Escos grønne eller røde brannhydranter med logo støpt inn i godset er et svært vanlig syn over hele landet. Hydranten har hatt den samme myke formen siden 1937, og fikk i 2004 Norsk Designråds Klassikerpris. Der produseres fortsatt 3-400 slike i året i ebdriften som fortsatt eksisterer på Kongsberg. Ellers er de fleste av hovedproduktene som regel skjult under jorda!

Foto: Digitalt Museum / Jernbanemuseet
Elias Sunde fikk navnet sitt på bedriften - og hydranter over hele landet.Forretningsmannen og politikeren Elias Sunde (1851-1910) fra Flekkefjord startet E. Sunde & Co. i 1877 som en gros-selskap som senere tok opp produksjon. Selv om han tidlig fikk mer å gjøre med politikk og andre sysler enn firmaset ble initialene hans stående både som firmanavn og støpt i tusenvis av hydranter over hele landet: Esco. Sunde var finansminister fra 1898-1900 og generaldirekøt i NSB fra 1907 til sin død i 1910.

Co'en i co var Sundes svogre, også fra Flekkefjord, brødrene Abraham og Bernt Tjersland. Det var særlig Abraham som etter Sundes overgang til poitikken bygde opp firmaet til en av Oslos største rørleggerbedrifter, rørgrossist og armaturfabrikk og mekanisk verksted. Ved 60-årsjubileet i 1937 hadde selskapene til sammen 250 ansatte, og var fortsatt en familiebedrift drevet av neste generasjon Tjersland, Alf (1881-1955)og Thorleif Tjersland (1885-1962).

Fra fabrikken i Oslo i 1949. Foto: Wilhelm Råger/Oslo Museum/www.oslobilder.noProduksjonsdelen av E.Sunde ble et eget aksjeselskap i 1947, Esco Armaturfabrikk og Mekanisk Verksted. Et holdingselskap ble opprettet som eier av Esco og en rekke mindre virksomheter, bl.a. Tjernsland Agentur. Produksjonen i Esco ble spesialisert mot armatur og rørdeler av messing for industri og skip, vannverk etc. Bedriften i Torggata hadde 110 ansatte i 1955.

Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum
Trange forhold i 1964: Flytting av produksjonsutstyr fra Torggata til ny fabrikk på Kongsberg.Fabrikkanlegget i Torrgata var bygd for en annen tid med bl.a. porter tilpasset hestetransport og ikke lastebil. Det ble også stadig vanskeligere å skaffe arbeidskraft i etterkrigstidens Oslo, og rasjonalisering var et generelt fokusområde for industrien. Direktør Alf Tjersland selv var sterkt engasjert i rasjonaliseringssaken bl.a. gjennom sine verv i Mekaniske Verkstaders Landsforening.

Flytting av lager og fabrikk ble derfor mer og mer aktuelt. I 1958 ble handels- og engrosvirksomhetens lagerfunksjoner flyttet fra Rødfyllgata og Torggata til Ulven. I 1964 ble Oslobedriften lagt ned og flyttet til Kongsberg.

Kongsberg Esco

Foto: Esco
I 1964 flyttet Oslobedriften Esco fra trange lokaler i Torggata til en ny fabrikk på Kongsberg. Daværende disponent Gunnar Gran-Jansen var fra Kongsberg, og kjente til den ledige eiendommen etter den nedbrente steinullfabrikken ved Fabrikkfossens østside. 

Et godt argument for flytting var også at Sølvverksfondet hadde blitt oprettet ved nedleggelsen av Sølvverket i 1957 for å stimulere til ny industrivekst i Kongsberg. Herfra kom tilskudd og lån for å bygge en ny og moderne fabrikk. det ble også bygd arbeiderboliger som sikret at mange fra staben i Oslo ble med på flyttelasset.

Bedriften på Kongsberg ekspanderte med nye ptodukter bl.a. basert på nye ventilteknologier som ble utviklet på 1960-tallet. En ny produksjonshall kalt "maskingata" ble bygd i 1969, og gjorde Esco konkurransedyktig også på eksportmarkedet.

I 1979 ble Esco Armaturfabrikk solgt til Tour & Anderson AB i Sverige, og bedriften fikk navnet TA-Esco AS. Produksjonen ble ytterligere rasjonalisert med bl.a. installasjon av roboter. I 1997 ble selskapet solgt av svenskene til den store danske konkurrenten Danfoss. Den klassiske hydranten ble ikke forandret annet enn at logoen i godset igjen ble endret fr aTA-ESCO til Danfoss. Det var med denne logoen hydranten fikk Designrådets klasikerpris i 2004.

I 2007 ble det uenigheter mellom den lokale ledelsen på Kongsberg og ledelsen i vanndivisjonen i storkondernet Danfoss. Uvanlig nok endte striden med at Kongsbergledelsen fikk kjøpe ut eieren - Danfoss forble minoritetseier, mens selskapet endret navn til Kongsberg Esco, med lokalt eierskap og ledelse. Selskapet hadde i 2012 fortsatt ca. 80 ansatte.

I 2014 fikk Esco nye eiere: Relativt lokalt og med enda tyngre industriell historie - Ulefos! De lokale Kongsberg-kreftene, hvorav flere ansatte i Esco, som hadde kjøpt selskapet hjem fra danske Danfos var svært fornøyde med å få lånte penger tilbake, og Cappelen-familien som fortsatt satt med Ulefos var glade for å få en veletablertbedrift i folden. Nå kunne selskapet tilby både kumlokkene og det som lå under dem.

Tekst: Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum