Akerselva Digitalt - en vandringsguide

Akerselva Digitalt er en vandringsguide til Akerselvas industrihistorie. Følg lista (eller bruk kartet) og lytt til historiene. Klikk på lista for tekstene og mer stoff om hvert stopp.God tur!

Stoffet er produsert av Norsk Teknisk Museum og Oslo Museum, og også tilgjengelig med tekst, bilder, kilder og tilbakemeldingsfunksjoner på www.industrimuseum.no. Mobilversjonen er en test.

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd som en del av Kultur- og naturreise.
Fakta og rettighetsinformasjon finner du her.

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Akerselva - et museum gjennom byen

    Akerselva er verdt en vandring. Enten om du tar en sving nedom eller setter av noen timers frisk gange tvers gjennom byen langs hele elvas nesten 10 kilometer, så får du deg en naturopplevelse, kanskje en aha-opplevelse, og du får kjenne Olso rett på hovedpulsåren. En vandring langs elva gir mulighet for å lese og oppleve vår egen historie. I Europeisk sammenheng er Akerselvas industrihistoriske landskap helt unikt og svært verdifullt av mange grunner. Akerselva er den eneste typiske industi-elv som renner tvers gjennom en hovedstad med start og slutt innenfor bygrensene. Elva er helt spesiell i representasjon av ulike industrigrener og tidsepoker. Her er 1700 tallets industribygg av tre, her er 1800-tallets typiske fabrikker av rød murstein med jernsprossede vinduer, shed-tak og høye murte fabrikkpiper, og her er moderne industribygg fra industrialismens senere faser og dagens eksisterende industri. Her er bevarte miljøer av arbeiderboliger fra ulike epoker. Her er mange spor av teknisk infrastruktur med demninger, broer, rørgater og dammer. Gjenbruk av industriområdene til nye formål er typiske og godt egnet til å studere avindustrialiseringsprosesser og gjenbruk av storbyers industriområder. Elva er tilrettelagt med turstier og parkanlegg, museer og andre institusjoner som bevarer og formidler industrihistorien, og kafeer og kulturtilbud langs hele elva fra Kjelsås til Bjørvika. Vi ønsker at alle som bor i Oslo og besøker Oslo skal få oppleve Akerselvas unike kulturminnelandskap i det som er et sammenhengende utemuseum gjennom byen. God tur!

  • Akerselva, du gamle og grå!

    Vilhelm Dybwad (1863-1950) var advokat og forfatter og visedikter, og en markant figur i Oslos teater- og revyliv. Blant hans svært mange vise- og revytekster er det særlig Akerselva-sangen fra 1906 som blir husket og knyttet til Oslo. Mange oppfatter akkurat denne sangen som selve "Oslo-hymnen" - og det til tross for at teksten er en ironisk kommentar til den skitne Akerselva! Teksten satt til en østerriksk melodi ble først fremført av Centralteaterets stjerne og mangeårige teatersjef Harald Otto i teaterets underholdningsforestilling Verdens Undergang.

  • Akerselva remix - Kjelsås

    Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Kjelsås / Brekke. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra sagbruk.

  • Kjelsås - ved Akerselvas start og Teknisk museum

    Akerselvas ferd starter ved Maridalsoset. Kjelsås på østsiden og Brekke i vest markerer Akerselvas start og overgangen mellom skog og by. Ved Brekkedammen var det sagbruk og møller i mange hundre år. Eventyrforteller Asbjørnsen beskrev området i "Kvernsagn". Med industrialiseringen rundt 1850 kom også verkstedindustri til Kjelsås med Kjelsås Brug. Hundre år senere fant moderne industri som Tandberg, Ring og Hjemmets trykkeri veien til ledige industritomter på Brekke. Norsk Teknisk Museum flyttet hit i 1986. I dag er det fortsatt noen industri- og kontorbygg her, men mange er omgjort til boliger i det som er et av de mest populære boområdene i Oslo.

  • Maridalsoset - byens kilde

    Fra den nye kjørebrua over Maridalsoset kan vi speide over Maridalsvannets 3,7 kvadratkilometer - 149 meter over havet. Under brua går demningen som kommunen bygde i 1853 for å heve vannspeilet med en hel meter. Dette skulle sikre jevnere vanntilførsel for den nye industrien og byens voksende befolkning. Siden har demningen blitt modernisert flere ganger, og brukes fortsatt til regulering og for å hindre flom i elva. På nedsiden av brua ser vi de steinsatte breddene som er formet slik for å lede tømmer trygt gjennom svingen på vei ned til Brekkedammen, der det var sagbruk helt til 1960-tallet.

  • O.Mustad & Sønn (Kjelsås Bruk)

    I 1855 etablerte kjøpmannen Johan Henrik Schmelck fabrikken Kjelsås Bruk for produksjon av spiker og ståltråd. I samme bransje var Gjøvik-firmaet O.Mustad og Sønn, som ble verdensledende på fiskekroker. Mustad produserte også alt fra spiker til margarin, blant annet på Lilleaker vest i Oslo. I 1884 kjøpte de Kjelsås Bruk og flyttet produksjonen av hesteskospiker hit. Bruket ble utvidet med ståltrådtrekkeri og et lite valseverk.

  • Tandbergs Radiofabrikk

    Vebjørn Tandberg fra Bodø startet radiofabrikk i Oslo samme år som NRK startet, og "alle" skulle ha radio. Tandbergs Radiofabrikk ble landets største radio- og TV-fabrikk og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. Selskapet gikk konkurs i 1978, men deler av virksomheten levde videre.

  • Akerselva - fra rynke til smil

    I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva sperret lange strekk av elva inne bak gjerder og under fabrikkbygninger, og satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva og opparbeide parker begynte på 1800-tallet. I 1915 ble de første kommunale palner lagt om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Dette arbeidet skulle ta flere år, og begynte mer med spredte parker enn tanke på å se hele elveløpet samlet. Til det var eiendomsforholdene for komplisert og industrivirksomheten ved elva for viktig. Kommunen kjøpte gradvis ledige tomter og anla parker, først i 1915 nedenfor Ankerbrua. På 1920- og 30-tallet ble flere store tomter etter nedlagte teglverk ved elva som Schultzehaugen, Øvre Foss, Myrens og Bjølsen. Her ble industriområdene opparbeidet til parker fra 1930-årene. Gradvis kom andre områder etter, også i regi av private eiere av områder og bygg ved elva som så verdien i å utvikle eiendommer med historisk sus og nærhet til den stadig mer innbydende elva.

  • Akerselva Remix - Nydalen

    Kjenningsmelodi for Nydalen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra spadeproduksjonen i Fiskars-fabrikken, 2012.

