Foto: Dextra Photo / Wilse
Lissefabrikken slik Wilse fanget den, trolig på 1920- eller 30-tallet. Oslo Baand & Lidsefabrik startet på Rodeløkka i 1893, og produserte gummibånd, rayon- og bomullsbånd, gummistrikk, lisser og tekniske bånd til industrien. Det ble startet av Conrad Halvorsen.

Varpesalen på loftet, ca 1914. Foto: NTM"Lidsefarbikken" produserte alle slags bånd i rayon, bomull og nylon, strikk i forskjellige utførelser, sko- og støvlelisser, seler, sokkeholdere, ermholdere, elastiske herrebelter, korsettstropper, skulderstropper, roll-ons, sytråd til hjemmesøm og til konfeksjon. Til industrien leverte firmaet teknsike bånd og snorer som spindelsnor og isolasjonsbånd.

Rasjonalisering i båndbransjen

Foto: Dextra Photo / Teigen
Lissefabrikken i Tistedalen, Halden, 1974, arkitekt Rolf Ramm ØstgårdI juni 1974 hadde Oslo Baand & Lidsefabrik en ny fabrikk under oppføring i Halden, utformet av Oslo-arkitekten Rolf Ramm Østgård. I likhet med mange andre Oslofirmaer hadde de latt seg lokke til "distriktene"  med bedre tilgang på arbeidskraft, kommunalt tilrettelagte industritomter, rasjonelle anlegg og ikke minst: Tilskudd og billige lån og garantier fra Distriktenes Utbyggingsfond, som hadde inkludert Halden i sin distriktsdefinisjon ettersom byen led under industridøden som rammet byens tradisjonsrike teko- og skoindustri.

Foto: Dextra Photo / Teigen
Den nye fabrikken i Tistedalen, som le Cebelle Trengereid etter 1974Samtidig så Oslofirmaet at tiden var inne for fusjoner og samarbeid i industrien. Både Lidsefabriken og konkurrenten Trengereid i Bergen hadde brukbar økonomi på denne tiden, men også utfordringer på hverr sin kant: Lidsefabrikken hadde med sine investeringer i ny fabrikk moderne produksjonsutstyr, men dårlig likviditet.

I Bergen var det omvendt: Solid økonomi men noe nedslitte anlegg. En fusjon mellom de to fremsto som et fornuftig samarbeid mellom to konkurrenter som kunen utfylle hverandre, Samarbeid mellom de to store norske fabrikkene var også viktig for å møte økt internasjonal konkurranse på markedet. I internasjonal målestokk var selv de to største norske bånd- og lisseprodusentene små aktører.

Foto: Dextra Photo / Teigen
Fra produksjonssalen i Tistedalen, ca. 1975I juni 1974 ble det kunngjort at Oslo Baand & Lidsefabrik ville fusjonere med Trengereid Fabrikker til Cebelle - Trengereid. Oslofabrikkens mest kjente varemerke Cebelle ble bidraget til det nye selskapets navn. Samtidig ble et eget salgsselskap, Multicem, etablert sammen med bl.a. Mustad og svenske Mölnycke.

Foto: Dextra Photo / Teigen
Fra produksjonen ca. 1975Trengereids direktør Per Braathen ble også det nye selskapet leder, og hovedkontoret skulle ligge i Bergen. Oslofabrikkens soussjef Thorstein Julsrud ble adm. dir i Cebelle Trengereid 1. sept. 1974. Oslo-eiernes interesser ble ivaretatt ved at direktør Knut S. Halvorsen ble styreleder.

Annen dans

Da fabrikken ble flyttet til Halden i 1974 drev Baand & Lidsefabriken videre som eiendomsselskap. Aksjeposten i Trengereid ble solgt til bergenserne. Fabrikken p åRodeløkka ble gjenbrukt av ulike leietakere, blant annet ble "lisseloftet" konvertert til dansestudio med tilskudd fra Oslo Kommune. Danseloftet åpnet i 1976, etablert av danserne og koreografene Kjersti Engebrigtsen, Elsa Quale, Lise Ferner og Ragni Kolle. Det  var det første stedet i Oslo hvor det ble undervist i moderne dans både til amatører og profesjonelle.

Etter 1990 var det lenge aktuelt å etablere Dansens Hus i lissefabrikken, men planene ble skrinlagt, og realisert først lenge etter og da i en annen nedlagt fabrikk; Vulkan ved Akerselva.

Lissefabrikken rett før deler av bygningsmassene ble revet og konvertert til boliger.Sist på 1990-tallet ble kvartalet omregulert til boligformål, og et stort boligprosjekt ble lansert - til omfattende naboprotester.

Foto: Lissefabrikken borettslag
Grünerløkkas triveligste?I 2005 ble prosjektet overtatt av et annet arkitektfirma (FuthArk v arkitekt Gulden). Det meste av bygningsmassene ble revet - med unntak av deler av de to nederste etasjene. Borettslaget ble hetende Lissefabrikken borettslag, og påstår selv at de er Oslos triveligste borettslag!

Oslo Baand & Lidsefabrik / Cebelle Trengereid i Tistedal

Foto: Dextra Photo / Teigen
Oslo Baand & Lidsefabrikk / Cebelle Trengereid,farbikken fra 1974 ved Tista og sagbruket ved Femssjøen øverst i Tistedalen.Oslo Baand & Lidsefabrik etablerte en by fabrikk i Tistedalen i 1974. Kommunen og Distriktenes utbyggingsfond la sammen forholdene til rette for etableringen, som en del av en satsting på industrietablering i Halden-området rundt 1970. Alternativet for Oslo-bedriften var å etablere seg under samme betingelser i Gjøvik, men Halden ble valgt på grunn av tekstilindustrikompetansen som allerede fantes der.

I påvente av ny fabrikk ble deler av produksjonen startet alt i 1973 i ledige lokaler etter Bomuldsspinderiet, som hadde lagt ned i 1971. Oslo-arkitekt Rolf Ramm Østgård tegnet den moderne og funksjonelle fabrikken. Den hadde en avdeling for fletting av snorer, lisser og bånd og en for veving av bånd og elsatikk.

I 1974  ble fabrikken en del av det fusjonerte Cebelle-Trengereid, som drev fabrikken videre i samkjøring med fabrikken på Solheim rett sør for Bergen sentrum, og i Tregereid. Et resultat ble at all veving ble flyttet til Bergen mens all fletting ble samlet i Halden.

Utover på 1980-tallet gikk Cebelle-Trengereid med underskudd. Staben i Halden ble føst halvert, og i 1987 ble det bestemt å samle all produksjon i Bergen. Den fortsatt relativt moderne fabrikken i Halden representerte en god salgsverdi for konsernet, som kunne berge økonomien ved å samle alt i anlegget i Bergen.

Fabrikkbygningen i Tistedalen ble overtatt av sirkelsagprodusentgen Ernex AS, et norsk datterselskap i den svenske Ernströmgruppen. Fabrikken er fortsatt i virksomhet pr. 2015.