Peterson AS

Størmers nye metode for cellulosekoking med sulfat førte til flere etableringer av cellulosefabrikker i Norge på 1880-tallet. M. Peterson & Sønner i Moss var et veletablert handelshus, skipsrederi og industriforetak da det i 1883 etablerte sulfatcellulosefabrikken i Moss som både ble en betydelig arbeidsplass i byen - og ga den den kjente "Mosselukta".

I 1793 ble Momme Peterson ansatt som brennerimester ved kjøpmann Johan Gudes brennevinsbrenneri. 22 åringens ankomst til Moss skulle få stor betydning for byen og dens innbyggere.

Allerede i 1801 etablerte han firmaet M. Peterson, og fra «Petersbua» ble grunnen lagt for et av byens store handelshus med salg av trelast fra eget sagbruk og tobakksspinneri. Generasjoner senere var firmaet M. Peterson & Søn en betydelig aktør også innen skipsfart. På den gamle tomta til Moss Jernverk ble det satt ny kurs i 1883, da Theodor Peterson «blåste det første koket» på Moss Cellulosefabrik.

Theodor Peterson (1839 – 1888) var 29 år gammel da han i 1868 ble firmaets fjerde sjef. Fem år tidligere hadde han giftet seg med Sara Margrethe Caroline Thorne.

I 1875 kjøpte M. Peterson & Søn Moss jernverk sammen med godseier Georg Wankel og tidligere kompanjong og trelasthandler J.H.P. Etter tre år solgte de to seg ut og M. Peterson & Søn ble eneeier.

Firmaet hadde nå et rikt repertoar å spille på; med skogdrift, sagbruk, trelasthandel og flere eiendommer. Det nye jernverket lå plassert ved Mosseleva som kunne gi kraft til ny virksomhet. Den 10. August 1883 ble den første cellulosen kokt ved Moss Cellulosefabrik.

Fabrikken i Moss var det første sulfatcelluloseanlegget i Norge og bygde de tre første årene på Ingeniør Størmers prinsipper.

Produksjonsnivået de første årene svarte ikke til forventningene, men kvaliteten på produktet var god. I 1884 fikk Moss Cellulosefabrik «Høieste udmerkelse» på verdensutstillingen i Edinburgh. Spesialiteten var bleket masse som ble solgt til Belgia, og fra 1885 gikk fabrikken i pluss. I lokalavisene raste debatten om den nye lukta som hang over Moss.

Konsul Hans Blom Peterson (1876 – 1954)

I 1901 overlot Sara Peterson roret til sønnen Hans Blom Peterson på 24 år. Han var tredje sønn i familien. Av utdannelse hadde han latinartium, offisersutdannelse og juridisk embetseksamen. Planene var en jobb i utenrikstjenesten.

Da Hans Blom Peterson overtok hadde firmaet i noen år brukt oppspart kapital for å holde hjulene i gang, og han måtte velge en strategi for å få firmaet til å gå med overskudd igjen. Løsningen ble en langsiktig satsing på cellulose og papirproduksjonen. I 1902 gjorde han firmaet om til familieaksjeselskapet M. Peterson & Søn A/S.

Hans Blom Peterson var leder for M. Peterson i hele 53 år, og i løpet av perioden gikk firmaet gjennom en omfattende utvikling. En rekke utbyggings- og fornyingsprosjekter ble gjennomført, samtidig som han utvidet mot emballasjeområdet ved å starte opp med sekkeproduksjon.

Hans Blom Peterson var en markant skikkelse og hadde en rekke verv som politiker og som industrimann. Fra 1902 var han fransk konsul i Moss, han var stortingsrepresentant fra 1916-18 og president i Norges Industriforbund 1927 – 30. I flere år var han formann i Norske Papirfabrikanters Forening. I 1932 ble han utnevnt til ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden, ridder av den franske Æreslegionen, og i 1991 ble han kåret til århundrets mossing.

1883 – 1945 Den tidlige produksjonen av cellulose og papir

Da Hans Blom Peterson overtok ledelsen av familieaksjeselskapet M. Peterson & Søn A/S i 1901 produserte datterselskapet Moss Cellulosefabrik ca. 4.500 tonn cellulose. Kokeriet hadde tre kokere, og sodahuset bestod av to sodaovner. Hestekjøretøyer transporterte hver dag kalk fra kalkverket på Kambo til lutkokeriet.

Papirfabrikken arbeidet tungt. Cellulosen ble fraktet på remledere som var vanskelige å håndtere, og kraften ble overført via rem- og tautrekk på lange akslinger. Vannturbiner og damp gjorde vann om til kraft, men vannmangel og problemer i hollenderiet var ofte årsak til stans på maskinene.