  • Nydalen - fra bruksby på landet til Nydalsbyen

    Nydalsbyen - boliger, hotell, T-bane, TV-studioer, teater, campus, kontorer, kafeer og restauranter. Langs dette stykket av Akerselva kan vi se store og typiske forandringer av byens industriområder fra industrialisering til avindustrialisering. Rundt 1850 vokste dette stille jordbruksområdet i Aker til et typisk brukssamfunn med store fabrikker omgitt av arbeiderboliger, skoler, forsamlingshus og et yrende foreningsliv. Hele dalen ble dekket av fabrikkbygninger med tusenvis av arbeidere som produserte myke tekstiler og hardt metall. Etter drøyt 100 år som sentralt industriområde begynte industrien å forsvinne. Nydalen ble gradvis tatt i bruk til nye behov i byen. Mange av de røde mursteinsbygningene er bevart mellom alle nybyggene som erstattet industrien.

  • Nydalens Compagnie

    En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.

  • Arbeiderboliger i Nydalen

    Nydalen Compagnie og Christiania Spigerverk skapte stor befolkningsvekst i Nydalen. Lange arbeidsdager og vanskelig transport gjorde det nødvendig å bo nær arbeidsplassen. Det ble bygd lave trehus øverst i Sandakerveien og Gjerdrums vei, og i Maridalsveien. De som fikk bygd hus hadde lett for å skaffe seg losjerende. Fabrikkene selv bygde hus rundt fabrikken der arbeiderne kunen få losji. Rundt fabrikkene ble det skapt et lokalsamfunn med tette bånd mellom de 2000 menneskene som bodde og jobbet i Nydalen.

  • Barnearbeid

    Barn var attraktiv arbeidskraft i fabrikkene. I andre halvdel av 1800-tallet var barnearbeid svært utbredt i industrien, og akseptert som en nødvendighet og et gode også for barna selv. Først i 1892 kom det lovmessige innstramminger som skulle bøte på den groveste utnyttelsen av barn som arbeidskraft .

  • Christiania Spigerverk (I)

    Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.

  • Byen i arbeid 1950: Rolf Kirkvaag på Spigerverket

    Radiostjernen Rolf Kirkvaag i NRK lagde i 1950 et program om industrien i Olso i forbindelse med 900-årsjubileet for byen. Tittelen på programmet var "Byen i arbeid".

  • Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå!

    "Finn og Gro må gå - la Spigerverket bestå!" Dette var parolen rettet mot industriminister Finn Christensen og Statsminister Gro Harlem Brundtland da hundrevis av sinte og skuffede Spigerverksarbeidere samlet seg i "Spikersuppa" 23 mai 1989. Denne parken med fonteneanlegg mellom Stortinget og Nationathteateret har navn etter Christiania Spigerverk i 1953 hadde skjenket byen i stitt 100-årsjubileumsår. Nå skulle Stortingen beslutte en plan som innebar at Spigerverket i Oslo skulle legges ned.

  • Redskapsfabrikken

    Redskapsfabrikken er den lave mursteinsbygningen midt i Nydalsbyen. Fiskars produserer fortsatt snøskuffer og spader her. Over den sørligste gavlen troner fortsatt en stor jernring med to store bokstaver: CS. Bygningen ble reist i mange etapper fra 1877. Spigerverket hadde ekspandert jevnt på østsiden av elva i over 20 år, og trengte nå et nytt fabrikkbygg. Her ble det samlet over 40 klippemaskiner for spiker som ble drevet av kraft fra elva. I 1912 startet Spigerverket egen produksjon av redskaper. En fabrikk lenger nede i elva, i gamle Bentsebrugs papirfabrikk, ble kjøpt og utstyr og folk flyttet til Nydalen. "Norges-spaden" ble et kjent varemerke. Etter hvert overtok redskapsproduksjonen hele bygningen mens spikerproduksjonen ble flyttet til stadig større og mer moderne lokaler.

  • Bakke Mølle

    Da Spigerverket ble startet i 1853 var det både møller og tresliperi i Nydalen. Den omstridte predikanten og fattigmannsvennen Hans Nielsen Hauge startet Bakke mølle i 1811 etter et av sine fengselsopphold. (Det var ulovlig å drive forkynning utenfor kirkene.) Mølla skulle skaffe brød til byens mange fattige. Bakke Mølle brant flere ganger, og ble til slutt overtatt av Bjølsen Valsemølle. Etter hvert ble mølla helt omringet av det ekspanderende Spigerverket, og i 1941 ble den kjøpt opp og lagt ned. Spigerverket tok den i bruk som lager og rasjonaliseringskontor.

  • Akerselva Remix - Bjølsen

    Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Bjølsen og Akerselvas høyeste foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra kornmalingen i Bjølsen valsemølle.

  • Vårt daglige brød fra Bjølsen

    Fra Nydalen renner Akerselva rolig gjennom de gamle Lillo-jordene før den kaster seg ut i sin høyeste foss: Bjølsenfossen med sine 17 meter. Her lå det tidligere både sagbruk og teglverk. Havnens Teglverk ble lagt ned i 1926, og i 1933 kjøpte kommunen tomten med tanke på park og boligbygging. Den mektige fossen ble tidlig brukt som kraft til sager, og området har lenge gitt oss vårt daglige brød. Her har det ligget møller i mange hundre år. På oversiden av fossen og Treschows gate lå Iduns Gjærfabrikk helt til 2007. På nedsiden ved fossen har Bjølsen Valsemølle dominert siden 1884. Her produseres fortsatt det meste av matmelet for Østlandet i det som i dag er Lantmännen Ceralias Bjølsen-anlegg med merket Regal.

  • Bjølsen Valsemølle A/s

    Bjølsen Valsemølle fra 1884 er den lengstvarige produksjonen ved Akerselva, og representerer også den lengste tradisjonen for hva elva har vært brukt til: Maling av korn. Dette ble fallene i Akerselva brukt til alt i middelalderen. Dagens produksjon av Regal-mel foregår i de samme lokalene som i 1884. Mølla eies siden 1999 av kornproduktselskapet i det svenske landbrukssamvirket, Lantmännen Cerealia.

  • De norske Gjær- & Spritfabrikker A/S

    I 2005 forsvant en meget karakteristisk lukt fra byen: Lukten av gjær hadde vært godt merkbar langt utenfor Bjølsen-området, om vinden var slik. For mange var det en plagsom lukt, og noe som ble brukt som argument for å legge ned fabrikken. Andre sørget over at en gammel og særnorsk levende gjærkultur som var grunnstammen i produksjonen forsvant, og mente et viktig element i tradisjonelt bakverk ble borte!

  • Utsikt fra Jerusalem bru

    Mellom Treschows gate og Sandaker har det blitt spent en flott bru med navnet Jerusalem Bru. Dette var Sagenes tusenårsprosjekt, og den åpnet høsten 2011. Den er en del av sykkelveinettet fra Bestumkilen til Sinsen. Navnet stammer fra en husmannsplass og en tidligere papirmølle som lå på nedsiden av den nye brua, på LIlleborgs område.

  • Akerselva Remix - Lilleborg

    Akerselva Digitalt: Kjenningsmelodi for Lilleborg. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og reklame for Lilleborg-såpe. .

  • Lilleborg- mer enn såpe!

