Holters lysfabrikk lå på Vaterland, omtrent der dagens Vaterlandspark ligger, bak Oslo Plaza. Området ble sanert på 1960-tallet, og Holter måtte forlate sine relativt moderne lokaler, siste nybygg var fra 1946. Oslo kommune kjøpte grunn og bygninger, og til erstatning kjøpte Holter eiendom av Løvenskiold i Frysjaveien på Kjelsås, rett ved Akerselven.

Foto: Oslo Byarkiv
Fabrikken i Frysjaveien ble tatt i bruk i 1962, og fraflyttet rundt 1970. Foto 1962Det ble bygd en ny og moderne fabrikk i Frysjaveien 33 som fikk en produksjonskapasitet på 600 tonn og 75 ansatte. De fleste av de ansatte i produksjonen var "naturlig nok kvinner, da de er lettere på hånden enn menn og derfor kan håndtere lysene på en forsiktigere måte", som det het i et intervju med juniorsjef og ingeniør Halvor Holter i Aftenposten. Disponent for fabrikken var Hieronimus Holter, som eide og drev fabrikken sammen med sin bror ingeniør Adolph Christian Holter.

I 1966 ble fabrikken solgt av Holter-familien til Freia, og Throne-Holst-familien og andre folk fra Freia overtok styre og stell i perioden hvor fabrikken måtte flytte.

På begynnelsen av 1970-tallet ble fabrikken re-etablert i Halden, hvor forholdene ble lagt vel til rette for å ta i mot Oslobedrifter på flyttefot. Slike nyetableringer trengtes sårt i en by som hadde vært tungt preget av skotøyindustrien, som ble nærmest utradert på 1960-tallet.

Freia tjente gode penger på fabrikken etter flyttingen til HAlden, og noterte lysfabrikken som et av sine bidrag til et godt konsernoverskudd i 1977. På denne tiden var Freias aktivitet spredd utover mange ulike bransjer, fra skifabrikker til stearinlys. Rundt 1980 ble Freias engasjementer strammet inn, og i 1980 solgte Freia lysfabrikken i Halden videre til Collett-Marwell-Hauge, som også eide lysfabrikken Tyri i Krødsherad. Det tok ikke lang tid før produksjonen ble overført til Tyri, og i 1984 var Halden-fabrikken og Christian Holter ble lagt ned.