Sagbruket hadde fire store oppgangssager med kløv- og dillsager som ble håndtert av arbeidere organisert i to skift gjennom hele sommeren. Hovedproduktene fram til 1914 var belgiske kassebord og staver. Da krigen kom ble hovedvirksomheten skur av planker.

Første arbeiderforening for cellulosearbeidere

Ved fabrikken hadde arbeiderne i 1892 gått sammen og dannet Moss Cellulose og Papirarbeiderforening som den første fagforeningen for cellulosearbeidere i Norge. Foreningen fattet i januar 1893 vedtak om å sende en henstilling til den nyopprettede sentralledelsen om å legge 1. mai demonstrasjonen til første søndag i mai. Om dette ikke ble gjort, kunne ikke foreningen delta i demonstrasjonen fordi det var drift i fabrikken.
 
I 1905 ble tørkemaskinen i Cellulosefabrikken omgjort til papirmaskin, og papirfabrikken fikk tre maskiner med kapasitet til å ta hele cellulosefabrikkens produksjon av papirmasse. Ombyggingen ga positive resultater. Ved utgangen av året kunne fabrikken vise til et lite overskudd på 10.000 kroner.

I 1909 var det fire kokere og tre papirmaskiner i drift. I tillegg var det fyrhus med to kjeler, sodahus med to ovner, og det var bygd kulltransportør på kaien. Produksjonen var enda beskjeden. Samme år gikk Moss Cellulosefabrik inn i firmaet M. Peterson & Søn AS, og hele firmaet ble samlet under en ledelse. Dette ble starten på en periode med nybygging og forbedring.

De neste årene ble det satt opp to kokere til, og i 1913 var produksjonen kommet opp i 7420 tonn cellulose og 6720 tonn papir. Etter hvert som elektrisiteten ble innført på fabrikken, ble gamle maskiner erstattet med moderne, elektriske. Dampmaskinene og generatoren ble fjernet i 1917. To år senere ble de gamle og tunge oppgangssagene skiftet ut og erstattet med to lettere Bolindersager.

1920 og -21 var kriseår for treforedlingsindustrien. Etterspørselen sank og prisene på treforedlingsprodukter falt. Løsningen for M. Peterson & Søn ble å spesialisere seg innen treforedling og redusere sagbruksvirksomheten. Det ble investert i nøkterne, men effektive nybygg. I tillegg ble det arbeidet systematisk med å forbedre, effektivisere og utvide produksjonen og salgsapparatet i Norge og utlandet.

1945 – 1970: Modernisering og ekspansjon

«Hypermoderne papirfabrikk og ny papirsekkfabrikk under bygging og en rekke utvidelser og moderniseringer er gjennomført i bedriften. Velferdsarbeidet har gjennomgått en rik utvikling de siste år». 

Slik oppsummerer Moss Arbeiderblad forholdene på M. Peterson & Søn A/S, lørdag den 10. februar 1951. Anledningen var bedriftens 150-årsjubileum. I årene fra 1945 til 1970 ble det gjennomført en rekke tiltak som skulle forbedre og effektivisere produksjonen på fabrikken. Sentrale pådrivere var Konsul Hans Blom Peterson, etterfulgt av Egil Arstal og Ralph Mollatt.

Evnen til å omstille seg var en viktig forutsetning om man skulle henge med i et tøft og konjunkturavhengig treforedlingsmarked. Nye fabrikklokaler og anlegg med ny og moderne teknologi ble reist, og produktspekteret ble utvidet på emballasjeområdet. Moderniseringen fikk også konsekvenser for de ansatte ved fabrikken. Parallelt med dette ble velferdsordninger som Sosialkontor, Interessekontor og barnehage etablert. Disse gjorde hverdagen enklere, og forsterket båndene mellom ansatte og ledelse.

Nyinvesteringer

I jubileumsberetningen Med Mosselukta gjennom 100 år beskriver Jan Tollefsen etterkrigstiden på M. Peterson & Søn som den første store revolusjon. Fotografier fra bedriften illustrerer dette. Fra 1949 og fram til 1969 kom nyinvesteringene fortløpende. Målet var å få mest mulig ut av råmaterialene, og å øke kapasiteten gjennom en mer effektiv og lønnsom produksjon.