    Ved Akerselva mellom Bjølsen og Bentse Brug hadde det vært stor virksomhet også på 1700-tallet. På plassen Jerusalem ble det bygd papirmølle. Gerhard Treschow som eide Bjølsen gård hadde tre sager på vestsiden av den kraftige Bjølsenfossen. Han startet såpekokeri og linoljemølle rett ved. I 1811 ble området rundt plassen Jerusalem hetende Lilleborg. Det kom til noe tekstilproduksjon og et sagbruk. Den drifitge apotekeren Peter Møller kjøpte tekstilfabrikken i 1829. Han startet spinneri, oljemølle og såpekokeri, og drev oppdtett av blodigler til medisinsk bruk. Her fant han også en ny metode for tranproduksjon med damp som gjorde "Møllers Tran" til et landskjent varemerke. Men Lilleborg skulle bli mest kjent som såpe. Industrimannen Peter Kildahl overtok Lilleborg-anleggene i 1863, og satset fra da for fullt på såpefabrikk. I tillegg ble oljemøllen videreført for å gi råstoff både til såpe og til maling- og lakkindustrien.

  • Lilleborg Fabriker A/s

    Lilleborg AS ble stiftet i 1897 som en videreutvikling av Kildahls Lilleborg. Det nye selskapet viste at Lilleborg var blitt en storindustri med internasjonale kontakter og moderne merkevarestrategier og stykkemballasje. Merker som Blenda, Zalo, Lano, Krystal og Solidox ble etter hvert innarbeidet i Norge av Lilleborg, sammen med en rekke internasjonale merkevarer som Lilleborg fikk lisens for gjennom samarbeid med Unilever, som også ble Lilleborgs største eier mellom 1930 og 1959 gjennom oljeprodusenten Denofa i Fredrikstad. Borregaard kjøpte selskapene i 1959 og slo dem sammen til Denofa Lilleborg, som fra 1986 ble en del av Orkla. Lilleborg hadde i 2006 tre fabrikker i Norge, to i Kristiansund-området, og en stor fabrikk i Ski, hvor produksjonen i Østlandsområdet ble samlet i 1997. Samtidig ble produksjonen i Oslo avviklet, og fabrikkområdet ved Akerselva utviklet til boligområde.

  • Gründerkamp

    Treschow og Bentsen – dette er navnene som rammer inn Akerselva fra Treschows Gate og Treschows Bru til Bentsebrua, fra Bjølsenfossen til Vøyen. Her var det stor aktivitet også på 1700-tallet – og kamp mellom to driftige gründere. Bentsen hadde ideer om moderne papirproduksjon, og Treschow finansierte fabrikken. Kompaniskapet var turbulent og endte i retten. Ingen av dem ble rike på papir.

  • Akerselvasangen spilt på Rådhusklokkene

    Ved Lilleborg renner Akerselva omtrent på samme høyde over havet som Rådhusklokkene! Oslos egen klokkenist Vegard Sandholt spilte fra 1999 til 2013 ukentlige konserter "live" på Rådhusklokkene. På repertoaret sto selvsagt også Akerselva-sangen av Østerrikeren Sprowacher, som ble en "bysang" for Oslo etter at Dybwad satte en småironisk tekst til den til en forestilling på Centralteatret i 1906.

  • Bentse Brug - industrielt gjennombrudd for papir

    Mellom Bentsebrua og Lilleborg troner Lilleborgs lagerbygg fra sekstitallet. Her lå Bentse Brug - den første ordentlige papirfabrikken ved Akerselva. Den ble nedlagt i 1899 etter 200 turbulente år. Ole Bentsen startet moderne papirproduksjon etter hollandsk mønster her i 1696. Det var håndverksbasert produksjon av tekstilpapir. Etter få år ble Bensten skvist ut av sin kompanjong Treschow. På folkemunne og med senere eiere var det likevel Bentsens navn som ble værende på bruket.

  • Akerselva Remix - Myren

    Kjenningsmelodi for Myren. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden fra Hotell Cæsar, TV-serie produsert på Myren.

  • Myren mellom Sagene

    Ved dette flate partiet av Akerselva mellom de store Bjølsen- og Vøyenfossene var det navnet til tross ikke sagbruk naturen la best til rette for. Myra, som området ble kalt, ble verdenskjent som det finere Myren, etter verkstedindustribedriften som lå her til 1987.

  • Myrens Verksted A/S

    Myrens Mekaniske verksted ved Sagene i Oslo var fabrikkenes fabrikk. Myrens produserte turbiner, dampamskiner, sagbruks- og høvlerimaskiner og en mengde annet utstyr for industrien, og ble særlig kjent som en av verdens ledende produsenter av treforedlingsutstyr. Det var over 1000 ansatte på verket alt i 1890. Myrens startet Fredrikstad Mek. Verksted, samarbeidet med Karlstad Mek Verksted og ble kjøpt av Kværner i 1928. Fabrkken på Myren ble stadig utvidet etter 1950, og var en høyt spesialisert tungindustribedrift som hadde et godt rykte på verdensmarkedet . I 1988 ble produksjonen flyttet til Lier da eierselskapet Kværner samlet Myren, Thune, Eureka og andre datterselskaper.

  • En industriell gravhaug

    Nedenfor Bentsebrua ligger Myraløkka, parkmessig og åpent som et amfi, vis-à-vis Myrens Verksted. Landskapet er ikke naturlig, men ble formet slik etter utvinning av leire til den omfattende teglsteinsproduksjon i siste halvdel av 1800-tallet. Det var byggeboom, og mursteinene fra Bentse Teglverk rakk knapt å tørke før de ble til vegger i Kristianias mange bygårder. Etter at byggeboomen la seg og teglverket ble nedlagt kjøpte Oslo kommune området for å lage park. Bortsett fra utgravningene i landskapet flere steder langs elva er det ingen spor etter tegsletinsproduksjonen. Ett unntak finnes her på vestre bredd av elva: Under en av haugene ligger en av skorsteinene fra teglverket begravd som fyllmasse! Kanskje fremtidens arkeologer vil lure på hvorfor vi har begravd den?

  • Rom for alt!

    Dramaserien Hotell Cæsar har vært en av TV2s største suksesser og norsk TV-produksjons lengstlevende serie. Hotell Cæcar produseres i de tidligere verkstedhallene til Myrens Mekansike Verksted som la ned i 1988.

  • Trehusbebyggelsen langs Maridalsveien

    Oppe på vestre brink over Myraløkka ligger en rad med fargerike trehus. Det er Maridalsveien 131-95, og følger vi rekka nedover, kommer vi til Griffenfeldts gate og Vøyenbrua. Rekken av gamle hus fortsetter på den andre siden av gata. Flertallet av disse husene er typiske eldre arbeiderboliger knyttet til Akerselva, oppført i første halvdel av 1800-tallet.

  • Vøienvolden

    Et av de best bevarte gårdsanleggene fra 1700-tallets nære bymark er Vøienvolden. Fortidsminneforeingen eier og driver gården som ble fredet i 1941.

