Personer

I denne seksjonen finner du en inngang til personer med tilknytning til norsk industrihistorie og bedrifter i oversikten.

  • Jahre, Anders

    Foregangsmann for utvikling av pelagisk hvalfangst og industriell foredling av hval- og spermolje.
  • Albert Petersson

    Den svenskfødte ingeniøren doktor Albert Petersson (1870 - 1914) er kjend som den største eksperten på fullskala karbidproduksjon og smelteovnsteknologi tidleg på 1900-talet. Han tok doktorgraden i Zürich, hadde omfattande kunnskap om elektrokjemisk industri, var ein omsorgsfull person og hadde gode leiareigenskapar. Han var ein av dei viktige industripionérane under den andre industrielle revolusjon i Noreg, særleg knytta til Odda.
  • Amundsen, Axel

    Ingeniør Axel Amundsen var bestyrer og senere eneeier av Vulkan Mek. Verksted ved Akerselva. Han var også en aktiv organisasjosnmann, og blant initiativtakerne til danenlsen av Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F / i dag NHO), som han ledet det første tiåret fra 1900 til 1910.
  • Berntsen, Thorbjørn

    Skipsrørlegger Thorbjørn Berntsen på Akers Mek. ble en av fagbevegelsens sentrale tillitsvalgte, først som klubbformann i Aker og leder i Oslo Jern og Metall på 1960-tallet, og politiker som møtende vara og fast stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1971 til 1997, nestleder i partiet og statsråd i miljøverndepartementet fra 1990 til 1997.
  • Bronn, I.

    Maskinmester I. Bronn var blant stifterne av Akers Mek. Verksted i 1841
  • Bror With

    Bror With (1900 – 1985) var en norsk oppfinner og ingeniør, kjent både for skibindingen Rottefella (1927) og som småbåtkonstruktør.
  • Carl Abraham Pihl

    Landets første jernbanedirektør fra 1865 til 1883, banedirektør fra 1883 til 1897 og grunnlegger av «Det pihlske smalspor» – 1067 mm – som blant er benyttet på Setesdalsbanen (1).
  • Christensen, Chr.

    Kommandør, Sandefjords største sel-og bottlenosereder, skaper av Framnæs mek. Verksted, flytende hvalkokeri, startet opp norsk hvalfangst i Sydishavet.
  • Christensen, Lars

    Hvalfangsreder og industrieier. Utrustet en rekke betydningsfulle vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis
  • Dahl, Knud

    Knud Dahl fra Nord Fron var sammen med sine svogre, brødrene Jens og Andreas Jensen med på å starte Myrens Verksted i 1848.
  • Ernst Poleszynski

    Østerrikeren Ernst Poleszynski kom til Oslo i 1894 og startet metallstøperi. Han ble en betydningsfull industrigründer.
  • Fredrichsen, Ole

    Totningen Ole Fredrichsen startet Nora Mineralvandfabrik, som vokste til å bli landets største bryggerikonsern, i dag under Orkla. Navnet lever videre som merke på bl.a. syltetøy og saft, surkål og sylteagurker.
  • Glad, Karl

    Juristen Karl Glad ble ansatt i Aker i 1972, og satt som toppsjef for konsernet fra 1980 til 1991. Gjennom hele 1990-tallet var han adm.dir. i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Har også hatt en rekke styreverv.
  • Graah, Knud

    Dansken Knud Graah kom til Norge i 1833, startet i 1946 og ledet helt til i 1906 det som ble en av de største tekstilfabrikkene i Norge, Nedre Vøiens Bomuldsspinnerie, senere Graahs Spinneri.
  • Hauge, Jens Chr.

