norske Kjøleskapfabrikk

    Den Norske Kjøleskapfabrikk ble startet av familien Wessel i 1937. Wessel & Co Elektrotekniske Fabrikk på Grønvold startet kjøleskapsfabrikken basert på ing. Sverre Steensens patent, og skal ha vært det første norskproduserte elektriske kjøleskap på markedet. Det ble bygd en egen fabrikk på nabotomten, hvor det ble produsert et stort antall kjøleskap til et stykke ut på 1950-tallet.

  • Den Norske Næringsmiddelfabrik

    Fabrikken på Skøyen som ble innlemmet i ALs medisinfabrikk, startet før AL som mineralvannsfabrikk. Denne produksjonen ble erstattet av landets første makaroni- og spagettifabrikk, som lanserte dette produktet i Norge under merkenavnet Sopps. Makaronifabrikken ble overtatt av AL og flyttet til Elverum, der den forble som datterselskap for medisinkonsernet til den ble solgt til Rieber i 2006. Den gamle fabrikken på Skøyen ble erstattet av nye kontor- og fabrikklokaler for AL i 1960. Disse bygningene ble revet i 2017.

  • Den Norske Remfabrik A/S

    Den Norske Remfabrikk var en av de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien. Industrialiseringen forsterket seg selv på den måten. Reimer og akslinger var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det intrikate systemer av akslinger, gir og veksler som alt ble bundet sammen av reimer av lær, gummi eller senere syntetiske materialer. Da prisene og størelsene på elektormotorer sank drastisk etter 1950, fikk hver maskin sin egen motor. Behovet for reimer forsvant nesten helt, og de mange reimfabrikkene ble lagt ned. Den Norske Remfabrikk fant imidlertid markeder for sine spesialprodukter i mange tiår til.

  • Den Norske Slipeskivefabrik A/S

    Like mellom den travle rundkjøringen ved Nydalen og kulverten til T-baneringen, mellom BI og Storosenteret, ligger et lavt industribygg i rød tegl. Her lå Slipeskivefabrikken som produserte slipemidler for industrien og håndverk til den ble kjøpt av en konkurrent i Fet og flyttet i 1986.

  • Den Norske Speilfabrik

    Firmaet drev produksjon av speil, samt sliping av glass. Fabrikken hadde egen avdeling for reklame som omfattet speilreklame, plastisk reklame, innramming av plakater, samt rammefabrikk. Det ble produsert barberspeil, speil til bad, veggspeil, ovale og firkantede, kaminspeil, hallspeil og konfeksjonsspeil.

  • Den Norske Sukatfabrik

    Sukatfabrikken ble registrert i 1926, med forretningsadresse i Akersgata 1 og fabrikk i Lofotgata 2. Fabrikken produserte sukat og kandiserte frukter, fruktblandinger og syltetøy for baker- og kontitornæringen.

  • Den norske Eterfabrikk A/S

    Den norske Eterfabrikk (DnE) er et farmasøytisk og kjemisk selskap som utvikler, produserer og markedsfører medisiner, kosmetikk og kjemikalier. DnE er verdens eldste eterfabrikk og en av få gjenværende produksjonsbedrifter i Oslo. Den ble etablert den 2. februar 1900 og er landets eneste produsent av eter. Fabrikken har kunder innen apotek og sykehus, sport og friluftsliv, laboratorier, finkjemikalieleverandører og faghandel. Den eksporterer til en rekke land i verden.

  • Den norske Pyjamasfabrikk

    Liten konfeksjonsfabrikk i tredje etasje i en bakgård i det sanetre Vaterland. Elvegata gikk omtrent der dagens Vaterlandpark ligger. Bygningene ble revet i 1959.

  • Desmoineaux & Co. A/S

    Parfymefabrikk og import. Firmaet ble grunnlagt i 1901 av franskmannen Auguste Desmoineaux. Virksomheten omfattet først vinhandel, senere også parfymeagenturer og konsentrerte seg senere om produksjon og import av parfymeartikler.

  • Det Norske Nitridaktieselskap

    Selskapet hadde aluminiumsfabrikker i Eydehavn og Tyssedal. Selskapets formål var opprinnelig å produsere aluminium nitrid ved verkene i Eydehavn etter Serpeks metode. I stedet ble verket i oppført for fremstilling av metallisk aluminium av importert aluminiumoksyd. Ved fabrikken ble det også fremstilt elektroder til bruk ved verket i Tyssedal. Anlegget i Tyssedal ble bygget under 1. verdenskrig.

  • Det norske kokosveveri

    I 1924 var dette den eneste fabrikken i Norden som kunne fremstille helvevede kokostepper i følge Lindesnes 4.januar 1924.

  • Didriksen papirindustri A/S

    Firmaet hadde trykkeri, bokbinderi og linjeranstalt og produserte vanlige trykksaker, protokoller, kartotekkort, skillekort, vertikalmapper, løsbladskjemaer og skjemaer for bokholderimaskiner.

  • Diplom is

    I 1930 tok Melkeforsyningen i Oslo opp iskremproduksjonen, og registrerte Diplom-Is som varemerke for sin iskrem.

  • Drammen Slip & Verksted

    På 1970-tallet hadde Drammen et skipsverft som gjorde seg internasjonalt kjent for å bygge store kjøle- og fryseskip av eget design. De fleste ble levert til utenlandske redere. Skipsbyggeriet Drammen Slip & Verksted var i lang tid et industrieventyr, eiet og ledet av to generasjoner Berg. I en periode var bedriften den tredje største industribedrift i Buskerud fylke.

  • Drammens Glassverk

    Historien om glassverket på Tangen i Drammen varte i 116 år. Verket utviklet seg fra ren håndverksproduksjon av flasker og småglass til å bli det eneste glassverket i Norge som har produsert vindusglass med maskiner. Vindusglass fra Drammen hadde en meget høy markedsandel på hjemmemarkedet. På 1960-tallet kom franske eiere inn, men verket ble utkonkurrert på slutten av 1970-tallet.

  • Drammens Jernstøberi & Mek. Værksted

    Et lite jernstøperi på Tangen ble kimen til en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang og i perioder senere var ”støperi” byens største industribedrift. Sett i ettertid er det gjerne bedriftens kjølemaskineri som trekkes fram som det gjeveste. Andre snakker om kranene eller veiskrapene. Historieinteresserte med andre lidenskaper vil peke på at det ble støpt ovner i 130 år.

  • E.A. Hammer A/S

    Frmaet drev trelastforretning og høvleri og produserte dører, vinduer og kjøkkeninnredninger. Senere også ferdighus. Fabrikkvirksomheten foregikk ved Sørumsand Trævarefabrikk.

  • E.C.Dahls Bryggeri A/S

    Ringnes E. C. Dahls bryggeri er et bryggeri med hovedsete i Trondheim. Bryggeriet ble opprettet av Erich Christian Dahl i 1856. I dag eies E. C. Dahls av Ringnes. Bryggeriet har fra starten hatt en sterk posisjon i Trondheim by og i området rundt.

  • Eckhardt Chr. & Co. A/s

    Firmaet hadde lager for formjern, stangjern, sort akselstål samt alle slags jernplater. Det hadde leveranser til de større verksted landet over samt fra verk. Fra 1934 var selskapet en av hovedforhandlerne for Det Internationale Staalkartel.

  • Edda Radiofabrikk A/S

    Firmaet ble grunnlagt i Trondheim i 1939 av diplomingeniør Sverre Lund. Produksjonen besto av svakstrøms- og radioapparater. På det meste hadde firmaet 80 ansatte, og det ble produsert over 100 000 radioapparater. Fabrikken ble nedlagt i 1964.

  • Eduard Fett & Co.

    Landets eldste takpappfabrikk, grunnlagt på Vallø ved Tønsberg i 1871. Firmaet flyttet til Høyenhall i Oslo i 1895. Produksjon av ulike typer takpakk, dessuten bygningsvatt, tepper og madrasser.

  • Egersund Fayancefabrik A/S

    Egersund Fayancefabrik ble etablert i 1847 og var i virksomhet til 1979. Ved fabrikken ble det laget fajanse, hovedsakelig brunt steintøy med mye av den lokale blåleira i, men også gule serviser av engelsk leire.

  • Eidsfos verk

    Et lite industrisamfunn ved elva som renner fra Bergsvannet til Eikeren. Mange bygninger og installasjoner framstår i dag som intakte og kan formidle hvordan livet var i det vesle samfunnet.

  • Eidsvåg Fabrikker

    Christian Petersen, som tidligere hadde vært med på å starte både Hop Spinderi & Tricotagefabrik og Petersen & Dekke Tricotagefabrik etablerte også Eidsvåg Fabrikker (1896 – 1972).

  • Einar O. Hausvik & co. / Bergenhus Canning

    Einar O. Hausvik startet en hermetikkfabrikk på Askøy i 1914. Etter brann ble den gjenoppbygd i større skala. Nedgangstidene på1920-tallet gjorde at denne satsingen kostet Hausvik fabrikken. Banken overtok, og solgte den videre til Bergen Preserving og Bergenhus Canning.Som men mange andre av landets hermetikkfabrikker fikk også de på Askøy stadig større problemer på 1960-tallet. Hetlevikfabrikken ble lagt ned i 1975, men det imponerende bygget ble reddet av den lille lokalbefolkningen, og tatt i bruk som kulturhus.

  • Eivind Kirkeby A/S

    Eivind Kirkeby A/S var en metallvarefabrikk på Ensjø. Produksjonen besto i hovedsak av utstansede masseartikler til radioindustrien, som transformatorblikk. Det ble også produsert stålmøbler som reoler og skap, både for andre og under eget navn.

  • Ekornes

    Ekornes er trolig Norges mest kjente møbelfabrikk, og var i 2012 Nordens største møbelprodusent. Med klassikere som Stressless og Svane-madrassen har Ekornes fra Sykkylven møblert norske hjem og vært en av landets største eksportører. Jens Ekornes startet det hele i 1934 som en liten underleverandør av springfjærer til den ekspanderende møbelindustrien på Sunnmøre. Med tiden ble underleverandøren den dominerende produsenten i markedet.

  • Ekornes Fetsund

    I 1934 startet Jens Ekornes det som skulle bli et norsk industrieventyr på Ikornnes i Sykkylven. Helt siden etableringen av Ekornes-avdelingen på Nerdrum i 1962 har bedriften også vært en av de største sysselsetterne i Fet kommune.

  • Eldor Tekn. Kem. Fabrik A/S

    Firma startet av frisørmester Eldor Hensten Pettersen (1908-1984) som produserte bl.a. friseringsprodukter. Aktiv i 1943. Registrert med firmalogo 13. april 1945 under navnet ELDOR Tekn. Kem. Fabrik E. Hensten Pettersen.

  • Electrolux -fabrikken i Eidsvoll

    Bønsdalen ved Eidsvoll hadde vært preget av papir- og tremasseproduksjon i stort omfang føste halvdel av 1900-tgallet. På 1950-tallet gikk det dårlig for papirfabrikken, og eieren Mathisen lyktes i å lokke en ekspanderende ASEA Per Kure i plassnød på Hasle til å flytte produksjonen av husholdningsapparater til Eidsvoll. Etter at Electrolux overtok Kures Elektra-fabrikk ekspanderte Eidsvoll-fabrikken til Norges største fabrikk for komfyrer, kjøleskap og frysebokser. Den ble lagt ned i 2002

  • Electrolux Industrier AS

    Den svenske giganten Electrolux fikk sitt norske datterselskap i 1920. Det skulle bli en stor markedsaktør så vel som industriproduksjonsbedrift i Norge, med en av sine hovedfabrikker for komfyrer, på Eidsvoll, som den lengst levende Electrolux-fabrikken til den også ble nedlagt i 2002.

  • Elektrisk Bureau

    Før 1988 var det telefoner fra EB som gjaldt i Norge. Den grå med dreieskive, eller tastafonen, om du var oppdatert. I 1992 forsvant siste rest av industrigiganten Elektrisk Bureau 110 år etter starten, delt mellom ABB og Ericsson. Kompetansen som selskapets ansatte bygde opp lever videre, men de fysiske sporene etter EB er i ferd med å forsvinne. Sommeren 2019 rives både det første store hovedkvarteret og fabrikken på Majorstuen, og tilfeldigvis samtidig også det nye hovedkontoret fra 1970 på Billingstad i Asker. Her forsøker å nøste oss gjennom den tidvis kronglete EB-historien, fra starten i telefoniens barndom og elektrifiseringen av Norge, til slutten i de turbulente 1990-årene preget av digitalisering, liberalisering og globalisering.

  • Elektrisk Spoleindustri A/S

    Firmaet produserte spenningsspler for målere, spoler for retningsvisere på biler, magentspoler, releer for heiser og reaktorer for lysstoffør.

  • Elektrisk Sveisning A/S

    På et ellers svært forandret Grønland i Oslo er et særpreget industrianlegg fra begynnelsen av 1900-tallet er bevart og gjenbrukt som teater og kulturhus.

  • Elektro-Generator A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1901 som datterselskap av det tyske firmaet AEG, under navnet Elektricitets-Aktieselskabet AEG. Etter krigen ble firmaet nasjonalisert med Bergen Industri-Investering A/S som hovedaksjonær. Samtidig ble firmaets navn endret til Elektro-Generator Aksjeselskap i 1947. Firmaet hadde avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og fabrikker i Oslo og Bergen.

  • Elektrokemisk A/S (ELKEM)

    Elkem ble grunnlagt i 1904 som Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri, med Sam Eyde som direktør. Det endret navn til Elektrokemisk 1946 og til Elkem 1969 (1972-80 Elkem-Spigerverket). Fra start var Elkem et selskap som skulle utvikle teknologi og industri basert på vannkraft. Norsk Hydro er bare ett av mange selskaper Elkem var involvert i oppstarten av. Söderberg-elektroden er bare ett eksempel på industriteknologi Elkem utviklet og tjente store lisenspenger på. Etter krigen ble Elkem selv involvert mer direkte i produksjon gjennom bl.a. aluminiumsverk i Mosjøen og Lista. I 1972 ble Elkem fusjonert med Christiania Spigerverk, og ble blant landets største industriselskaper. I 1980 ble det gjort store utenlandsoppkjøp, og Elkem ble blant de største i verden. Fortsatt er Elkem en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer med produksjon i Europa, Amerika og Asia. Hovedprodukter er aluminium, ferrosilisium, silisiummetall, karbon og mikrosilika. Hovedkontoret er fortsatt i Oslo, og eierne er fra 2011 kinesiske Bluestar.

  • Elospol A/S

    Firmaet produserte elektrisk oksyderte aluminiumsspoler. En stor del ble eksportert, særlig til England, Tsjekkoslovakia, Belgia, Sverige, Frankrike og Holland.

  • Emaljeverket A/S

    Metall- og interiørbutikk som ble mest kjent for badekar og vaskemaskinen Evalet. Fabrikk på Hasle og fra 1960-årene på Lørenskog. I 1970 ble selskapet slått sammen med innredningsprodusenten Nordia, og under navnet NOREMA ble særlig butikk- og kjøkkeninteriør hovedsatsingen på en ny storfabrikk på Jevnaker. All virksomhet ble samlet her etter 1988.

  • Engeseth & Christiansen A/S

    Engeseth & Christiansen A/S, en gros forretning ble grunnlagt i 1902 som Engeseth & Friddheim og gikk i 1912 over til aksjeselskap med navnet Engeseth & Christiansen A/S. Firmaet drev en gros forretning i tøfler, gummisko, kalosjer og skotøy for øvrig – blant annet beksømstøvelen ”Kikut” – samt sportsutstyr.

  • Erbe & Søn A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1877 av Lorentz Berthram Erbe. Det drev opprinnelig agentur for drops og kjeks, men startet i 1899 to produksjonsbedrifter, A/S Trondhjems Dropsfabrikk og A/S Trondhjems Kjeks- og Knækkebrødfabrikk. Bedriften ble samlet i et firma i 1915. Fabrikken produserte drops, kjeks og karameller, samt pudding- og gelepulver som ble markedsført under navnet Rødhette. Firmaet fusjonerte med Nidar AS i 1970.

  • Erik Ruuds mek. Verksted

    Firmaet ble grunnlagt i 1898 av smedmester Erik Ruud i lokaler i Klingeberggaten (Vika). I 1917 flyttet firmaet inn i egne lokaler, en stor moderne verkstedbygning på Grefsen. Verkstedlokalene var på 6000 kvm. og tomten på ca. 22 mål. Firmaet var et av landets største bro- og jernkonstruksjonsverksteder. I perioden fra 1924 til 1934 byde det over 57% av landets jernbane- og veibroer. Dessuten leverte det en rekke store jernkonstruksjonsbygg i inn- og utland. Firmaet produserte også større og mindre takanlegg, turbinrør, platearbeider, maskinarbeider og jernarbeider, så som rekkverk, dører og vinduer.

  • Erko mek. Verksted A/S

    Automobilverksted. Firmaet drev reparasjon av alle typer biler, spesialiteten var Studebaker.

  • Esco Armaturfabrik og Mekanisk Verksted A/S

    Bedriften ble etablert i Oslo i 1877, under navnet E. Sunde & Co. (derav Esco). Allerede fra starten hadde bedriften et bredt spekter av produkter, i tillegg til de fleste typer av armaturer for vann. Bedriften ble flyttet til Kongsberg i 1964, og spesialiserte seg da på produkter for vannforsyning. I 2014 ble Esco overtatt av Ulefos.

  • Eureka mek. Verksted

    Eureka startet opp ved Akerselva i 1889, og flyttet til Skøyen i 1907. Det var ing. G. Hartmann som eide bedriften da, og utviklet den til en ledende produsent av bla.. skipspumper. Hartmannfamilien solgte til Kværner i 1968, og den nye eieren slo Eureka sammen med en annen datter, Skøyen-naboen Thune, og flyttet begge til Lier i 1975.

  • Eureka tekn. Kem. Fabrik

    Virksomheten omfattet fremstilling av artikler for skofabrikker og skomakere - skokrem, appreturer, sverter, vokser etc. Videre produserte de smørfarge samt fåre- og kreaturvask.

  • Fabritius & Sønner

    Etablert i 1844, trykkeri, bokbinderi, klisjeanstalt etc. Trykkeri for Vårt Land, billetttykkeri i eget datterselskap., rotasjonstrykkeri trykker telefonkatalogen

  • Fagerheim Fabrikker

    Fagerheim Fabrikker på Fjøsanger ble til etter en fusjon i 1904 av de to rep- og notprodusentene Hansen & Sønner i Nygårdsgaten og Fagerheim Notfabrik på Krohnsminde. Et nytt og moderne fabrikkanlegg ble bygd i Fjøsangerveien i Årstad etter bybrannen i 1916.

  • Falconbridge

    Nikkelverket i Kristiansand ble startet i 1910 av en gruppe investorer som hadde tidens store industrigründer Sam Eyde på laget. Da økonomien skrantet utover på 1920-tallet kom Canadiske Falconbridge på banen, og sørget for solid drift ved det som skulle bli Kristiansands største industribedrift. Det sveitsisk-britiske globale gruveselskapet Xstrata overtok i 2006.

  • Falconbridge Nikkelverk

    Bedriften har gjennom tidene skiftet navn flere ganger. For mange er dette fremdeles Falconbridge,ti år etter at bedriften har skiftet navn to ganger; Glencore Nikkelverk AS er navnet i dag (2016), Extrata var navnet fra 2006-2014.

  • Farmaceutisk Industri A/S

    A/S Farmaceutisk Industri (AFI) startet i 1918. Firmaet produserte farmasøytiske laboratoriepreparater og spesialiteter. De spesialiserte seg på generiske preparater, dvs. kjente legemidler utviklet av andre, men produsert med AFI-merker til lavere pris. I lokaler leid av Kiellands Dropsfabrikk i Sørligata på Tøyen og senere i egen fabrikk på Sandaker, vokste AFI til en betydelig produsent med over 100 ansatte. På 1980-tallet fusjonerte AFI med Nyegaard og ble en del av det nye Nycomed.

  • Fellesslakteriet

    Fellesslakteriet er Norges eldste andelsslakteri i drift og ble grunnlagt i 1911 i Oslo. I 1987 ble fellesslakteriet sammensluttet med Østfold Slakteri og i 2001 med Gilde. Det nye Gilde Fellesslakteriet har hovedkontor i Tønsberg, og anlegg i Tønsberg, Sarpsborg, Gol og Skien og mottar slaktedyr fra Østfold, størsteparten av Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Felleslakteriet er datterselskap av samvirkeselskapet Gilde Norsk Kjøtt.

  • Ferdigbeton A/S

    Firmaet hadde sentralanlegg for betongblanding på Lysaker og leverte betong i Oslo, Asker og Bærum.

  • Festningen Skofabrik A/S

    A/S Festningen Skofabrikk ble etablert av Johs. Johansen i 1939 i Sykehusgata 4 i Halden, i lokalene til den da nedlagte Bohmans Møbelfabrikk. Fabrikken var i virksomhet til 1958, den siste tida i Tistedalen.

  • Fetsund lenser

    Fra 1861 til 1985 var Fetsund lenser, ved siden av Bingen lenser i Sørum selve krumtappen i Glomma-tømmerets ferd fra de dype innlandsskogene til industrien og sagbrukene i den nedre delen av vassdraget. Fetsund lenser var i årtier en av de største sysselsetterne på Romerike med over 300 arbeidere på det meste. I august 1990 åpnet Fetsund Lenser som fløtingsmuseum. Museet omfatter i dag et 2,5 kilometer langt fløtingsanlegg i vann, samt 25 bygninger på land. Anlegget i vann er et unikt industrielt kulturminne, som det eneste gjenværende fløtingsanlegget i sitt slag i verden.