  • Vann - ressurskamp og miljø

    Akerselvas rennende vann var av stor verdi for Oslo, som alle elver, av tre hovedgrunner: Rennende vann gir vannforsyning til mennesker og produksjon, rennende vann gir kraft, og rennende vann kan ta med seg avfall som sagflis, kloakk, fargestoffer og kjemikalier. Akerselva og Maridalsvannet skulle ha nok vann til alle disse oppgavene. Likvel ble det ofte uenighet mellom ulike brukere og behov. Når kommunen ledet stadig mer vann fra elva ut i rør til vannforsyning for byens befolkning ble det mindre kraft til drift av industrien. Når industriutslipp og kloakk forurenset elva ble det ulemper for byens befolkning - og farlig for dyrelivet i elva, som i lange tider har vært nærmest fraværende.

  • Nedre Vøyen Gård

    Hovedhuset på Nedre Vøyen står fortsatt i Maridalsveien 87, på en flik av en tidligere så romslig hage. Gården var tilknyttet den førindustrielle møllevirksomheten ved Vøyenfallene. Våningshuset fra 1783 oppført i Louis Seize-stil, tilhører den eldre gårdsbebyggelsen i Aker. Veggene av laftetømmer er utvendig forblendet og pusset, og gjør bygningen til forveksling lik et murhus. Også mansardtaket viser at eierne hadde ambisjoner om å gjøre huset ekstra fint og standsmessig. For på Nedre Vøyen var det velstand. Gården med tilstøtende bakbygning ble overtatt av Halvor Schou i 1873. Hovedhuset ble da bolig for fabrikkbestyreren på Hjula veveri, og på tomten forøvrig ble det oppført arbeiderboliger for fabrikkarbeidere og veversker ved bedriften.

  • Akerselva Remix - Vøyenfallene

    Kjenningsmelodi for Vøyenfallene - hjertet av Akerselva. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden tekstilmaskiner.

  • Vøyen - hjertet midt i Akerselva

    Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.

  • Glads Mølle - et av Norges eldste bevarte industribygg

    Den gule trebygningen på østsiden av elva rett ved Vøyenfossen er den eldste bevarte fabrikkbygningen ved Akerselva: Glads mølle fra 1736. Den ble startet som papirmølle av handelshuset Collett & Leuch, og ble drevet som en del av den større papirfabrikken Bentse Brug. Fredrik Glad på Grefsen Gård overtok mølla i 1798 og drev den til denne typen papirproduksjon i liten skala ble avlegs. Fra 1880 ble bygningen overtatt av Hjula Væverier. Bygningen ble fredet i 1967.

  • Hjula Veveri

    Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

  • Fabrikken og gata: NRK-møte i 1960 med tidligere Hjula-arbeiderske.

    NRK-reporter Odd Nordland samtaler med 84 år gamle Mina Olsen, som arbeidet ved Hjula veveri ca 1892. Hun forteller litt om arbeidsforhold, fritid og familie. Sendt 1. mai 1962.

  • Knud Graah & Co A/S

    Danske Knud Graah kom til Kristiania som 16-åring i 1833, jobbet seg opp i handelsstanden og ble en foregangsmann for norsk tekstilindustri. Han etablerte Vøiens Bomuldsspinderie i 1846 sammen med sin svoger, grosserer Niels Young. Graah hadde, på samme måte som tekstilgründerne Schou og Hiorth, hatt flere studieturer til Manchester og andre ledende industribyer. Teknologi, arkitektur og ekspertise ble importert fra England. Fabrikken ble stadig utvidet. Etter en brann i 1859 fikk han hjelp av industriarkitekten Roll til å bygge et dobbeltså høyt bygg som ble et ruvende symbol på industrireisingen i sin samtid. De imponerende fabrikkbygningene står fortsatt som et av mest imponerende industriminnene langs Akerselva, i dag best kjent som Mølla, etter restauranthuset som tok plass i bygningen etter 1980.

  • Jobbe på Graah

    Tre søstre som bodde på "Rivertzke" på Sagene jobbet samtidig på Graah. De to yngste ble intervjuet i 1999 og fortalte om arbeidsdagene på tekstilfabrikken i 1930-årene.

  • Oskar Braatens univers

    Beierbrua er på mange måter Oskar Braatens bro. Han kalte den fabrikkjentenes bro. I oppveksten var han daglig vitne til den strie strømmen av kvinner til eller fra arbeidet i fabrikkene. Oskar Braaten var Oslos arbeiderdikter født i 1881 og død i 1939. Han skrev om Johnny og Mathilde i Ulvehiet, om Hønse-Lovisa og Milja og alle de andre fabrikkjentene som hadde havnet i «uløkka», om sorger og gleder i arbeiderstrøkene rundt Sagene og andre steder. Han har fått sin byste oppsatt her, og selv bodde han oppe i Holsts gate 2 på hjørnet av Sandakerveien i det han kalte for Hjemmet. Du ser den hvite leiegården fra brua. Her vokste han opp med søsteren og moren. I 1928 skrev Braaten: "At det ikke finnes noen mer bediktet gatestump i Oslo by enn Sandakerveien fra Beierbroen og op til Thorshauggaten, tror jeg nok jeg tør si."

  • Beierbrua - fabrikkjentenes bru

    Trebrua over elva ved Hønse-Lovisas hus er en av de eldste broene. Den har navn etter eier i 1671, skredder Anders Beyer. Første brua var en enkel gangbro, men i 1837 ble den utvidet til kjørebro. Utover på 1900-tallet trillet det biler her også, men i 1974 brant broa. Da ble den restaurert tilbake til 1837-utgaven av seg selv, og er nå kun gangbro igjen.

  • Hønse-Lovisas hus

    Hønse-Lovisas hus har fått sitt navn etter en skikkelse i Oskar Braatens skuespill "Ungen" fra 1911. Hønse-Lovisa er en modig og generøs kvinne som tar seg av barna til jentene som arbeidet på fabrikkene langs elva. Huset ble sannsynligvis satt opp som sagmesterbolig omkring 1800, og har vært både bolig for mestre og arbeidere, lager og butikk. I falleferdig tilstand ble den tatt i bruk av kunststudenter før en forfatter satte huset i stand i samarbeid med kommunen. I dag drives stedet som en liten kulturkafé hvor historie møter diktning og samtidskunst.

  • Ringnes Bryggeri A/s

    En flott fabrikkpipe med en ring med store "R"-logoer står igjen som et godt synlig spor etter arnestedet for det som i dag er Norges største bryggerikonsern: Ringnes. Bryggeriet ble grunnlagt i 1876 av Amund og Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg. Fabrikken på Sagene ble stadig utvidet, og var produksjonssted for øl helt til 2001. Etter at Ringnes flyttet all produksjon til Gjelleråsen ble mye av bryggeriet revet for å gi plass til boliger, forretninger og kino. Noen av de eldste og mest karakteristiske fabrikkbygningene - og pipa - er bevart.

