Foto: Ukjend
Trengereid Fabrikker sett frå sjøen i 1910.Det heile startar med at industripioneren Peter Jebsen (sjå meir om Arne Fabrikker her) kjøper rettigheitene til Skulstadelva på Trengereid i 1878. Broren Johan Jebsen etablerer bandfabrikken Trængereid Fabrik på staden i 1895. Det første året har fabrikken ti tilsette og held til i ei gammal sjøbod henta frå Bergen. Johan hyrer òg den tyske vevmeisteren Richard Kremer, som skal ha ansvar for bandveveriet.

Foto: Flasche, Emil
Karl Jebsen på studietur i Barmen i 1902, Fritz Friehlinghaus t.h. Johan håpar at eldste sonen, Johan jr., skal overta fabrikken, men han reiser i staden til Sverige og tek over ein bandfabrikk utanfor Göteborg. Yngstesonen Karl Jebsen (f. 1879) har då fullført middelskulen, og hjelper til med å montere dei første maskinene på Trengereid sommaren 1896. Etter eitt år på vevskule i Berlin tek han over fabrikken på Trengereid i 1899, 19 år gammal.

Foto: Ukjend
Fabrikken på Solheim i 1911.Nærare Bergen

Det vert vanskeleg å finne nok arbeidskraft på Trengereid etter hundreårskiftet, og Karl Jebsen ynskjer seg nærare byen. I 1910 byggjer han ein ny fabrikk på Solheim utanfor Bergen: Karl Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik. I 1915 går den inn i aksjeselskapet Trengereid Fabrikker. I starten er det eit lite bygg, men fabrikken vert bygd ut i fleire trinn dei neste tiåra. I 1950 er den eit moderne fabrikkbygg med heile 12 000 kvadratmeter golvflate.

I starten produserer ein mest enkle band og lisser på avdelinga på Solheim. Seinare investerer fabrikken i spesialmaskiner for ulike typar band, og lagar blant anna vevde etikettar, elastiske band, korsettstrikk, veikar, silkeband, metalltresser og andre spesialprodukt.

Foto: Ukjend
Kvinne ved spolemaskin på Trengereid Fabrikker, truleg 1950-52.Trengereid – En trend i bånd

Hovudprodukta var alltid ulike typar band, snorer, lisser og elastikk. I dei tidlege åra kunne seljarane lett bere med seg kolleksjonen: eitt kort med lisser og eitt med band.

I 1910 vert Trengereid den første norske fabrikken som satsar på å produsere gummierte band – mest kjend er nok Jotun isolasjonsband. Seint på 1920-talet lanserer Trengereid konfeksjonsprodukt av gummiband, og varemerka Bjørn (selar og sokkehaldarar), Gratie (korsettstropper) vert kjende produkt i norske butikkar. Seinare startar ein opp produksjon av sytråd: småsneller til butikkane og store koner til industrien. Rett før andre verdskrig startar ein produksjon av glidelås, og på 1970-talet lanserer Trengereid vevde dukar og brikker til heimen, laga på maskiner som før hadde vevd korsettstrikk.

Foto: Norsk Trikotasjemuseum
Bok med vevde etikettar frå Trengereid. (Bergen Byarkiv, A-2937).Produksjonen var mindre spesialisert enn hos større utanlandske produsentar, og Trengereid verkar å ha hatt hovudtyngda av salet på den norske marknaden. Sjølv om bedrifta i seinare år arbeidde med å spisse og snevre inn produktspekteret, har det tidvis vore eit imponerande produktspekter innan desse varegruppene: fleire tusen artiklar til saman.

Vasskraft for vekst

Vassdragsrettigheitene til Skulstadelva danna grunnlaget for drifta på Trengereid, og i 1917 byggjer fabrikken om kraftstasjonen og legg heilt om til elektrisk drift. Seinare ombyggingar og forbetringar gjev større kapasitet, og etter utbygginga i 1952 får fabrikken overskot nok til å selje kraft til Arne Fabrikker i Ytre Arna.

Foto: Ukjend
Arbeidarane på avd. Solheim i 1916.I 1950 døyr Karl Jebsen, som har leia begge fabrikkane fram til då, og nestleiar Gregor Rasmussen tek over. På 1950-talet er det mellom 200 og 300 tilsette på fabrikkane til saman. Firmaet byggjer bustadblokker for funksjonærar og arbeidarar på ein eigedom nær fabrikken på Solheim. Desse vert seinare organisert som eit eige selskap.

Foto: Ukjend
Pakking av varer ved Trengereid Fabrikker, 1934.Arbeidarane på Solheim fagorganiserer seg på 1930-talet, noko tidlegare enn på Trengereid, og det vert oppretta ei funksjonærforeining i 1948. Fabrikken har òg eige lag i fotball og bordtennis – «Bjørnelaget» (1938) – og to firmahytter ovanfor vassdraget på Trengereid, «Bjørnehiet» på Skulstad og Holmevannshytta.