  • Fiskaa Verk

    Den første virksomhet som lå i dette området var Kristiansand Elektrokemiske A/S, som ble startet opp i 1907 og eid av det tyske selskapet Badische Anilin & Soda Fabrik. (BASF). De produserte kunstgjødsel (kvelstoffgjødsel), men selskapet drev dårlig, og i 1917 overtok Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (Elkem).

  • Fjeldhammer Brug A/S

    Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal.

  • Fjeldstads Lakkfabrikk

    Dagfin Fjeldstads lakkfabrikk produserte segllakk på Vaterland, med kontorer i Ulelvålsveien 88.

  • Fleischers Kjemiske Fabrikk

    Et av ladets mest kjente malingsmerker for utemaling, Drygolin, ble utviklet på Bergens ledende malingsfabrikk, Fleischers. Kvaliteten på malingen skulle garanteres med en ingeniørtung stab i moderne laboratorier og fabrikklokaler, og ikke minst: Et stort testanlegg på taket i landets mest værutsatte by. I 1972 ble Fleischers en del av Jotun, og produksjonen i Bergen ble lagt ned i 1982 til fordel for Sandefjord og nye Jotunfabrikker i utlandet.

  • Folkedals O Farveri

    Firmaet ble grunnlagt i 1927 av O. Folkedal som var utdannet i Tyskland og senere var ansatt som teknisk leder ved to av landets største farverier. Firmaet drev med farging av garn, strømper og trikotstoffer i ull og silke.

  • Forenede Nagle & Skruefabrikk A/S

    Datterselskap av Christiania Spigerverk etablert i 1929 ved CS' utskillelse av skrue- og nagleproduksjonen og samtidig oppkjøp av Den Norske Naglefabrik og Kampens Skrue- og Møtrikfabrik.

  • Forenede Papirfabrikker

    Forenede Papirfabrikker var en av de store papirfabrikkene i Drammen. Få år etter oppstarten som storprodusent av spesialpapiret greaseproof - for oss kjent som matpapir - ble Forenede overtatt av naboen Union, og ble drevet som datterselskap av dette helt til nedleggelsen i 1982. I dag rommer fabrikktomten Kunnskapssenteret til Høgskolen i Buskerud, sentralt i Drammens nye kulturbydel Papirbredden.

  • Formica A/S

    Firmaet produserte kjemisk-tekniske preparater

  • Fortuna mek. Verksted

    Firmaet utførte i den første tiden forskjellige slags maskinarbeider, men da heisanlegg begynte å bli vanlige startet firmaet med produksjon av heiser.

  • Foss Jernstøperi A/S

    Bedriften begynte som smedforretning ved Øvre Foss på Grünerløkka. I 1880-rene ble bedriften utvidet til støperi. Bedriften fremstilte jern av bedre kvalitet enn allminnelig støpejern.Rundt første verdenskrig ble Foss jernstøperi lagt til Storo gårds jorder. Det meste av fabrikkanlegget til det mekaniske verkstedet inklusive kontorbygningen står fremdeles intakt, og den gamle støperihallen til Foss inngår i bygningsmassen til Storosenteret.

  • Foss Slipeskivefabrikk

    Foss Slipeskivefabrikk ble startet av to brødre med industrierfaring fra USA, som kom hjem og startet det som skulle bli en stor spesialfabrikk i Fet kommune. Fabrikken ble lagt ned i 1992.

  • Fram Motor Kompani A/S

    Allerede i 1907, altså før T-modellens lansering, ble Ford representert i Norge gjennom E.C. Gjestvangs Automobilforretning AS i Oslo. Importen fortsatte hos etterfølgeren Fram Motor Kompani fra 1937 til 1949.

  • Framnæs mekaniske værksted

    Framnæs Mekaniske Verksted ble anlagt på østsiden av Sandefjordsfjordens indre del. Verkstedet var lenge den viktigste arbeidsplass i Sandefjord. Mange kjenner til noenkjente båter som er bygd der, blant annet "Christian Radich" og "Endurance"

  • Francis Sønnichsen

    Sønnichsens batterifabrikk produserte Sønnak batrerier. Finske Neste Battery kom inn på eiersiden i 1980-årene, og i 1990 ble selskapet, som da het Anker Sønnak A/S, i Oslo nedlagt.

  • Frantzefoss Bruk A/S

    Franzefoss’ virksomhet startet i 1919 med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I dag produserer selskapet pukk og driver med gjenvinning.

  • Fredriksen & Co. Ltd A/S

    Mekanisk verksted og spesialfabrikk for automobil- og industripakninger av kobber, asbest samt annet pakningsmateriale

  • Fredriksstad Mekaniske Verksted (FMV)

    Fredrikstad Mekaniske Verksted på Kråkerøy var i mer enn hundre år en av Fredrikstads største arbeidsplasser. Den tradisjonsrike verftstomta ble overtatt av brødrene Jensen og Knut Dahl, eierne av Myrens verksted ved Akerselva, for å betjene den fremvoksende sagbruksindustrien ved Glommas munning. I tillegg ble det produsert dampmaskiner og kjeler til båter og industri. Fra 1899 ble det satset for fullt på skipsbygging i Fredrikstad. Naboverftet Kråkerøy verft ("Krana") ble overtatt, og FMV ble en av de store leverandørene i overgangen fra seil til damp. Over 400 skip ble bygd før vanskelighetene meldte seg på slutten av 1970-tallet. Kværner overtok i 1981, og forsøkte å omstille FMV til offshore-leveranser. Dette lyktes ikke bedre enn at Kværner la ned verftet i 1988, og de siste 165 mistet jobben. FMV har siden vært brukt til forskjellig industri- og kulturformål, bla. filmstudio i en av de store hallene, og ny stadion for Fredrikstad Fotballklubb. Strandtomter, brygger og beddinger utbygd med attraktive leiligheter.

  • Fredriksstad Skofabrik

    Fredriksstad Skofabrik ble etablert i 1916 og produserte dame- og herresko under navnet "Fresko".

  • Fredrikstad Bryggeri A/S

    Fredrikstad Bryggeri startet i 1877, og holdt ølbrygging og lagring i fjellhaller i gang helt til 2000. Bryggeriet ble fusjonert med konkurrenten Borg, og ble en del av Hansa Borg.

  • Freia A/S

    Freia Chocolade Fabrik ble etablert i 1880-årene og ble Norges største sjokoladefabrikk med kjente merkevarer som Freia Melkesjokolade, Kvikk Lunsj og en rekke andre. I 1993 ble fabrikken solgt av Throne-Holst- familien til amerikanske Kraft foods. Fabrikken på Rodeløkka ble siden gradvis lagt om og redusert, og store deler bygd om til boliger. Pr. 2012 var det imidlertid fortsatt produksjon i sjokoladefabrikken.

  • Freyasdal Såpefabrikk A/L

    En av tilsammen fire såpefabrikker som lå i Kristiansand. Fabrikken flyttet fra sine lokaler til Fagerholt hvor fabrikken lå da den gikk konkurs i 2009. Etter konkursen startet den opp med nye eiere, men er nå kun en forhandler og ingen produsent. Fra 2018 er Freyasdal en del av selskapet Basol.

  • Friskolet A/S

    Iskremprodusent og omsetning av delikatesser og fiskemat. I sentrumsekspedisjonen i Arbeidergata 2 drev firmaet frukt- og sjokoladeforretning.

  • Fritzøe verk

    Området ved Farriselva var tidlig gjenstand for en industriutvikling. Utgangspunktet for etablering var utnyttelse av vannressurser, men også de store skogeiendommmene.

  • Frogner-Is

    Frogner-Is ble grunnlagt av tidligere meieribestyrer Richard Vatn, som ble en foregangsmann i iskremfabrikkasjon I Norge. Fabrikken startet i 1928, og i 1936 flyttet produksjonen til Hoffsveien 17 på Skøyen. I andre etasje startet Vatn en margarinfabrikk året etter. Isfabrikken ble lagt ned i løpet av 1960-årene og gjort om til kontor. Bygningen ble revet i 2017.

  • Frydenlunds Bryggeri

    Frydenlund Bryggerier ble grunnlagt i 1859 av Mads Langaard, en skipskaptein fra Lillesand. Navnet Frydenlund ble tatt fra løkka i Oslo der bryggeriet ble bygd. Frydenlund utviklet seg raskt til et av de største bryggeriene i Norge.

  • Fuglesangs Sønner A/S

    Har du noen gang sovet i en Ajugilak? Norges mest kjente sovepose ble produsert av Fuglesang ved Akerselva. Firmaet var landets første vattfabrikk. Det produserte vatt for vattepper, madrasser, puter og soveposer. Fra 1890 ble soveposer produsert under navnet "Ajungilak"

  • G.N. Huseby A/S

    Møbelsnekkerforretning. Firmaets møbler ble prosbelønnet i København i 1888 i Paris i 1888 og fikk gullmedalje ved jubileumsutstillingen i 1914.

  • Gaaserud & Haug

    Maling og lakkfabrikk. Firmaet hadde egen fernissfabrikk og egen kittfabrikk.

  • Gahres Kem. Fabrik A/S

    Ved firmaets teknisk-kjemiske fabrikk ble det fremstilt bakepulver, eggpulver, essenser, eddik, gele- og puddingpulvere samt likør- og fruktekstrakter.

  • Galla Slipsfabrikk

    Slipsfabrikk som var en av leietakerne i det nye store industrileiehuset i Innherredsveien 7 i Trondheim.

  • Galvaniseringskompagniet A/S

    Bedriften drev cadmering av alle typer metallgjenstander, radiodeler, skibindinger, beslag for tørkemaskiner, artikler for skipsindustrien etc. Firmaets kunder var radiofabrikker, skipsbyggerier, sportsforretninger, jerngrossistfirmaer, elektrisitetsverk og telegrafverk.

  • Gasaccumulator Norsk A/S

    Firmaet produserte og forhandlet apparater og materiell for gassveising, elektrisk sveising og skjæring samt fyrbelysning. Fabrikker i Bergen, Harstad, Larvik og Oslo

  • Gastor Radiofabrikk - "Minst to radioapparater i hvert norske hjem"

    Gastor var en av flere norske radiofabrikker som ble etablert i Oslo på 1930-tallet. Fra fabrikkens første lokaler i Prinsens gate ble radioapparatene solgt direkte til kjøperne. Etter hvert som produksjonen vokste og antall ansatte økte, ble det behov for større og mer egnede lokaler. I likhet med flere bedrifter flytte Gastor ut av sentrum - først til Rodeløkka, deretter til Grønvold på Valle.

  • Geijer & Co

    A/S C. Geijer & Co ble stiftet av svensken Carl Axel Geijer i Kristiania i 1869 for å drive engroshandel med jern og andre metaller. Selskapet begynte etter hvert med produksjon av gjerder og porter, og senere bildeler og biler.

  • Gerh. M. Schive A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1903, først og fremst som agentur, men fra 1934 også med egen produksjon av belysningsarmaturer i porselen og metall med merket GMS.

  • Gerners Konfeksjonsfabrikk A/s

    Firmaet ble opprettet under navnet A/S Gerner & Heftye. Firmaet produserte først og fremst kjoler som i hovedsak ble solgt til detaljister utenfor Oslo.

  • Gløersen E & Co A/s

    Gløersen, E & Co ble grunnlagt i 1910. Virksomheten omfattet salg en gros og i detalj av jern, stål, metaller og støpegods. Firmaet hadde egen avdeling for ovner, komfyrer og kaminer og en avdeling for papir.

  • Gresvig

    Aksel Gresvig etablerte sykkel- og symaskinforretningen A. Gresvig i Rosenkrantzgt. 1 i Oslo i 1901. Etter noen år startet han egen produksjon av sykler, blant annet under det kjente varemerket Diamant. I 1939 ble fabrikken flyttet til Alanabru, hvor den holdt til frem til den brant ned i 1976. Fabrikkbygget på Alnabru er et av byggene i Norge som har klarest referansener til den tyske bauhausbevegelsens industriarkitektur.

  • Grorud Jernvarefabrikk

    Grorud Jernvarefabrik A/S var en av de mest tradisjonsrike bedriftene i Groruddalen. Det var Ragnvald Bratz som sto bak etableringen på Grorud etter at han i 1917 kjøpte A/S Fet Jernvarefabrik. I jakten på en mer sentral beliggenhet for virksomheten fant han en NSB-eid tomt på Grorud. Overføringen fra Fet tok cirka to år. Den 2. januar 1920 begynte maskinene å gå i den nye fabrikken. Da hadde firmanavnet allerede skiftet til A/S Grorud Jernvarefabrik.

  • Grubernes Sprængstoffabrikker AS

    Grubernes Sprængstoffabrik i Ski var en ledende produsent av sprengstoff fra 1917, og gikk sammen med konkurrenten og dannet DYNO i 1971. Fabrikken ved Døntorp ble lagt ned i 1984, da produksjonen ble samlet ved DYNO-fabrikken på Gullaug i Lier. Industriområdet ble gjort om til bl.a. Døntorp Videregående Skole. Bare veiene i industriområdet øst for Ski vitner i dag om den tidligere virksomheten, med navn som Anolitveien og Dynamitveien.

  • Grøndahl & Søn

    Grunnlagt i 1812. Et av landets største trykkerier, egen gård i Vika med trykkeri, binderi, offset, eskefabrikk og lager.

  • Gulowsens Motorverksted A/S

    Gulowsens Motorverksted A/S ble etablert i 1933 som en fortsettelse av A. Gulowsens Motorfabrikk som lå i Gøteborggata. Det nye firmaet produserte stempelringer, skraperinger, distanseringer, sliteringer, kompressorringer og utførte reparasjoner av motorer og industrimaskiner.

  • Gummifabriken National A/S

    Gummifabriken National A/S ble grunnlagt i 1916 som spesialfabrikk for tekniske gummivarer som slanger, plater, pakninger, strips og formatikler, gummibelegg for valser, gummibelegg på trallehjul, vrimaskinvalser, konservboksringer, sylteglassringer, dørmatter og løpere, samt rørleggerartikler i gummi.

  • Gunnar F. Kjølstad A/S

    Etablert 1946, produksjon av egenkonstruerte elektriske armaturer for lysrør av merket Mastro. Også representant for nederlandsk glødelampefabrikk Volt.

  • Gunnar T. Strøm A/S

    Gunnar T. Strøm A/S Oversjøisk Treimport, Firmaet var en fortsettelse av Oversjøisk Treimport som ble grunnlagt i 1933 og endret navn da Gunnar T. Strøm overtok virksomheten i 1936. Samtidig overtok firmaet Bergens Tre- og Finerhandel A/S. Firmaet importerte utenlandske tresorter og finer.

  • Gustafson J

    Gustafson, J. porteføljefabrikk ble grunnlagt i 1921. Firmaet produserte alt i porteføljebransjen, vesentlig damevesker. Firmaet hadde 17 ansatte i 1938.

  • H. Ant. Nilsen Cykkelfabrik og Sportsforretning - Sportshuset

    Hans Anton Nilsens var en driftig ung mekaniker fra Sandefjord som startet egen sykkelfabrikk og sportsbutikk bak slottet i 1905. Han hadde erfaring fra tidlige norske sykkelfabrikker i sandefjord og Oslo. Hans egen etablering vokste til en av landets største sporstbutikker, og en god nr. tre på sykkelmarkedet etter Øglænd og Gresvig. Konkurrenten Gresvig (G-sport) kjøpte Sportshuset i 2007. Da hadde all egenproduksjon opphørt for lenge siden.

  • H. Astrup & Co. A/S

    H. Astrup & Co. A/S, engrosforretning, grunnlagt i 1914. Firmaet forhandlet bilgummi, bilrekvisita og bildeler. I tillegg drev firmaet konfeksjonsfabrikk.

  • H. Gürgens

    Bakeri og konditori grunnlagt av Herman Gürgens i 1890. Hovedforretningen lå i Åkerbergveien 32 og hadde filial i Schweigaardsgt. 89.

  • H. Petterøe Tobakkfabrikk

    H. Petterøe tobakksfabrikk ble grunnlagt av Halfdan Petterøe i 1900. Fabrikken i Oslo ble opprettet i 1905. Firmaet fremstilte først og fremst røyketobakker, bl.a. Petterøes Blanding, Karvet Blad og Bull Dog Mixture, dessuten sigaretter og sigarer, skråtobakk og snus. I 1972 ble firmaet oppkjøpt og gikk inn som en del av J.L.Tiedemanns Tobakksfabrikk.

  • H. Sørbye A/S

    H. Sørbye A/S ble grunnlagt i 1922. Firmaet drev en gros- og detaljhandel i trikotasje, strømper, garn etc. Firmaet hadde 14 funksjonærer i 1938.

  • H.H.J. Buchholdt

    H.A.J. Buchholdt ble grunnlagt i 1896. Firmaet fremstilte essenser, farger, kjemikalier og lignende. Firmaet leverte særlig til mineralvannfabrikker.

  • H.P. Henrichson Børstefabrikk

    H.P.Henrichson børstefabrikk ble grunnlagt i 1897. Firmaet produserte alle typer børster, spesielt de groveste sortene. Det leverte børster til Staten, kommunene, jernbanene og hæren.

  • Haglund Edv. & Sønn fabr.

    Snekkerverksted som produserte alle slags møbler. Spesialiteten var innredning av peisestuer, butikker og kontorer.

  • Haldens Bomuldsspinderi & Væveri

    "Mads Wiels Bomuldsfabrique" ble startet i 1813, og kom i drift i 1815 ved Tistafossen i Tistedal. Med det kom den industrielle revolusjon, slik vi ofte tenker den som, til Norge: Tekstilmaskiner til spinning og veving i moderne fabrikkbygninger, med vannkraft som energikilden til industrimaskinene. Fabrikken holdt spindlene og skytlene i gang i over 150 år før tekstilkrisen innhentet også Halden Bomuld i 1971. I dag er anlegget en del av Østfoldmuseene, med Bomuldsspinderiet - Industrimuseet i Tistedalen i en av de gamle veverihallene.

  • Hallan & Co. A/S

    Denne flotte industribygningen på Rodeløkka ble bygd av papirindustribedriften Hallan. Den rommet også Tandbergs Radiofabrikk i perdioden 1937-1951.

  • Hallén's Skofabrik

    Halléns Skofabrik ble grunnlagt i 1924 av Thor Hallén. Firmaet produserte beksømskistøvler, randsydd og weltsydd skotøy, samt lettere gjennomsydd dameskotøy.

  • Halse meieri

    Meieriet lå i Øvrebyen og ble opprettet i 1896.

  • Hamar Melkefabrikk - HaPå-fabrikken

    Melkefabrikken på Hamar ble Nestles lengstvarige produksjonsanlegg i Norge. Etter 1948 best kjent for karamellpålegget HaPå, og Hamarfabrikken som HaPå-fabrikken! Den store fabrikkbygningen med den karakteristiske teglpipa ble også en del av byens karaktertrekk, og bevares etter nedleggelsen i 2008 og forvandlingen til et nytt handels- og boligkvartal i Mjøsbyen.

  • Hansen & Bjørnerøds Elektriske og Mekaniske Verksted

    Hansen & Bjørnerøds Elektriske og Mekaniske Verksted A/S ble grunnlagt i 1903. Bedriften startet som reparasjonsverksted for vare- og personbiler, samt varmeledninger. Firmaet drev senere med vedlikehold, modernisering og montering av vare- og personheiser. Firmaet produserte også smijernsgittere og markisebeslag.

  • Hanssen & Bergh A/S

    Hanssen & Bergh A/S ble grunnlagt i 1872. Firmaet drev detaljsalg og en gros salg av manufakturartikler og produserte konfeksjonsartikler, spesielt arbeidstøy, skjorter og sportsklær.

  • Hardangerverket

    A/S Hardanger Elektriske Jern- og Stålverk blei grunnlagt i 1910 av Sam Eyde medan han var generaldirektør i AS Tyssefaldene. Elektrokjemisk (Det norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri (Elkem)) og Arendals Fossekompani var også interessentar.

  • Harkmark Sag og Mølle

    Etablert av August Alfred Marie Bouilly i 1867. Det var trolig vannfallet fra Dybovannet til Harkmarkfjorden som vekket interessen og hvor franskmannen så muligheten til å etablere en sagmølle.

  • Hartog & Co. A/s

    Hartog & Co. A/S ble grunnlagt i 1912 og produserte sigarer og sigaretter. Firmaet ble i 1923 overtatt av Johan H. Andresen og ble dermed en del av J.L.Tiedemanns Tobakksfabrikk.

  • Hasle Brug A/S

    Jernstøperi og Mekanisk verksted. Produserte sluseventiler, hydranter, rørformstykker for vannverker og gassverker, dampventiler og kondenspotter.

  • Heger Plastics A/s

    På tomten der Norsk Teknisk Museum ligger i dag lå en av Norges første plastindustrifabrikker. De lagde blant annet grammofonplater.

  • Heggedal Ullvarefabrikk

    Heggedal Ullvarefabrikk var en av de mange tekstilindustribedriftene som bukket under i 1950-talles internasjonale konkurranse, i godt selskap med Hjula, Graah og en mengde av landets tekstilfabrikker som måtte legge inn årene på denne tiden. Ullvaren i Heggedal har siden vært et aktivt hus for både nærings- og kulturvirksomhet.

  • Helios elektron A/s

    Selskapet ble etablert i 1947 under navnet Neon Installator AS. Siden ble selskapet delt i Helios Elektron AS som produserte neonrør, og Neon Electric AS som laget metallbokstaver. I 1952 leverte firmaet skilt til OL i Oslo. Etterhvert som teknologien skred frem og datastyrt produksjon ble et krav, ble den mekaniske produksjonen lagt ned. I 2002 ble selskapene igjen slått sammen.

