Kongsberg Esco

Foto: Esco<br>Foto: Esco
I 1964 flyttet Oslobedriften Esco fra trange lokaler i Torggata til en ny fabrikk på Kongsberg. Daværende disponent Gunnar Gran-Jansen var fra Kongsberg, og kjente til den ledige eiendommen etter den nedbrente steinullfabrikken ved Fabrikkfossens østside. 

Et godt argument for flytting var også at Sølvverksfondet hadde blitt oprettet ved nedleggelsen av Sølvverket i 1957 for å stimulere til ny industrivekst i Kongsberg. Herfra kom tilskudd og lån for å bygge en ny og moderne fabrikk. det ble også bygd arbeiderboliger som sikret at mange fra staben i Oslo ble med på flyttelasset.

Bedriften på Kongsberg ekspanderte med nye ptodukter bl.a. basert på nye ventilteknologier som ble utviklet på 1960-tallet. En ny produksjonshall kalt "maskingata" ble bygd i 1969, og gjorde Esco konkurransedyktig også på eksportmarkedet.

I 1979 ble Esco Armaturfabrikk solgt til Tour & Anderson AB i Sverige, og bedriften fikk navnet TA-Esco AS. Produksjonen ble ytterligere rasjonalisert med bl.a. installasjon av roboter. I 1997 ble selskapet solgt av svenskene til den store danske konkurrenten Danfoss. Den klassiske hydranten ble ikke forandret annet enn at logoen i godset igjen ble endret fr aTA-ESCO til Danfoss. Det var med denne logoen hydranten fikk Designrådets klasikerpris i 2004.

I 2007 ble det uenigheter mellom den lokale ledelsen på Kongsberg og ledelsen i vanndivisjonen i storkondernet Danfoss. Uvanlig nok endte striden med at Kongsbergledelsen fikk kjøpe ut eieren - Danfoss forble minoritetseier, mens selskapet endret navn til Kongsberg Esco, med lokalt eierskap og ledelse. Selskapet hadde i 2012 fortsatt ca. 80 ansatte.

I 2014 fikk Esco nye eiere: Relativt lokalt og med enda tyngre industriell historie - Ulefos! De lokale Kongsberg-kreftene, hvorav flere ansatte i Esco, som hadde kjøpt selskapet hjem fra danske Danfos var svært fornøyde med å få lånte penger tilbake, og Cappelen-familien som fortsatt satt med Ulefos var glade for å få en veletablertbedrift i folden. Nå kunne selskapet tilby både kumlokkene og det som lå under dem.

Tekst: Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum