Foto: Moss by- og industrimuseum
Foto: Moss by- og industrimuseum
Vinteren 1876 startet kaptein Helly Juell Hansen (1840-1914) og kona Maren Margarethe opp prøveproduksjon av arbeidstøy til sjøs i egen kjeller i Høienhaldgaten 5  i Moss.

Klærne ble sydd av ubleket lerret og impregnert med linolje. Den enkle produksjonen la grunnlaget for Helly J. Hansens Olieklædefabrik som ble etablert i 1877. Produksjonen ble etter hvert utvidet og omfattet også brannspann og presenninger i tillegg til jakker, bukser, sydvester.

Osloindustri til Moss 

I 1886 kjøpte Helly Juell opp Christiania Korkfabrik og flyttet produksjonen til Moss. I tillegg til kork og regnklær produserte bedriften flaskekorker, garnflottører og redningsvester. Bedriften fikk enda et bein å stå på i 1905. Med oppkjøp av Kristiania Sofafjærfabrik A/S, ble det startet opp produksjon av dobbeltkoniske fjærer til stoppede møbler i Moss.

Fritidstøy

Foto: Moss by- og industrimuseum
Etter Helly Juell Hansens død i 1914, overtok sønnen konsul Helly Juell Hansen og dannet aksjeselskapet Helly-Hansen A/S. Produksjonen ble modernisert, og man utviklet nye metoder for å heve kvaliteten på de ferdige produktene.

Folk flest fikk nå mer fritid, og det oppsto et behov for lettere, mer funksjonelle og moderne plagg. Den nye tekstilen, Linox, som klebet mindre i 1920-årene, la grunnlaget for lettere regntøy til spaser- og fritidsbruk, og i 1931 ble suksessen med oljeimpregnert silke, merkevaren Lin-O-Let, utviklet.

Konsul Helly Hansen døde i 1941, og sønnen Leiv overtok og innledet etter krigen en ny periode med større satsing på hverdags og fritidsklær i plast. I mangel av råvarer i krigsårene, ble det gjort forsøk på å impregnere plaggene med tran, uten at det ble noen suksess. Oljeklærne var både klissete og illeluktende.

Klær av plast

Foto: Moss by- og industrimuseum
Etter krigen ble plasten introdusert som et nytt materiale, og Helly Hansen begynte å produsere plastbelagt regntøy i kvalitetene Plarex og Linox.

Foto: Repro Norsk Folkemuseum
I 1957 var plast et nytt pateriale brukt i tekstil, og forbrukerne måtte overbevises med henvisning til den lange erfaringen HH hadde med å lage solide plagg til de aller mest værutsatte brukerne - sjøfolk og fiskere. Var plast bre nok for dem ville det være bra nok for fritidstøy! Modellen var en ekte yrkesfisker - Karl Ludvig Hansen med sydvest og pipe i hånden.Plarex var en kraftig PVC-belagt bomullstekstil brukt til arbeidsklær. Den lette kvaliteten, beregnet på regntøy til fritids- og spaserbruk, videreførte merkenavnet Linox.

Marshallhjelp gir nye produkter

Foto: Moss by- og industrimuseum
Marshall-hjelp og investeringer i nytt produksjonsutstyr gjorde at bedriften kunne starte opp produksjon av plastfolie til frakker, caper og regnslag for damer og herrer under merkenavnet Helox. Metervaren ble også benyttet i andre produkter som garderobeskap, møllposer, forklær mm.

I tillegg så bedriften at plastavkappet kunne benyttes i plast-ryer. Disse ble først vevd hjemme av husmødre i Trysil, men etter hvert overflyttet til veveriet i Moss.

Fra 1955 til 1973 hadde også fabrikken egen avdeling for produksjon av skumplast og skumplastmadrasser.

Fiberpels

I 1961 inngikk Helly-Hansen A/S et samarbeid med Norsk Fiberpels A/S i Fredrikstad.  Fiberpels var et nytt isolasjonsmateriale som var ideell under vanntette klær, og det ble utviklet klær med fiberpels innvendig og vannavstøtende tekstil utvendig. Kjente fiberpels-produkter var skogsarbeidertrøye, varmedresser og pol-sokkene.

Klassisk design

" rel="image">">Foto: Repro / Norsk Folkemuseum
Merket for god design, Designprisen, ble gitt av Norsk Design Centrum. Helly Hansen fikk den i 1967 for sin nye lette kvalitet "Nyfil" for sportsklær, som var en nylonkvalitet belagt med PVC på innsiden. Regnplagg i metervaren Nyfil, plastbelagt nylon, ble populære på 1960-tallet. Denne kvaliteten var lettere og mindre stiv enn Linox-plaggene og særlig beregnet på friluftsliv og fjellturer.

I 1967 ble Helly-Hansen A/S tildelt Norsk Designråds Merke for god design for fiskejakken Y-327 i Nyfil. Samme år ble selskapet børsnotert, og fra nå av begynte familien gradvis å trekke seg ut.