  • Helly Hansen

    Helly Hansen er et av Norges mest kjente merkenavn, med produkter som de fleste nordmenn, og mange ute i verden, har hatt er forhold til fra barndommens regntøy til arbeidsklær og fritidstøy, redningsvester eller moteklær. Det er et stort norsk industrieventyr som starter med ekteparet Maren og Helly Juell Hansens kjellerproduksjon av praktisk regntøy for sjøfolk i Moss i 1877.

  • Helsfyr Jernstøperi

    Jernstøperi på Helsfyr / Bryn startet av industrimannen Hartvig Pedersen. Støperiet ble solgt til Akers Kommune i 1925 for å gi plass til nye Bryn Brannstasjon.

  • Herkules Confektionsfabrikker A/S

    Herkules Confectionsfabrikker ble grunnlagt i 1898 i Pløens gate. Ved starten var det 35 arbeidere og funksjonærer ved fabrikken. Etter ti år var antall syersker steget til 200, og maskinparken var bygget ut. Herkules var en av Kristianas største konfeksjonsfabrikker. De tilvirket finere herreklær, gutteklær og gummikapper.

  • Hess Egil & Co A/s

    Egil Hess & Co. A/S ble grunnlagt i 1933. Firmaet drev kjemisk fabrikk for fremstilling av kosmetikk og forhandlet parfymeartikler.

  • Hestbek Christensen

    Hestbek Christensen såpefabrikk ble grunnlagt i 1890. Firmaet fremstilte grønnsåpe, håndsåpe, såpespon, såpepulver og skokrem. Vår Barnesepe var et av de kjente merkene.

  • Heyerdal & Gedde

    Heyerdahl & Gedde ble etablert i 1913 og drev de første årene først og fremst med import og salg av bygningsmaterialer. Bedriften gikk etter hvert over til egen produksjon av blant annet gulvbelegg og annet bygningsutstyr. Firmaet eksporterte til Sverige, Danmark, Nederland og Belgia. Fra 1927 ble produktene fremstilt ved fabrikken i Ulvenveien 81.

  • Hildischs Lærfabrikk

    Garveri og lærfabrikk på Sandaker, flyttet dit fra Horten i 1869. Et av Oslos største garverier, i virksomhet til 1936. I 1940- og 50-årene ble lokalene brukt av danske Premier Iskremfabrikk, og av Norske Siemens / Proton frem til 1970, da anlegget ble solgt og brukt videre til lager for diverse bedrifter. I 1980 ble det totalrehabilitert til kontorer for staten. I 2004 ble det omgjort til leiligheter, til dels som en del av reality-TVserien "Nr 15" på TV3.

  • Hillestad E A/s

    E.Hillestad A/S ble etablert i 1889. Firmaet drev med kjemisk rensing og farging av garderober, samt tepperensing.

  • Hiorth & Østlyngen

    Møbeldesigner Arne Hiorth og snekkermester Leiv Østlyngen startet egen snekkerfifabrikk i 1933. I en toetasjes fabrikk på Skøyen markerte de seg som en produsent av designstoler som i dag er ettertraktede samlerobjekter. Fabrikken ble lagt ned i 1970, og lokalene innlemmet i den stadig ekspanderende A.L.-fabrikken på nabotomten. Bygget ble revet i 2017.

  • Hjula Veveri

    Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

  • Hjørnegaards Mek. Verksted A/S

    Hjørnegaards Mekaniske Verksted A/S ble grunnlagt i 1924 og drev i tillegg til mekanisk verksted, smie og plateverksted. Firmaet produserte blant annet dreieskiver for biler, bastuovner, heiseapparater, automatpakkemaskiner og andre spesialmaskiner.

  • Hoff Fabrikker

    Hoff Fabrikker var en næringsmiddelfabrikk og kakefabrikk startet i Hoffsveien 17 på Skøyen i 1943 av Rich Vatn, som også sto bak en av Norges første iskremfabrikker Frogner-Is. Sønnen Eivind Vatn var tilknyttet fabrikken i 1943. En annen sønn, Asbjørn Vatn, overtok fabrikken etter hvert. Etter 2. verdenskrig ble Frogner-Is samlokalisert og tilsynelatende integrert i Hoff Fabrikker, med felles annonsering etter arbeidskraft etc., men likevel som to ulike bedrifter.

  • Hoff Norske Potetindustrier

    Poteten har vært et sentralt næringsmiddel i Norge siden 1700-tallet. I tillegg til det daglige forbruket av denne lettvokste knollen i husholdet, var den tidlig også brukt som råvare i spritproduksjon. Potetmel ble et viktig industriprodukt som økte industrialiseringen, og utviklingen etter 1960 har gått mot stadig flere industrifremstilte potetprodukter. I 1994 samlet 4000 potetprodusenter seg i ett felles industrisamvirke: Norske Potetindustrier som tok i bruk merket Hoff.

  • Holm Hansen & Co.

    Holm Hanssen & Co, konfeksjonsfabrikker ble grunnlagt i 1889. Firmaet drev fra starten av herrekonfeksjonsfabrikk, og var banebrytende på dette feltet i Norge.

  • Holmestrand Sardine Co

    Selv om Stavanger var kjent som hermetikkhovedstaden var det ikke fritt for hermetikkindustri i andre landsdeler. Da brislingfisket sviktet på Vestlandet på 1920-tallet, dukket det opp sardinfabrikker rundt Oslofjorden, hvor råstofftilgangen fortsatt var god. Med på lasset kom også kvalifiserte sesongarbeidere fra vest. Holmestrand Sardine produserte for giganten Bjelland, men også for sitt eget varemerke Peter Pan. Denne eventyrfiguren bet seg såpass fast i Holmestrand som et solid varemerket at selv Disney måtte gi opp kampen. Fabrikken med den store Peter Pan-figuren ble et landemerke langs E18.

  • Hop Spinderi & Tricotagefabrik

    Ved Hopsfossen i Fana lå Hop Spinderi & Tricotagefabrik (1879 – 1976), som skulle bli forgjengeren til Petersen & Dekke Tricotagefabrik: en av de største tekstilfabrikkene i landet. I nesten hundre år, var det tekstilproduksjon på Hop, startet av to tekstilgründere fra Slesvig-Holstein.

  • Horn H. & Co.

    H. Horn & Co. herreekviperingsforretning ble grunnlagt i 1856. Firmaet drev også skjorteskredderi. Butikken fikk plass ved Egertorget i 1881, og bygde Oslos første skyskraper der i 1929 - Horn-gården. Lokalene ble overtatt av Dressmann på 1970-tallet, mens Horn flyttet til Vika og Majorstuen. Bygget ble solgt av Horn-familien på 1990-tallet.

  • Horten Verft

    Horten verft ble etablert for å bygge for marinen. Da det ble gjenoppbygd etter annen verdenskrig leverte verftet også skip til handelsflåten.

  • Hovin Teglverk

    Hovin Teglverk var det siste av Oslos mange teglverk som ble nedlagt. DEt var Oslo eget teglverk etter at kommunen kjøpte det i 1916, og leverte teglstein til alt fra det praktfulle nye rådhuset til kommunale leiegårder over hele byen.

  • Hovind Jernstøperi & Mek. Verksted A/S

    Jernstøperi og mekanisk verksted som bl.a produserte støpejernsovner. Fabrikken lå opprinnelig på Vålerenga, men flyttet til Ensjø på 1940-tallet da Oslo Kommune kjøpte tomten for å utvide Jordal Idrettsplass.

  • Humber & Co A/S

    Det engelske firmaet Humber & Co startet produksjon av sykler i Oslo i 1892. Produksjonen ble avviklet i 1900. Det siste året arbeidet Aksel Gresvig i fabrikkens utsalg.

  • Hunsfos fabrikker

    Hunsfos Fabrikker var en viktig industriarbeidsplass i Vennesla og Vest-Agder. Her var det papirproduksjon fra slutten av 1800-tallet til den gikk konkurs i 2011.

  • Husø Verft

    Husø verft ligger på Husø i gamle Sem kommune. Verftet var først og fremst et vedlikeholdsverksted for mindre fartøy, men leverte også enkelte nybygg.

  • Hydro / Yara

    Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab ble startet i 1905 av Sam Eyde, med svensk, fransk og norsk kapital. Eyde hadde fått med seg professor Kristian Birkeland om å utviklet en metode for å bruke store mengder elektrisk kraft til å utvinne luftas nitrogen og lage kunstgjødsel. Store kraftverk og fabrikker ble bygd i Notodden og Rjukan. Historien om Norsk Hydro er sentral norsk historie, og også industrikulturell verdensarv på UNESCOs verdensarv-liste. Hydros utvikling som et av Norges største industriselskaper er mangfoldig. Fra 2004 ble kunstgjødsel-delen skilt ut i et eget selskap som Yara International. Olje- og gass-delen av Hydro ble overdratt til Statoil. Dagens Hydro produserer kraft og aluminium, mens Yara bærer videre vikingskip-logoen og rollen som en av verdens ledende kunstgjødselprodusenter.

  • Hydro Aluminium AS, Holmestrand

    Hydro Holmestrand ble etablert i sentrum av Holmestrand i 1917, og er fortsatt i full drift. Anlegget består av enkelte eldre bygninger (inne på anlegget) samt nyere produksjonshaller. Den eldste delen, smia, huser i dag Aluminiummuseet, en avdeling i Vestfoldmuseene.

  • Hylkje Spinneri

    I Åsane nord i Bergen skjedde fleire etableringar i tekstilindustrien: Eidsvåg, Salhus og Hylkje som dei fremste. På Hylkje, som dei fleste andre stadar, kom tekstilfabrikkane på stader der vasskraft også tidlegare hadde blitt utnytta, særleg til mølledrift. Spinneriet på Hylkje etablerte seg på eit dampskipsknutepunkt for eit stort oppland av råvareleverandørar, og knytte seg tidleg til resten av industrien i regionen som underleverandør til bl.a. Salhus. Spinneriet heldt det gåande til 1982.

  • Håg kontormøbler

    HÅG ble startet i 1943 av HÅkon Granlund, og ble en av Norges ledende produsenter av kontromøbler, bl.a. gjennom en systematisk satsing på produktutvikling og design. Selskapet ble børsnotert i 1995, og i 2007 ble det slått sammen med svenske RH Form og danske RBM til Scandinavian Business Seating, eid av det svenske investeringsselskapet Ratos. I 2014 kom også Nederlandske BMA med. Samtidig ble investeringsfondet Triton ny eier. Scandinavian Business Seating moderniserte og effektiviserte sin administrasjon og produksjon betydelig, og beholdt Røros og Nässjö (Sverige) som sentrale produksjonssteder i konsernet. I 2016 var det 160 ansatte på Røros, og ca. 600 i hele konsernet.

  • Høie Fabrikker

    Høie fabrikker var en av de tidlige norske tekstilbedriftene og bomullsspinneriene. Den startet opp i 1845, da i et annet område. Fem år sendere flyttet den til Høie nord for Kristiansand. Etter mange år med både oppgangs- og nedgangstid, ble produksjonen lagt ned i 2007. Men varemerket Høie eksisterer ennå, men nå er Høieprodukter produsert et annet sted enn på Mosby, nord for Kristiansand.

  • Høllen Motorfabrikk

    Bygningen der Høllen motorfabrikk en gang lå, ble revet på slutten av 1980-åra, og dagens bygning ble satt opp og områdets industripreg forsvant til fordel for gjestehavn, forretningslokaler.

  • Høllen Skipsverft A/S

    I dag er det lite tilbake i Høllen som kan fortelle oss at her ble det bygget både store treskip og enda større skip i stål. Eneste som er tilbake er navnet "Verven" som boligområde innerst i Høllebukta heter.

  • Høvik verk

    Bærum er en industrikommune som også rommer flere klassiske brukssamfunn. Høvik Verk er et typisk eksempel, hvor en industrihistorisk utvikling kan leses fra etableringen av en glassfabrikk i 1855 , med et rundtvoksende samfunn av arbeiderboliger, en prangende brukseiervilla, skole, butikk osv. Også de siste tiårene i verkets historie kan være typiske: Først en industriell satsing på moderne produksjon før struktursamarbeid og distriktspolistiske virkemidler leder mot flytting av fabrikken og omdisponering av den attraktive tomten ved Oslofjorden til et stort kontorkompleks - Veritas - og parkanlegg.

  • Ihle & Nielsen A/s

    Ihle & Nielsen A/S konfeksjonsfabrikk ble grunnlagt i 1933. Fabrikkens spesialitet var kåper og drakter. Produktene ble solgt direkte til butikker over hele landet.

  • Il-O-Van Aluminiumvarefabrikk A/S

    Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble etablert i Moss i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken i Moss ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker, etter hvert innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Det var en del av finske Hackmann da produksjonen, som var flyttet til Rygge i 1971, ble lagt ned i 2007.

  • Indigo

    Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

  • Isidor Nielsens mekaniske verksted A/S

    I siste halvdel av 1800-tallet ble det oppført et trankokeri i Vollafallet, som delvis var bygd på pæler i Nidelva. Kort etter 1901 ble bedriften overdratt til danskfødte Isidor Nielsen, som grunnla et mekanisk verksted der. Verkstedet monterte Dan båtmotorer, som ble produsert i København.

  • Ivar Odd Formos plastfabrikk på Frysja

    Ivar Odd Formo var en av pinonerene i norsk plastindustri. Han startet plastfabrikk i Frysjaveien som spesialiserte seg på plastemballasje og plastdeler til andre industriprodukter, som skaft og riveblad til Spigerverkets redskapsfabrikk. Sportsinteressen både hos far og sønn, ski-esset Ivar Formo, gjorde også sportsutstyr til et produktfelt for fabrikken. Blant annet ble det satset på skibindinger og rulleski. Fabrikken flyttet til Aurskog Høland rundt 1980, og ble etter hvert en del av Dyno-konsernet.

  • J.A. Johansen A/S

    Firmaet begynte som finmekanisk verksted for reparasjon av spesialsymaskiner. Etter hvert overtok firmaet flere maskinagenturer.

  • J.A.Sannem, Bergen

    J.A.Sannem ble startet av en foretaksom Tromsøværing i Bergen i 1872, som landets første blikkemballasjefabrikk. Sannems etterkommere skulle lede familiebedriften til Norges største blikkemballasjefabrikk, samlet med Noblikk i Moss fra 1966. Produksjonen i Bergen ble lagt ned i 1989, da alt ble samlet i Moss under nye eiere.

  • J.Chr. Gundersen

    Trykkeri, som blant annet var Statens leverandør av trykksaker i en årrekke.

  • Jacobsens Trykfarvefabrik

    Fabrikk startet i 1896 av Christianias ledende fargehandler, Jacob Jacobsen, for å sikre en stadig økende grafisk industri tilgang til norskprodusert trykkfarge. Til da hadde all trykkfarge måttet importeres. Fabrikken i Tomtegata på Vaterland ble regulert for sanering for å gi plass til ny t-bane og Oslo Sentralstasjon. Fabrikken ble flyttet til Alna, samlokalisert med Alna Chemiske Fabrikker, som hadde samme eier.

  • Janusfabrikken / Stephansen

    En av få tekstilfabrikker som fortsatt produserer i Norge er Janusfabrikken (1895-). Tross i en vanskelig start med lite kapital klarte Anton Stephansen å få i gang fabrikken på Espeland, som nå eksporterer varer helt til Kina.

  • Jarlsberg Mineralvann / Coca-Cola

    Jarlsberg var Norges første lisensierte produsent av Coca-Cola. Jarlsberg Mineralvann startet i Barkåker ved Tønsberg, men på grunn av kravene fra Coca-Cola måtte det bygges et nytt tapperi. Dette ble lagt til Oslo, og åpnet i 1938 som det andre Coca-Cola-tapperiet i Europa. Senere ble det bygget en stor fabrikk på Ensjø, før Jarlsberg gikk inn i Oslo-bryggeriene anført av Ringnes i 1981.

  • Jelsa tønnefabrikk

    Kraftkommunen Suldal satset mye på å få inntektene fra kraftverkene til å gi ringvirkninger i kommunen. Jelsa Tønnefabrikk er et eksempel på hvordan kommunal tilretteleggelse med industribygg, dypvannskai og billig kraft ga industrivekst. I alle fall i en periode.

  • Jernløkken Mekanisk Verksted

    Verkstedet fremstilte tannhjul, gear, løfteinnretninger for anoder for aluminiumsindustrien og spesialmaskiner for forskjellige formål.

  • Jo-Bu Mekaniske Verksted

    Jo-Bu Mekaniske Verksted AS i Drøbak ble grunnlagt av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk. Fabrikkens formål var å produsere skogbruksmaskiner og redskaper. Firmaet ble særlig kjent for produksjon av motorsagen Jo-Bu som lenge var markedsledende i Norge.

  • Joh. Aass & Co.

    Firmaet produserte trikotasje, undertøy, gensere, jumpere, luer og pullovere.

  • Joh. Petersen Aktieselskab

    Firmaet ble grunnlagt i 1852 i Bergen av Johan Petersen (1828-1906), som var en betydelig norsk tekstilgründer og manufakturhandler. Firmaet i Bergen ble utviklet til Kløverhuset, mens veveriet han startet i Skuteviken ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i Oslo. Dette veveriet ble et av de største i Oslo, og slo seg sammen med Christiania Seildugsfabrikk i 1960 til selskapet Fortex. Driften på Bryn fortsatte til konkurs i 1974. Da mistet de siste 83 arbeiderne arbeidet.

  • Johs. Krogstie A/S

    Gravøranstalt og stempelfabrikk. Firmaet produserte gummistempler, gummiklisjeer og utførte gravering i gull, sølv, stål og andre metaller.

  • Johs. Warhuus & Co. A/S

    Firmaet var en direkte fortsettelse av firmaet Kart- og Litograferingskontoret. Firmaet drev litografisk trykkeri og grafisk anstalt. Ved siden av trykkerivirksomheten drev selskapet papirhandel. Firmaet spesialiserte seg på etiketter, aksjebrev og alminnelige trykksaker.

  • Jon Sivert Nielsen

    Historien til det mekaniske verkstedet og metallvarefabrikken Jon Sivert Nielsen er karakteristisk for mye av den mindre industrien i Oslo. Firmaet ble etablert i 1927, vokste jevnt etter krigen, flyttet ut av bykjernen på begynnelsen av 1960-tallet og ble nedlagt på midten av 1980-tallet.

  • Jotun A/S

    Jotun er en internasjonal produsent av maling- og lakkprodukter for hus og hjem, lystbåter, skip, oljeinstallasjoner, industrivedlikehold, samt pulverlakker for industriell overflatebehandling av metaller.Firmaet ble opprettet i 1926 av Odd Gleditsch og ble landets ledende malingprodusent i 1972 gjennom fusjonen med Alf Bjerke A/S, Fleischers Kjemiske Fabrikker A/S og Denofa-Lilleborgs Maling og Kunstharpiksvirksomhet.

  • Jørgen S. Lien

    Produksjon av Jøli pengeskap, Regna kassaapparater og Adwel regnemaskiner og gjorde Bergensbedriften Jørgen S. Lien til et stort industriselskap med en solid posisjon på verdensmarkedet. I mekanikkens tidsalder lå selskapet langt fremme med sine høyteknologiske presisjonsapparater. I omstillingen til elektroniske løsninger som skjedde på verdensmarkedet fra 1960- og 70-tallet tapte bergenserne terreng. Jørgen S. Lien gikk konkurs i 1971.

  • Jøtul A/S

    Kværners jernstøperi i Lodalen ble i 1916 solgt ut som et eget selskap som drev produksjon av støpejernsovner. I 1920 ble varemerket Jøtul tatt i bruk, og ble Norges mest kjente merke for vedovner. I 1982 ble fabrikken i Oslo nedlagt, og all produksjon samlet i Fredrikstad.

  • K.H.H. Hernæs

    Bakeri og konditori. Firmaet lå opprinnelig i Chr. Kroghs gate, men flyttet i 1901 til Rathkes gate. Firmaet hadde filialer i Tøyengt., Larviksgt., Waldemar Thranes gt., Møllergt. og Trondheimsveien.

  • K.O.Guttu Mekanisk Verksted

    Bedriften drev maskinmontering, dampanlegg, transportanlegg og jernkonstruksjoner. I tillegg produserte firmaet sekkerutsjer, sneploger for biler og traktorer, jernkasser for oppbevaring av sprengstoff og lekeapparater for lekeplasser. Det konstruerte også hydrauliske maskintipper for biler.

  • KMV Plastindustri A.S

    Kristiansand Mekaniske Verksted kjøpte i 1959 Høllen skipsverft (etablert I 1890) og etablerte et datterselskap, KMV Plastindustri A/S. Tanken bak var å komme inn på et nytt marked, det voksende fritidsbåtmarkedet og båter i plast.

  • KPS - Karl Pettersens Sønner A/S

    KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950-1960-årene. KPS er et begrep for komfyrer og kjøleskap produsert i Norge, og overlevde som merkenavn først som eget merke etter at Husquarna overtok fabrikken, men også som begrep og på bruktmarkedet lenge etter at KPS-merket ble erstattet av svenske storebror.

  • Kampens Mek. Verksted A/S

    Kampen Mek. produserte blant annet utstyr for fiskeindustrien. Bygningene står fortsatt, og arkivene so blant annet inneholder produktfotografier befinner seg på Norsk Teknisk Museum.

