Blå-skia - Ivar Halvorsens skifabrikk

"Blå-skia" fra Ivar Halvorsens skifabrikk ble et begrep og et merke som utkonkurrerte skifabrikkens opprinnelige merke: Snøgg! På beina til stjerneløpere ble Blå-skia et vinnermerke, og med gilde farger og dekor ble nye standarder satt for hvordan ski kunne se ut: Det trengte ikke være trehvitt!

fabrikk-ullevoldseter-2..JPG

Ullevålsseter skifabrikk

Foto: Akershus Fylkesmuseum<br>Foto: Akershus Fylkesmuseum
Ivar Halvorsen hadde arbeidet på Ullevoldsæter skifabrikk fra 1931 til han startet for seg selv i 1950. Den nye fabrikken lå like i nærheten av Ullevoldsæters fabrikk ved Kruttverket i Nittedal.

De to første årene var bedriften et snekkerverksted, men fra 1952 ble det utelukkende produsert ski. Halvorsen satset på langrennsski, og produserte turski og racingski, samt hoppski. Det første merket het Snøgg og var treski som ble lakkert og dekorert med en blå stripe oppå. Emblemene ble utarbeidet av kunstneren Borghild Ruud.

Halvorsen solgte sine ski gjennom direkte avtale med ulike sportsbutikker. Han var hele tiden opptatt med tekniske forbedringer i produksjonen og av skiene. Fra 1955/56 satset han utelukkende på langrennsski. Halvorsen var genuint opptatt av skienes egenskaper og utviklet en smalere ski med mer bøy i tuppen enn det som var vanlig. I tillegg malte han hele skia blå med hvit dekor. Limte ski hadde vært i stadig utvikling helt fra 1930-tallet.

Blåskia og Trysil-KnutFoto: Skimuseet<br>Foto: Skimuseet
Blåskia og Trysil-Knut
Både de tekniske forbedringene og utseendet utfordret det tradisjonelle synet på hvordan ski skulle se ut i Norge. Produksjonsmetodene fra 1955 var nye og epokegjørende. Heldigvis for Halvorsen fikk han god reklame for skiene sine ved at kjente løpere tok medaljer på dem både i langrenn og skiskyting. Den nye overflaten som var blå med hvit dekor, og ikke lakkert tre, gå opphavet til begrepet Blå-ski. Merket Snøgg forsvant.

I 1964/65 ble det produsert 4.000 par Blå-ski. Hjemmemarkedet hadde vært viktigst, men så økte eksporten spesielt til Canada og USA. Ny fabrikkbygning ble reist på kort tid i 1966, og i 1974 var produksjonen steget til 9.000 par pr. år med 10 ansatte.

Glassfiberrevolusjonen fant sted i 1974. Slalåmski hadde lenge hatt såler og fargerike overflater av kunststoff. Langrennsskiene var mye mer preget av tradisjoner og konservativ oppfatning av hvordan de skulle se ut og fungere. Blå-skia prøvde seg fram og fant en metode med trekjerne og kunststoff såle og overflate som fungerte bra. Gjennom flere utviklingstrinn hadde det vist seg at limet av en kritisk faktor, så også denne gangen. Produktspekteret ble nå redusert til tre typer; Racing - en smal konkurranseski, Langrenn - med innsving, og Turlangrenn - en tradisjonell markaski.

Ivar Halvorsen gjorde som sin onkel Bjørn Ullevoldsæter, da han nådde pensjonsalderen avviklet han bedriften. Fabrikken stengte i 1985.

Litteratur:
Fra Ullevoldsæter til Blå-skia. Ivar Halvorsen om sitt virke som skimaker i Nittedal fra 1931 til 1985. Nittedal Historielag skriftserie nr. 3, Nittedal 2000

Utstilling:
Nittedal bygdesamling har gjenstander og materiale fra fabrikken.

Tekst: Kari Amundsen, Akershus Fylkesmuseum

Grunnlagt: 1950

Avviklet: 1984

Antall ansatte: 10

Adresse: Kruttverket, Nittedal

Kilde: Fra Ullevoldssæter til Blå-skia. Ivar Halvorsen om sitt virke som skimaker i Nittedal fra 1931 til 1985. Nittedal Historielag