Historien om "Blekken" i Moss handler om gründere og fusjoner, Christiania Spigerverk og bergensere, stavangersk hermetikkindustri, og emballasje til alt fra maling og kjemikalier til matvarer, kjeks og godteri.

Den første av bedriftene ble startet i Bergen av Julius Anton Sannem (1844-1922), Sandvikas store gründer Brambani startet den neste i 1888, Stavanger Blikemballagefabrik fra 1896 og Stavanger Bliktrykkeri fra 1905 sørget for hermetikkbyens behov, fra 1973 under navnet Skanem, og bergenseren Inggard Sundt som slo seg opp som godseier og melkefabrikant ved Moss sto for oppstart i Moss i jobbetidsoptimismen i 1917.

Østlandske Blikemballagefabrik

Inggard Sundt (1881- 1940) av en av Bergens rikeste familier, kjøpte i 1906 et stort tidligere klostergods ved Moss, Værne Kloster, og titulerte seg fra da som Godseier Sundt. Han hadde en god landbruksutdannelse fra Sverige, og ville satse på moderne kjøtt- og melkeproduksjon. Han moderniserte det falleferdige godset bl.a. ved å bygge et av landets største fjøs, med plass til 130 dyr.

For å få avsetningen på den enorme melkeproduksjonen bygde han flere fabrikker for kondensert melk, og tok opp kampen med det dominerende Viking-melk fra de norske Nestle-fabrikkene med varemerket Jøkel. Den første fabrikken kom i gang i Levanger, men innen 1920 hadde godseieren store fabrikker både i Moss, Ystad, Kalmar, Fredricia og Nykøbing.

Industrieventyret var finansiert av nær 10 millioner aksjekroner, for en stor del spyttet inn av Sundt-familien, og den like velbeslåtte Knudsen-familien fra Porsgrunn, som hans kone Alfhild hørte til. Men mye var også etter jobbetidens risikable aksjemote finansiert med aksjer i beslektede selskaper. Da satsingen mislyktes i den turbulente etterkrigsøkonomien, og i alt for tøff konkurranse mot Nestle, klappet hele industrieventyret sammen like fort som det hadde vokst opp. Melkefabrikkene ble solgt eller lagt ned, men en del av industrieventyret levde videre: Blikkboksfabrikken i Moss.

Østlandske Blikemballagefabrik ble startet sent i 1916 og kom i produksjon i 1917. Hensikten var å forsyne melkefabrikkene med emballasje. Eierne var de samme, og Godseier Sundt trakk i trådene. Selv om Værne Klosters melkefabrikker forsvant som kunde, var det fint mulig å skaffe avsetning for blikkemballasje til bl.a. hermetikkindustrien. For eksempel hadde pionerbedriften Thorne flyttet fra Drammen til Moss i 1864, og den lå rett på nabotomten til Sundts kombinerte melkefabrikk- og blikkvarefabrikk ved havna i Moss. Landets mange øvrige hermetikkfabrikker etterspurte også blikkemballasje i stort monn.

Problemet var at jobbetiden hadde ført til overetablering også av blikkvarefabrikker. Utover på 1920-tallet ble problemene åpenbare i beinhard priskonkurranse hvor de ødela de for hverandre. De mest solide tok initiativ til samarbeid. Det ble først snakket om en nasjonal sammenslutning, men i første omgang valgte vestlendingene å holde seg utenfor, mens østlendingene samlet seg i Moss.

Forenede Blikemballagefabriker - Foblik

Foto: Widerøe / Østfold Fylkesarkiv
I dette bildet fra 1936 sees den ruvende fabrikken ved havna i Moss. Strategisk plassert ved siden av den klassiske hermetikkfabrikken i Moss: August Chr. Thornes HermetikkfabrikkFoto: Dagbladet
Faksimile fra Dagbladet 1934. Tegningen viser fabrikkene i Oslo og Moss som om de lå rett ved siden av hverandreDet var gründeren Sundt i Moss som satt på det største og mest moderne fabrikkanlegget, og dessuten best beliggenhet i forhold til markedene på begge sider av Oslofjorden, og nærmest havn og jernbane. Brambani i Sandvika satt på den lengste bransjeerfaringen, og så sin Bærumspatriotisme til tross klart fordelen ved å samles i Moss. Anlegget i Sandvika kunne lett få andre anvendelser.