  • Sagene bad

    Sagene bad i Sandakerveien 3 fra 1899 er tegnet av arkitekt H. Schytte-Berg. Badet ble utstyrt med dusjer, badekar og badekoner, og i forbindelse med utbyggingen av Sagene skole i 1926 kom det svømmebasseng på 12,5 meter i tillegg. Finansieringen av badet var det blant annet Kristiania Brændevinssamlags legat som stod for; var det for å bøte på all miseren skapt av for høyt alkoholinntak blant befolkningen tro? Ja og nei: Det var lovpålagt for brennevinssamlagene at overskuddet av driften skulle gå til veldedige formål.

  • Sagene Skole

    Sagene skolekrets er gammel, opprettet i 1741. Den nåværende skolen som ligger på «Monseløkken» ved Beierbrua er noe yngre, men har etter hvert også nådd skjells år og alder. Første skolebygning stod ferdig i 1861.

  • Brenna - en arbeiderbolig i Sagveien 8

    Sagveien 8 går under navnet "Brenna" og er et svalgangshus i tre fra 1848, oppført av fabrikkeier Knut Graah. Boligbygging på 1800-tallet foregikk stort sett i privat regi, på intiativ fra fabrikkeiere og boligspekulanter. «Brenna» er sjelden i sitt slag fordi slike arbeiderboliger i tre etasjer eller mer ganske snart ble bygget i rød teglsten, akkurat som fabrikkene. Sagveien 8, i motsetning til flere av de lavere tre- og teglverkshusene i strøket, var bygget for rent boligformål, altså ingen tilsluttet næringsvirksomhet. I huset er det 12 leiligheter, alle så nær som en; på ett rom og kjøkken. I 1875 bodde det 63 personer her. Uthusene, opprinnelig to, inneholdt doer og vedskjul til hver leilighet, og i bakgården var det vannspring. Oslo Museum forvalter en museumsleilighet i 1.etg og formidler industri- og arbeider historie herfra, særlig til skoleklasser i Oslo og omegn. De øvrige leilighetene er i 2012 selveierleiligheter, fortsatt små men med moderne fasiliteter.

  • Fabrikkbestyrerbolig i Sagveien 24

    Dette huset fra 1872 skiller seg ut i mengden i likhet med apoteket i Sagveien 28. Murvillaen ble oppført som et énfamiliehus midt på tomten, et riktig velstandshus, opprinnelig eid av fabrikkbestyrer Lohrbauer ved Christiania Mekaniske Industri. Boligen hadde en frodig hage, mange tapetserte rom, fem kakkelovner til oppvarming, innlagt vann og en nydelig treveranda som ga huset karakter. Etter hvert som behovet for flere boliger i strøket økte, ble huset befolket av flere familier, men det var etter at bestyreren var flyttet ut!

  • Arbeidermuseet i Sagveien 28

    Sommeren 2013 åpnet det nye Arbeidermuseet midt i hjertet av Akerselva, ved Beierbrua og bak Hjula og Graah. Sagene Apothek ble oppført i 1870 av apoteker Lindgaard som et lite bypalé her i fabrikk- og arbeiderstrøket. Det fantes både brann- og politistasjon, øl- og vedutsalg, samt flere fedevare- og kolonialvarehandlere i området men et apotek manglet. Huset ble innredet med apoteket i første etasje og en romslig leilighet for apotekerfamilien i annen etasje. I 1875 bodde, foruten familien på seks, en disippel, en farmasøyt, to tjenestepiker og en tjenestedreng også her. Apoteket ble drevet fram til 1905.

  • Biermannsgården i Maridalsveien 78

    Dette er eksempel på riktig gammel bebyggelse, karakteristisk som trebygningen er med en lav loftsetasje som springer fram en stokkbredde, båret av utstikkende loftsbjelker. Dette trekket er et motefenomen hentet fra danske og tyske byhus, formidlet til Norge gjennom bindingsverkshusene i nede i Christiania.

  • Akerselva Remix - Øvre Foss

    Kjenningsmelodi for Øvre Foss. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og kunsthøyskolene i den gamle Seilduksfabrikken.

  • Øvre Foss - gårdsbruk, sagbruk, seilduk - og transformasjon

    Øvre Foss var opprinnelig navnet på en gård, med beliggenhet oppe på haugen der Foss videregående skole ligger nå. Hovedhuset ble revet i 1912. På 16- og 1700-tallet ble det etablert flere sagbruk på eiendommen, som strakte seg nesten helt opp til Beierbrua og ned til Shultzehaugen. I 1842 kjøpte grunnleggeren av Akers mekaniske Verksted en betydelig part, men overdro eiendommen til Christiania Klædesfabrikk som i sin tur solgte til Seilduksfabrikken. ChristianiaSeildugsfabrikk ble etablert i 1856, og selve fossen ble da hetende «Seilduksfossen», - «Lille Foss» har også vært brukt. På sitt største var Seilduken arbeidsplass for nærmere tusen mennesker på begynnelsen av 1900-tallet. Den imponerende industribygningen vakte allmenn beundring i sin samtid, på tross av beinharde arbeidsvilkår som eksisterte på innsiden.

  • Sannerbrua

    Det var ved åpningen av Sannerbrua i 1917 at ordfører Carl Jeppesen kom med de berømte ordene om Akerselva; at den som burde være et smilebånd, var blitt til en rynke i byens ansikt. Dette har blitt tolket som startskuddet for arbeidet med å rense og parklegge Akerselva, men trolig var det de imponerende steinarbeidene og ingeniørkunsten i den nye brua som inspirerte Jeppsen: Han ville gjøre elva til en kanal med murte kanter og sementbunn!

  • Elvas forurensing

    «Vandet i Elven er ganske stinkende og bedærvet og utjenligt til menneskelig bruk» stod det å lese i et innlegg i Morgenbladet allerede i 1861. Fra dag én slapp industrien avfall ut i Akerselva i form av kjemikalier, bleke- og fargestoffer, hestemøkk og andre uhumskheter. Og ikke bare det; mye av byens kloakk fant også veien ut i Akerselva. Ved århundreskiftet var stanken i elven blitt så sterk at det ble nødvendig å sette i gang en undersøkelse av vannet. Særlig ille var det på søndager og andre helligdager da Brukseierforeningen stengte vannet øverst ved Maridalsoset for å øke vannmengden og trykket ellers i uken. Kommunen og brukseierne klarte aldri å få til en løsning på forurensningsproblematikken. Derfor forble Akerselva «du gamle du grå» inntil industrien var nedlagt, kloakkerensingen fikk et visst omfang frem mot 1980-årene, og man begynte en opptrapping av arbeidet med å fullføre de gamle planene om parker, og turveier og grøntdrag langs Akerselvas bredder.

