Betzy Børresen var født i Svelvik i 1866, og vokste opp i Drammen og Oslo. Etter folkeskolen kombinerte hun arbeid med handelsutdannelse og artiumkurs. Hun giftet seg med advokaten Oluf Kjelsberg da hun var 19 år, og sammen etablerte de et advokatkontor i Drammen, der hun var sakførerbetjent og sto for forretningsdriften. Paret fikk seks barn.

På denne tiden var hun allerede sentral i det mest aktive feministiske miljøet i Norge. Hun var med å starte diskusjonsgruppen Skuld sammen med Norges første kvinnelige student, Cecilie Thoresen og flere venner fra artiumskurset. Skuld fikk mange profilerte medlemmer og stor innflytelse på samtidens politiske dagsorden. Det var også fra Skuld-miljøet de fleste styremedlemmer ble rekruttert da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet 1884 - inkludert Betzy Kjelsberg.

Foto: Norsk Teknisk Museum NTM C 27989
Betzy Kjelsberg og en ikke navngitt kvinne på en stand som presenterer Norwegian Council of Women (Norske kvinners nasjonalråd) på en utstilling, trolig i USABetzy Kjelsberg omtales som en av de mest innflytelsesrike kvinnene i norsk politikk og arbeidsliv i første halvdel av 1900-tallet. Som forretningskvinne og Venstrepolitiker var hun opptatt av handelsstandens kår, utdanningsmuligheter for kvinner (særlig innen husstell og husholdsøkonomi), og arbeidsmiljø generelt.

Hun var også sterk engasjert i kvinnesaken, og sentral i opprettelsen av bl.a. Drammen Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904. Hun fikk også tunge verv i internasjonale kvinnesaksorganisasjoner.

Initiativet til en egen kvinnelig arbeidstlisysnordning kom fra nettopp Norske Kvinners Nasjonalråd allerede i 1906. Dette var en første realistisk mulighet som ble sett for å møte det som var det store strukturelle problem for kvinnelige industriarbeidere: "Inspektører, assistenter, arbeidsformænd, direktører og læger - alle er de mænd." Om det kunne være en vei å gå for å gjøre noe med legene og direktørsjiktet, og arbeidsledere for den saks skyld, så kunne det i det minste gjøres noe med arbeidstilsynet fra statens side.

Saken møtte liten politisk motstand i Venstre-staten, og alt i 1909 ble det vedtatt i Stortinget at det skulle opprettes en egen stilling for en kvinnelig fabrikkinspektør, med tre assistenter. Året før hadde Betzy Kjeldsberg blitt fabrikkinspektør i Drammen, så da stillingen skulle besettes fant de en opplagt kandidat i henne.

Hovedinnholdet i den nye stillingen skulle være å føre tilsyn med og ivareta interessene til kvinnelige arbeidere, i de bedrifter som sysselsatte kvinnelige arbeidere. Statsråd Abrahamsen forklarte at den kvinnelige fabrikkinspektøren skulle "være som en mor for de kvindelige arbeidere, som er lydhør for alle de berettigede krav, alle de savn og mangler, der kan være ved farbikklivet."

Betzy Kjelsberg kom til å gjøre mer ut av denne stillingen enn det statsråden kanskje så for seg, og mer enn de fleste andre fabrikkinspektører før og siden. I kraft av sin godt etablerte posisjon i en tid der spørsmål om likestilling og kvinner og barns rettigheter sto høyt på dagsordenen, ble fabrikkinspektør Kjelsberg en kraft i arbeidet for å bedre arbeidsliv og sosiale kår, langt ut over de bedrifter som sysselsatte kvinner.

Foto: Norsk Teknisk Museum NTM C 27991
Fabrikkinspektør Kjelsberg ved en av de utstillingene om arbeidervern hun tok initiativ til, bl.a en egen i en gymsal i St. Olavs gate Oslo i 1914, samt en del av Jubileumsutstillingen i Frognerparken samme år. Bildet er fra årsrapporten fra Den Kvinnelige Fabrikkinspektøren for 1914-15, og kan være fra en av dem. Kjelsberg står iført et arbeidsforkle ved en vevstol fra Nydalens Compagnie, med en skyttel i hånden. Vevstolens mest bevegelige og farlige deler er her beskyttet bak et gitter. Det var bl.a. slike tiltak som fabrikkinspeksjonen kunne avdekke behov for og foreslå.Fra 1913 ble instruksen utvidet til å omfatte bl.a. alle nærings- og nytelsesmiddelfabrikker. Fra start var de kvinnelige inspektørene fratatt samme mulighet som sine mannlige kolleger til å påtale feil og mangler av teknisk art. En slik umulighet ble det også gradvis slutt på, trolig etter noen grensegangsdiskusjoner med mannlige inspektører og ledere på dette området. Det statlige tilsynskorpset fikk også innflytelse på sammensetningen i de kommunale tilsynene, som var vel så viktige i det praktiske arbeidet med arbeidstilsynet.

Betzy Kjelsberg var også en forkjemper for folkeopplysning og opplæring, og sto foruten sine skoleintitaiver bak flere utstillinger om arbeidsmiljø og sikkerhet, etter mønster særlig fra de tyske "arbeidsschutzausstellungen". En egen utstilling ble vist i Kristiania i 1914, og temaet var også viet utstillingplass på den store jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.

(Kilder: Norsk Biografisk Leksikon |  Bjørnson, Øyvind (1993) 100 år for bedre arbeidsmiljø http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051504016)