Skrevet i Norsk Biografisk Leksikon av tidl konservator og museumsdirektør Gunnar Nerheim ved Norsk Teknisk Museum:
Knud Dahl. Industrigründer. Foreldre: Gårdbruker Hans Hansen Quærndalen og Randi Nielsdatter. Gift 1850 med Pernille Marie Jensen (25.1.1819–3.5.1899), datter av møllebygger Anders Jensen og Juliane Marie Jacobsdatter.
Knud Dahl var pioner i norsk mekanisk industri; han var med på å bygge opp en av de sentrale verkstedbedrifter i Norge i annen halvdel av 1800-tallet, Myrens mekaniske Værksted.
Dahl vokste opp på gården Kverndalen i Nord-Fron. Han mistet sin far i ung alder, og hans personlighet ble sterkt preget av moren. Han viste tidlig interesse for kunnskap, og ble oppmuntret til boklige studier. Det var meningen at Dahl skulle ta juridisk embetseksamen, men familien hadde ikke de nødvendige økonomiske midler. I 1840-årene flyttet Dahl til Christiania, hvor han fikk ansettelse ved Grüners mølle på Nedre Foss.
Her ble Dahl kjent med brødrene Jens og Andreas Jensen, som hadde drevet med mølle- og maskinbygging siden 1841. 1848 startet brødrene sitt eget lille mekaniske verksted i lokaler ved Øvre Foss ved Akerselva. Verkstedet skulle lage og reparere alle slags maskiner til fabrikker og møller. Det påtok seg også å levere gravmonumenter, komfyrer, kakkelovner og strykejern. Dahl ble ansatt i verkstedet fra starten, og 1850 giftet han seg med brødrenes søster.
1851 kjøpte brødrene Jensen en parsell av gården Myren lenger oppe langs Akerselva. Her ble det reist et støperi og et verksted. Bedriften fikk navnet J. & A. Jensen, Myrens mekaniske Værksted. Knud Dahl ble tatt opp som medeier i firmaet i 1850-årene. Han spilte en stadig større rolle for firmaets fremgang, og 1863 ble firmanavnet endret til J. & A. Jensen og Dahl, Myrens mekaniske Værksted.
Firmaets spesialitet var bygging og reparasjon av møllemaskineri. Myren viste stor evne til å kopiere og bygge maskiner som tidligere ble importert. Etter hvert som fabrikkenes energibehov økte, ble tradisjonelle vannhjul skiftet ut med turbiner av støpejern. De utnyttet den tilgjengelige vannmengden bedre. Rundt 1850 begynte Myren å produsere såkalte skotske turbiner.
Før sagbruksprivilegiene ble opphevet 1860, drog Jens Jensen til Storbritannia for å gjøre seg kjent med siste nytt innen produksjon av sag- og høvelmaskiner. Da sagbrukene begynte å investere i nytt utstyr etter 1860, kunne Myren levere nøkkelferdige sagbruksanlegg. Myrens mekaniske Værksted ble landets ledende produsent av sagbruks- og høvlerimaskiner. Det vakte oppsikt da verkstedet begynte å eksportere sagbruksmaskiner til Sverige og Finland, og til Rhin-området i Tyskland.
Treforedlingsindustrien vokste frem som den nye og store eksportbransje i Norge mellom 1870 og 1900. Det første tresliperiet i landet ble installert på Bentse Brug i Christiania 1863. Utstyret var av utenlandsk fabrikat. Ledelsen ved Myren så raskt markedsmulighetene. Utenlandske treslipeapparater ble kopiert og forbedret. 1874 var det i drift 16 tresliperier i landet. Myren hadde levert utstyret til mer enn halvparten av dem og beholdt sin markedsposisjon frem til 1900.
I løpet av de første 25 år opplevde bedriften en imponerende vekst, og særlig var veksten stor etter 1860. Arbeidsstokken økte fra 48 mann 1853 til 350 mann 1873. Veksten var i stor grad et resultat av evne til teknologisk nyskaping tilpasset kundenes behov.
Kraftbehovet i de nye sagbrukene og tresliperiene var langt større enn for tradisjonelle møller. De nye tresliperiene forlangte turbiner. Myren begynte å levere Girard- og Jonval-turbiner rundt 1870. Frem til 1890 leverte firmaet 267 turbiner. Bortimot halvparten av turbinene, og de kraftigste, ble installert i tresliperier. Samme år som Knud Dahl døde, 1894, introduserte Myren varmslipeapparater etter amerikansk mønster. Den nye og forbedrede teknologien slo raskt gjennom i markedet.
Knud Dahl og brødrene Jensen opparbeidet Myren til å bli landets ledende verksted for utvikling av ny norsk maskinteknologi i annen halvdel av 1800-tallet. Etter hvert ble virksomheten utvidet til andre deler av landet, bl.a. Fredrikstad, der firmaet opprettet en filial 1870 (fra 1906 A/S Fredriksstad mek. Verksted). Tidlig på 1900-tallet ble Myrens Verksted medeier i et skandinavisk selskap, Kamyr (med sete i Karlstad, Sverige), som snart ble en av verdens fremste produsenter av produksjonsutstyr til treforedlingsindustrien. 1928 ble Myrens Verksted kjøpt opp av Kværner-konsernet; 1987 ble selskapet fusjonert med Thune-Eureka, og deretter ble virksomheten ved Akerselva avviklet. De gamle fabrikkbygningene huser nå bl.a. NRK Østlandssendingen.
Kilder og litteratur
▶Chr. Gierløff: Et bruk ved Akerselven. Myrens Verksteds Hundre Års Minne,1948
▶K. Hoel: Beauty & Utility. Myren Engineering Workshop – A Creator of Industrial Buildings in Norway in the 19th Century,1991