  • W. Jordan Børste & Penselfabrik A/S

    Firmaet ble etablert i 1837 som kammakeri. Senere ble firmaet utvidet til børstebinderi. Det importerte tresorter og produserte sigaresker (skilt ut som egen virksomhet i 1879). Firmaet staret opp i Skippergt. 44, men kjøpte Holms Hattefabrikk Wm. Thranesgt. i 1917. I tillegg startet firmaet egen produksjon av tannbørster, toalettbørster og kammer i ny fabrikk i Ulvenveien 45 på Løren.

  • Aamodt bru - et kulturminne på avveie?

    Hvem er det som tramper på min bru? Aamodt bru kunne nesten være hentet ut av eventyret, og inskripsjonen gir ytterligere liv til fantasien: ”100 Mand kan jeg bære, men svigter under taktfast Marsch”. Skiltet var alvorlig ment som en advarsel da brua var ny. En fransk bru av samme konstruksjon hadde rast sammen da et regiment soldater marsjerte over den i 1850. Den taktfaste marsjen skapte svingninger som skal ha vært en av årsakene til at brua brast. At frigang var å foretrekke framfor soldatmarsj har siden blitt tolket symbolsk. Lillebjørn Nilsen har sunget om både skiltet og brua i sangen ""Far har fortalt."

  • Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S)

    Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.

  • Byen i arbeid 1950: Rolf Kirkvaag på Seilduksfabrikken

    Radiostjernen Rolf Kirkvaag i NRK lagde i 1950 et program om industrien i Olso i forbindelse med 900-årsjubileet for byen. Tittelen på programmet var "Byen i arbeid".

  • Fabrikkportenes bydel

    Fabrikkene lå tett langs Akerselva. Fabrikkportene var grensen mellom livet i fabrikkene og livet utenfor. Tidlig, tidlig om morgenen gikk en strøm av arbeidere inn alle portene. 12 timer senere gikk strømmen ut. Mange var kvinner. “Det er stilt i fabrikarbeidernes bydel om dagen”, skrev Oskar Braaten. Inne i fabrikkene, bak portene, var det maskinstøy, tekstilstøv, fuktighet og ekstrem varme eller kulde. “Det er jenter fra 15 til 70 år. De eldste er tidligst ute, de kommer bestandig med niste under armen. De yngste kommer sist, øre av søvn, grå av tretthet (...) foran en arbeidsdag som varer til seks om kvelden.”

  • Akers Mekaniske verksted - en industrigigants spede begynnelse

    Akers Mekaniske Verksted (Agers mechaniske Værksted) ble startet i 1841, og flyttet til et lite bindingsverkshus på østsiden av Akerselva nedenfor Øvre Foss året etter. Deler av de første lokalene er bevart ved de mer dominerende bygningene etter Christiania Seildugsfabrikk . Mennene som startet Agers mechaniske værksted tilhørte hovedstadens gründermiljø i 1840- og 50-årene, som var en særlig aktiv periode. Det var menn av forskjellige bakgrunner - militære, mekanikere, forretningsfolk, emedsmenn og akademikere som startet en rekke ulike foretak og fabrikker i denne perioden. Orlogskaptein Peter S. Steensrup regnes som hovedmannen bak Akers mek. Han hadde en lang karriere bak seg som marineoffiser, og hadde blant annet i ung alder vært skipsfører på Norges første dampskip, Constitutionen. Han hadde også vært med på å bygge opp Marinens hovedverft i Horten.

  • Gruvene i Akersberget

    Øverst oppe på Akersberget på vestre bredd, kneiser bygdekirken Gamle Aker kirke, byens eldste bevarte bygning, fra 1100-tallet. I berget under kirken, var det gruvedrift etter sølv allerede på 1100-tallet og på 1500-tallet.

  • Kornsilo med trikkestall ble hybelhus

    Et landemerke på Grünerløkka er det særpregede studentbolighuset på 19 etasjer med runde hybler. Det er kornsiloen på Nedre Foss fra 1953 som i 2001 ble bygd om til 226 studentboliger. Prosjektet vakte stor oppsikt og fikk mye skryt for særpreget design og gode løsninger. Siloen er moderne, men står likevel som et minne om den eldste virksomheten ved Akerselva: Kornmøller.

  • Hvorfor heter det Kuba?

    Den store sirkelrunde plassen på vestbredden av elva rett ved den store kornsiloen er et kjent landemerke, og stedsbetegnelsen Kuba er først og fremst knyttet til denne. Det var en gang fundamentet til Kristiania Gassverks store gassbeholder som stod her fra 1925 til 1973.

  • Schultzehaugen

    Gården Haugen er utgangspunktet for det stedet som i dag benevnes Schultzehaugen. Gårdene Øvre og Nedre Schultzehaugen ble oppkalt etter Jens Schultz, som kjøpte eiendommen i 1767. Da var det allerede etablert både skinnstamper og flere sagbruk her. Dessuten barkestamper, hvor furubark ble behandlet og benyttet til garving, det vil si preparering av hud til lær. Den driftige Jens Shultz startet i tillegg en finérsag som er å se på et fotografi fra 1860-årene. Ved Schultzehaugen ble det også drevet tre teglverk: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket.

  • Akerselva Remix - Vulkan

    Kjenningsmelodi for Nedre Foss / Vulkan. Med utgangspunkt i Akerselvasangen, Bellona, treningssenter og annet...

  • Nedre Foss - fra klosterkorn og krongods til urbant miljøfyrtårn

    Nedre Foss er som navnet sier den nederste fossen i Akerselva. Så langt kunne man ta seg med båt, og det gjorde man alt i middelalderen. Høvedøya kloster anla en kornmølle her, drevet av kraften fra fossen. Korn ble fraktet inn med båter, og mel ble fraktet ut. Etter reformasjonen ble gården krongods og mølla til Kongens mølle, med to vannhjul og åtte kvernsteiner i 1723. Familien Grüner kjøpte eiendommen og bygde hovedhus og en flott hage på 1700-tallet. På 1800-tallet ble hovedhuset bygd om med murfasader forå se mer staslig ut. Bygningen står fortsatt. Mølleanleggene ble modernisert og utvidet på 1800-tallet. Bjølsen Valsemølle overtok i 1927 og drev anleggene til ca. 1980. Møllebygningene ble revet, og området regulert til park. På den andre siden av elva var det først Bakaas Brug som drev forskjellig virksomhet, alt fra badeanstalt til stolfabrikk. Rundt 1900 overtok det mekaniske verkstedet Vulkan. Etter 2000 er området utviklet til en ny bydel. Miljøorganisasjonen Bellona har fått et miljøvennlig signalbygg med ny bro over elva. Rundt dette profileres Vulkan som et "varemerke" for en ny og miljøvennlig bydel med hotell, mathall, konsertscene, idrettshall, Dansens Hus, Westerdals kommunikasjonsskole og nye boliger.

  • Ved Nedre Foss Mølle

    Dikt av Haakon Bull- Hansen lest av Rolf Søder 27.5.1986.