  • Kapp Melkefabrikk

    Melkefabrikken på Kapp var en pionerbedrift innen konserveringsindustrien, og er skrevet inn i historien som opphavsstedet for den legendariske Viking-melken. En norskutviklet metode for konservering av usukret melk ga starten i 1889, og var det som skulle til for å få sveitsiske Nestlé til å ta sitt første steg mot dagens globale megaselskap: Fabrikken på Kapp ble i 1898 Nestlés første etablering utenfor Sveits. Fabrikken ble lagt ned i 1928, og huser i dag bl.a. Kulturskolen Mjølkefabrikken og funksjoner for Mjøsmuseet.

  • Karl Hantsch Mekaniske Verksted

    Karl Hantsch arbeidet ved C.E.Sontums verksteder og ved Norsk Automobil og Vognfabrikk, hvor han konstruerte de første norske bilene. I 1909 tok han håndverksbrev og startet eget firma. Firmaet drev med bilreparasjoner, laget motordressiner for NSB og utførte patentmodeller.

  • Kiellands Fabrikker A/S

    I Tøyengata ligger en vakker murgård som ble bygd som fabrikklokaler for Kiellands Dropsfabrikk. Skiltet over porten henger der fortsatt. Her ble klassikere som seigmannen Laban og Kongen av Danmark unnfanget. Dropsfabrikken ble i 1975 kjøpt opp av Nidar som samlet produksjonen i Trondheim.

  • Kirstes Boktrykkeri

    Firmaet drev bok-, aksidens- og ståltrykkeri. Det drev kvalitetsarbeid for reklame- og turistnæringen, produserte fargekort og planser, inllustrasjonsverk og brevpapir.

  • Klaveness Radiofabrikk

    Klaveness Radiofabrikk i Oslo var først ute med TV-produksjon i Norge. I 1948-49 ble det utviklet en prototyp og i 1952 var den første "Vega Televisor" ferdig.

  • Klevfos Cellulose & Papirfabrik A/S (1888 - 1976)

    Klevfos Cellulose & Papirfabrik ved Løten i Hedmark er et av landets flotte teknisk- industrielle kulturminner som støttes av Riksantikvaren. Klevfos produserte cellulose og kraftpapir fram til i 1976, uten nevneverdige moderniseringer i årene etter andre verdenskrig. Fabrikken er derfor unikt bevart med arkitektur og utstyr som forteller om treforedlingsindustrien fra tidlig 1900-tall. Den gamle bedriften er nå et museum, Klevfos Industrimuseum.

  • Kneippbrødfabrikken A/S

    Kneippbrødfabrikken på Tøyen ble startet i 1910 av forlegger Mittet for å innføre Kneippbrødet til Norge. Midt på 1950-tallet hadde fabrikken 700 forhandlere i Oslo og 50 ansatte

  • Knud Graah & Co A/S

    Danske Knud Graah kom til Kristiania som 16-åring i 1833, jobbet seg opp i handelsstanden og ble en foregangsmann for norsk tekstilindustri. Han etablerte Vøiens Bomuldsspinderie i 1846 sammen med sin svoger, grosserer Niels Young. Graah hadde, på samme måte som tekstilgründerne Schou og Hiorth, hatt flere studieturer til Manchester og andre ledende industribyer. Teknologi, arkitektur og ekspertise ble importert fra England. Fabrikken ble stadig utvidet. Etter en brann i 1859 fikk han hjelp av industriarkitekten Roll til å bygge et dobbeltså høyt bygg som ble et ruvende symbol på industrireisingen i sin samtid. De imponerende fabrikkbygningene står fortsatt som et av mest imponerende industriminnene langs Akerselva, i dag best kjent som Mølla, etter restauranthuset som tok plass i bygningen etter 1980.

  • Knutsen Kolbjørn & Co. A/s

    Fabrikk for sportsatikler og lærvarer. Firmaet produserte porteføljer, skibindinger og ryggsekker. Varene ble solgt over hele verden og hadde reisende i Canada, USA og på kontinentet.

  • Koren & Gedde A/s

    Fabrikk for maltekstrakter etablert i 1881. Eier var farmasøyten Sverre Blix, som senere ble direktør og hovedaksjonær i Nyegaard & Co. Fra 1921 var Nyegaard & Co A/S eneeier av firmaet, og de to smeltet etter hvert sammen.

  • Korni - Vestfold Flatbrødfabrikk

    Korni flatbrød er et av de mest ikoniske hverdagsproduktene i norske hushodninger med sitt nesten uforandrede produkt, innpakning og design siden 1947. For trafikanter langs E18 har også Korni-fabrikken ved Tønsberg blitt et landemerke med sine store gule bokstaver på taket. Nesten 100 år etter starten av Vestfold Flatbrødfabrikk i Barkåker ved Tønsberg ble Korni-fabrikken lagt ned i 2013.

  • Krag Maskinfabrikk A/S

    Fimaet ble etablert i 1920 som en direkte fortsettelse av Nils A. Krags maskinfabrikk som startet produksjon av poststemplingsmaskiner i 1903. Spesialiteten var produksjon av poststemplings- og frankeringsmaskiner.

  • Kristiania Brødfabrik A/S

    Fabrikken ble grunnlagt 1919 for å starte brødbaking "fabrikkmessig, under full teknisk kontroll og bygd på vitenskapelige prinsipper". Kapasiteten var på 25000 brød pr. skift (8t). Produksjonen startet 7. August 1920. Fabrikken hadde 6000 kvm til disposisjon i Rosenborg-komplekset.

  • Kristiania Kunst - og Metallstøberi

    Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912.

  • Kristiania Kunst- & Metalstøperi A/s

    Firmaet produserte metallvarer, metallstøpegods, drev støping av byster og statuer, og produserte aluminiumsvarer. I tillegg drev firmaet bronsestøperi og utførte bekledning av metallfasader og metallinnredninger for banker og butikker.

  • Kristiania Meieribolag

    Kristiania Meieribolag var Oslos første meieri, startet i 1871 og i virksomhet året etter. I 1946 ble Meieribolaget slått sammen med Kristiania Melkeforsyning til Fellesmeieriet, som etter hvert ble landsdekkende og i dag er kjent som Tine.

  • Kristiansand Mekaniske Verksted A.S

    Etablert ved utløpet til Otra i 1855 under navnet Oddernes Mekaniske Verksted. Flyttet til Vesterhavna i 1866. Første skip sjøsatt i 1867. Endret navn til Christianssands Mekaniske Versted i 1870.

  • Kristiansand Plisse- og Kunststopperi

    Bygningen hvor bedriften lå, er i dag borte. Den siste virksomheten som holdt til i Dronningensgate nr 13 før Kristiansand fikk et nytt kjøpesenter på tomta, var den legendariske puben Paddys. Før den tid var det byens første kinesiske restaurant som lå her. Lum Fong startet opp i 1973.

  • Kvernevik

    I Kvernevik mellom Tertnes og Morvik i Åsane ligg ein gammal fabrikkbygning. Her vart det etablert sagbruk, og staden høyrer med i Vestlandets tekstilindustrielle historie, og vitnar om den store etableringsbølgja bransjen opplevde på slutten av 1800-talet. Dessutan vitnar den om den neste industrielle etableringsbølgja: sildoljeindustrien, som òg vart forsøkt her. Kvernevik blei aldri noko stort verken innan tekstil eller sildolje, og difor er fabrikken òg eit vitne om ein del av industrihistoria som er typisk, men ikkje så mykje omtala som suksesshistoriene: Mellomstore fabrikkar som berre går sånn passe bra...

  • Kværner Brug A/S

    Kværner Brug i Lodalen ble startet av Olaf Onsum samme år som han startet Christiania Spigerverk i Nydalen. De to selskapene kom til å bli blant landets industrielle flaggskip. Kværner ble et ledende konsern innen industriteknologi, energiproduksjonsutstyr, skipsteknologi og en rekke andre felt, både ved produksjon i Lodalen og via flere store datterselskaper. Kværner var nemlig også tidlig ute med å kjøpe industribedrifter i inn- og utland. Hovedsetet i Lodalen holdt det gående lenger enn de fleste andre av Oslos tungindustrier, og ble ikke lagt ned før i 1999.

  • L. Hansen & Co.

    Fabrikk og lager for rullgardiner, markiser og rammer, startet i 1882. Innehaver 1929: Finn Otterbech. Hjørdis Otterbech i 1955. Verksted på Røa i 1978. Selskapet kunngjort oppløst i 2005.

  • Lampefabrikken i Arendal

    De to Oslo-firmaene Sønnichsen og N.Jacobsen gikk i 1932 sammen om å starte egen produksjon av lyspærer. Valget falt på Arendal, og etter hvert kom en tredje kompanjong inn: Giganten Philips - som i årene etter krigen bygde opp en av landets tre store lyspærefabrikker i Arendal, og holdt den i gang til 1982.

  • Landteknikk

    Landbrukssamvirkene startet i 1937 et eget datterselskap som skulle utvikle og produsere utstyr for landbrukets industrier som meieri- og kjøttindustri. Bl.a. ble det produsert kjøleanlegg, tanker og arbeidsbord i rustfritt stål osv. En hovedvekt lå på prosjektering og anskaffelser av produksjonsanlegg som pakkelinjer osv. basert på utenlandske hovedmaskiner.

  • Larsen puslespill

    Larsen puslespill er en norsk klassiker, produsert av familiebedriften Larsen i Flekkefjord siden 1949. Puslespillene kjennetegnes av en fast papplate med en ramme rundt som gjør puslingen lettere. Mange av motivene er produsert i femti år, og læringsspillene for geografi, naturfag, språk og regning er elsket av barn, foreldre og skoler i hele verden.

  • Lau Rolf G

    Fimaet ble grunnlagt som Georg Lau A/S og ble ved hans død i 1933 overtatt av sønnene Wilhelm og Rolf Lau. Fabrikken lå opprinnelig i Tomtegata, men flyttet i 1916 til Chr. Krohgs gate. De fremstile alle typer børster og pensler.

  • Lauritsen & Sørensens Tricotagefabriker A/S

    Etbl. 1898 på grunnlag av sammenlutning mellom C.N.Lauritsens trikotfabrik, startet 1878 og N.Sørensens trikotfabrik, startet 1883. Produksjonen omfattet trikotasje og strømper, med merket "Lasør". På 1950-tallet hadde firmaet 250 funksjonærer og arbeidere.[

  • Legeringsverket

    Dei to første fabrikkane i Tyssedal, Legeringsverket og Jern- og stålverket, blei aldri store lokomotiv i industriutviklinga. Dei hadde kort levetid, men erfaringane dei gjorde var viktige, og investeringane i bygg og infrastruktur blei bruka til annan produksjon etterpå.

  • Lehmkuhl A/S

    Industrimann og initiativtaker til Fedrelandslaget, Joakim Lehmkuhl startet sitt ingeniørselskap i 1926. Selskapet skulle produsere skipsradioer, dels på lisens, og dels drive agentur for ustyr på det norske markedet. Kjøle- og fryseteknologi var et annet område for Lehmkuhl. Selskapet ble kjøpt av Elektrisk Bureau på slutten av 1980-tallet, og innlemmet i systemet rundt ABB-oppkjøpet.

  • Leif Aasen

    Ingeniøren Leif Aasen og hans bedrift i Sandefjord startet etter 2. verdenskrig opp med produksjon av batterilamper, hvallamper og lanterner. På 1950-tallet eksperimenterte Aasen med et elektronisk piano og i 1964 startet bedriften produksjon av elektroniske orgler.

  • Levahn Mek. Versted A/S

    Levahn var opprinnelig en motorfabrikk som lagde små båtmotorer, først i Pilestredet, og fra 1917 på Ensjø Teglverks gamle tomt. Etter en konkurs i 1933 overtok familien Wiig, og driften dreide seg over mot jernbanemateriell. En ny fabrikk på Ensjø ble bygd i 1946, og denne var i drift til familiebedriften gikk konkurs i 1996.

  • Lilleborg Fabriker A/s

    Lilleborg AS ble stiftet i 1897 som en videreutvikling av Kildahls Lilleborg. Det nye selskapet viste at Lilleborg var blitt en storindustri med internasjonale kontakter og moderne merkevarestrategier og stykkemballasje. Merker som Blenda, Zalo, Lano, Krystal og Solidox ble etter hvert innarbeidet i Norge av Lilleborg, sammen med en rekke internasjonale merkevarer som Lilleborg fikk lisens for gjennom samarbeid med Unilever, som også ble Lilleborgs største eier mellom 1930 og 1959 gjennom oljeprodusenten Denofa i Fredrikstad. Borregaard kjøpte selskapene i 1959 og slo dem sammen til Denofa Lilleborg, som fra 1986 ble en del av Orkla. Lilleborg hadde i 2006 tre fabrikker i Norge, to i Kristiansund-området, og en stor fabrikk i Ski, hvor produksjonen i Østlandsområdet ble samlet i 1997. Samtidig ble produksjonen i Oslo avviklet, og fabrikkområdet ved Akerselva utviklet til boligområde.

  • Linnekogel, G.W, & Søn A/S

    Åtte høye skorsteiner på en lav mursteinsbygning på Skøyen, og store bokstaver på gavlen som delvis er stykket opp av nye vinduer, tyder på at det har vært annen virksomhet i huset enn dagens bilforretning.

  • Lorentz Mineralvandfabrik

    Fabrikken produserte alle typer mineralvann og var kjent for sin gode selters. På 1930-tallet fremstilte den 1200 flasker i timen.

  • Lux Brandslukning A/S

    Firmaet drev installasjon av apparater av eget patentert system til slukking av brann i skip, elektriske kraftstasjoner, kjemiske fabrikker og tankstasjoner for olje og bensin. Firmaet leverte også stasjonære og transportable skumslukningsapparater. Firmaet var søsterselskap av Den norske Kullsyrefabrikk.

  • Lysaker kemiske Fabrik A/S

    Lysaker kemiske Fabrik ble grunnlagt i 1859. Det første anlegget besto av en svovelsyreavdeling med tilhørende gjødselfabrikk for produksjon av fosforsyre- og kvelstoffgjødning.

  • Løvenskiold-Vækerø

    Skog og landbruksvirksomhet som i tillegg hadde en betydelig industriell virksomhet i form av sagbruk og høvlerier som for det meste foredlet tømmer fra egne skoger: Brække Bruk ved Maridalsvannet, Fossum Bruk, Sag og Høvleri ved Bogstadvannet og dessuten trelastopplag med egen kai på Vækerø ved Bestumkilen. På Tofte i Hurum lå firmaets cellulosefabrikk, Hurum Fabriker.

  • M. Glotts Tobaksfabrik

    M. Glotts tobakksfabrikk ble startet av den russisk-jødiske imigranten Moritz Glott (f.1867) i 1895. Han og hustruen Rosa startet med sigarforretning med enkel produksjon, og utvidet gradvis til de i 1913 kunne ta i bruk en moderne gård i Torrgata 33.

  • Maarud Bedrifter

    Jordbruk og skogbruk med tilhørende foredlings- og salgsvirksomhet. Firmaet hadde trevarefabrikk på Maarud og husbyggingsavdeling og trelastutsalg på Skøyen.

  • Magnus Kobbeltvedt

    Bakeri og konditori. Firmaet hadde filialer i Dæhlenenggt., Holbergsgt., Theresesgt., og Torshovgt. Bakeriet flyttet senere til Bogstadveien.

  • Mandal Castings

    Ut fra støpebehovet som oppsto gjennom suksessen til Mandal Motorfabrikks legendariske Marna-motor ble Mandal Støperi etablert. Videreføring av virksomheten lever fortsatt, lenge etter at Marna stengte fabrikken i 1984.

  • Mandal motorfabrikk

    Mandals Motorfabrik ble etablert i 1918. Produksjonen av Marna-motorer startet i 1923. Marnamotoren ble et ikon for hele øst- og sørlandskystens kystens fiske- og fritidsflåte, både med sitt grønne design og sin karakteristiske lyd. Det ble produsert over 30.000 motorer fra 3 til 48 hestekrefter før Marna gikk konkurs i 1984. Bedriften levde videre med begrenset produksjon, service og vedlikehold.

  • Mandals Reberbane

    Reperbanen i Mandal ble grunnlagt i 1775 med kongelig tillatelse for å betjene skips- og reparasjonsverftene med tau og rep. Bedriften eksisterer i dag under navnet Mandals.

  • Mandals Spikerfabrikk

    "Spiggeren", Mandals Spikerfabrik, Mandals Spiker & Staaltaugfabrik, Mandal Stål, Stål og Tau er noen av navnene i den 90 år lange historien til fabrikken som en gang lå på Malmø der Mandals nye kulturhus, Buen, ligger.

  • Mandals Verksted

    Blant de tidlige industrietableringene i Mandal, ute på Sanden nærmere bestemt i Kastellbukta. Bedriften fikk ingen lang historie, men området ble etter hvert et av industriområdene i byen.

  • Mandals teppeveveri

    Fra Mandal juteveveri, til Mandal teppeververi og til slutt Mandaltepper.

  • Mapei AS (tidligere Rescon/Rescon Mapei)

    Brødrene Odd Magnus og Olav Geir Tjugum fra Fjærland i Sogn utdannet seg som kjemikere, og startet en industribedrift spesialisert på tilsetningsstoffer i betong etter egne oppskrifter. Dette var meget godt timet til de store offshoreprosjektene, der nettopp betong utsatt for havets krefter og kjemikalier trengte nye løsninger. Rescon bygde fabrikk i Nord-Odal, og bygde seg opp til en stor internasjonal leverandør til alle deler av byggindustrien.

  • Margarinfabrikken Norge

    Margarinfabrikken Norge ble startet i Bergen i 1910, men er mest kjent for den storslåtte fabrikkbygningen på Bjølsen i Oslo. Den er fredet og ombygd til Norges største barnehage. NKL overtok margarinfabrikken allerede i 1911, og hadde i tillegg til fabrikkene i Bergen og Oslo avdelinger i Bodø og Tromsø.

  • Margarinfabrikken Snorre

    I april 1935 kunne Aftenposten melde at en helt ny og moderne margarinfabrikk var under montering på SKøyen. Det var sammenslutningen Oslo Kolonialkjøpmenn som hadde gått sammen om å bygge en egen andelseid margarinfabrikk med navn "Snorre".

  • Marius Stamnes

    Trykkeri med tidsskrifter og merkantile trykksaker som spesialitet.

  • Marmor og Skiferindustri A/S

    Firmaet drev marmorvarefabrikk og granittsliperi. Det utførte steinarbeider blant annet for Akers Sparebank, Torvgatens Bad, Centralteatret og Eldorado kino.

  • Martin Nordby

    Bakeriet hadde egen iskremfabrikk som produserte "Marby"-is.

  • Mekanik A/S

    Maskin- og rekvisitaforretning. Firmaet drev kjøp og salg av brukte maskiner og motorer. Maskiner og materiell ble ettersett og komplettert på eget verksted.

  • Melkefabrikken i Levanger

    Denne sentrale tomten i Levanger ble så tidlig som i 1840-årene bebygd med industrianlegg, først bryggeri, siden ulike næringsmiddelproduksjon som potetstivelse. En bergenser som kjøpte et gammelt klostergods i Østfold skulle sette sitt preg på stedet etter 1916 da han ville skape industri ut fra sitt viktigste produkt: Melk. Det skulle bli et langvarig industrieventyr med flere liv.

  • Melkefabrikken i Sandesund

    Anglo Swiss Condensed Milk Company etablerte seg i Norge i 1895 med fabrikker på Hamar og Sandesund ved Sarpsborg. Fabrikken de kjøpte i Sarpsborg hadde blitt gjenåpnet to år tidligere av et britisk selskap.

  • Metall A/S

    Firmaet kjøpte opp filler, gamle metaller, metallavfall, gammelt tauverk, gummi og andre avfallsartikler, som ble sortert etter kvalitet. Metallene ble benyttet ved verksteder og kjemiske fabrikker, mens det ble fremstilt nytt tøy, papir, papp og fiberstoffer av fillene.

  • Minde Sjokoladefabrikk

    Bergens stolte sjokoladefabrikk, Minde, var stort sett en lokal hemmelighet til den i en stor nysatsing på 1990-tallet utfordret de to sjokoladedominantene Freia og Nidar i byrivalene Oslo og Trondheim. Suksess fulgte i så stor grad at den gamle sjokoladefabrikken ble et attraktivt industriinvesteringsobjekt. Konkurrenten Brynilds i byillebror Fredrikstad slo til og kjøpte hele Bergens stolthet i 2006, og flyttet produksjonen til ny fabrikk i den fordums plankebyen i 2011.

  • Mineralvannfabrikken KILDEN A/L

    Mineralvannfabrikken Kilden var et andelslag med mange medlemmer blant landets kjøpmenn, som gjennom laget fikk tilgang på oppskrifter, varemerker og delvis produksjonsanlegg i en tid hvor det ble etablert svært mange små og store brusfabrikker over hele landet. Mineralvannfabrikker som bar Kilden-navnet fantes bl.a. i Mysen, Fredrikstad, Porsgrunn, Gol og Narvik. Hovedsetetet var på Skøyen i Oslo.

  • Moe, O P, & Søn's Salgskontor

    Salgskontor for tobakksfabrikken O.P.Moe & Søn i Kristiansand. Virksomheten omfattet en gros-salg for Oslo og omegn.

  • Morten Johansen Boktrykkeri

    Firmaet ble grunnlagt i 1889 da Morten Johansen overtok Morgenbladets aksidensavdeling og startet eget boktrykkerfirma i Torggata. Trykkeriet var dermed en direkte fortsettelse av "Det Wulfsbergske Bogtrykkeri" som i 1819 utga det første nummeret av Morgenbladet.

  • Moss Glassverk

    A/S Moss Glassværk ble grunnlagt i 1898. Overtatt av svenske PLM i 1989. Nedlagt i 1999 og utviklet til boligområdet Glassverket i Moss / Jeløya.

