Podcast: Et besøk på Bjølsen Valsemølle på 1980-tallet

Valsestolen industrialiserer melproduksjonen

Mølleanlegget ved Bjølsenfossen, et av de største fallene i AkerselvaInnføringen av valsestoler revolusjonerte kornmalingen og møllevirksomheten. De første valsestolene ble tatt i bruk på 1870-tallet. Valsestolene erstattet kvernsteinene.

De var overlegne av flere grunner. Valsene var lettere å vedlikeholde og raskere å skifte ut enn kvernsteinene. Dessuten ble kraftbehovet mindre og utbyttet av fint mel større.

En valsestol maler kornet ved at valser dreier mot hverandre. I en valsestol med riflede valser blir kornet klippet opp og dermed mindre knust enn ved bruk av kvernsteiner. Det kan produseres mer og finere mel ut av samme mengde korn. Denne valsestolen var i bruk ved Christiansands Møller frem til 1930-årene. Den er en enkeltstol av typen Wegmann.

På 1870-tallet utviklet ingeniøren Friedrich Wegmann sammen med firmaet Ganz & Co i Budapest en valsestol som dannet mønster for all valsestolbygging. Ganz & Co var frem til 1890 verdens ledende produsent av valsestoler.

Bjølsen Valsemølle

Foto: Dag Andreassen, NTM
Rugmølla fra 1896 ruver mest ved Akerselvas høyeste foss. Den borg-liknende utformingen ble trolig gitt av ingeniører ved Myrens verksted. Da Bjølsen Valsemølle ble etablert i 1884, var det allerede en rekke møller og stor industriell virksomhet langs Akerselva. Etterspørselen etter matmel var økende, og dette utnyttet Bjølsen Valsemølle.

Brevhode fra 1909 som gir et perspektivforvrengt med riktig inntrykk av anlegget.I 1885 kjøpte firmaet Bjølsen Mølle, hvor det ble drevet moderne mølledrift med bruk av valsestoler. Nye utvidelser bidro til at Bjølsen Valsemølle raskt ble et av de store mølleanleggene i Norge. I 1889 ble Sandaker Mølle kjøpt, og noen år senere flyttet virksomheten fra Bjølsen og over til Sandakersiden av elva. Rettigheter til fallene i elva og utnyttelse av vannkraften var viktig. For å tilegne seg fallrettigheter kjøpte Bjølsen Valsemølle opp Christiania Mek. Væveri i 1899.

Mølleanlegget på Bjølsen-siden og Sandakersiden av Akerselva ble altså ivertatt gradvis, og dels bygd på eksisterende bygninger i ulike størrelser og utforminger. Noen av disse var stor eog nye og ble drevet videre. I 1894-96 ble de eldste husene revet for å gi plass til en stor ny rugmølle. Den ble planlagt og utstyrt av tyske Gebrüder Seck, mens Myrens Mekaniske Verksted fikk oppdraget med å gjennomføre byggingen og installeringen. Det var trolig også Myrens ingeniører som sto for fasadeutformingen som kan sees i dag.

Foto: C 26277
Møllanlegget med kornsiloer og pakkhus ble utbygd og modernisert flere ganger i årene som fulgte, men den funkis-ispirerte konrsiloen mot Sandakerveien i 1939 av arkitekt Mostue og Schistad som kronen på verket. Siden har mølleanlegget med siloer og lagre utviklet seg innenfor den eksisterende bygningsmassen, med mindre plasskrevende produksjonsutstyr og mer moderne infrastruktur med rør og trykkluft som transport av råvarer og ferdigvarer mellom de ulike stegene i produksjonen. Til tross for at det meste av anleggene er over 100 år gamle har det vært mulig å opprettholde en moderne og rasjonell produksjon på Bjølsen.

Ekspansjon og konserndannelser

Møllegampene fra Bjølsen på vei med mel.Etter århundreskiftet ble det bygd ny demning og en kraftstasjon som utnyttet begge vannfallene nedenfor Treschows bro. Oppkjøpene av andre møller fortsatte også etter århundreskiftet. Gjennom oppkjøp av Nedre Foss Mølle i 1927 og Bakke Mølle i 1932, samlet Bjølsen Valsemølle hele mølleindustrien langs Akerselva. I løpet av 1960-årene ble flere bygdemøller på Østlandet kjøpt opp, og i 1971 ble østlandets nest største mølle, Moss Atiemøller, fusjonert inn i Bjølsen Valsemølle.

Foto: Oslo Byarkiv
Da Nora Industrier under ledelse av Leif Frode Onarheim på 1980-tallet begynte å ekspandere inn i nye deler av næringsmiddelindustrien (foruten de største bryggeriene med Ringnes i front) var matmelgiganten Bjølsen Valsemølle et opplagt mål. Brusfabrikken hadde alt kjøpt store aksjeposter i både Idun og Bjølsen Valsemølle, og i august 1985 ble det kunngjort at de tre selskapene ville fusjonere. i 1991 fusjonerte så Nora og Orkla Borregård, og Bjølsen Valsemølle ble en del av det nye Orkla-konsernet. Året etter samlet Orkla alle sine mølleselskapeer i Regal Møller AS.

I 1999 gjorde Orkla en byttehandel med svenske Cerealia for å satse større på et smalere segment mer i linje med Idun-porteføljen: Bjølsen Valsemølle ble overdratt til svenskene i bytte mot det svenske bakeingrediensselskapet KåKå. Siden da har Bjølsen Valsemølle og varemerket Regal vært eid av det svenske landbrukssamvirket Lantmännen.