  • Vulkan A/S

    På gavlveggen på den nye Mathallen på Vulkan, ved Dansens hus, står det AA - initialene til ingeniør Aksel Amundsen som startet Vulkan mekaniske verksted og jernstøperi i 1873. Nå blir det kompakte industriområdet mellom Maridalsveien og Nedre Foss gjenskapt som en moderne bydel med kultur, utdanning, mathall og boliger og park ved elva. Bevarte industribygg får nye funksjoner og selskap av nye bygg og moderne arkitektur.

  • Styrtebad på Bagaas

    Boforholdene i Christiania på midten av 1800-tallet skapte behov for badehus. Få hadde plass til baderom i hjemmet, og det var ikke vanlig med innlagt vann. Byens første badehus med styrtebad ble anlagt på Bagaas Brug ved Akerselva i 1844, tvers overfor Nedre Foss Mølle. Det hadde 6 værelser med kummer. I tillegg ble det badet det en rekke steder langs elva, blant annet i Stilla og dammen ved Myrens Verksted. Etter hvert som elva ble mer og mer forurenset av kloakk og industriutslipp utvore på 1800-tallet, ble elva elva ubrukelig til bading.

  • Grünerbrua

    Denne brua ligger nokså nøyaktig der hvor det eldste vadestedet over elva gikk, og det var også her den første brua ble anlagt i middelalderen, blant annet som kirkevei vestover til Akerskirken oppe på Akersberget. Lenge var den den eneste broforbindelsen og følgelig viktig for byens forsvar på en tid da byen lå på østre side av elva, der hvor bydelen Gamlebyen ligger i dag. Opp i gjennom historien har brua vært åsted for dramatiske hendelser; både branner og beleiring i forbindelse med stridigheter og angrep, ikke minst fra svensker og dansker under den Nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Mange navn har den også hatt: Frysja bro, Aggers bro, Møllerbroa og Fossbroa.

  • Akerselva Remix - Elvebakken

    Kjenningsmelodi for Elvebakken / Ny York. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og jazzklubben blå, tidligere lysbære og neonlysfabrikk, og dagens sveiseverksted i området.

  • Elvebakker, Anker og Ny York

    Akerlseva slynger seg rolig mellom Ny York på østsiden opp mot Grünerløkka og Elvebakkene og Ankerløkka på vestbreddene. I dette området var det ikke kraft og tomtestørrelser til stor industri, men mye som har vokst seg stort og kjent andre steder har hatt sitt opphav her: Skulpturene i Frognerparken er støpt her, både Hjula Veveri og Vulkan hadde sin spede start her, aluminiumsgryter, lyspærer og neonlys ble først produsert her. Da elektrifiseringen av byen tok til for alvor var det hit vannkraften fra Maridalen ble sendt først. De første moderne bryggeriene lå her. I dag er det kunst- og kulturaktivitet som preger området.

  • Christiania Bryggeri

    Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.

  • Hvorfor heter Blå Blå?

    Klubbscenen Blå ble startet i 1998, men det har vært mange forskjellige aktiviteter her opp gjennom årene.

  • Ny York og Nye Grünerløkka

    Flere steder langs Akerselva kan vi studere alle trinn i utviklingen fra kummerlige boforhold på 1800-tallet til designerboliger på 2000-tallet. Byggeboomer både på 1890- og 1990-tallet preger områdene, og et finens mange eksempler på gjenbruk av boligfelt til industribygg og tilbake til boliger igjen. Et eksempel er Nedre Gate 8: Her ble et lite trehus revet i 1898 for å gi plass til tobakksfabrikken Hartog. På 2000-tallet var det biligformål som ga størst fortjeeste for eiendomsutviklerne, og igjen ble adressen til bolighus: farbikken ble gjort om til utleieboliger i kategorien "leilighetshotell".

  • Indigo

    Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

  • Nedre gate 8

    Umiddelbart før byutvidelsen 1858 ble det reist en forstad av rimelige trehus akkurat i denne delen av Grûnerløkka. Området ble humoristisk betegnet «Ny York», antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen. Bygningene ble oppført i tømmer, og en av grunnene til farten var at en ville komme murtvangen som var innenfor byen i forkjøpet. Av den opprinnelige "Ny York"-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca. 70 hus, står i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er Stolmakergata 8 og Øvre gate 2B.

  • Kristiania Kunst - og Metallstøberi

    Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912.

  • En bestilling på kanten

    Kristiania Kunststøperi fikk en bestilling litt utenom det vanlige en dag under forbudstiden på 1920-tallet. Den kanskje naive verksmesteren Kristian Reistad fortalte om episoden:

  • HAUSMANIA En alternativ byvirkelighet, en motsats til mainstream

    På en nedslitt fasade ved Elvebakken finner du et gjenkjennelig blått skilt som forteller at Hausmannsgate 42 er et brukerstyrt byøkologisk boliginitiativ. Hvis du leser videre får du vite at huset ble regulert til bevaring av et enstemmig bystyre 18.juni 2008, men tømt og gjenmurt 11 februar 2010. Skiltet er overraskende underskrevet av Oslo Byes Vel Vel, og med denne signaturen begynner du å forstå at du står ved et virkelig alternativt boligmiljø. Naboeiendommen Hausmania med sin lukkede gatefasade og fargesprakende sidevegger yrer likevel av liv. Dette alternative kulturhuset har utviklet seg gradvis siden de første kunstnerne flyttet inn i år 2000. Oslo kommune overtok eiendommene i 2004 og hele kvartalet er nå omregulert til bolig, kultur og næring. Ved siden av kunstneratelieer og et lydstudio består Hausmania av Grusomhetens teater, en flerbrukshall, en skatehall, Humla kultur- og revolusjonsverksted og vegankafeen "Den navnløse".

  • Vestre Elvebakke

    Østre Elvebakke og Vestre Elvebakke er to smale gater på vestsiden av Akerselva i Hausmannsområdet. Vestre Elvebakke besto av tett bebygde bolighus i tre. Bolighusene ble bygd før gatene ble en del av byen i 1858. Her bodde det først og fremst håndverkere, men også arbeidere som arbeidet på fabrikkene langs Akerselva. I dag er det ingen boliger igjen fra den tidlige trehusbebyggelsen i Vestre - og Østre Elvebakke

  • Oslo yrkesskole

    Det var ikke tilfeldig at Norges første yrkesskole ble plassert på Østre Elvebakke i 1921. Industrien og småvirksomhetene langs elva hadde behov for skolert arbeidskraft; bilmekanikere, snekkere, pølsemakere og hattemakere. I 1925 fikk skolen navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri, i 1948 ble navnet endret til Oslo yrkesskole og i 1976 fikk skolen navnet Elvebakken videregående skole som den fortsatt heter. I dag er Elvebakken er en av de mest populære videregående skolene i Oslo med elever fra alle kanter av byen. Skolen tilbyr flere linjer, blant annet; medier og kommunikasjon, elektrofag, design, håndverk og studiespesialisering med alt fra fysikk til kinesisk.

  • Plass for alle?

