Dette er hva som sto i Det norske næringsliv Vest-Agder fylke (1953) om Brødrene Repstad Karosserifabrikk: "Innehaver er Gunnar og Edvard Repstad. Virksomheten omfatter bilkarosserifabrikk." Foto: Foto fra Søgneinfo.no
Ansatte ved

Smia på Lunde, startet opp i 1912. Gunnar Repstad overtok ei forlatt smie på Lunde for kroner 500,-.  Etter hvert nok arbeid til at broren Edvard også begynte i smia. Bedriften gikk under navnet "G. E. Repstad". [1]Den første tida var det stort sett kun reparasjon av gårdsredskap som ble foretatt. Etter hvert viste det seg at det var også behov for hjulmaker, og en tredje bror, Oskar, skal ha lært hjulmakerfaget i Brevik på tre måneder for så å utføre hjulmakerarbeid i smia på Lunde. Utover på 1920-tallet ble det utført mye arbeid for Vest-Agder veivesen og Vest-Agder elektrisitetsverk.  For veivesenet ble det laget trillebårer, håndkjerrer, veiskraper samt beslag og bolter.  For elektrisitetsverket, som på denne tiden var i gang med store utbygginger, leverte smia på Lunde beslag og bolter til festing av stolper og master til linjenettet.[2]

Den første kjøretøyrelaterte leveringen fra smia på Lunde, skal ha vært lasteplan til bygdas meieri.[3]  Smia fikk flere slike tilsvarende oppgaver, og i 1925 ble den første bussen bygget på Lunde. Den ble bygget for Verås-ruta i Vennesla og var en 13-seter.[4] Etter hvert var det mer eller mindre slutt på produksjon og reparasjon av gårdsredskaper og det ble lastebiler og busser som utgjorde hovedvirksomheten for Smia på Lunde. Dette førte også til at bedriften hadde behov for større plass, først gjennom flere mindre utvidelser, men i 1933 ble det kjøpt ny tomt som også førte til at hovedveien i området ble lagt om og elva som rant i området ble lagt i nytt løp. Foto: Ukjent/Søgne bilbiotek/DBVA.no
Lunde med fabrikken til Brødrene Repstads Karosserifabrikk 1953På den nye tomta ble det satt opp to bygninger. Det største var en toetasjes bygning med lass for fem busser og en del maskiner, andre etasje ble innredet som salmakerverksted, kontor og et spiserom for de ansatte – det første i smias historie. Det minste bygget var på en etasje og hadde plass til en buss og plass for produksjon av førerhus og lastebiler. Det var også på denne tiden at bedriften endret navn til Brødrene Repstads Karosserifabrikk. Fram til rett før andre verdenskrig utgjorde produksjon av førerhus og lasteplan til lastebiler en viktig del av arbeidet. Firmaet Ole. A Iglebæk i Kristiansand var eneimportør av "Reo" lastebil- og buss chassis. Lastebilene ble importert uten førerhus, og BRK hadde fått kontrakt på å lage alle førerhus som Iglebæk-firmaet hadde behov for. I årene 1934-1940 skal det ha blitt levert mellom 150-250 førerhus og mellom 30-40 busser hvert år i fra "Smia" på Lunde. I disse årene skal det ha vært rundt 50 personer ansatt i bedriften.Foto: Foto: Tom Halland Kristiansen - hentet fra Wikipedia om Brødrene Repstad Karosserifabrikk
Volvo B58

Under andre verdenskrig ble montering av vedgassgenerator hovedbeskjeftigelsen for BRK, men ellers skal det ha vært lite arbeid og mange av de ansatte ble sagt opp.  Men da krigen var slutt, opplevde BRK en ny blomstringstid. Selv om brannen i 1949, hvor hele fabrikken brant ned, satt en kort stopp i produksjonen, ga den likevel mulighet til å utvikle karosserifabrikken i etterkrigstida. Til tross for at alle bygningene brant ned, skal ansatte og andre ha klart å få reddet ut alle bilene som var under produksjon før bygningene raste sammen. Også en del maskiner og verktøy ble reddet ut.[5] Fram til nybygget sto klart på ny tomt våren 1951, holdt BRK til i midlertidige lokaler i noen tyskerbrakker Søgne kommune hadde overtatt på Tangvall – øst for Lunde. [6]

Selv de første årene etter krigen, ble var tre fremdeles hovedmaterialet på busskarosseriene. Men da BRK flyttet inn i nye, moderne produksjonslokaler, startet man å lage skjelettet av stålprofiler og det var i bruk helt fram til 1960. Da gikk man også i Søgne over til å bruke aluminium.Foto: Widerøe/ Søgne Bibliotek / DBVA.no
De siste tiårene som Brødrene Repstads Karosserifabrikk hadde produksjon, var det en stor utvikling innen bussfabrikasjon og lokalene på Lunde i Søgne måtte stadig utvide. Siste gang var i 1980, dermed var gulvflaten i verkstedet på nesten 5 mål.[7]  Gunnar Repstad, som var daglig leder helt fram til 1960-åra, skal ha vært opptatt av at bedriften måtte følge med på det som skjedde på karosserimarkeded. Det skal ha blitt foretatt studieturer til andre karosserifabrikker både i Norge og utlandet. Første studietur ble foretatt til Sverige, og i 1939 var Gunnar Repstad på bilutstilling i Berlin – det skal ha vært på denne bilutstillingen Hitlers første folkevogn ble vist fram. [8] Fra 1955 og fram mot 1980-åra deltok representanter i fra BRK på den store, bilutstillingen som arrangerer annet hvert år i Frankfurt.Foto: Søgneinfo.no
Logo til Brødrene Repstads Karosserifabrikk A/S

Bedriften var virksom fram til 1990, da gikk den konkurs. I løpet av årene 1925 og fram til 1990 skal den ha produsert ca. 5000 busser. BRK var i mange år den største arbeidsplassen i Søgne[9] og på det meste var det 100 ansatte. [10] Området der den første bedriften lå, går fremdeles under navnet "Smietomta". De tidligere fabrikklokalene etter karosserifabrikken, er i dag eid av Gyli Plast A/S er Norges største og blant Skandinavias ledende produsenter innen vakuumforming av termoplaster.[11]