  • Moss Verft

    Moss verft ble lagt ned i 1986 etter over 100 års eksistens som storverft, og fire etterkrigstiårs voldsom ekspansjon som et av landets ledende verft, fra 1962 eid av Kværner. Utviklingen av nye skipstyper som LNG-tankerne har sikret "Værven" i Moss en fremskutt plass i verftsindustriens historie. I samarbeid med Moss by- og industrimuseum er historien også godt dokumentert.

  • Moxy

    Moxy er et anleggsmaskineventyr som gjennom turbulente tiår greide å holde et teknologiutviklingsmiljø i live i Fræna, med et stort verdensmarked for en spesiell type anleggsmaskiner: Rammestyrte dumpere. Det hele ble startet av Glamox-gründeren Birger Hatlebakk fra Fræna. Glamox var tidvis like kjent som et begrep i norsk industripolitisk debatt som for sine dumpere. Fire konkurser til tross har det snart blitt produsert 10 000 dumpere i Fræna.

  • Mylna Shoddyfabrikk

    Denne flotte funkisbygningen ved Langevågen ble bygd som shoddyfabrikk for Devold, ikke langt unna. Shoddy ble brukt bl.a. i stopping i møbelfabrikkene. Pr. 2016 var det er kommunal tilrettelagt industribedrift i lokalene.

  • Myrens Verksted A/S

    Myrens Mekaniske verksted ved Sagene i Oslo var fabrikkenes fabrikk. Myrens produserte turbiner, dampamskiner, sagbruks- og høvlerimaskiner og en mengde annet utstyr for industrien, og ble særlig kjent som en av verdens ledende produsenter av treforedlingsutstyr. Det var over 1000 ansatte på verket alt i 1890. Myrens startet Fredrikstad Mek. Verksted, samarbeidet med Karlstad Mek Verksted og ble kjøpt av Kværner i 1928. Fabrkken på Myren ble stadig utvidet etter 1950, og var en høyt spesialisert tungindustribedrift som hadde et godt rykte på verdensmarkedet . I 1988 ble produksjonen flyttet til Lier da eierselskapet Kværner samlet Myren, Thune, Eureka og andre datterselskaper.

  • Møglestue A/S

    Armaturfabrikk og mekanisk verksted. Verkstedet leverte en rekke apparater for kjemisk-teknisk industri, steriliseringsapparater og storkjøkkenanlegg for sykehus etc.

  • Møller & Larsen A/S

    Firmaet produserte motordeler, stempler, bolter, sylinderforinger etc. for alle typer forbrenningsmotorer. Det drev også import og salg av andre bildeler, samt verksted.

  • Møllhausen

    Møllhausen var et av Oslos største konditori- og bakeriselskaper, med hovedkvarter på Karl Johan og en rekke filialer. I 1964 flyttet produksjonen inn i en ny og moderne bakerifabrikk på Skøyen, hvor industriell bakeriproduksjon foregikk frem til 1992. Deretter havnet bakeriet på Kløfta, som en del av en turbulent historie om samarbeid og konkurranse i bakerisektoren mellom 1970 og 2000. I dag har merket gjenoppstått i Oslo-området som en garanti for tradisjon og kvalitet i Norges største industribakerikonsern.

  • N. Jacobsen Karosserifabrikk

    Fabrikkanleggene ved Ny York stammer fra slutten av 1800-tallet, og hadde huset mange ulike industrier, bl.a. tekstil og fargeri (Indigo). Fortsatt er det fabrikk her - men nå en "kulturfabrikk".

  • N. Jacobsens Elektriske Verksted A/S

    N. Jacobsens Elektriske Verksted ble etablert i Oslo i 1891. Etter hvert startet bedriften produksjon av blant annet tariffapparater, radioer og relevern. Bedriften flyttet til Hokksund i 1972, hvor den nå drives under navnet Jacobsen elektro.

  • NEBB på Skøyen - Norsk Elektrisk & Brown Boveri A/S

    Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873 for produksjon av landbruksredskaper av jern. Ti år senere kastet fabrikken seg på elektrifiseringsbølgen, fra 1894 som Norsk Elektrisk Aktirbolag (NEA). I 1908 gikk NEA sammen med sveitsiske Brown Boveri, som hadde etablert seg i Norge ved å overta Myrens elektriske avdeling. Fra da av ble bedriften kjent som NEBB - en av landets ledende produsenter av elektrisk utstyr for vannkraftanlegg, kraftoverføringsutstyr, elektrisk utstyr og maskineri for NSB og sporveiene, samt elektrisk utstyr til industrien. Fabrikken på Skøyen ble lagt ned i 1987.

  • NERA Bergen A/S

    NERA Bergen ble etablert i desember 1951, som en underavdeling til Norsk Elektronisk Radio Apparatur (NERA), grunnlagt i Oslo 1947 som en videreføring av tyske Telefunkens norske datterselskap fra 1919. NERA vokste frem på gode kontrakter med Forsvaret og avansert teknologi bl.a. utviklet av legendariske Helmer Dahl og FFI. Andre viktige kunder og samarbeidsparter har vært Televerket, NATO og NORAD. NERA Bergen hadde produksjonslokaler på Minde og på Kokstad

  • National Industri

    Den legendariske Ingeniør Torkildsen la grunnlaget for mange ulike virksomheter i Drammen, så også hjørnesteinen National på Brakerøya. Da dette selskapet ble dannet i 1917 for å sikre selvforsyning av elektroteknisk utstyr, kom de til dekket bord da Thorkildsen sto klar til å selge den fabrikken han hadde bygd opp. I resten av Nationals levetid skulle skiftende internasjonale og nasjonale eiere og konjunkturer prege bedriften.

  • National Reklamefabrik A/S

    Firmaet drev med kunst- og reklametrykking. Det produserte avtrykksplakater, esker og pakninger, utstansede figurer, skilt, plakater og vindusutstillinger.

  • Nedre Foss Mølle A/s

    Nedre Foss var det nederste fallet i Akerselva. Allerede i middelalderen kunne munkene på Hovedøya seile helt hit med korn til møllen som ble drevet av kraft fra fossen. Kongen overtok mølla etter reformasjonen, og i 1928 ble mølla overtatt av Bjølsen Valsemølle. Driften fortsatte enda noen år før den ble lagt ned. I dag inneholder de fredede bygningene bl.a. kontorer for miljøstiftelsen Bellona.

  • Nera A/S

    Firmaet ble opprettet i 1919 som Norsk Telefunken Radioaktieselskap. Selskapet skiftet navn til Nera etter 2. verdenskrig. Produktene var høyteknologisk telekommunikasjonsutstyr, og eierskap og bedriftsstruktur skiftet hyppig gjennom hele historien. Bedriften var per 2010 et heleid datterselskap av Eltek ASA under navnet Nera Networks med en ny fabrikk i Slovakia - og stadig hovedkontor i Bergen.

  • New-York Stempelfabrik A/S

    Firmaet produserte metallstempler, signeter, sjabloner og sjablonfarger, tresnitt, galvano, smijern, gummistempler og stempelfarger.

  • Nidar AS

    Nidar ble startet i 1912 som Munken Chokoladefabrik av Emil Nilsen og Hans Bell. Allerede samme år skiftet den navn til Nidar. Fabrikken ble Trondheims store bidrag til landets sjokoladeflora med merker som Stratos (1936), Cuba (1938) og Troika (1939). Den første fabrikken lå i Ulstadløkkveien 15-17 og ble oppført i 1913-14. I 1959 flyttet fabrikken til dagen lokaler i Bromstadvegen. Fabrikken har senere stadig blitt utvidet, og var i 2018 fortsatt Norges største på sitt område, med over 500 ansatte. Nidar er eid av Orkla siden 1991.

  • Nielsen Leif W

    Firmaet startet i 1925 med linsømfabrikasjon. Etter noen år gikk firmaet over til konfeksjon av forklær og huskjoler, sommerkjoler og pyjamaser. Firmaet hadde stor suksess i mellomkrigstiden og utvidet virksomheten med jevne mellomrom.

  • Nikolai Olsen

    Boktrykkeri som ble etablert i Fredrikstad i 1877 under firmanavnet Østlandsk Tidendes Trykkeri. Firmaet ble flyttet til Kristiania i 1881.

  • Nilsen S & Sønner

    Firmaet produserte båndpussemaskiner for treindustrien. De produserte også transportanlegg og utførte montasje og reparasjoner.

  • Noblikk - Sannem - Skanem

    I 2016 ble den siste produsenten av blikkemballasje i Norge lagt ned i Moss. Skanem, som bedriften het da, hadde da hundre års historie i Moss bak seg, men hadde samlet tråder fra de første blikkemballasjefabrikkene i Bergen, Oslo, Bærum Stavanger og andre, som alle gradvis siden 1920-tallet gjennom fusjoner og oppkjøp hadde gravitert mot Moss.

  • Nobø Fabrikker A/S

    Firmaet omfattet A/S Norsk Bøttefabrikk, A/S Trondheim Blikemballagefabrik og A/S Norsk Radiatorfabrik. Bedriften produserte radiatorer, blikkemballasje og galvaniserte og lakkerte jernvarer.

  • Nora Fabrikker A/s

    Mineralvannfabrikken i "Norabakken" på Bislet flyttet til Akerselva, og ble landets største mineralvannfabrikk, kjent for bl.a. Selters og Solo. Siden ble Nora et av de største industrikonsernene i Norge - Nora Industrier. I dag er dette en del av Orkla.

  • Noratel A/S

    Selskapet produserte transformatorer, fysikalske apparater og laboratorieutstyr.

  • Norbit A/S

    Firmaet produserte asfaltemulsjon og la veidekker.

  • Norcasco A/s

    Den svenske limgiganten Casco ble startet i Kristinehamn i 1928 av nordmannen Lars Amundsen, den kjente polfarer Roalds nevø. Han hadde studert produksjon av kasein-basert lim i Sør-Amerika, og ville etablere samme industri i Skandinavia. Marcus Wallenberg sørget med sin kapital for at Sverige ble startlandet. I 1935 etablerte Amundesn også et norsk firma, Norcasco. Det både solgte og produserte casco-produkter fra hovedanlegget på Sagene. I 1965 flyttet det til Kolbotn.

  • Nordiske Destillationsverker A/S

    Firmaet produserte av sprøytemidler for frukttrær, kreosot, tjære, takpapp, asfalt, etc. ved fabrikker i Drammen, Bergen, Trondheim og malingsfabrikk Nygaard Fabrikker i Oslo. Firmaet var en videreføring av Norske Destillationsverker som ble stiftet i 1819 og gikk konkurs i 1922.

  • Nordstrøm & Due A/s

    Fabrikkens hovedprodukt var toalettsåpe, særlig kjent var Egg-Melk Sepe, men også tjæresåpe og andre spesialsåper. I tillegg ble det produsert kremer, parfymer, talkum, pudder, flytende såpe, hårvann og barbersåpe. Pussemiddelet Gloria er også kjent for mange.

  • Norex A/s

    Firmaet produserte bakepulver, buljong, eddik og sennep.

  • Norgesplaster

    I dag ligger Norgesplaster i Vennesla kommune. Men bedriften ble startet som en "avlegger" av Høie fabrikker, og var fram til 1970-åra lokalisert inne på samme område som tekstilfabrikken.

  • Norheim-Larsen Industrier (NLI)

    Industrikonsernet NLI startet i 1946 som et lite mekanisk verksted i Mjøndalen. Nordheim-Larsen Industrier vokste etter 2000 til et av landets største selskaper i verkstedindustrien med leveranser til bl.a. offshore. NLI omfattet i 2012 deler av gamle storheter som Nyland, Kværner og Mustad foruten en rekke lokale bedrifter i bl.a. Skien, Arendal og Odda.

  • Norsk Aluminium Company A/S (Naco)

    Firmaet produserte aluminium og elektroder ved smelteverket i Høyanger. Hovedkontoret lå i Oslo. I tillegg hadde firmaet datterselskapet Nordisk Aluminiumindustri A/S som produserte aluminiumsvarer av forskjellig slag, kjøkkenutstyr, utstyr for meierier etc. ved fabrikkene i Holmestrand.

  • Norsk Bicyclefabrik A/S

    A/S Norsk Bicyclefabrik var det første forsøk på fabrikkmessig produksjon av sykler i Norge. Fabrikken produserte også motorsykler. Driften ble innstilt etter få år. Fabrikken holdt til i Svingens Gade 20. Svingen var del av eiendommen Nordre Munkehagen, lå i hovedsak mellom Ekebergveien og Ryenbergveien.

  • Norsk Calefax A/S

    Spesialverksted for varmesveising av motor- og maskindeler av støpejern og aluminium. Dessuten sylinderboring, veivakselsliping, lagerstøping og linjeboring. Firmaet produserte "KISAB" automatiske fylle- og pakkemaskiner og "Calefax" transportable oljefyringsanlegg for bakerier.

  • Norsk Dynamo Verksted NDV

    Firmaet produserte elektriske maskiner, apparater og ventilatorer, med vekselstrømmontorer som spesialitet.

  • Norsk Elektrisk Kabelfabrikk (NEK)

    Norsk Elektrisk Kabelfabrikk lå i industribygget i Christian Kroghsgate 32 ved Akerselva før den flyttet til Bryn i 1955. En stor fabrikk på Årnes var det siste produksjonsanlegget som ble lagt ned i 2004. Da var selskapet eid av nederlandske Draka. NEK ble også videreført som et eget salgsselskap for kabler.

  • Norsk Elektromotor Co

    Elektrisk reparasjonsverksted for dynamoer, motorer og transformatorer med tilbehør. Bedriften hadde reparasjoner for stat og kommuner, samt flere større bedrifter i Oslo.

  • Norsk Essenasfalt Co. A/S.

    Firmaet produserte essenasfalt og asfaltert singel ved egen fabrikk i Nydalen. Firmaet drev også med leggin av alle slags asfaltveidekker. De leverte også trafikkskilt, reflekterende og ikke reflekterende, i alle utførelser.

  • Norsk Fjærfabrik

    Aktieselskapet Norsk Fjærfabrik ble startet i 1929 med dr.ing Bjørn B. Bjørnson som direktør. Fabrikken hadde avdelinger i Fredrikstad og Langesund. Den gikk konkurs i 1991.

  • Norsk Gjærde- og Metalduksfabrik A/S

    Firmaet besto av en gjerdefabrikk som produserte flettverksgjerder, piggtråd, smijernsporter, tørkestativer, garderobeskap, arkiv- og lagerreoler, virer, sieberduker, sikteduker av metall og jern m.m. Firmaet hadde også et stort mekanisk verksted hvor det produserte sveisede og naglede jernkonstruksjoner og platearbeider.

  • Norsk Jernverk A/S

    A/S Norsk Jernverk i Mo i Rana ble etablert som statsbedrift av Stortinget i 1946 for å gjøre Norge mer selvforsynt av stål, utnytte norsk vannkraft og jernmalm til eksport og styrke næringslivet i Nord-Norge. Det var ventet at tysk stålindustri ville bli liggende brakk lenge etter krigen, og at kull ville forbli så høyt priset at elektrisk kraft i stålverk ville gi norsk fordel. Tilgang på jernmalm fra lokale gruver og norsk teknologi i elektrostålovnene var også ventet å gi fordel. Ingen av disse forventningene ble innfridd, og Norsk Jernverk slet økonomisk det meste av sin levetid. Stortinget vedtok den 9. juni 1988 å avvikle statens eierskap i A/S Norsk Jernverk, som ledd i en omfattende omstilling av den statseide industrien i Mo i Rana. Råjernverket og koksverket ble nedlagt, men jernverkets anlegg og energiproduksjon ble overtatt av Mo Industripark, eid av bl.a. lokal bank og Rana kommune. Ulike produksjoner ble videreført av private selskaper, bl.a. skrapstålsmelting, fesil-produksjon, valseverk osv.

  • Norsk Jugnerakkumulatorfabrikk

    Firmaet produserte blyakkumulatorer av alle typer, stasjonære, traksjonære og bilbatterier. Det produserte også elektrisk belysningsutstyr for fiskeskøyter og motorfartøyer. I tillegg ble det produsert lyskastere, bøyelykter, hvallamper o.l. (Fabrikk i Halden)

  • Norsk Kamgarn Industri

    Firmaet var en etterfølger av Roff Kamgarn Industri A/S. Firmaets varemerke var "Garnmannen" og ullgarn med dette merket ble solgt over hele landet.

  • Norsk Kemisk Fabrik A/s

    Produserte blant annet skokrem under merket Pingvin, samt loddepasta og andre kjemiske forbruksartikler for industri og husholdning. Disponent var Finn Th. Skullerud. Etablert rundt 1910, avviklet en gang mellom 1960 og 1970.

  • Norsk Knekkebrødfabrikk

    Norsk Knekkebrødfabrikk holdt til i denne fabrikkbygningen reist av Peter Petersens manufakturhandel.

  • Norsk Kraftpapp-Emballagefabrikk A/S

    Firmaet produserte bølgepapp og emballasje av bølgepapp. Produktene ble særlig solgt til industrien. Fusjonert med Andfossen AS rundt 1970 til Andfossen Kraftpapp, som i 1975 ble køpt av Peterson i Moss.

  • Norsk Lithografisk Officin & Richies Konvolutfabrik A/s

    Firmaet ble etablert ved sammenslutning av firmaene A/S Norsk Lithografisk Officin og Richies Konvolutfabrik. I 1917 gikk firmaet over til maskinell produksjon av konvolutter og det ble etablert et aksidenstrykkeri for å trykke konvolutter. Firamet produserte forskjellige litografiske arbeider.

  • Norsk Lædervarefabrik

    Da firmaet ble grunnlagt ble nesten alle porteføljeartikler importert fra Tyskland. Firmaet startet ved å ansette en norsk-tysk verksmester og fikk opp en tysk fagmann. Firmaets varemerke var "Bøffel" for større innkjøps- og bruksvesker og "Gazelle" for finere damevesker.

  • Norsk Mekanisk Verksted A/S

    Firmaet produserte luftkompressorer, fjellboremaskiner, lastemaskiner, vinsjer, skrapespill, pressluftdrevne løftesylindre for ulike formål, olje- og vannutskillere for kompressoranlegg, tannhjul, snekkehjul mm.

  • Norsk Prent L/L

    Boktrykkeri som trykket tidsskrifter og bøker i tillegg til aksidensarbeid. Firmaet utførte i samarbeid med J.M.Stenersens Forlag trykkarbeid for Staten.

  • Norsk Signalindustri A/S

    Firmaet ble utskilt fra Elektrisk Bureau i 1955 som eget firma. Firmaets arbeidsområder var jernbanesikringsanlegg og trafikksignalutstyr.

  • Norsk Siporex Fabrikk A/S

    Firmaet hadde fabrikk på Gullhaug i Lier og der fremstilte de autoklavherdede lettbetongprodukter og byggeblokker, isolasjonsplater, frittbærende armerte tak- og gulvplater og armerte bjelker.

  • Norsk Sprængstofindustri A/S

    Datterselskaper: Nitroglycerin Compagniet, Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S (Lier + Lillestrøm), Norsk Svovelsyrefabrik A/S (Hurum), Nitedals Krudtværk A/S (Nittedal).Firmaet produserte sivile sprengstoffer som dynamitt, geomitt og lunte. I tilegg leverte firmaet militære sprengstoffer og krutt.

  • Norsk Staaltaugfabrik A/S

    Firmaet produserte galvanisert ståltau til skips- og fiskeribruk, heisetau til gruver og industri, bærekabler til taubaner m.m. Dessuten produserte de lossenett og skytematter av ståltau etter eget patent. Produksjonkapasiteten i 1940 var 1500 tonn ståltau til en verdi av 1,5 mill. kr. i 1940.

  • Norsk Surstof & Vandstoffabrik A/S

    Firmaet hadde fabrikker for produksjon av surstoff acetylengass i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Bodø. Dessuten produserte de vannstoff i Oslo og kvelstoff i Stavanger og Bergen. Firmaet hadde også verksted for produksjon av sveiseverktøy.

  • Norsk Tarmindustri A/S

    Firmaet produserte tarmer av alle slag og drev talgsmelteri. Det drev import fra USA og Kina og eksporterte til England, Tyskland og Sverige.

  • Norsk Trelast Industri A/S

    Firmaet var en sammenslutning av Mandalsgaden Høvleri, Lørenskog Bruk A/S og Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Det drev sagbruk, høvleri og trelasthandel.

  • Norsk Trævareindustri A/S

    Firmaet produserte og solgte møbler og hadde eget snekkerverksted og malerverksted i Pilestredet hvor møblene ble solgt i detalj.

  • Norsk Viftefabrikk A/S

    Fra sitt fabrikkanlegg på Bryn utviklet Norsk Viftefabrikk seg fra et enkelt produksjonsselskap for vifter og luftingsanlegg til et omfattende byggteknisk foretak, som også vant miljøpriser for nyskepande renseteknologi for industrien. Fra 1932 var bedriften et rent datterselskap av det Wallenberg-eide Svensk Fläkt AB, under ASEA.

  • Norske Eggcentraler S/L

    Sentralen var en landsomfattende produsentorganisasjon for omsetning av egg og fjærfeslakt. Firmaet hadde 14 distrikssentraler og 9 fjærfeslakterier over hele landet.

  • Norske Industriartikler A/S

    Firmaet produserte stålrærs- og mekaniske arbeider i seriefabrikasjon. Spesialiteten var "Helsa-stolene" - arbeids- og husmorstoler samt kjøkkenmøbler. I tilleg produserte firmaet skolebord og stoler og hadde store leveranser til kommunene landet over, bl.a. til Oslo kommune.

  • Norske Kunstharpikser A/S

    Norske Kunstharpikser A/S ble dannet i 1948 med Norsk Sprængstofindustri A/S og en rekke maling- og lakkfabrikker som aksjonærer.