Plastfolie

Framstilling av plastfolie til ulike produkter var en viktig del av produksjonen, etterspurt også av andre produsenter. I 1970 inngikk Helly Hansen et samarbeid med Renolit Werke GMBH, og det ble reist en helt ny fabrikk for produksjon av plastfolie, Helly Hansen – Renolit AS, i Rygge kommune. Samarbeidet varte fram til 1998, da Helly Hansen solgte seg ut.

Superundertøy i Drammen

Helly Hansen inngikk i 1974 samarbeid med bedriften Joh. Mikkelsen Trikotasjefabrikk A/S utenfor Drammen og startet opp produksjon av superundertøy i LIFA. LIFA bygde på italiensk forskning som åpnet for at man kunne spinne garn til å bli polypropylene fibere.

LIFA holdt huden tørr og varm ved at fuktighet ble ført vekk fra kroppen. Med LIFA var Helly Hansens 3-lags system etablert. Dette bestod plagg i Lifa innerst, fiberpels som mellomplagg og beskyttende regnklær ytterst.

Oljealderen gir nye muligheter

Foto: Moss by- og industrimuseum
Redningsdrakt for oljeindustrien, fiske og sjøfart.På vei inn i oljealderen ble Helly Hansen leverandør av redningsdrakter og arbeidstøy til oljeindustrien. I 1976 lanserte avdelingen for spesialprodukter en ny type redningsdrakter til Offshore-industrien. Dette la grunnlag for store leveranser av arbeidstøy og redningsdrakter til oljeindustrien.

1970-årene var ellers preget av en rekke nyetableringer, og det ble etablert flere nye avdelinger blant annet i Rjukan (1967), Mjøndalen (1970) og Alta (1982). I tillegg ble Fram A/S i Melbu som ble kjøpt opp i 1934 fusjonert inn som en avdeling i selskapet i 1970. I utlandet kjøpte Helly Hansen opp en fabrikk i København (1962) og etablerte fabrikker i Portugal (1972) Irland (1978), Seattle (1981).

Fra 1990-tallet ble en stadig større del av produksjonen flyttet til Østen.

Pustende regntøy og allværsjakker

Pustende regntøy i Helly Tech-kvalitet erstattet gradvis Linox-kvaliteten, og på 1980-tallet kom allværsjakken som fungerte både som et sports-, fritids- og moteplagg. Bedriften spesialiserte seg også på klær til ekstremsport og seiling, blant annet til mannskapene på Witbread Round the World seilasene.

Fra produksjon til produktutvikling

Foto: Moss by- og industrimuseum
1997: HH ble mer kjent som varemerke og design av moteplagg mer enn produksjon av regntøy.I nyere tid har Helly Hansen både vært en del av den økte internasjonaliseringen og globaliseringen. Hyppige eierskifter og stadig nye deler av virksomheten som produktutvikling, produksjon, distribusjon og salg ble etablert andre steder i verden. Avdelinger i Moss, Norge og Europa ble kjøpt opp, nedlagt eller solgt.

I 1995, fem år etter at Helly-Hansen ASA flyttet inn i nye lokaler på Solgård Skog i Moss, ble avdelingen for spesialprodukter som produserte overlevelsesdrakter, båtkalesjer, produkter til jordbruk og helsesektoren m.m. skilt ut som eget selskap. Det nye selskapet fikk navnet Helly Hansen Spesialprodukter A/S, med Helly Hansen ASA som eneste eier.

I 2010 ble dette selskapet solgt ut av konsernet, og det etablerte seg i nytt bygg på Tykkemyr i Moss under navnet Hansen Protection AS. Samme år flyttet Helly Hansen ASA sin virksomhet til Oslo.

Fram Oljeklærfabrikk. Helly Hansen på Melbu

Foto: Lars Sletjord / Museum Nord
Helly Hansen på Melbu, Sjøgata 3

I 1953 fikk ledelsen ved Helly Hansen i Moss et eksemplar av brosjyren “Hva er ... Hvordan virker... Nordnorge-planen” i hende i 1953. Regntøyprodusenten hadde allerede et nordnorsk brohode i form av en stor aksjepost i oljeklærfabrikken Fram på Melbu.

Ved inngangen til 1950-tallet var fabrikken fra Melbus glansdager blitt noe tilårskommen. Å drive etter mellomkrigsmetoder kunne ikke fortsette i en industri hvor kunststoffene gjorde sitt inntog. Produksjonen måtte legges om, og for ledelsen i Moss var det ingen selvfølge at det ville lønne seg å bekoste en slik opprusting på Melbu.

Nå øynet mossingene imidlertid en mulighet for skattelette og gunstige lån dersom de holdt seg nordpå, og de tok kontakt med direktør Reidar Carlsen. Ved å velge en slik fremgangsmåte med forhåndskonferanser og drøfting av planene var det lettere å utforme en søknad som falt i god jord. I søknaden ble det lagt vekt på modernisering og rasjonalisering av fabrikken på Melbu.

I tillegg ble det gjort klart at alternativet var nedlegging og tap av arbeidsplasser. Alt var gode nok argumenter til å sikre at Fondet ga støtte til nødvendige investeringer i anlegget i 1954. Dermed var de 40 arbeidsplassene på Melbu sikret.

