Foto: O.Kavli
Olav Kavli (1872-1958)Olav Kavli (1872-1958) fra Molde kom til Bergen som 18-åring med 60 kroner i lommen og en drøm om å skaffe seg utdanning og karriere. Han fikk handelsbrev i 1893, og slo seg opp som grossist før han ble ostefabrikant med navnet sitt uløselig knyttet til smøreost og en rekke andre næringsmiddelklassikere.

Storselger

Kavli skal ha hatt et særlig talent for markedsføring og salg, gjennom utrettelig reisevirksomhet i England og USA og kreativ bruk av både redaksjonelle medier og reklame. Dette skaffet han både markeder og troverdighet og kredittverdighet som kom godt med.

Grosserer og fabrikkeier

I løpet av årene mellom ca. 1910 og 1920 utvidet Kavli grossistvirksomheten sin til å omfatte produksjon. I 1912 startet han en hermetikkfabrikk på Harøy vest for Molde, og 1914 forpaktet han Fjeldbygdens meieri ved Sandnes. Ekspansjonen fortsatte under første verdenskrig, og i 1918 hørte to meierier, sagbruk, kassefabrikk og en ullvarefabrikk i Sogn til Kavli-sfæren, som da hadde rundt 200 ansatte. En stor forretningsgård ble oppført ved Bryggen, i Lodin Lepps gate 2.

Konkurs og nytt aksjeselskap

Etter oppturen frem mot 1920 kom de harde nedgansgtidene også for Kavli, som merket alle sine investeringer så hardt utover på 1920-tallet at han til slutt gikk konkurs. Han startet imidlertid umiddelbart på nytt som aksjeselskap, der han og sønnen Knut eide aksjene. De lovet å innfri all gammel gjeld, og hadde en plan: Smøreost!

Smelteost som veien ut av krisen

Foto: O.Kavli
Reklame for PrimulaDet fantes flere patenter på smøreost rundt om i verden, men all krigsforsyning og hermetikkutvikling til tross hadde det ikke lyktes helt å lage en ostetype som var langtidsholdbar. Lengst hadde de kommet i Sveits, der smelte-teknikken hadde resultert i ganske godt holdbare oster av fast konsistens.

Kavli skal ifølge sin egen selvbiografi ha oppholdt seg ved Det Bakteorologiske Institutt i Sveits og studert denne teknikken. Smelteost er en konserveringsmetode som går ut på å puverisere ost og varme den opp til smeltapunktet sammen med ulike tilsetningsstoffer, som smeltesalt, slik at osten beholder smak og næringsinnhold, men at bakteriene drepes slik at ostens modning ikke går videre over i forråtnelse. Dette gir langtidsholdbar ost. Avhengig av oppskrift kan konsistensen bli fast eller smørbar.

Eksisterende smelteoster på denne tiden, først og fremst de sveitsiske, hadde fast konsistens, og hadde dessuten fortsatt begrenset holdbarhet. Kavli eksperimenterte i lang tid hjemme i Bergen for å løse dette, og lanserte i 1923-24 det han mente var løsningen under navnet Primula.

Denne ostetypen skulle bli en stor suksess, og ble fulgt opp med mange smaksvarianter som ble norske klassikere, bacon-ost og reke-ost som de fremste ved siden av Primula. Allerede fra 1929 ble Kavli-ostene også pakket i tuber, i tillegg til i ulike varianter av begre. Dette sikret Kavli-osten en plass i norske tursekker og hyttekjøkken.

Utenlands suksess

Foto: O.Kavli
Norsk ost på det engelske markedetViktigere for Kavli var nok grunnleggerens store reisevirksomhet også utenlands, med aktiv bearbeidelse av eksportmarkedene. Før 1930 var 39 land på eksportlisten til Kavli.

Etter krakket i 1929 og omslaget til en mer proteksjonistisk handelspolitikk, etablerte Kavli fabrikker i flere land. Det var Olav Kavlis sønn Knut Kavli (1895-1965) som ledet oppbyggingen av de utenlandske fabrikkene. Østerrike var først ut i 1933, og størst suksesss gjorde fabrikken ved Newcastle i England fra 1936. Den engelske fabrikken åpnet også opp markeden i hele Samveldet.

Ny fabrikk i Bergen

Foto: Norvin reklamefoto / Ub Bergen
Fabrikken på Damsgård i 1962Produksjonslokalene i Kavligården ved Bryggen ble også for små. Kavli kjøpte da en ferdig fabrikk som var oppført av Bergens Bliktrykkeri, tegnet av Jens Bull, på Damsgård i Laksevåg. Maskiner for osteproduksjon og pakking ble flyttet til den nye fabrikken i 1934.

Kavli i Damsgårdsveien 59 ble en stor arbeidsplass. Over 80% av arbeidstakerne var i perioder kvinner. Nær halvparten av hele arbeidsstokken kom dessuten fra Gyldenpris og Laksevåg. De fleste var ufaglærte, og fikk opplæring i bedriften.

Foto: Norvin Reklamefoto / Ub Bergen
Osteproduksjon på Damsgård 1959Fabrikken ble inndelt i syv avdelinger med forskjellig ansvarsområder; kontor, lager, verksted, eskefabrikk, pakksal, delikatesse og ”førsterommet”, også kalt ”kjøkkenet”, der foretningshemmeligheter ble utviklet og bevart. Lager og garderober var plassert i nord-enden, i midten to fabrikklokaler og eskefabrikk, og helt i sør fantes kontorer.

Fabrikker i Danmark og Sverige

Også i Danmark ble det etablert en fabrikk, som kom i gang for fullt etter andre verdenskrig. Denne fabrikken ble avgjørende i de første etterkrigsårene, ettersom både fabrikken i Bergen og den i England ble lidende under dårlig råvaretilgang i disse årene, da særlig melkeråstoff var sterkt rasjonert, i Norge helt til 1952. I Danmark var det imidlertid god råstofftilgang, og det ble vurdert å flytte all produksjon dit.

En svensk fabrikk hørte også med i dette bildet. Den hadde Kavli etablert under andre verdenskrig, for å opprettholde virksomheten gjennom okkupasjonstiden. I fabrikken i Sverige ble det utviklet nye typer emballasje som økte holdbarheten for smelteosten betydelig.

Almennyttig fond

Etter O. Kavlis bortgang i 1958 overtok Knut Kavli selskapet. Han kjøpte gradvis alle aksjene i selskapet, og ettersom han selv var barnløs bestemte han at bedriftens aksjer skulle overdras til et almennyttig fond. I april 1962 ble  O. Kavli og Knut Kavlis almennyttige fond, til fremme av forskning, kulturelle og humanitære formål etablert. Kavlifondet skulle holde aksjene i O. Kavli A/S samlet, uavhengig av dødsfall og andre hendelser.

Alle midler som ikke benyttes til utvikling av selskapet fordeles til formålene. I 2016 ble 150 millioner kroner delt ut av fondet, fordelt på 60% til humanitære prosjekter, 30% til forskning og 10% til kulturformål. Kavlifondet er et av de største i sitt slag i Norge.

Kavli i 2016

I 2016 hadde Kavli over 800 ansatte i Norge, England, Sverige og Finland. Kavli eier også Q-meieriene, og forvalter varemerker som Korni flatbrød og Druvan dressing.