  • Norske Tresonit Co. A/s

    Fabrikken fremstilte byggeplater til isolering på betong- og bindingsverkhus. Det produserte også tresonit-lameller til betongbindingsverk.

  • Novia damekonfeksjon

    Konfeksjonsfabrikk i Halse som etablerte seg i bygningen der Elektro Solid hadde holdt til. Gustav Wichne var driftsjef.

  • Nydalens Compagnie

    En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.

  • Nyegaard & Co. A/s

    Nyegaard & Co., kjent som Nyco, ble et av de ledende farmasøytiske firmaene i Norge, ikke minst takket være systematisk markedsarbeid med innarbeidelse av merkevarer som Globoid. Vellykket salg av husholdningslegemidler ga overskudd til forskning og utvikling som ga verdensledende posisjoner innen spesialområder på diagnostikk og behandling. I dag er det GE Healthcare som viderefører diagnostikk-delen av virksomhten, mens Nycomed lever som merkenavn på reseptfrie legemidler produsert av japanske Takeda. Den opprinnelige fabrikken på Sandaker ble revet i 2017, men tvers over veien lever fabrikken fra 1960-tallet i beste velgående som en av de siste gjenværende industriproduksjonsanlegg innenfor Ring 3 i Oslo.

  • Nylands verksted

    Ved utløpet av Akerselva, der den nye Operaen nå ligger, lå et av landets betydeligste skipsverft. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen til stål og damp gjorde Nyland til et ledende skipsverft.

  • Nøsted Bruk

    På Nøsted i Drammensbydelen Tangen vokste det i løpet av 1900-tallet frem en trevarefabrikk som slo seg opp på trefiberplaten Nøstex. Såkalte wallboards ble et stort masseprodukt i byggindustrien i etterkrigsårene, og på 1950- og 60-tallet var det gode år for industrien, med mange etableringer og stor økning i produksjonskapasiteten. For stor, viste det seg. Fabrikken gikk konkurs i 1976.

  • O. Jakobsons Maskinverksted A/S

    Et av landets eldste mekaniske verksteder, etablert i 1845. Flere patenter på klesruller. I 1934 startet verkstedet produksjon av vaskerimaskiner med varemerke "JAKO". Hovedproduksjon i 1957 var vaskerimaskiner og betongblandere. Pr 2006 salgs- og verkstedsvirksomhet for vaskerianlegg.

  • O.Kavli

    Kavli er et av være mest kjente næringsmiddel-merker. Opphavet er Olav Kavlis grossist-forretning fra 1893, som gradvis frem mot 1920 også skaffet flere egne produksjonsanlegg. Etter 1920 startet Kavli industriell produksjon av langtidsholdbar smelteost, og det er særlig dette som forbindes med Kavli. Bedriften ble i 1962 overdratt til et allmennyttig fond, Kavlifondet, som fortsatt eier det som er et verdensomspennende næringsmiddelkonsern med hovedkontor i Bergen. Overskuddet går til fremme av forskning, kulturelle og humanitære formål, og er et av få eksempler i Norge på en slik industriorganisering.

  • O.Mustad & Sønn (Kjelsås Bruk)

    I 1855 etablerte kjøpmannen Johan Henrik Schmelck fabrikken Kjelsås Bruk for produksjon av spiker og ståltråd. I samme bransje var Gjøvik-firmaet O.Mustad og Sønn, som ble verdensledende på fiskekroker. Mustad produserte også alt fra spiker til margarin, blant annet på Lilleaker vest i Oslo. I 1884 kjøpte de Kjelsås Bruk og flyttet produksjonen av hesteskospiker hit. Bruket ble utvidet med ståltrådtrekkeri og et lite valseverk.

  • Odda Smelteverk

    Odda Smelteverk, også kjent som Oddafabrikkane, var ein fabrikk som vart etablert i Odda i 1906 og hadde produksjonsstart i 1908. Etter mange år som ein stor hjørnesteinsbedrift i Hardanger gikk fabrikken konkurs i 2003. Fabrikken produserte kalsiumkarbid, kalsiumcyanamid, dicyandiamid og hydrogencyanamid. Under oppstart i 1908 var fabrikken verdas største karbidfabrikk.

  • Odlo Fabrikker

    Odlo Fabrikker A/S ble grunnlagt av Odd Lofterød i 1945. Firmaet var en fortsettelse av firmaet Union Farveri og Silkeveveri A/S. Firmaet produserte til å begynne med undertøy for voksne og barn og sportstrikotasje. Det hadde også en egen avdeling for produksjon av dame- og barnekonfeksjon og sportskonfeksjon. Søsterfirmaet A/S Laheim Fargeri lå i samme bygning. I 1946 tok firmaet ut enerett på merkevaren Odlo.

  • Okko Konfeksjonsfabrikk

    Firmaet var en fortsettelse av Christiania Corsetfabrik som ble grunnlagt i 1892. Firmaet startet som forretning, men startet etter hvert produksjon av bluser, korsettartikler og annen damekonfeksjon.

  • Olav Fahre

    Firmaet drev stål- og metallvarefabrikk med rørartikler og bygningsartikler som spesialitet. Det fremstilte ekspansjonsbolter som ble brukt av rørleggere og av industrien, fjellbolter til sikring av taket i gruver og friskluftventiler. Firmaet hadde fabrikk på Lindeberg i Sørum.

  • Olav Fidjestøl dreieverksted og Leketøifabrikk

    Det har vært produsert leker her siden 1927. Grunnlegger av bedriften, Olav Fidjeland, døde i 1990. Datteren, Aslaug og svigersønnen Olav Øen overtok og drev sammen til Aslaug døde i 1997. I 2011 overtok Gerhard Spikkeland fabrikken og har planer om å drive den videre.

  • Olav H. Hoel

    Bakeri på Harald Hårrådes Plass som på 1980-tallet gikk inn i Bakers-gruppen.

  • Ole N. Ruuds møbelfabrikk A/S

    I Gøteborggata 32 holdt en av byens største møbelfabrikker til i det som ble kalt Ruud-gården. Ruuds møbelfabrikk spesialiserte seg særlig på butikkmøbler, og hadde stor etterspørsel fra byens arkitekter og interiørarkitekter for spesialbygde interiører med disker, hyller, montre og andre møbler.

  • Oplandets Sagbruks og Høvleri

    Et av sju dampsager som lå rundt utløpet av Mandalselva. Oplandets sagbruk brant ned i 1922 og lå der som kulturhuset Buen ligger i dag.

  • Oscar Andersens Boktrykkeri

    Firmaet ble etablert av Oscar Andersen i 1887 og ble i 1900 aksjeselskap. I 1923 ble firmaet overtatt av Oscars Andersens barn.

  • Oscar Skotvedt Mekaniske Verksted A/S

    Skotvedt-gården på Ensjø er en verneverdig industribygning i rød tegl bygd i 1950 for Oscar Skotvedt, som drev maskin- og bilimport, mekanisk verksted og service. Bilimporten ble etter hvert Skotvedts hovedgeskjeft, først med britiske biler, og så med Honda etter 1970. Bygget er på den måten også representativt for "bilbyen Ensjø".

  • Oslo Baand & Lidsefabrik

    Midt i industriklyngen på Rodeløkka blant maskiner og sjokolade ble det produsert bukseseler, skolisser og alle mulige andre bånd. I 1974 flyttet fabrikken til Halden, samtidig som selskapet fusjonerte med erkerivalen Trengereid fabrikker i Bergen. Fabrikken ble gjenbrukt til bl.a. dansestudio, før den ble delvis revet og omgjort til boliger i 2001-2004.

  • Oslo Bølgepappfabrikk

    Firmaet hadde fabrikk i Røyken hvor det fremstilte alle sorter bølgepapp og bølgepappemballasje.

  • Oslo Gassverk

    Oslos første bygassverk ble satt i drift i 1848 og ble avviklet etter 130 års drift i 1978

  • Oslo Kjemiske Industri

    Virksomheten omfattet fremstilling av halvfabrikata for konditorer og bakere, iskremfabrikker, meierier og sjokoladefabrikker. Fusjonerte i 1988 med Nora Industrier AS, i dag en del av Orkla-konsernet.

  • Oslo Kommune, kommunale bedrifter

    Oslo Kommune har særlig med sine tekniske etater, park og idrett, renovasjon og andre satt spor etter seg i Oslos bygningsmasse med verkstedsbygninger og anlegg som i mange tilfeller er videresolgt og gjenbrukt av bedrifter og virksomheter.

  • Oslo Metallvarefabrikk

    Firmaets hovedproduksjon var tinnvarer. Det produserte for øvrig stanseverktøy og utførte stansearbeid, mekanisk arbeid med dreining, fresing osv.

  • Oslo Monier- & Cementvarefabrik A/S

    Entreprenørvirksomhet og fabrikkdrift, aktiv i damutbygginger og rørlegging, basert på ferdigelementer av betongrør. Landets første betongvarefabrikk. Leverte bl.a. vannrør til Oslo under utbyggingene på 1920-tallet. Fabrikkområdet ble bygd ut med kontorbygg for Telenor på 1980-tallet, og rederi Høegh i 2004. Delvis revet igjen og erstattet med et nybygg i 2015 som gjeninførte navnet Monier.

  • Oslo Mørtelverk

    Firmaet produserte ferdigmørtel for entreprenører og murere. Eneprodusent av mineralit-produkter.

  • Oslo Plissé-Fabrik

    Firmaet utfører plissé, broderi, navning, all slags spesialsøm, stoffknapper, klubbmerker, faner, bannere osv.

  • Oslo Samvirkelag

    Oslo Samvirkelag drev kolonial, kjøtt, fisk, skotøy og manufaktur, elektriske artiker og møbler, baker, iskremfabrikk, pølsemakeri og delikatessekjøkken og hadde tilsammen 100 utsalgssteder i 1956. Selskapet hadde bakeri på Løren.

  • Oslo Sandalfabrikk A/s

    Kontoradresse Holmeng.1, fabrikk Grønlandsleiret 26, hvor Kristiania Østre Arbeidersamfund også hadde lokaler.

  • Oslo Skofabrik A/S

    Firmaets spesialitet var randsydde spasersko, og beksøm- og sportsskotøy.

  • Osmo A/S

    Firmaet produserte maling og lakk for bygningsindustrien, samt kjemiske preparater for skotøyindustrien.

  • Osram-fabrikken A/S

    Osram-fabrikken i Drammen startet opp som første norske produsent av lyspærer i 1916. Da produksjonen stanset i mai 2006 var det også slutt på all norsk lyspæreproduksjon.

  • Osterhausgtens Høvleri's Trelastutsalg

    I Osterhausgaten 16 hadde firmaet høvleri og opplagstomten for trelast lå på Fjellhus. Firmaet leverte trematerialer og andre byggeartikler til nybygg, reparasjoner og industrielle bedrifter i Oslo og omegn.

  • Otra husskofabrikk

    Tøffelfabrikk etablert av Torgils Hodne i 1936. Lå i et privathus på Lund. Produserte både skinn- og stofftøfler, i tillegg til sandaler.

  • Otto Falch

    Trykkeri, papirindustri og forretning. Produksjon av "Merkur" løsbladprotokoll.

  • Otto Karud fabrikk A/S

    Spesialverksted i bilbransjen. Firmaet hadde egne støperier for jern og lettmetall, og drev motorreparasjoner og produksjon av motordeler. Firmaet var særlig kjent for produksjon av bilstempler under varemerket OK-stempel. Blant storkundene var SAAB.

  • P.A. Lundberg A/S

    Firmaet ble etablert av P.A.Lundberg som hadde innvandret til Oslo i 1866 etter å ha fullført læretid ved Motala Verksted. Han grunnla samme år sin egen bedrift og hans første bestilling var sammensetning og montering av Karl Johan-monumentet utenfor slottet etter oppdrag fra billedhugger Bergslien.

  • Palmutteren A/S

    Firmaet fremstilte muttersikringen "palmutteren" som var en eksportartikkel, og hadde avdelinger for verktøyfremstilling, utstansing, herding, valvanisering, fosfatering og lakkering.

  • Papirindustri A/S

    Selskapet produserte emballasje og reklameartikler i papp og plast.

  • Papirspon, A/S

    Firmaet drev med innkjøp, sortering og salg av avfallspapir som dels ble eksportert, dels solgt til norske papirfabrikker. Firmaet var dannet av boktrykkerier, bokbinderier, eskefabrikker og litografiske anstalter i Oslo for å nyttiggjøre bedriftenes avfallspapir.

  • Paragon A/S

    Firmaet produserte selvkopieringssystemer (kvitteringsblokker etc.). Produksjonen foregikk på Hasle, og firmaet hadde salgs- og utstillingslokaler i Trondheimsveien.

  • Pellerin Margarinfabrikk

    Seks år etter at den franske kjemikeren Hippolyte Mege-Mouries (1817–80) vant en nasjonal konkurranse om å fremstille kunstig smør startet nordens første margarinfabrikk i Oslo. Navnet Pellerin fikk fabrikken etter den unge franske margarineksperten Auguste Pellerin, som sikret seg patentrettighetene for margarin i Skandinavia. Det var imidlertid industrigründeren Lauritz Sundt som fikk Pellerin til Norge, og sørget for at PEllerin MArgarin (med trykk på forstavelsen...) ble et begrep i Kristiania. Pellerin ble også en meget rik mann på foretaket - og en Norgesvenn for resten av livet.

  • Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik A/S

    Per Kure slo seg opp på elektrifiseringen av Norge. Elektrionstallasjon og salg av varmeovner ble supplert med egenproduksjon av slikt utstyr, og etter første verdenskrig betydelig utvidet gjennom fusjon inn i det svenske ASEA-komplekset.

  • Petersen & Dekke Tricotagefabrik (Pedek)

    Petersen & Dekke Tricotagefabrik (1887 – 1976) var bedre kjent som «Pedek», og en av de første tekstilfabrikkene i Bergen med et stort marked både i Norge og Sverige. Fabrikken startet opp på Georgernes Verft, men fusjonerte senere med Hop Spinderi & Tricotagefabrik og flyttet hele driften til Hop.

  • Petersen, Lynne & Co. A/S

    Firmaet forhandlet elektrisk utstyr i Oslo og Trondheim, bl.a. i spesialforretningen "Det elektriske kjøkken" i Rosenktrtantsgaten 9. Det startet også egen produksjon i Arendal av komfyrer og kokeapparater, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner under eget merke "Økonom".

  • Peterson AS

    Størmers nye metode for cellulosekoking med sulfat førte til flere etableringer av cellulosefabrikker i Norge på 1880-tallet. M. Peterson & Sønner i Moss var et veletablert handelshus, skipsrederi og industriforetak da det i 1883 etablerte sulfatcellulosefabrikken i Moss som både ble en betydelig arbeidsplass i byen - og ga den den kjente "Mosselukta".

  • Philips, Norsk Aksjeselskap

    Den nederlandske elektronikkgiganten Philips hadde i perioder stor produksjon også i Norge, i tillegg til import og omsetning av produkter fra Philips' øvrige verdensomspennende produksjonsnett. Med dette er Philips fortsatt en gigant på mange ulike markeder fra belysning og småelektrisk utstyr, TV/radio/musikk til avansert medisinsk utstyr.

  • Poulsen Hans & Søn

    Firmaet drev eksport av hermetikk fra egen fabrikk i Kragerø. I tillegg importerte og solgte firmaet farger, lakker og teknisk-kjemiske artikler. Firmaet hadde egen fargefabrikk i Oslo. Det solgte også råvarer og maskiner til plastindustrien.

  • Princia Tekn. Kem. Fabrik A/S

    Firmaet produserte kosmetiske artikler som pudder og kremer, parfymer og Eau de Cologne, ansiktsvann, neglelakk, og talkum. Firmaet representerte en rekke internasjonale firmaer i bransjen (franske parfymer og leppestifter) og importerte andre toalettartikler.

  • Prior radiofabrikk

    Prior radiofabrikk ble etablert av Norges Kooperative Landsforening og startet produksjon av Prior radioer i 1947.

  • Progress Verktøimaskinfabrik A/S

    Produserte dreiebenker, shapingmaskiner, boremaskiner, slipemaskiner og forskjellige freser og brotsjer. Firmaet lå opprinnelig på Bentse Bruk, men anla egen fabrikk i Trondheimsveien 113 (Ved Carl Berners Plass) i 1907.

  • R. Zeiner-Henriksen

    Firmaet produserte elektriske varmeapparater og elektriske spesialapparater for industrien.

  • R.W.Bakke, Finmekanisk verksted

    Like etter krigen startet Reidar Werner Bakke et finmekanisk verksted i en bakgårdsbygning i Storgata i Oslo. Der laget han leker av blikk og stål: togsett med lokomotiver og vogner, lastebiler, stigebiler, personbiler og traktorer.

  • Radio Industri A/s

    AS Radio Industri ble startet av et norsk konsortium i 1928, med en god avtale med nederlandske Philips om lisensproduksjon av Philips-radioer. Philips' norske datterselskap Norsk Philips A/S hadde avtale om å kjøpe alle produktene fra fabrikken, og fabrikken fikk full tilgang til nederlendernes seneste teknologier.

  • Radionette

    Oslogutten Jan Wessel var svært radiointeressert, og så mulighet for å starte fabrikasjon av radioapparater i radioens barndom. Gjennombruddet kom i 1927 med Wessels konstruksjon av en enkel og nett radio som ble dervet av nettstrøm i stedet for batteri. Navnet Radionette skulle bli et av Norges mest kjente varemerker, og fabrikken sto bak en av Norges største salgssuksesser, radioen Kurér.

  • Rambæks trykkeri

    Firmaet ble grunnlagt i 1919 av Jonas P. Rambæk. Trykkeriet het opprinnelig Børstrykkeriet fordi det hadde lokaler i Børsbygningen. Firmaet samarbeidet med Børsens ledelse, og trykte den daglige Børskursliste. Navnet ble endret da det kom en bestemmelse om at ordet børs baren måtte brukes i forbindelse med offentlige børser.

  • Rana Trevarefabrikk - Trenor

    Det som skulle bli en av landets siste gjenværende vindusfabrikker, Trenor, startet som Bjerkli & Arntsen på Hemnesberget i 1925. Etter flere eierskifter tok Odd Larsen over i 1946, da med navnet Rana Trevarefabrikk. I Larsen-familiens eie og med støtte fra industri- og distriktsutbyggingsfond ble den lille trevarefabrikken en hjørnestein i distriktet og et hovedsete for nordnorsk vindusproduksjon.

  • Ranheim Papirfabrikk, Peterson Embalasje AS

    Fabrikken ble grunnlagt i 1882 som Ranheim Cellulosefabrik av brukseier Lauritz Nicolai Jenssen. Jenssens sønn, Lauritz Dorenfeldt Jenssen, tok i 1890 initiativ til å starte papirproduksjon, som etter hvert skulle bli bedriftens hovedprodukt. Den første papirmaskinen ble installert i 1891.

  • Rapp Motorfabrikk

    Rapp-motoren er en av de mest kjente norske båtmotorene for lettere fartøyer. Rapp-fabrikken lever videre i Bodø, men dens opprinnelige lokaler på Rodeløkka finnes det også rester etter.

  • Reclamo

    Grunnlagt av boktrykker Ivar S. Olsen. Firmaet produserte trykksaker, foretok oppsetting av avisannonser og leverte matriser og avstøpninger og produserte reklame.

  • Rena Kartonfabrikk

    Rena Kartong var en hjørnesteinsbedrift i Åmot i Østerdalen, ved Glomma, fra 1913 til den fikk vanskeligheter på 1990-tallet og til slutt gikk inn i 1998.

  • Ringnes Bryggeri A/s

    En flott fabrikkpipe med en ring med store "R"-logoer står igjen som et godt synlig spor etter arnestedet for det som i dag er Norges største bryggerikonsern: Ringnes. Bryggeriet ble grunnlagt i 1876 av Amund og Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg. Fabrikken på Sagene ble stadig utvidet, og var produksjonssted for øl helt til 2001. Etter at Ringnes flyttet all produksjon til Gjelleråsen ble mye av bryggeriet revet for å gi plass til boliger, forretninger og kino. Noen av de eldste og mest karakteristiske fabrikkbygningene - og pipa - er bevart.

  • Ritz Chokoladefabrik / Ritz Conditorier

    Ritz conditorier åpnet sin første filial i Karl Johansgt 45 i 1927, men flyttet senere til Kirekgt 1 og etter hvert ble en rekke filialer åpnet rundt om i Oslo. Virksomheten var særlig basert på salg av kaker og konditorartiker, samt servering.

  • Rodeløkkens Maskinverksted & Jernstøperi

    Verkseier Rosenberg startet i 1896 selskapet som fortsatt var i familiens eie fire generasjoner senere. Spesialiteten sporvekslere for jernbanen viste seg som en nisje som holdt selskapet i jevn produksjon.

  • Rolf Bakke

    Gjenvinningsindustri med metaller som spesialitet. Egen fabrikk med lager i Skedsmo. Der ble det smeltet sink, bly og aluminium av avfallsprodukter til blokkmetall. Videre ble det produsert råvarer for tekstilindustrien av filler og ull.

  • Romo fabrikker

    Sannsynligheten er stor for at du har sittet på en stol fra Romo, i hvert fall om du gikk på skole på 1960-og -70-tallet, eller har kjørt trikk og buss i Oslo! Romo fabrikker produserte stålrørsmøbler, garderobeskap, arkivskap, arkivreoler og annet kontorutstyr. Fabrikken ble nedlagt i 1974 og bygningen revet i 2012 etter å blant annet ha tjent som dansestudio i noen år. Fernanda Nissen skole ble reist på tomten for å ta imot de mange barna som flyttet inn i de mange nye boligene som ble bygd langs Akerselva mellom gamle Idun gjærfabrikk og Nydalen.