    Jens Chr. Hauge markerte seg først som Hjemmefronens reelle leder under okkupasjonen. Det første etterkrigstiåret tilhørte han Arbeiderpartiets indre krets, og satt som forsvarminister og justisminister. Fra 1955 drev han som advokat, men fikk gjennom flere tunge styreverv i særlig statlige bedrifter stor innflytelse over industripolitikken.
  • Hausmann, Caspar Herman

    Caspar Herman Hausmann grunnla jernverket på Eidsfoss. Den gang hørte Eidsfoss inn under Jarlsberg grevskap og Hausmann måtte derfor forhandle med grev Wedel Jarlsberg om å anlegge et jernverk der.
  • Hiorth, Adam

    Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet. Hiorth tok 1845 initiativet til opprettelsen av Nydalens Bomuldsspinderi ved Akerselva noen kilometer nord for Christiania.
  • Høibakk, Ralph

    Sivilingeniør Ralph Høibakk fra Rjukan var i 1970-årene med på å etablere en ny norsk data- og elektronikkindustri, først gjennom sitt eget selskap Nor-Data (Novit), og etter Tandbergs konkurs i 1978 som leder av det nye Tandberg Data.
  • Jakobson, Ole

    Husmannsgutten O. Jakobson hadde uvanlige tekniske evner, og fikk kompensert for manglende skolegang da han ble ansatt som pedell ved katedralskolen i Oslo. Han sugde til seg kunnskaper i språk og naturfag, i tillegg til å skjøtte et verksted i skolens kjeller. Senere fikk han stipender for studiereiser, og startet i 1845 sitt eget verksted som utviklet landbruksmaskiner, damplokomobiler, vaskemaskiner og ruller.
  • Jan Herman Linge

    Jan Herman Linge (1922 – 2007) var en norsk ingeniør og båtkonstruktør.
  • Jensen, Andreas

    Andreas Jensen fra Kongsberg startet, sammen med sin storebror Jens, Myrens Mekaniske verksted i 1848.
  • Jensen, Jens Jacob

    Jens Jensen fra Kongsberg var selvlært mekaniker som reiste rundt og bygde møller. I 1848 slo han seg ned i Christiania etter å ha vært på studiereiser utenlands, og fått ideer til maskiner og utstyr for industrien. Sammen med lillebroren Andreas og kompanjongen Knud Dahl startet han det som ble Myrens Verksted.
  • Kildahl, Peter (Wessel Wind)

    P.W.W.Kildahl var en av Christianias handelsborgere med industrielle ambisjoner midt på 1800-tallet. Han startet kolonial og vinhendel i 1842, og startet flere mindre næringsmiddelfabrikker av ulike slag. I 1863 overtok han Lilleborg Fabrikker, som han bygget opp til et stort industriforetak ved Akerselva. På Høyenhall drev han en av landets største frukthager.
  • Kloumann, Sigurd

    Sigurd Kloumann var kanskje den som gjennom sin entreprenørvirksomhet gav flest industristeder i Norge deres fysiske uttrykk i første halvdel av 1900-tallet, da ingeniører og arkitekter planla og bygde alt – fra fordelingsbassenger til industristeder med sine innebygde klasseskiller.
  • Kure, Per

    Per Kure var elektrotekniker og ble en sentral figur i elektrifiseringen av Norge fra slutten av 1890-årene, de første årene særlig gjennom sin virksomhet med handel og produksjon av elektriske forbrukerartikler. Kure var også en sentral pådriver i etableringen og driften av Norsk Teknisk Museum de første tiårene.
  • Lauritz Sundt

    Lauritz Sundt grunnla bl.a. Nittedals Tændstikkfabrik og Nordens førsre margarinfabrikk, sammen med sine brødre Eilert (jr) og Oluf.
  • Nielsen, Jon Sivert

    Startet det mekaniske verkstedet og metallvarefabrikken Jon Sivert Nielsen i Oslo i 1927.
  • Nødtvedt, Lorentz

    Siv.Ing. Nødtvedt fra Staværn ledet fra 1948 utviklingen av Tandberg Radiofabrikks nye produkter. I første rekke var det Tandbergs bånspiller som han ledet frem til en stor faglig og komersiell suksess.
  • Olsen, Fred (Thomas Fredrik)