Tid for omstilling

Foto: Ukjend
Utanfor fabrikken på Solheim, 1936.1960-talet fører med seg meir fokus på sal og marknadsføring, og bedrifta tilset eigne butikkonsulentar. Frå og med 1970 skjer det ei rekkje samanslåingar, med mål om auka spesialisering, rasjonalisering og samarbeid i den norske bransjen. I 1974 fusjonerer Trengereid fabrikker med konkurrenten Oslo- Baand og Lidsefabrikk og blir til A/S Cebelle-Trengereid (Etter varemerket Cebelle som Oslo Baand- og lidsefabrikk hadde).

Foto: Norsk
Skolisser frå Trengereid. Bergen Byarkiv, A-2937.To år etter vert eigarinteressene til selskapet overførte til Trengereid Fabrikker, som no får ein ny produksjonsstad i Tistedalen ved Halden. I 1979 overtek bedrifta eit produksjonsanlegg for gåveband, Jul-I-Nor, og på 1980-talet kjøper Cebelle-Trengereid fletteriet og hekleriet ved Teko Fabrikker i Bergen. Etter det følgjer fleire rasjonaliseringstiltak, som elles i den norske bransjen.

I 1985 har bedrifta tre produksjonsstadar: fargeri og kraftproduksjon på Trengereid, og fletteri i Halden. I Bergen ligg administrasjonen og hekleri, veveri, etterbehandling, pakking, og produksjon av gåveband. Bedrifta har då 135 tilsette.

På Trengereid produserer ein etter kvart mest teip og sel kraft frå kraftstasjonen, i tillegg til utleige av industrilokale og bustadar. I 1987 vert drifta her lagt ned, og ved 100-års jubileet er heile verksemda samla på Solheim i Bergen. I 1999 vert også avdelinga på Solheim nedlagd.

Trengereids Solheimfabrikk i 2011. Den gule bygningen i bakgrunnen tilhørte nabobedriften Bergen Jernstøperi (senere slått sammen med Wingaard og BMV). Denne bygningen er nå revet.I 2015 er fabrikklokala i Fjøsangerveien på Solheim ein del av næringsparken Kronstadparken. Bedriftsarkivet på 290 hyllemeter er no arkivert på Bergen Byarkiv, og maskiner, vareprøver og anna etter denne nøkkelbedrifta i tekstilindustrien rundt Bergen er teke vare på Norsk Trikotasjemuseum.

Trengereid Fabrikker Avd. Solheim

Foto: Ukjend
Trengereid Fabrikker avd. Solheim (udatert).I 1910 byggjer Karl Jebsen ein ny fabrikk på Solheim utanfor Bergen: Karl Jebsens Baand- og Lidse-Fabrik.

I 1915 går den inn i aksjeselskapet Trengereid Fabrikker. I starten er det eit lite bygg, men fabrikken vert bygd ut i fleire trinn dei neste tiåra. I 1950 er den eit moderne fabrikkbygg med 12 000 kvadratmeter golvflate.

Oslo Baand & Lidsefabrik / Cebelle Trengereid i Tistedal

Foto: Dextra Photo / Teigen
Oslo Baand & Lidsefabrikk / Cebelle Trengereid,farbikken fra 1974 ved Tista og sagbruket ved Femssjøen øverst i Tistedalen.Oslo Baand & Lidsefabrik etablerte en by fabrikk i Tistedalen i 1974. Kommunen og Distriktenes utbyggingsfond la sammen forholdene til rette for etableringen, som en del av en satsting på industrietablering i Halden-området rundt 1970. Alternativet for Oslo-bedriften var å etablere seg under samme betingelser i Gjøvik, men Halden ble valgt på grunn av tekstilindustrikompetansen som allerede fantes der.

I påvente av ny fabrikk ble deler av produksjonen startet alt i 1973 i ledige lokaler etter Bomuldsspinderiet, som hadde lagt ned i 1971. Oslo-arkitekt Rolf Ramm Østgård tegnet den moderne og funksjonelle fabrikken. Den hadde en avdeling for fletting av snorer, lisser og bånd og en for veving av bånd og elsatikk.

I 1974  ble fabrikken en del av det fusjonerte Cebelle-Trengereid, som drev fabrikken videre i samkjøring med fabrikken på Solheim rett sør for Bergen sentrum, og i Tregereid. Et resultat ble at all veving ble flyttet til Bergen mens all fletting ble samlet i Halden.

Utover på 1980-tallet gikk Cebelle-Trengereid med underskudd. Staben i Halden ble føst halvert, og i 1987 ble det bestemt å samle all produksjon i Bergen. Den fortsatt relativt moderne fabrikken i Halden representerte en god salgsverdi for konsernet, som kunne berge økonomien ved å samle alt i anlegget i Bergen.

Fabrikkbygningen i Tistedalen ble overtatt av sirkelsagprodusentgen Ernex AS, et norsk datterselskap i den svenske Ernströmgruppen. Fabrikken er fortsatt i virksomhet pr. 2015.