  • Royal Kjem. Fabrikker

    Firmaet produserte kjemiske artiker, frysevesker, polisher og kosmetikk. Firmaet hadde fabrikk ved Skøyen Hovedgård og i Moss.

  • S. Hammer A/S

    Posefabrikk og papirindustri. Firmaet produserte poser, foredlet papir og produserte cellophane og emballasjefilm. Det hadde egen produksjon av laminert og impregnert papir.

  • S. Nilsen & Sønner

    S. Nilsen hadde bakgrunn fra montering av tresliperier og sliperibestyrer.

  • S.H. Lundh & Co Mek. Verksted

    Firmaet produserte landbruksmaskiner, kraner og løfteverktøy, transportanlegg for kull, kis og annen massetransport, samt fyrlamper og fyrtårn. Verkstedet leverte blant annet tåkesignalanlegg til Færder, Svenner, Lista, Skomvær og Landegode fyr og bygde fyranlegg på Svalbard, Island og i Finland.

  • Saanums Sepefabrikk A/S

    Saanums sepefabrikk A/S ble etablert i 1923 i et uthus på Halshaug av Einar Saanum som i 1953 også var bedriftens disponent.

  • Saanums verft

    Det hadde vært skipsverft her tilbake til 1800-tallet, da familien Saanum en gang tidlig på 1900-tallet overtok.

  • Saco Kem. Fabrikk A/S

    Firmaet fremstilte maling for industri, skipsfart og husbruk, lakker, kitt og sparkelfarge.

  • Salhus Tricotagefabrik

    Gamle Salhus Tricotagefabrik er lokalisert i Salhus omkring en mil fra Bergen sentrum. Fabrikken var i drift fra 1859 til 1989. Salhus Tricotagefabrik produserte strikkede klær – trikotasje betyr strikket stoff. I dag holder Norsk Trikotasjemuseum til i de gamle fabrikklokalene.

  • Salhus Væverier

    Salhus Væverier ble etablert i 1894. Fabrikken lå i Salhus, som var et lite industristed en mil nord for Bergen. I dag er fabrikkanlegget bygget om til leiligheter.

  • Salomons Skofabrik A/S

    Etablert 1893 av brødr. Siegm. og Simon Salomon, først i Lakkegt, senere Grensen, I 1898 sto egen fabrikkbygning i Darresgt ferdig. Skofabrikken ble lagt ned i 1958.

  • Salve Staubo A/S Radiofabrikk (Høvding)

    Firmaet ble grunnlagt i 1930 under navnet A/S ILDIS, senere A/S Artik. I 1939 ble navnet forandret til Salve Staubo A/S. Firmaet startet egen radioproduksjon i 1932, men måtte innstille radioproduksjonen i 1949/50. Firmaet gikk over til fremstilling av elektriske komfyrer. Firmaets varemerker var Songa og Høvding, som ble produsert i forskjellige typer.

  • Sande Fabrikker

    Sande fabrikker ble startet i 1946 av Arild Wahlstrøm og Martin Mehren. De planla et reparasjonsverksted for støvler og gummislanger, men endte opp med en betydelig industribedrift innen gummivarer og skumplast.

  • Sande Tresliperi og Sande Paper Mill

    Treforedlingsbedrifter som var hjørnesteiner i industrien i Sandebukta i Vestfold. Etter siste konkurs i 2002 blir industriområdet forvandlet til en ny "by" ved Sandebukta, Nordre Jarlsberg Brygge.

  • Sandefjord Skofabrikk

    Sandefjords Skofabrik ble stiftet av Anders B. Hasle i 1907. Fra en beskjeden start hadde den i 1914 arbeidet seg opp til å være en landskjent bedrift med en arbeidsstokk på omtrent seksti kvinner og menn. Skofabrikken eksisterer fortsatt som salgsorganisasjon, men uten egen produksjon.

  • Sandvika Veveri

    Sandvika Veveri startet i Sandvika i 1936, og bygde egen fabrikk på Haslum der bedriften ble en toneangivende tekstilbedrift i etterkrigsårene med betydelig produksjon av vevde stoffer, tekstiltrykk m.v. Firmanavnet er videreført via Seiersborg tekstil, og er pr. 2018 fortsatt eksisterende som Sandvika Interiørtekstiler, som importerer metervarer, duker og spesialtekstiler.

  • Savo A/S

    Stålrørsmøbelfabrikk med spesialitet alle typer kontorstoler.Savo eksisterer fortsatt og designer og markedsfører kontor- og besøksstoler for det norske og internasjonale markedet. Bedriften er mest kjent for ergonomiske kontorstoler og har fått Norsk Designråds Merket for God Design for flere av sine modeller. Savos hovedkontor ligger i Oslo og selskapet har datterselskaper i Danmark og Sverige.

  • Saxo-Fabrikken

    Firmaet produserte patentmøbler, sofaer og divaner i tre eller jern. Sovesofaer med patentert mekaniske for utfolding av madrassen fra en ordentlig utseende sofa var en av de mest populære produktene. Firmaet ble startet av Birger Nordby.

  • Scandia Konfeksjonsfabrikker

    Konfeksjonsfabrikk i dame- og sportsklær. I fabrikken på Kapp, Ø.Toten ble det produsert damekåper, drakter o.l., mens den øvrige produksjonen foregikk i Oslo.

  • Schous Bryggeri

    Et landemerke ved Nybrua der Grünerløkka starter er Schous bryggeri. Dette var et av byens ledende bryggerier, startet i 1821 av Christian Schou. Det lå først ved Fjerdingen i Chr. Kroghs gate, fra 1873 i Trondheimsveien 2. Bryggeriet ble fusjonert med Frydenlund i 1962, oppkjøpt av Nora i 1978, og nedlagt i 1982. Anlegget omdisponert til bl.a. Undervisningslokaler for BI. I dag rommer Schou-kvartalet bl.a. Oslo kommunes Kulturskole og Pop-senteret.

  • Sellgrens Veveri A/S

    Sellgrens Veveri ble startet opp på parsellen Selheim på Leangen i Trondheim av fabrikkeier Axel Sellgren. Bedriften produserte møbelstoffer og møbelplysj, og drev jacquardververi og fabrikk for håndvevstoler. Veveriet er særlig kjent for sine møbelstoffer. Bedriften flyttet i 1987 til Tingvoll på Nordmøre.

  • Setesdalsbanen

    Smalsporet jernbane som gikk fra Kristiansand og til Byglandsfjord.

  • Seutelvens Verksted A/s

    Verkstedet utførte jernkonstruksjoner, platearbeider og kraner og verktøy for entreprenørvirksomheten. Det bygget også lektere, lastebåter, tankbåter og passasjerbåter. Verkstedet lå like ved Fredrikstad med kontor i Oslo.

  • Sideros mek. Verksted

    Firmaet drev mekanisk verksted for skips- og maskinreparasjoner og leverte reservedeler til dieselmotorer. Det leverte hjelpemaskineri og skipsutstyr for dekk og maskinrom. Fabrikklokalene i Sannergata var på 2000 kvadratmeter.

  • Siemens A/S

    Den tyske industrigiganten Siemens fikk sitt norske datterselskap i 1898. Selskapet ble en av det viktigste teknologileverandørene til norsk elektrisitetsutbygging, industri, transport, telefon og radio så vel som private husholdninger. Siemens hadde flere store produksjonsanlegg over hele landet. Simens i Norge var i 2014 fortsatt et av landets viktigste industriselskaper med store oppgaver innen energi, industri- og infrastruktur, bygg og helsesektor. Det er også et stort merkenavn for husholdningsteknologi. Produksjon i Norge er i hovedsak knyttet til undervanns offshore-løsninger.

  • Sig. Bratsberg

    Bakeri og hovedutsalg i Pilestredet og filialer i Bygdøy alle og Drammensveien.

  • Sigurd Hesselberg A/S

    Firmaet produserte asfaltdekker og hadde destillasjonsverk for stenkulltjære og asfaltfabrikk i Moss. Firmaet forhandlet vei- og asfalteringsmaskiner. Dessuten var firmaet forhandler for Norsk Hydros ammoniakk, kullsyre og kullsyreis.

  • Sim. Solberg

    Firmaet ble grunnlagt av bakermester Sim. Solberg. Bakeriet og hovedutsalget lå i Hegdehaugsveien med filialer i Brugt, Bygdøy alle, Colbjørnsens gt og Ullevålsvn.

  • Simonsen Elektro

    Krigshelten Willy Simonsen var en av flere oppfinnsomme elektroingeniører som løste utfordringer for motstandsbevegelsen under krigen, fikk delta i de aliertes fremste utviklingslaboratorier i England, og som etter krigen etablerte seg med industrielle videreføringer av krigsinnovasjoner. Radarteknologi ble utnyttet sivilt for fiskeflåtens ekkolodd i selskapet Simrad. Simonsen Elektro ble etter 1970 en pioner på mobiltelefoni i Norge med fabrikker på Løkken og i Oslo.

  • Skabo Jernbanevognfabrikk A/S

    Bergenseren Hans Skabo ble født i 1823, og gjorde en bemerkelsesverdig karriere fra han som tolvåring startet i lære som blokkmaker til han endte som fabrikkeier og foreningsmann i Drammen og Oslo. I 1874 flyttet han jernbanevognfabrikken sin til Skøyen i Oslo, og bidro med det til at dette området ble et kraftsentrum for jernbaneindustrien, med Thunes og NEBB som nye naboer.

  • Skibsvedlikehold AS

    Firmaet utførte skipsreparasjoner, sikpsvedlikehold, ombygging, rustbanking etc. Firmaets spesialitet var komplett levering av alle størrelser tankanlegg på kysten.

  • Skofabriken Norge A/s

    Skofabrikken Norge ble bygd opp fra 1911 til en av landets ledende skofabrikker, beliggende på Rodeløkka. Innen 1921 var det over 100 ansatte. Fabrikken produserte sydde skol i ulike kvaliteter, inkludert skisko og slalåsmtøvler. fabrikken ble lagt ned i 1956, og bygningen solgt til Elektrisk Bureau, senere av ulike brukere, bla. til menighetsforsamlinger.

  • Skofabrikken

    Firmaet ble grunnlagt i 1953 av Ole T. Heiestad for å drive produksjon av skotøy

  • Skofabrikken Amulet A/s

    Skofabrikken Amulet var en av flere bedrifter som tok plass i ded gamle Gulowsens Motofrabrikk på Dælenga da denne gikk inn i 1933. Amulet ble lagt ned i 1962.

  • Skofabrikken California

    Skofabrikken California kjøpte i 1956 en fabrikkbygning hvor den tidligere Maismølla på Havstad ved Arendal lå, og produksjon ble satt igang samme år. Ambisjonen var å ha 40 mann i arbeid i løpet av året.

  • Snøgg A/S

    Snøgg som produserer plaster ble etablert i 1945, og skal også være en av "avleggerne" til Høie fabrikker

  • Spilling rivefabrikk

    Spilling rivefabrikk i Lindesnes kommune, tidligere Vigmostad kommune. Etablert i 1904 og produserter treriver og rivetenner i tre fram til 1982.

  • Spiralfabriken

    Firmaet produserte spiralfjærer spiralovnsknapper og håndtak for elektriske komfyrer. Firmaet hadde eget reparasjonsverksted og forniklingsanlegg. Det leverte til skipsbyggerier, mekaniske bedrifter, bilverksteder, bryggerier, NSB, sporveien og til Forsvaret.

  • Splitkeinfabrikken Laila Schou Nilsen & Co

    Firmaet ble etablert i 1947 da Laila Schou Nilsen kjøpte Østbye Salgskontor etablert av Peter Schou Østbye i 1935. Firmaet var enefabrikant av Splitkeinski, som fikk Grand Prix på Verdensutstillingen i Brüssel i 1935. I 1950 flyttet fabrikken til Hønefoss. Bedriften fremstilte også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter.

  • Stabburet A/S

    Stabburet AS i Fredrikstad er en bedrift for produksjon av kjøttvarer, hermetikk og konserves. Gunnar Nilsen startet i 1943 produksjonsvirksomhet i tilknytning til sin detaljforretning. Produksjonen ble etter hvert sterkt utvidet, bl.a. ved overtagelse av hermetikkfabrikken East Norway Canning Co. i 1957 og Fredrikstad Preserving i 1961. På 1980-tallet inngikk Staburet i flere større industrifusjoner, og endte opp som en del av Orkla. Stabburet står for mange norske industrimatvareklassikere, bl.a. makrell i tomat og Pizza Grandiosa.

  • Stabil A/S

    Stabil var Fred Olsens fabrikk for produksjon av skipsmaling og bunnstoff i Hvitsten. Den produserte brunnstoff, skipsmalinger, husmalinger, lakker og oljer under varemerket "Stabil". Fabrikken på "stabil-odden" ble liggende etter 1988 som en industriell ruin. Den ble revet etter en del diskusjon om hva den attraktive sjøtomten best kunne utnyttes til: Rive fabrikken og bygge boliger? Eller kunne den klassiske fabrikken danne grunnlag og identitet for et nytt konsept med kultur- og næringsvirksomhet, og allmenn tilgang til fjorden fra den fine tomten? Det endte med privat boligbygging...

  • Standard - Den Norske Skofabrik A/S

    Firmaet produserte skotøy under merkenavnet "Standard". Firmaet produserte for hjemmemarkedet, men drev også noe eksport til USA og Canada av skistøvler. Mot slutten av 1930-årene produserte firmaet rundt 8000 par sko i uken og var Norges største skofabrikk

  • Standard Kjemiske Fabrikk A/S

    Firmaet produserte lakker og fernisser, møll- og insektsdrepende midler, pusseartikler for sølv og messing, celluloselakker og syntetiske lakker og koldlim til trevareindustrien.

  • Standard Telefon og Kabelfabrik (STK)

    STK var et av Oslos industriflaggskip, med sin store fabrikk på Økern, utbygd i etapper etter 1915, med kontorblokk tegnet av Erling Viksjø og STK-tårnet som de nyeste landemerkene nederst i Groruddalen. Kontoret er blitt hotell, og tårnet falmer blant oppussede og nyoppførte bygninger på det tidligere industriområdet, som sammensmeltet med Økern-senteret vil romme kontorer, lagre, skoler og boliger når det er fullt utbygd under navnet Økern Sentrum.

  • Staubo Elektromaskin

    Staubo Elektromaskin ble startet i 1959, og hadde lenge et eget fabrikk- og kontorbygg i Tvetenveien 30b. Firmaet drev en viss egenproduksjon, og hovedsakelig agentur og prosjektering av installasjoner for bl.a. gruveindustri og senere olje- og gassindustrien. Firmaet holder i dag til på Hauketo som en del av det svenske Addtech-konsernet.

  • Stemme Uldvarefabrik A/S

    Virksomheten i Rakkestad omfattet ullspinneri, appretur, veveri og dampfargeri. Salgskontor i Oslo.

  • Stenersens Konfeksjonsfabrik / S. Stenersen

    Stenersens Konfeksjonsfabrik i Brugata var en av landets første moderne konfeksjonsfabrikker for finere herrekonfeksjon, kjent for merkenavnet Ess. Firmaet drev også engros og detaljforretning i herrekonfeksjon. Farbikken ble nedlagt i 1967.

  • Stokke Fabrikker AS

    Firmaet ble grunnlagt i 1933 av Bjarne Møller og Georg Stokke som Møller & Stokke og drev opprinnelig med produksjon av salongmøbler og lenestoler. I 1955 ble selskapet omdannet til Stokke Fabrikker AS.

  • Stokkeland Øistein & Co.

    Konfeksjonsfabrikk som produserte kåper, drakter, fritids- og sportsklær. Virksomhetens spesialitet var sportsklær og fritidsklær som de også eksporterte. Forøvrig produserte firmaet lette sommerklær, shorts og strandklær og sommerjakker.

  • Stokstad, A. & Co.

    Firmaet produserte trikotundertøy av silke og nylon, byste- og hofteholdere og bluser. Firmaets varemerke var "Astola".

  • Stor-Ko-Fa (Storgatens Konfeksjonsfabrikk) Olaf Røsberg

    Stor-Ko-Fa presenterte seg slik i 1957: "En spesialforretning i finere herre- og guttekonfekson. Fra en meget beskjeden begynnelse med 2 små rom har fabrikkeier Røsberg arbeidet sitt firma frem til å bli et av de ledende i bransjen og disponerer nå samtlige etasjer i den store forretningsgård, Storgt 7. "

  • Storms chem. Laboratorium

    Firmaet produserte essenser og andre råstoffer til mineralvannfabrikker, drops- og sjokoladefabrikker. Dessuten til firmaer som produserte likørekstrakter og til baker- og konditorbruk. Firmaet solgte farger og kjemikaliern til næringsmiddelindustrien

  • Strindens Teglverk A/S

    Teglverket har sin opprinnelse i et verk som ble grunnlagt på Reitgjerdet i 1856. I 1898 ble et nytt anlegg opprettet av Johan Nygård. Det produserte murstein, takstein, drensrør samt stubbeloftsleire. Omkring 1940 var fimaet det største teglverket nordenfjells. Firmaet ble avviklet i 1970.

  • Strømmen Trævarefabrik AS

    Strømmen Trævarefabrikk er kjent som en av de første norske ferdighusfabrikantene med stor eksport til fjerntliggende strøk. Byggevarer i mer tradisjonell betydning, som dører, vinduer, trapper og listverk, var bedriftens hovedproduksjon. Møbelproduksjonen deres er mindre kjent, men ikke desto mindre viktig.

  • Strømmens Værksted og Strømmen Staal

    Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001.

  • Støas kem. Industri

    Firmaet produserte sennep, essenser, eddik safter, syltetøy, konserves etc. Det produserte også spesialartikler for meierier, som ostevoks.

  • Sulitjelma Gruber A/S

    AS Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som drev utvinning av kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma, Fauske. Virksomheten ble startet og drevet i privat regi fra 1887 til 1891. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma AB. I årene 1933 til 1983 under det norskregistrerte A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 som det statseide Sulitjelma Bergverk AS.

  • Sunde & Co. Næringsmiddelfabrikk

    Brødrene Alf og Odd Sunde startet Sunco Konserves på Kampen (Brinken 23) i 1938. Produksjonen økte, og i 1942 flyttet fabrikken til et nytt industrilokale på Ensjø. Da disse lokalene ble for små i 1970-årene ble flere alternativer vurdert. En konkursrammet konservesfabrikk i Lærdal i Sogn ble da overtatt, og produksjonen flyttet dit.

  • Svartdahl bruk

    August Iversen (1854-1927) anla et verksted på gården Solberg på Enebakkneset i 1892, Iversens smie og trevarefabrikk. Driften hadde preg av husflid og verkstedsproduksjon, og sto i en sterk lokal tradisjon. Både August Iversen og sønnen August Hermann hadde erfaring fra andre mekaniske produksjonsbedrifter.

  • Sveiseindustri A/S

    Firmaet var et av Norges første spesialverksteder for elektrisk sveising.

  • Svelviksand A/S

    Selskapet eide betydelige sandfelt i den kjente Svelvikmorene, og skipet årlig over 3 millioner hektoliter singel og sand.

  • Sverre Røss

    Firmaet begynte som agenturforretning, men gikk over til å produsere dame- og herrebelter, og i 1924 startet firmaet produksjon av bukseseler. Herreartiklene ble solgt under varemerket "Jarl", mens dameartiklene ble solgt under varemerket "Jarlett"

  • Sydvaranger, A/S

    Sydvaranger AS var et gruveselskap i Sør-Varanger, stiftet i 1906, som utvant jernmalm i Bjørnevatn og transporterte den med jernbane til Kirkenes, der malmen ble knust og gjort om til pellets. Mye av leveransene gikk til Tyskland med båt. Hovedeieren, Staten, vedtok i 1985 en nedleggingsplan og fra 1996 fikk ikke foretaket lenger statsstøtte. Bidjovagge Gruber og Rana Gruber på Storforshei, Nordland, var datterselskap. Foretaket ble etter nedleggingen omgjort til en industripark, som er deleid av Sør-Varanger kommune og Varangerkraft.

  • Sålingseksperten

    Firmaet ble etablert i 1928 av Bjarne Thorstensen og utviklet seg raskt og fikk mange filialer rundt i Oslo. I 1933 startet firmaet en spesiell Garderobeservice som en videreutvikling av foretaket.

  • Sæthers Sæpefabrik

    Firmaet ble etablert i 1904 av Oscar Sæther som kjøpte opp G. Halvorsens Sæpefabrikk i Trondheimsveien 90. Produksjonen omfattet grønnsåpe, såpepulver, toalettsåpe, såpespon og forskjellige tekniske vaskemidler. Merkenavnene var Ambra Grønnsåpe og Brilliant grønnsåpe.

  • Sætre Kjeksfabrikk

    Sætre kjeks er et av Norges mest kjente varemerker. Kjeksfabrikken startet på en gård i Asker, ble en stor fabrikk på Vålerenga i Oslo og storindustri på Kolbotn før det som et selskap i Orkla ble lagt ned som produkjsonsbedrift og dyrket videre som et rent varemerke.

  • Sønnichsen Rørvalseverket A/s

    Etablert av Francis Sønnicsen (Sønnico) i 1919. Til å begynne med produserte firmaet først og fremst stålrør til elektriske installasjoner. Senere produserte firmaet også gass- og vannrør og rør til møbelindustrien og til konstruksjoner.

  • Sønnico

    Grunnlagt 1910 av Francis Sønnichsen. Firmaet het Sønnico fra 1929. Firmaet produserte fra starten elektrisk utstyr for elektrisitetsproduksjon og forsyning samt belysningsutstyr.

