Planene om et nytt nett for automatisk mobiltelefoni tok form i de nordiske statlige teleselskapene rundt 1970. Det ble satt av ti år til utviklingen, og det holdt stikk. NMT ble lansert i 1981.

Etableringen av en industri til produksjon av telefoner og annet utstyr vokste frem i randsonen av de statlige selskapene. Simonsen Eletro ble etablert med dette fremvoksende markedet for øyet. På 1970-tallet ble det levert apparater for manuell mobiltelefoni, samtidig som grunnen ble lagt for utvikling av telefoner som kunne brukes i det automatiske mobilnettet som var under utvikling.

Begynnelsen av 1980-tallet ble en gullalder for Simonsen. Det nordiske helautomatiske mobiltelefoninettet NTM ble lansert i 1981, og da var Simonsen en av få som hadde gode og brukervennlige telefoner å tilby for de mange som gjerne ville skaffe seg mobiltelefon. Simonsens telefoner markerte seg også ved å være svært kompakte og lette - for sin tid. I dag ville man neppe blitt særlig imponert av en slik skrytende omtale i Aftenposten:

"Det nye produktet veier bare vel tre kilo og er mer kompakt enn forgjengeren, slik at apparatet ikke tar mer plass i en vanlig stresskuffert enn at en bunke dokumenter kan plasseres ved siden av telefonen." (Aftenposten 12.desember 1985)

Med en årsproduksjon på 1300 telefoner på Løkken og i Oslo ble Simosnen markedsledende i Norge. NMT-teknologien var imidlertid ikke utbredt nok til at telefonene kunne bli et stort produkt på verdensmarkedet.

Problemer med overbelastning på nettet gjorde at det ble innført konsesjonsrestriksjoner i 1985. Etterspørselen etter telefoner sank umiddelbart, Utvidelser av NMT til NMT 900 ga et nytt oppsning med nye modeller, men da var også neste generasjons mobilnett GSM under utvikling.

Samtidig ble familieselskapet et ettertraktet objekt på børsen i 1980-tallets "jappetid". Skiftende eiere førte skiftende politikk. Produksjonen på Løkken ble nedlagt, og aksjene havnet via rederiet Skaugen til slutt i hendene på utenlandske konkurrenter.

Simonsen ble overtatt av Alcatel STK i 1989, og produksjonen i Norge lagt ned. Ansatte startet Simonsen Telecom som drev deler av virksomheten videre til 1998.

Mange ynder å se særlig salget og nedleggelsen av Simonsen som slutten på det som kunne blitt et norsk mobiltelefoneventyr tilsvarende Finlands Nokia eller svenske Ericsson.

Mange forklaringer kan finnes på nedleggelsen. Generelt var det dårlige økomiske tider på slutten av 1980-tallet som særlig ledet til utsalg av norske elektroindustribedrifter. Et annet moment er at hovedfokus både på investeringer og kompetansemessig på denne tiden lå på den voldsomme utbyggingen av oljeindustrien.

Det skal heller ikke glemmes at norsk industi i stor grad var involvert også i mobiltelefoni-eventyret, om enn ikke i heilnorske selskaper med kjente varemerker på sluttproduktene. Ericsson hadde store utviklingsavdelinger i Norge, og bedrifter som Kitron, Nera og Simrad leverte både utvikling og produkter til mobiltelefoniutbyggingen. Simonsens telefoner var dessuten tungt rettet inn mot første generasjons (1G) automatiske mobilnett i Norden - NMT.

Det store gjennombruddet for mobiltelefoni kom med GSM-nettet som ble kommersialisert i Norge fra 1993. Da var billige telefoner lokkemiddelet for å skaffe flere brukere til nettet, og i dette markedet kunne neppe Simonsens norskproduserte kvalitetsapparater med en stykkpris på over 20 000 kroner konkurrert.

Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum 2011

Simonsen Løkken

I 1982 etablerte Simonsen Elektro fabrikk for produksjonm av mobiltelefoner på Løkken i Meldal. Etableringen ble støttet av Distriktenes Utbyggingsfond, og kommunen la så godt til rette for etableringen at Simonsen valgte Løkken. Soimosen var den eneste fabrikken for produksjoer av mobiltelefoner i Norge, og hadde i tillegg til fabrikken på Løkken hovedkontor og utviklingsavdeling på Frysja i Oslo. I 1989 ble fabrikken på Løkken lagt ned. Mobilnettet var på vei over i andre generasjons nett, GSM. Simonsens telefoner var utviklet for det nordiske førstegenerasjonsnettet NMT, og det måptte store investeringer til for å møte neste generasjons teknologi. GSM hadde global standard og åpnet for et ras av billige telefoner som norskproduserte telefoner ikke kunne konkurrere mot.