Mekaniske leker

Et mekanisk togsett med fjæropptrekk og rund skinnegang ble annonsert som "Årets julepresang" i Aftenposten i desember 1948. Bakkes togsett kostet 39 kr. Det var det første norske leketoget i sitt slag. Foto: Norsk Jernbanemuseum
Annonse i Aftenposten, 1948

På slutten av 1940-tallet og videre på 1950-tallet utviklet Bakke en rekke forskjellige tog- og bilmodeller. Mange av lekene hadde en opptrekksmotor slik at de kunne gå av seg selv, og en smart frikoblingsmekanisme hindret at fjæren røk. Lekene var også rike på detaljer. De ble pakket i esker med bilder av susende damplokomotiver, arbeidende beltetraktorer og ulende brannbiler.

Bakkes mekaniske leker ble en salgssuksess. Totalt produserte bedriften hans om lag 200.000 leker. Verkstedet hadde fire fast ansatte, og i tillegg ble mye monteringsarbeid satt bort på akkord som hjemmearbeid. I 1962 ble firmaet avviklet, delvis på grunn av en usikker fremtid. Importerte plastleker hadde for alvor begynt å ta en del av markedet.

Fra en bakgårdsbygning i Storgata

Reidar Werner Bakke ble født på Grønland i Oslo i 1921. Han gikk ut fra Oslo Fag- og forskole i 1938, og fikk deretter lærlingplass som dreier i Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik. Senere tok han fagbrev som dreier og verktøymaker.

I 1946 etablerte han "R.W. Bakke, Finmekanisk verksted" i 2. etasje i en bakgårdsbygning i Storgata 26. Verkstedet startet som underleverandør for andre verksteder, men det trengte snart flere ben å stå på. Dette ledet til produksjonen av mekaniske leketøy. Alle lekene ble tegnet av Bakke selv, og han laget også alt stanseverktøyet som trengtes. Foto: Norsk Jernbanemuseum
Verkstedet i Storgata 26, ca 1952

Utviklingen av en ny tog- eller bilmodell kunne ta over et år. Et togsett bestod for eksempel av rundt 80 deler. De første togene ble laget av sink, senere gikk man over til blikk- og stålplater. Bakke etablerte et eget lakkeringsverksted i Vognmannsgata. Når delene skulle lakkeres, ble de fraktet dit med håndtraller. For at lekene skulle se realistiske ut, ble det også satt på merker og reklame på enkelte av modellene. Eskene ble spesiallaget ved Eskefabrikken i Møllergata. Foto: Norsk Jernbanemuseum
Arbeidstegning, Bulldog lastebil, 1959.

Lekene ble vanligvis produsert i serier på 3000 eksemplarer. De ble solgt over hele landet gjennom et agentfirma. Ofte var årets produksjon bortbestilt allerede i februar. Foto: Norsk Jernbanemuseum
Salgsbrosjyre, 1950-tallet.

Et stykke industrihistorie

Bakkes bedrift var typisk for et stort antall industribedrifter i Oslo etter krigen. De hadde få ansatte og holdt til i enkle lokaler. For eksempel hadde verkstedet i Storgata verken toalett, garderobe eller spiserom. Plassmangelen var også en av årsakene til at bedriften ble lagt ned i 1962.

Industriutviklingen i Oslo på 1950- og 60-tallet innebar at mange bedrifter flyttet ut av indre by og til større og mer rasjonelle fabrikklokaler i områdene rundt. Etter hvert forsvant også mye av den tradisjonelle småindustrien i Oslo.

Da Bakkes bedrift ble avviklet i 1962, var betingelsene for produksjon av leker blitt vesentlig endret. Helt frem til slutten av 1950-årene hadde det vært importforbud på leker og en rekke andre forbruksvarer. Dette importforbudet var borte og konkurransen hadde blitt sterkere.

Reidar Werner Bakke fikk seg jobb på Tandbergs radiofabrikk i 1962, ikke langt unna Grefsen der han hadde bosatt seg i 1960. Han var konstruktør og innkjøper for radiofabrikken på Kjelsås helt til denne ble lagt ned i 1978. Etter dette tok han pedagogisk utdanning, og jobbet som lærer i håndverk og industrifag i den videregående skolen helt til 1990.

Skrevet av Frode Weium

Foto: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Teknisk MuseumFoto: Norsk Jernbanemuseum
Reidar Werner Bakke, 1950-tallet.