  • Sørlandets Kemiske Fabrik A/S

    En av fire såpefabrikker som befant seg i Kristiansand i 1953. Mens de tre andre var lokalisert til Lund, lå denne nede i selve byen, i kvadraturen.

  • Sørlandets Plissefabrikk

    Bygningen som en gang huset Sørlandets plissefabrikk eksisterer ikke lenger. I dag er det en stor forretningsbygning som ligger der denne fabrikken en gang lå.

  • Sørumsand Verksted - Kværner - Rainpower

    Sørumsand Verksted ble startet i 1903 av ingeniør Bøhn. Fra første stund var det turbiner som var hovedproduktet, i en tid med massiv vannkraftutbygging. Snart 120 år senere er verkstedet på "Sanden" den siste gjenværende rest av Kværners turbinproduksjon i Norge, under navnet Rainpower, eid av NLI-gruppen.

  • Tallman Fabrikker / Mafas

    Startet som shoddyfabrikk, og gikk så over til å produsere skumplast og ulike produkter av disse.

  • Tandbergs Radiofabrikk

    Vebjørn Tandberg fra Bodø startet radiofabrikk i Oslo samme år som NRK startet, og "alle" skulle ha radio. Tandbergs Radiofabrikk ble landets største radio- og TV-fabrikk og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. Selskapet gikk konkurs i 1978, men deler av virksomheten levde videre.

  • Tandhjulfabriken

    I bakfløyen til Peter Petersens funkispregede bygg ved Sannerfrua lå det som på 1950-tallet var Norges største fabrikk for produksjon av tannhjul og tannhjulsveksler.

  • Tangens Gardinfabrikk

    Frå 1890 til 1972 blei det produsert gardiner på Nygårdstangen i Bergen. Ein kan enno skimte fabrikknamnet på mursteinsbygningen i Lars Hilles gate, der bedrifta heldt til i 82 år. Bygget til Noregs eldste gardinfabrikk husar no Fretex.

  • Tefas - Nye Hjula

    Tefas (Tekstilforedling AS) ble grunnlagt i 1946 som en sammenslutning av 17 små og store tekstilfabrikker. De største aktørene var Hjula Veveri og Nydalens Compagnie. Det ble bygd et moderne anlegg for farging, etterbehandling og trykking av stoffer på Frysja. Denne rasjonalisering av Oslos gamle tekstilindustri hjalp så vidt gjennom 1950-årene.

  • Tele Silkeveveri A/S

    Tele Silkeveveri ble startet på Notodden i 1936 og firmaet eksisterer fortsatt under navnet Tele Textiles AS

  • Th. Rasmussens sønner møbelsnekker

    Da fabrikken startet var det først og fremst det lokale markedet som var i fokus, etter hvert kom fabrikken til å levere møbler over hele landet.

  • Thomas Thiis Maskinforretning

    Firmaet drev salg av maskiner, apparater, råstoffer og rekvisita for bryggerier, mineralvannfabrikker og andre næringsmiddelfabrikker.

  • Thors Bakeri og Konditori

    Grunnlagt av bakermester Thor Scharning. Firmaet drev bakeri, konditori og hadde egen iskremfabrikk.

  • Thors Iskremfabrikk

    Iskremfabrikk drevet av Thors Bakeri og Konditori. Firmaet hadde egen isbar, Thors Isbar i Bogstadvn. 41

  • Thors Kemiske Fabrikker A/S

    Thors Kemiske startet i Oslo i 1920, og ble avviklet som en produksjonsavdeling under det nederlandske kjemikonsernet AkzoNobel på Skårer rundt år 2000. Firmaet produserte føsrt vaskemidler, vannglass og tekstil-kjemiske hjelpemidler, men fikk kjemikalier til tremasseindustrien som hovedfelt etter hvert.

  • Thowsen, Brødrene

    Konfeksjonsfabrikk. Firmaets spesialitet var vevning av silketrikot for levering til systuer.

  • Thunes Mek. Værksted A/S

    Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.

  • Thv. Hjorth

    Bakeri i Briskebyveien på Frogner med filialer i Hegdehaugsvn og i Kongensgt.

  • Thv. Moestue & Co. A/S

    Firmaet drev boktrykkeri, litografisk trykkeri, bokbinderi, linjeranstalt, opsefabrikk eskefabrikk m.v. Særlig kjent for produksjon av trykt emballasje særlig for fryseindustrien. Etablert i 1857 av sønnene til Svend Mostue som drev Bentse Brug. Ny fabrikk på Ensjø ble tatt i bruk i 1948. Firmaet ble nedlagt på slutten av 1980-tallet.

  • Tingvoll Ullvarefabrikk A/S

    Veveri grunnlagt i 1898 i Tingvoll på Nordmøre. I 1967 ble firmaet avviklet og solgt til Sellgren Veveri.

  • Tomten AS

    Tomten i Sandvika var en liten produksjonsbedrift med store merker, som Tomtegløgg og Vademecum. Bedriften er nedlagt, men mange av merkevarene ble husholdningsklassikere som fortsatt "selger seg selv", dvs. at de ikke trenger dyr markedsføring og derfor fortsatt gir god fortjeneste til nye produsenter som har fått rettigheter på merkevarene.

  • Toron A/S

    Firmaet produserte asfaltemulsjoner og tjæreprodukter.

  • Transparent Emballasje - Amcor Flexibles Drammen

    Har du tenkt på hvem som lager potetgullposene? Emballasje med fargetrykk hører til 1900-tallets største nyskapinger i varehandelen. For plastfabrikkene etablert etter 1950 ble trykt plastemballasje et hovedområde. I Drammen lå en av de største fabrikkene, helt til den ble lagt ned i 2012.

  • Trengereid Fabrikker / Cebelle-Trengereid

    Trengereid Fabrikker (1895–1999) var ein av dei store norske produsentane av lisser, band, snorer og strikk. Fabrikken produserte alt frå isolasjonsband og etikettar, til BH-stropper og selar. Trengereid leverte òg varer som halvfabrikat til andre bransjar: frå linning og etikettar i konfeksjon til vikleband i elektroindustrien.

  • Trestandard A/S

    Firmaet startet i 1946 med tre funksjonærer, og bygde seg raskt opp som et ledende selskap innen bygg- og trevarefabrikkasjon. Forretningsideen var å utvikle og selge standardiserte produkter og bygge merkenavn rundt disse. Utviklingen skjedde med egne arkitekter, selgere osv., mens produksjonen skjedde på kontrakt med mange små og store trevarefabrikker, kvalitetskontrollert av Trestandards inspektører. Merker som Lundia standard lagerinnredning, og Nordia kjøkkeninnredning solgt gjennom A/S Moderne Kjøkken, lyktes svært godt i byggeboomen på 1950-tallet. Også et system for modulvegger for kontorbygg ble en suksess. Bedriften ekspanderte voldsomt også på 1960-tallet. I 1970 gikk selskapet sammen med nabofabrikken Emaljefabrikken på Løren, og dannet Norema. Nordia lever videre som en del av Moelven-konsernet, som overtok Norema.

  • Trio Fabrikker / A/S De forenede norske Laase- og Beslagfabriker

    Firmaet ble grunnlagt i 1902 ved en sammenslåing av 4 norske bedrifter i bransjen i Holmestrand, Skien, Stavanger og Oslo. Fabrikkene i Holmestrand og Skien ble nedlagt og fabrikkene i Stavanger og Oslo utvidet. Firmaet produserte dørlåser, dørvridere, hengsler m.m.

  • Triumf A/S

    Firmaet drev teknisk-kjemisk fabrikk og kortevarer engros. Spesialiteten var blomstergjødning.

  • Trolla Brug

    Trolla Brug ble utbygd med et stort mekanisk verksted, men spesialiserte seg på støping av ovner og maskindeler. Dessuten ble det bygd maskiner og fra slutten av 1860-tallet dampmaskiner.

  • Trollull i Mysen

    Trollull AS på Mysen var et lite industrieventyr. Bedriften ble grunnlagt i 1933 av familien Beyer-Olsen fra Oslo, og på 1970-tallet jobbet 40 ansatte med å produsere og pakke stålull. Den siste tiden slet Trollull AS med underskudd, og etter en gradvis nedbemanning over år ble endelig punktum satt i 2003. Da ble de siste 16 arbeiderne sagt opp.

  • Tromi bryggeri

    Tromi bryggeri ble etablert i februar 1957 av Arnulf Hegvold. Bedriften het den gang Trondheim Mineralvannfabrikk og holdt til i beskjedne 65 kvm på Selsbakk. I den første tida var to personer ansatt på deltid i tillegg til Hegvold. Produksjonen gikk i to - tre dager pr uke, mens de øvrige dagene ble brukt til salg og distribusjon.

  • Trondheim Kommunale Bakeri

    Trondheim kommunale bakeri lå i Brattørgata 2, var i kommunal eie fra 1917 - 1960. På det meste hadde bakeriet rundt 100 ansatte og 28 bakerovner i drift.

  • Trondhjems Aktieteglværk

    Teglverket var Skandinavias eldste teglverk med røtter tilbake til Olav Kyrres tid. Opprinnelig ble alle teglvarer fremstilt ved håndforming, og i de eldste tider var dette slavearbeid. I 1860-70-årene ble det benyttet straffanger til arbeidet, og først i slutten av 1870-årene begynte man med maskiner til forming av murstein.

  • Trondhjems Mekaniske Verksted

    Fabrikken ble opprinnelig grunnlagt i 1843 på Øvre Bakklandet under navnet "Fabriken ved Nidelven". Detet var bare to år etter etableringen av Akers Mekaniske Verksted i Oslo, og dermed et av de første i landet. Det første norsk-konstruerte dampskip ble bygd av Nidelvens, og noen år senere også det første damplokomotivet "Thrønderen": Verkstedet ble i 1890 flyttet til Rosenborgbassenget. Her ble det bygget skip, både passasjer- og lasteskip, for kyst og fjordfart. Det ble lagt ned i 1983.

  • Trondhjems Preserving Company

    Firmaet ble grunnlagt i 1898 av en rekke fiske- og kolonialhandlere. Fabrikkdriften startet i 1900. Fabrikken har og har hatt allsidig produksjon av fiske-, kjøtt- og grønnsakshermetikk og et stort røkeri. I dag eies bedriften av bergensfirmaet Rieber & Søn ASA.

  • Tønsberg Skofabrikk-Nasko A/s

    Fimaet produserte dame- og herresko, først og fremst spasersko og selskapsko. På slutten av 1930-tallet produserte de omkring 250 par sko om dagen. Fabrikken lå i Tønsberg og salgskontoret i Oslo.

  • Ullstrøm, IF

    Tobakksfabrikk som fremstilte skråtobakk, sigaretter og røyketobakk, alt under varemerket "Gjetebukk"

  • Unica A/S

    Firmaet produserte reiseeffekter og var kjente for Unica-kofferter. Firmaet produserte også butikkesker, bakeriemballasje, spesialemballasje, transportkasser og vogner for industrien, samt spinnekanner og lærbelter. Firmaet var i produksjon til 1980-tallet, og leverte bl.a. kofferter til de flrste norskproduserte mobiltelefonene.

  • Unitor A/S

    Firmaet produserte elektriske sveisemaskiner, elektroder og utstyr, samt likerettere. De var eneforhandler i Norge er N.A. Gasaccumulator.

  • Vaalerengens Jernstøperi

    Firmaet drev støping av alt mulig i jernstøpegods. Det leverte varer til blant annet NSB, Sporveiene og flere mekaniske bedrifter.

  • Vallø Saltverk

    Vallø Saltverk ble startet for å forsyne kongeriket Danmark og Norge med havsalt. Navnet Vallø kommer av voll, og er et tradisjonsrikt industriområdet øst for Tønsberg sentrum. En rekke industrivirksomheter har hatt tilhold på halvøya. Foruten saltverket har det vært spinneri, mekanisk industri, tapetfabrikk og oljeraffineri på Vallø. I 1945 ble stedet bombet.

  • Victoria Linoleumsfabrikk A/S

    Victoria Linoleumsfabrikk A/S ble grunnlagt i 1898 rett ved Sandvika stasjon ned mot Sandvikselva, og var Norges eneste produsent av ekte linoleum. Fabrikken var i produksjon til 1968, og ble da bygd om til kjøpesenter. I 2006 ble Victoriagården revet for å gi plass til boliger.

  • Victoria Pletvarefabrik A/S

    Firmaet produserte plettvarer for salg til gullsmeder og plettservise og bestikk for levering til skip, hoteller og restauranter.

  • Viig & Vraalsen & A.P.Foss A/S

    Firmaet ble grunnlagt i 1919 etter fusjon av firmaene Viig & Vraalsen, som var etablert i 1879 og A.P.Foss, som ble grunnlagt i 1878. Firmaet produserte vekter for industri og forretninger, pengeskap og andre artikler i stål for kontorer, lager, bibliteker og banker.

  • Viking Elektriske Fabrikker A/S

    Viking Elektriske Fabrikker startet på Bislet i 1935 med produksjon av elektrisk installasjonsutstyr. fabrikken flyttet til Ensjø, i Skotvedt-gården, og siden til Gladengveien. Produksjon ble gradvis erstattet av agentur ev elektro- og telemateriell, elektroniske lås- og sikkerhetssystemer og annet. I 2015 ble Viking Elektro kjøpt av selskapet Melbye.

  • Viking Remfabrik A/S

    Firmaet produserte balata- og gummiremmer, gummitransportbånd og kileremmer og vifteremmer for biler og traktorer. Firmaet hadde stor eksport til Skandinavia, det øvrige Europa og oversjøiske land. Fimaet ble ombygget og modernisert etter en brann i 1947.

  • Vire & Metalldukfabrikken A/S, Eidsfoss

    En viktig del til papir- og treforedlingsindustriens maskiner er metallduk, kalt vire. I 1961 ble det etablert en egen spesialfabrikk for dette produktet ved det gamle jernverket i Eidsfoss i Vestfold. Selskapet klarte raskt å etablere seg med innenlands produksjon som erstattet et viktig produkt som industrien hadde importert. Fabrikken ble lagt ned i 1988.

  • Volda Ullspinneri

    Volda Ullspinneri ble startet i 1887. Den eides i 1950-årene av Johan Kiperberg og Asbjørn Eidheim. Kipenberg og hans tre sønner drev fabrikken, med ca. 20 arbeidere. Produksjonen var ullgarn fra ull og filler, damestrømper, ulltrikot og husflidsgarn. Fabrikken ble lagt ned og lokalene er i dag kjøpesenteret Spinneriet.

  • Vulkan A/S

    På gavlveggen på den nye Mathallen på Vulkan, ved Dansens hus, står det AA - initialene til ingeniør Aksel Amundsen som startet Vulkan mekaniske verksted og jernstøperi i 1873. Nå blir det kompakte industriområdet mellom Maridalsveien og Nedre Foss gjenskapt som en moderne bydel med kultur, utdanning, mathall og boliger og park ved elva. Bevarte industribygg får nye funksjoner og selskap av nye bygg og moderne arkitektur.

  • W. Hagfors Snekkerifabrik

    Firmaet produserte først og fremst dører, vinduer og bygningsinnredninger. Etter 2. verdenkrig bygget firmaet ny fabrikk i Gladengveien 1.

  • W. Jordan Børste & Penselfabrik A/S

    Firmaet ble etablert i 1837 som kammakeri. Senere ble firmaet utvidet til børstebinderi. Det importerte tresorter og produserte sigaresker (skilt ut som egen virksomhet i 1879). Firmaet staret opp i Skippergt. 44, men kjøpte Holms Hattefabrikk Wm. Thranesgt. i 1917. I tillegg startet firmaet egen produksjon av tannbørster, toalettbørster og kammer i ny fabrikk i Ulvenveien 45 på Løren.

  • W.B. Samson A/S

    Bakeriet W.B. Samson A/S ble etablert i 1894 av Wilhelm Bismark Samson. All produksjon foregikk den gang i underetasjen i lokalene på Egertorget i Oslo og utsalget var i etasjen over. I 1911 ble produksjonen flyttet til Gyldenløvesgt. 8 hvor den fremdeles er. Det drives fremdeles kafe i de opprinnelige lokalene på Egertorget.

  • Walhalla Sepefabrik A/S

    Walhalla Sepefabrikk var lenge Norges eldste såpefabrikk. Den ble grunnlagt i 1859, og var ledd i Hans Nilsen Hauges arbeid med å bygge opp industri rundt om i landet 1). Grunnlegger var T.C. Tønnesen som hadde lært såpekoking i Tyskland.

  • Warhuus Johs & Co. A/s

    Litografisk- og boktrykkeri, samt papirhandel. Firmaet ble grunnlagt i 1920 som en fortsettelse av firmaet Kart og Litograferingskontor. Firmaet produserte blant annet sjekkpapir.

  • Wascator A/S

    Wascator fremstilte vaskemaskiner og vaskerianlegg. Firmaet ble kjøpt opp av Electrolux i 1973 som fortsatt bruker varemerket Wascator på sine vaskemaskiner.

  • Wattnes garveri og lærfabrikk

    Garveriet regnes som landets første moderne garveri, drevet etter "engelsk metode" og forsynte lokale skomakere med lær.

  • Wdm. Schioldborg

    Firmaet produserte toalettsåpe, barberkrem, hårvann, pudder og kremer. Mest kjent er firmaet for sitt samarbeid med en norsk lege og direktør ved Rikshospitalet ved navn Mathias Greve - Dr.Greve. Schioldborg og Greve utviklet en mild såpe som ble et av Norges mest kjente varemerker.

  • Weiders Farmasøytiske A/s

    Firmaet drev produksjon av legemidler, næringsmidler og kosmeitikk. Firmaet hadde en egen avdeling i Kragerø som produserte halvfabrikata som ble viderebehandlet ved hovedavdelingen i Oslo.

  • Welhaven & Co. A/S

    Firmaet produserte syrefast stein, sement. Produktene ble brukt i celluloseindustrien og den teknisk-kjemiske industrien. Firmaet hadde fabrikk i Oslo og Barkevik Bruk i Brunlanes. Firmaet eksporterte sine produkter til flere land i Europa og til oversjøiske markeder.

  • Wennesland & Waarli

    Kjemisk fabrikk på Vaterland i Oslo, flyttet da området ble sanert rundt 1970.

  • Wessel & co. Elektroteknisk Fabrikk

    Firmaet produserte brytere til elektriske apparater, lampeholdere og installasjonsbrytere. Firmaet var underleverandør til norske produsenter av koke- og varmeapparater. I tillegg eksporterte firmaet varer til Sverige, Finland, Danmark, Belgia, Frankrike og Tsjekkoslovakia.

  • Westamarin

    Gründer Toralf Westermoen satte Mandal på hurtigbåtkartet og ga navn til en trofast sliter langs norskekysten: Westamaranen. Denne spesielle varianten av en katamaran ble utviklet ved Westermoens hydrofoil-fabrikk, som en hurtigbåttype langt med egnet for norske farvann enn hydrofoilen. Det ble produsert over 40 westamaraner mellom 1972 og 1996, da bedriften gikk konkurs.

  • Wilh. Lüttichau Kem. Fabrik (Panter)

    Firmaet produserte kjemiske artikler til skotøyindustrien, papir-, møbel- og trevareindustrien. I tillegg produserte fabrikken maling- og lakkfjerner under merket "Pantex" og "Panter".

  • Wilhelm E. Clemp

    Firmaet produserteesker, sjaktler, kalendere og spill. Varene ble solgt til industrien og til kunstforlag og andre kunder.

  • William Nagel A/S

    Firmaet ble først opprettet som agentur for maskiner og rekvisita, men i 1923 bygget firmaet fabrikk for produksjon av impregneringsmidler for treverk, smøremidler og jordfarger. Firmaet produserte også impregneringsmiddel for seil, tau, fiskeredskaper.

  • Wisbech A/S

    Grunnlagt i 1891 av Christian Wisbech. Firmaet var delt i tre deler, en avdeling for mekanisk og elektrisk virksomhet, en autorisert rørleggerbedrift og en egen en gros rørhandel. Wisbech A/S produserte kraner, heiser og vinsjer, samt transportanlegg.

  • Wullum-saga i Namsos

    Haugianeren Erik Olsen Willum (1777-1872) fra Nord-Møre bosatte seg i Trondheim hvor han drev gård, teglverk, handel, frakt og bakeri, med varierende lønnsomhet. Som 70-åring valgte han å starte på nytt, og flyttet nordover til den nye byen Namsos for å satse på skog. Han slo seg ned i Spillumvika, og med seg hadde han en dampmaskin som han brukte til mølle og sagbruk. Dette var Norges første dampsag.

  • Årdal og Sundal Verk A/S

    Årdal Verk ble opprettet i 1946 for å fullføre aluminiumsfabrikkene som var påbegynt av tyskerne under krigen. Verket var statlig eiet og flaggskipet i Arbeiderpartiets industripolitikk. Etter innvielsen av ny aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra i 1954, ble selskapet hetende Årdal og Sunndal verk, et navn som eksiterte fram til 1986, da virksomheten ble overtatt av Norsk Hydro.

  • Ødegaard Bernt

    Firmaet produserte børster for blant annet Oslo Kommune, Norges Statsbaner og Kjeller flyplass

  • Ørens Mek. Verksted A/S

    Firmaet var spesialisert på skips- og fabrikkreparasjoner. Det leverte jernkonstruksjoner, kjelanlegg, tankanlegg, transportanlegg, kraner og heiser m.m.

  • Øystein Nielssen

    Firmaet leverte utstyr til hoteller, restauranter og kafeer. I tillegg solgte firmaet manufakturartikler.

Vis bare treff innenfor

Bransjer

Tema

Områder