Med på laget fikk de nykomlingen Christiania / Oslo Blikemballagefabrik, som også var et jobbetidsforetak fra slutten av første verdensikrig. Denne fabrikken hadde startet i en gammel kassefabrikk ved Rosenhoff på Sinsen i Oslo, Dynekilgata 15, men flyttet til Rodeløkken, Malmøgata 4 da Den Norske Naglefabrik fusjonerte til Fonas og flyttet. En adresse i hovedstaden var en fordel for salgskontor og litt fabrikasjon. Den staslige Rapp-fabrikken så dessuten bra ut i reklametegningene sammen med den store bygningen i Moss.

De tre selskapene gikk sammen i det nye selskapet Forenede Blikemballagefabriker i 1929, kort kalt Foblik. Sundts fabrikksjef både i melkefabrikken og blikkvarefabrikken fra start, Henry Becker-Erichsen (1890-1973), fikk rollen som direktør for sammenslutningen. Oslomannen var utdannet grafiker, og det sier noe om fagfeltet emballasjeindustrien egenltig hørte sterkt med i: Design og trykk var en like viktig del av produktet som selve metallvaren. Becker-Erichsen var Fobliks direktør helt til 1959.

Becker-Erichsen og eierne ivret fortsatt for mer samarbeid i industrien. Aftenposten meldte i november 1930 at det ble gjort nye forsøk på å få med Stavanger Blikemballagefabrik og Bergen Blikktrykkeri i Foblik. Heller ikke denne gangen lyktes det. 

Fotfeste i Bergen - Foblik blir Noblikk

Det skulle gå helt til 1960 før Forenede Blik ble noe mer enn et østlandsfenomen. Bergen hadde to store: Sannem og Blikktrykkeriet.

Sistnevnte var alt blitt en slags østlnedning: Blikktrykkeriet hadde blitt overtatt av Christiania Spigerverk i 1939, etter et dristig forsøk på å frigjøre seg fra symbiosen med Blikkvalseverket, som Spigerverket hadde drevet i Bergen siden 1925, med vekslende økonomisk hell.

At Blikktrykkeriet skaffet seg et eget valseverk i 1937 truet eksistensen for begge bedriftene, skulle det vise seg: Blikktrykkeriet klarte ikke investeringen, og ble overtatt av Spigerveket, som dermed fikk tilbake full kontroll. 

Spigerverkets blikkfabrikasjon i Bergen måtte imidlertid fortsatt konkurrere med den eldste og fortsatt ledende bedriften: Sannem, som fortsatt holdt seg unna sammenslutningene som familieeid bedrift. Spigerverket så et samarbeid med Moss som den beste måten å møte konkurransen lokalt.

I november 1959 meldte bergen Blikktrykkeri at de ville overføre alle sine eiendeler til det nye selskapet Norske Blikkemballasjefabrikker - Noblikk. Foblik i Moss gjorde det samme: Det gikk inn i Noblikk. Spigerverket fikk betalt aksjer i Noblikk, som i praksis ble et datterselskap under Christiania Spigerverk.

Ny fabrikk på Høyden blir hovedsetet

Konsul Becker-Erichsen hadde redet grunnen godt for Mosse-selskapet før han gikk av og overlot sitt livsverk til Christiania Spigerverk: En gigantisk tomt på Høyden over Moss var kjøpt av kommunen, og planer for en moderne fabrikk var lagt.

Dette sikret at overføringen av hovedkontorfunksjonene til Bergen kun ble midlertidig: Fremtiden lå i Moss. Den nye fabrikken åpnet første byggetrinn i 1964.

Endelig fusjon med Sannem

Foto: Widerøe / UBBergen ubb-w-f-204872
Noblikk Sannems fabrikk i Fjøsangerveien 82, foto fra august 1970Med denne maktbasen ble det gjort nye fremstøt mot konkurrenten Sannem i Bergen. Hovedeier Christiania Spigerverk hadde vært en pådriver i etterkrigstidens rasjonaliseringsarbeid og konserdannelser, og hadde ikke gitt opp håpet om en samling i blikkvarebransjen.

Nå så også Sannem-familien at tiden var inne. Etter lengre forhandlinger mellom Sannem-familien og Spigerverket ble fusjonen et faktum fra 1.1.1966.

Produksjonen i Bergen ble samlet i Sannems fabrikk på Fjøsanger. Fabrikken til Blikktrykkeriet ved Puddefjorden ble lagt ned. Anlegget i Moss ble den største fabrikken, og også hovedkontor for det nye selskapet som fikk navnet Noblikk - Sannem. Sannem-familien fikk ta førersetet med tredje generasjon Roar Sannem som administrerende direktør.