    Sjømann og skipsreder, en av foregangsmennene inne norsk skipsfart i overgangen fra seil til damp i årene rett før og etter 1900. I 1917 overtok han også aksjemajoriteten i Akers Mek. Verksted, som særlig etter at Fred Olsen Jr. (sønnesønn) overtok i 1955 ble utviklet til et av Norges mest moderne verftskonsern.
  • Onarheim, Leif Frode

    Leif Frode Onarheim markerte seg som industrileder, politiker og organisasjonsmann. Han var i ledelsen i Nora-systemet fra 1971 til 1991, de siste ti årene som konsernsjef i Nora Industrier i den mest hektiske ekspansjonsperioden til dette næringsmiddelselskapet som etter 1991 ble en del av Orkla. Rektor ved handelshøyskolen BI fra 1993 til 1997, og Stortingsrepresentant for Akershus (H) fra 2001 til 2005. President i Industriforbundet og NHO, samt en rekke styreverv.
  • Onsum, Oluf Adelsten

    Oluf Onsum fra Molde ble en av hovedstadens mest markante industrigrundere og politikere i siste halvdel av 1800-tallet. Han grunnla Christiania Spigerverk og Kværner, og satt 20 år i kommunestyret. Han gikk under tilnavnet Slegga...
  • Røkke, Kjell Inge

    Kjell Inge Røkke ble på kort tid etter 1994 en av Norges mest omtalte personer, og største industrieiere.
  • Sam Eyde

    Sam Eyde fremstår som personifiseringen av den kraft-drevne industrialiseringen i Norge etter 1900. Ingeniøren fra Arendal utmerket seg først og fremst som en dyktig og visjonær industrigründer, som lyktes å sette store ideer ut i livet gjennom å få med seg pengesterke aktører som trodde på en fremtid for en ny industri basert på det enorme potensialet for å produsere elektrisitet som lå i norske fossefall. Navnet Eyde er sterkt knyttet til Norsk Hydro, Rjukan, Odda / Tyssedal og ikke minst stedet som bærer hans navn: Eydehavn.
  • Schiøtt, Thorvald

    Korpslege Thv.Sciøtt var en av grunnleggerne av Akers Mek. Verksted i 1841
  • Schiøtz, Hjalmar

    Hjalmar August Schiøtz (1850 - 1927) var Norges første professor i oftalmologi.
  • Schjelderup, Gunnar

    Diplomingeniør Schjelderup var adm. direktør ved Christiania Spigerverk fra 1926 til 1961. Under hans ledelse gjennomgikk selskapet en sterk utvikling, og ble et av landets ledende industrikonsern. En byste av Scjelderup finnes i foran CS tidligere hovedkontor i Nydalen.
  • Steensrup, Peter Severin

    Marineoffiseren Peter Steensrup var blant dem son startet Akers Mekaniske Verksted ved Akerselva i 1841. Han ble verkstedets første bestyrer, og fra han mønstret av i 1854 fulltids engasjert i utvidelsen av Akers Mek og oppbyggingen verkstedet til det store verftet i Pipervika helt til sin død i 1863.
  • Tandberg, Vebjørn

    Sivilingeniør Vebjørn Tandberg fra Bodø startet i 1933 radiofabrikken som ble landets flaggskip innen radio, båndspillere, fjernsyn og hi-fi til det gikk dramatisk overende i 1978. Tandberg døde samme år, mens navnet lever videre som merkenavn i ulike selskaper som videreførte ulike deler av virksomheten.
  • Thune, Andreas Lauritz

    Hortensteknikeren Andreas Thune fra Drammen overtok farens mekaniske verksted i Munkedamsveien i Christiania i 1871, og bygde Thunes Mek. opp til en ledende industribedrift. I 1902 flyttet verkstedet til Skøyen, hvor bedriften ekspanderte voldsomt med produksjon av blant annet lokomotiver, papirmaskiner, og turbiner. Bygningene preger fortsatt Skøyen, med Thunes vei og trikkestoppet Thune.