Viktige investeringer var bygging av nye sodahus i 1949 og -58. I Cellulosefabrikken ble det tatt i bruk nytt kokeri i 1951 og lutkokeri i 1955. Med koker nummer 5 på plass økte celluloseproduksjonen fra 40 000 tonn årlig i 1959 til 60 000 i 1964. Nytt huggeri for tømmer ble fullført i 1958 og ny hugg ved sjøen i 1961. I papirfabrikken ble det reist nye papirmaskiner. I 1952 stod PM4 ferdig, 13 år etter kom en ny PM5. Også bedriftens sekkeproduksjon ble modernisert. Etter at ny sekkefabrikk ble reist i 1953 kunne avdelingen levere 22 mill. sekker årlig. Produksjonen ble overflyttet i nye lokale på Solgård skog i 1969.

Kvinnene på Sekkefabrikken

Etter fem år som hovedleverandør av krepp-papir til Hydros sekkeproduksjon, startet M. Peterson & Søn A/S i 1948 opp med egen produksjon av sekker til husholdnings- og emballasjemarkedet. Sekkefabrikken ble den største kvinnearbeidsplassen i bedriften. Det jobbet også menn på fabrikken, og tidligere ansatte forteller at det var en klar arbeidsdeling mellom kjønnene. Mens mennene styrte maskinene, la inn papiret og tok ut hylsene i «ferdig-enden», var det kvinnene som hadde det fysisk krevende arbeidet med å brette ventiler og sy sekkene:

«Etter mitt syn, som så dette på utsida, så syns jeg det var dem som jobba der som jobbet tøffest på hele Peterson. Det var de kvinnene som jobba med de tinga der. (…) De sydde sekker blant annet, så satt de, det var to ved hver symaskin, og håndterte tusenvis av sekker per dag som man sydde igjen, så de ble tette og kunne brukes. Så var det noen sekker som hadde ventiler, og de sekkene gikk til mel eller kunstgjødsel som ble spruta inn, og så måtte kvinnene stå og brette ventilene, og det var akkordarbeid og det var et fysisk anstrengende arbeid. Så den gangen var det mange utslitte skuldre, nakker og rygger …». 
Willy Roger Josefsen, tidligere fagforeningsleder

Slutt for "Mosselukta"

I en papirindustri i stadig nedgang i Norge holdt Peterson stand, men med til dels store underskudd. Eierskifter etter 2000 satte også fabrikken og den sentrumsnære eiendommen i spill. I mars 2006 ble Peterson Moss solgt til Terje Haglund, Roar Paulsrud og AT-skog. I april 2006 ble eiendommene og bygningsmassen solgt til Høegh Eiendom. En leieavtale ble inngått med Høegh Eiendom for nødvendig plass til fortsatt industriell produksjon.

På vinteren i 2012 ble Peterson Moss kjøpt opp av det norske energiinvesteringsselskapet Pemco. Lønnsomheten i fabrikken ble ikke bedre av det. Derfor kom det ikke helt overraskende da det ved påsketider i 2012 ble kjent at den nesten 200 år ganmle papirfabrikken var konkurs.

For de 260 ansatte som mistet jobbene sine ble 11. april 2012 likevel en dramatisk dag. Hovedtillitsvalgte Bjørn Arild Hansen sa til Moss Avis før han gikk for å delta på et allmøte for de konkursrammede arbeiderne: "VI forstår det som skjer - med hodet! Alle har visst at situasjonen var vanskelig. Men at vi ville gå konkurs i dag, det har ingen visst. Dette er en tragedie for de ansatte og for Moss by."

Ny bruk av "Verket"

Fabrikken ble stanset nærmest umiddelbart, og maskineriet besluttet solgt til Kina. Det sentrumsnære industriområdet utvikles til andre formål. Høegh Eiendom har siden da arbeidet med planer for ny bruk av fabrikkområdet og restaurering av de gamle arbeiderboligene på Verket. «Verket Moss» er det nye navnet på hele området.

Moss By- og industrimuseum dokumenterte Peterson i sluttfasen av produksjonen.

 

Peterson Emballasje - Sarpsborg

Fabrikken i Sarpsborg ble etablert i 1914 av Iversen-familien og ble kjøpt opp av M.Peterson & Søn AS i 1961. På fabrikken, men nær 100 års erfaring innen bølgepapp, finner du i dag produksjon av bølgepappemballasje, samt hovedkontoret for Peterson Emballasje.

Grunnlagt: 1812

Avviklet: 2012

Antall ansatte: 900 (1969)

Adresse: Verket 22, Moss

Kilde: www.peterson.no | www.lokalhistoriewiki | www.digitaltfortalt.no | Ingolf Kittelsen, Firmaet og Familien Peterson – Moss. Et bruks og en slektshistorie 1793/1933. Oslo 1935