Noblikk - Sannem i vekst

1960 og 70 årene var preget av sterk vekst i etterspørsel og produksjon. Det ble invester stort i moderne, automatisert  produksjonsutstyr, og nye fabrikklokaler ble bygget ut. Anlegget i Moss var i 1970 årene det største industribygg på ett plan i Østfold. Noblikk – Sannem  hadde hele 45000 m2 under tak til produksjon og lager i Moss, 17000 m2 i Bergen.

Vekst i areal, volum og produksjon gikk parallelt med rasjonalisering og automatisering. Arbeidsstokken hadde vært oppe i 900 midt på 1960-tallet, men stabiliserte seg på 600-700 utover på 1970-tallet.

Produksjonen var stor både for innenlands- og utenlandsmarkedet. Etter hvert som norsk industri ble fusjonert, flahhet ut eller lagt ned, særlig innen både hermetikk- og malingsindustrien, som var de viktigste kundene, ble eksporten viktigere. 20-30 trailere forlot fabrikkene hver dag, last ble sent med tog til kontinentet og lasteskip til bl.a. Sør-Amerika og Nord-Afrika.

Standardisering og samarbeid

De største metallemballasjebedriftene rundt hele verden samarbeidet teknisk når det gjaldt utvikling og forbedring av emballasje i en sammenslutning kalt Continental Can familien. Denne bestod av de største metallboksprodusentene i europeiske, amerikanske og asiatiske land.
Noblikk – Sannem var den norske representanten i dette samarbeidet, som hadde sitt navn  etter ”storebror” i USA.

Nye materialer og produkter

Nye produkter som ”easy opening lokkene” (”lett opp lokket)  så dagens lys rundt 1970. Den gamle hermetikknøkkelen kunne legges bort. Bokser for øl og brus med easy opening” ble da  forsøkt innført også i Norge, men politikk og miljø”problematikk” gjorde at dette først kom på markedet for alvor på slutten av århundredet.

Plast ble et nytt og spennende emballasjemateriale en stund etter krigen. Noblikk – Sannem kjøpte sine første flaskeblåsemaskiner i 1967 og ble etter hvert en betydelig produsent av alt fra ketchup, klorin, Zalo, olje til store kanner for farlig gods, med mer.

De største plastemballasje konkurrentene i hjemmemarkedet var Moss Glassverk og Dyno. Fortsettelsen av disse tre virksomhetene ble over noe tid samlet i det som i dag heter Promens  i Moss.

Sannem blir Skanem

I 1980 solgte Sannemfamilien sine aksjer til Elkem (tidl. Chr. Spigerverk)  som dermed ble eneeier av Noblikk – Sannem.

Noblikk Sannem hadde bare en konkyrrent i Norge: Skanem i Stavanger, tidligere Stavanger Blikkemballagefabrik. Denne tradisjonsrike blikkvarefabrikken i hermetikkbyen hadde i hermetikkens nedgangstider havnet på franske hender. Eieren Pechiney Group endret navnet til Skanem - av Skandinavia og franske Emballage. I 1986 ble Skanem kjøpt tilbake av den nyansatte adm.dir. Ole Rugland. Han hadde store planer. 

Da Spigerverket var lagt ned, og Elkem fokuserte sine virksomheter i 1991, ble Noblikk - Sannem solgt. Og kjøperen var Skanem - konkurenten i Stavanger. Ole Rugland ble adm.dir i det nye selskapet, og er fortsatt pr. 2019 adm.dir. i Skanem

Nedleggelse i Moss

Eierskapet i selskapet er imidlertid endret. I løpet av de siste 30 årene ble virksomheten gradvis solgt til nye eiere i Sverige og Danmark. Produksjonen ble gradis flyttet til andre land. Samtidig falt etterspørselen etter blikkspann. Særlig malingsspann, som var et hovedprodukt for Skanem i Moss, ble erstattet av plast.  

I 2016 ble blikkspannproduksjonen solgt til svenske Emballator, og de siste 50 arbeiderne ved fabrikken i Moss mistet jobben. Det lille som var igjen av etterspørsel etter blikkspann, kunne dekkes av en fabrikk i Sverige. 144 år etter at J A Sannem startet det hele i Bergen, var det slutt på produksjon av blikkembllasje i Norge.

Skanems hovedkontor for en stor internasjonal operasjon er fortsatt i Stavanger, med etiketttrykekri på Forus som den eneste produksjonsavdelingen igjen i Norge.