Bedriften fortsatte imidlertid å leve både på Helly Hansens og på Utbyggingsfondets nåde. Da Helly Hansen i 1968 på nytt tok bedriftens fremtid opp til vurdering, ble fortsatt drift sikret ved at Reidar Carlsen personlig tok rask og knallhard affære, nå som direktør for Utbyggingsfondets etterfølger, Distriktenes Utbyggingsfond. Han troppet opp i Moss med sin ”kronprins” Leif Aune i følge, og fikk overtalt ledelsen til å holde hjulene i gang. 

Foto: Moss by- og industrimuseum
Pakking av gassmasker på loftet på Fram - Helly Hansen på MelbuTil gjengjeld lovet Carlsen å sikre Helly Hansen kontrakter, og her koblet han både industriministeren og forsvarsministeren inn i saken. Resultatet ble at Fram fikk fortsette, med vesker til gassmasker som et nytt produkt.

Avdelingen på Melbu ble tilslutt lagt ned da Helly Hansen med ny distriktsstøtte bygde en større og mer moderne fabrikk i Finnmark. Plastkunnskapen ble brukt videre i noen år med kalesjeproduksjon, men Helly Hansen-epoken på Melbu var slutt.

Helly Hansen på Rjukan

Foto: HYDRO / Norsk industriarbeidermuseum
Produksjon av polvotter på RjukanHydro trappet ned virksomheten sin på Rjukan utover på 1960-tallet. Etablering av erstatningsarbeidsplasser i byen som var bygd opp rundt Hydro var viktig, og det ble gitt statlig støtte fra bl.a. Distriktenes Utyggingsfond for å få norske bedrifter til å etablere virksomhet på Rjukan.

Et av selskapene som benyttet seg av dette var Helly Hansen, som etablerte en systue for produkter av fiberpels, som polvotter, i et av de game Hydro-lokalene i Fossoveien 2 på Rjukan.

Norsk Fiberpels AS i Fredrikstad

Helly Hansen ble på 1950-tallet en hovedkunde for det nystartede Norsk Fiberpels i Fredrikstad. Helly Hansen kjøpte seg opp i selskapet, som i realiteten ble et datterselskap for Mosseselskapet.

Fiberpels ble et mye brukt foringsstoff for regnklær, arbeidstøy, vinterklær osv., som bl.a. Helly Hansen produserte.

Norsk Fiberpels AS la ned produksjonen i Fredrikstad i 2004 og flyttet produksjonen til Helly Hansens fabrikk Fibra Polska i Polen. 25 ansatte mistet jobben. Om begrunnelsen for flyttingen sa den norske fabrikksjefen bl.a. til NRK:

- Arbeidsmentaliteten er mye bedre i Polen enn i Norge, og det er mindre fravær her. Det blir slik ettersom polakker har mindre sosial sikkerhet enn nordmenn, sier Larsen til Aftenposten.

En produksjonsmedarbeider i polen tjener i gjennomsnitt 2600 kroner i måneden, men enkelte tjener noe mer fordi fabrikken tilbyr akkordlønn. Og de ansatte gleder seg over Polens EU-medlemsskap.

Helly Hansen Renolit i Rygge

Helly Hansen satset på plast etter 1950. I 1970 gikk klesfabrikanten helt inn i plastindustrien i samarbeid med tyske Renolit, og bygde en fabrikk i Rygge som skulle forsyne sekslapet med den plastfolien den trengte, og dessuten produsere til andre markeder.

HHs mangeårige driftsdirektør, MB Landstad (ing. Magnus Brostrup Landstad 1905-1997) ledet oppbyggingen av fabrikken og satsingen på plast.

Renolitt på Rygge forble et deleid datterselskap av Helly Hansen til 1998, da fabrikken ble solgt til de tyske samarbeidspartnerne. Ikke lenge etter, i 2005, ble fabrikken lagt ned etter flere år med ulønnsom drift, ifølge de tyske eierne på grunn av markedssituasjonen (Aftenposten arkiv). 100 ansatte mistet jobbene da produksjonen stengte i 2006.

Foto: Veidekke
Coop kjøpte Renolittfabrikken og bygde det om til kjøpesenter som åpnet i 2007.Diskusjonen om gjenbruk av industriområde til et nytt kjøpesenter kom raskt blant politkere i Rygga og Moss. Det virket provoserende på de oppsagte arbeiderne at politikere også fra deres eget Arbeiderparti var mer opptatt av å diskutere kjøpesenter enn å berge industriarbeidsplassene. Bygningene ble til slutt delvis revet og bygd om til kjøpesenteret Rygge Storsenter som åpnet i 2007. (www.moss-avis.no)

I 2012 kom kjøpesenteret i den gamle fabrikken i søkelyset i TV Norges serie om uforklarlige fenomener, Åndenes Makt. Ansatte i butikker i senteret mente å ha opplevd uforklarligehendelser og kalde blaff gjennom butikken, som om noen strøk forbi.

Kan det ha vært gamle plastarbeidere på shopping, eller bare gjennomtrekk? TV Norges klarsynte ga ingen klare svar...(www.moss-avis.no)