    Da den første kommunale parken ble anlagt ved Ankerbrua i 1915 var det delvis som et forsøk på å møte problemer med fyll og løsgjengeri i området. Breddene ovenfor og nedenfor Ankerbrua var et yndet oppholdssted for lasaroner og andre som skapte uro og skremte både fastboende, ordensmyndighetene, fabrikkeiere og arbeidere i området. Håpet var at parkene skulle skremme vekk uønskede elementer ved å forskjønne området og la ”skikkelige” folk overta. Problemene forsvant imidlertid ikke av dette.

  • Lysverkenes sekundærstasjon

    Her nede ved Ankerbroen ligger Ankertorvets Sekundærstasjon, som omformet strømmen fra kraftverket på Hammeren og sendte det ut til gatelys og trikk. Ved Hammeren i Maridalsvannet, kilden til Akerselva, ligger et av Norges første vannkraftverk. Dette var fra år 1900 hovedleverandør av energi til Hovedstaden.

  • Ankerbrua ei eventyrbru

    Ankerbrua har navn etter Ankerløkka og Ankertorget, som lå der Anker hotell ligger i dag. Brua er en forlengelse av Torggata ut av sentrum. På den andre siden av elva møter den krysset mellom Søndre gate og Markveien, som er begynnelsen på nedre Grünerløkka. Den første brua her ble anlagt i 1874. Det var da en trebru. Dagens bru fra 1926 er i granitt. I I937 fikk brua fire bronseskulpturer av Dyre Vaa, en i hvert hjørne. Disse har eventyrmotiv hentet fra Asbjørnsen og Moe, og Ankerbrua kalles derfor Eventyrbrua i blant. Motivene er Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela. I forbindelse med planene om sanering av Grünerløkka på 1960-tallet var Ankerbrua et av få byggverk som var tenkt bevart.

  • Østkantutstillingen

    Få kjenner historien til det lille rødmalte trehuset som ligger på et hjørne av Ankertorget ved Ankerbrua. Nå holder en barnehage til i huset, men fra 1928 til 1950-årene var dette Østkantutstillingen, et tiltak for å lære arbeiderklassen bedre boligkultur. Initiativtaker til dette prosjektet var Nanna Broch, Oslo kommunes boliginspektør.

  • Ankerløkka

    Langs Akerselva, nåværende Hausmanns gate, lå tett med små løkker som på 1700-tallet tilhørte general Hausmann i Mangelsgården, Storgata 36. I 1750-årene ble eiendommen solgt til kjøpmann Christian Ancher og fikk navn etter ham. Sønnen Peder Anker på Bogstad gård solgte arealet nord for Hausmanns gate til Christiania kommune i 1823. I 1830 tok kommunen husene på løkka i bruk til skole for Fjerdingen, fattigstrøket langs Christian Krohgs gate.

  • Kolerakirkegård og epidemilasarett

    I 1833 ble byen rammet av en voldsom kolera-epidemi. Byen hadde ikke sykehusplass til alle som ble syke, og som nødløsning ble skolen på Ankerløkka tatt i brukt til lasarett. Sykdommen var svært dødelig, og de mange dødsfallene gjorde at byen også slapp opp for gravplasser på kirkegården. I all hast ble Ankerløkkens Kirkegaard anlagt – beliggenheten ved kolerasykehuset var praktisk, siden det var kort vei å frakte likene.

  • "Maren i myra"

    Hvem var Maren i myra? Ingen vet hvem hun var og hva hun egentlig het, men du kan se henne på Teknisk Museum - der hun ligger utstilt i en monter.

  • Ankerløkka - høytorg og busstasjon

    Ankerløkken - området fra Jacobs kirke til Nybrua og Storgata hadde vært kolerakirkegård. Da kirkegården ble nedlagt tok Oslo kommune området i bruk til bl.a. nye Jakobs kirke, gassverket, øvelsesplass for brannvesenet, høytorg, kjøttkontrollstasjon og elektrisitetsverk. Statens kirkemyndighet, Stiftsdireksjonen, protesterte: Den ville anlegge en park rundt kirken, og mente staten eide området. Byen gikk seirende ut av den bitre kampen og beholdt Ankerløkka til sine mange nyttige formål.

  • Den siste høykjøreren på Ankertorget

    Da hestetransport var den viktigste kommunikasjonen var lett tilgjengelig hestefôr også midt i byene av stor betydning. Et høytorg hvor dyrefôr ble fraktet til og solgt var selvsagt i alle byer. I Oslo lå Høytorget på Ankerløkka i enden av Storgata. I en reportasje i Arbeiderbladet 5. januar 1955 møter vi den siste høykrøreren på Høytorget før den nye tids transport overtok området: Busstasjon for Oslo.

  • Akerselva Remix - Fjerdingen

    Kjenningsmelodi for Fjerdingen. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og Schous Bryggeri.

  • Fjerdingen - bydelen som ble borte

    Nedenfor Nybrua langs vestre bredd finnes fortsatt gatestubber som tydelig bærer gamle navn. Et eksempel er Slåmotgangen, oppkalt etter Hans Olav Slaamodt som i begynnelsen av 1800-tallet hadde gartneri ned mot elven. Andre navn er Øvre og Nedre Vaskegang som antyder vaskeplasser ved elva fra gammelt av. Hovedgata er Christian Krohgs gate, som fram til 1890-åra het Fjerdinggata.

  • Elva som kommunegrense

    Til 1859 var Akerselva grense mellom byen og landet, mellom Christiania og Aker. Det året ble grensen skjøvet lenger østover på Akers bekostning, men det var bøndene i Aker glade for. Det var de som hadde ivret for byutvidelse for å slippe sosiale utgifter til den voksende befolkningen langs elva. I 1837 ble det kommunalt selvstyre i landet gjennom formannskapslovene. Da ble også Aker et selvstyrt herred med et formannskap valgt av innbyggere med stemmerett. De fleste var bønder, og ingen var kvinner. Aker trengte også et eget herredshus, og det ble det råd til etter 1850. Herredet valgte å reise sin administrasjonsbygning så nær bygrensen som mulig, for kontakten med byen og statsmyndighetene var viktig. Tomten fant de ved Nybrua fra 1827, som var blitt hovedinnfartsveien til byen og forbandt Trondhjemsveien med Storgata. Herredshuset på Trondheimsveien 3 var et samarbeidsprosjekt mellom Sparebanken og kommunen, og det sto ferdig i 1853. Sparebanken var byggherre, og kommunen leide lokaler for herredsstyret og kontorplass for ordfører, kasserer og andre tjenestemenn. De første årene lå herredshuset i Aker, men fra 1859, lå det i Christiania. Og der ble det liggende – og enda mer sentralt i byen etter nok en byutvidelse i 1878, helt til hele hele Aker ble en del av Oslo i 1948.

  • Nybrua

    Nybrua ble anlagt av Karl Johan i 1827. Han ønsket en mer standsmessig innfart til byen enn det Vaterland lenger nede kunne tilby. Strøket fikk derfor et småborgerlig preg, og ble mål for byborgernes søndags-promenader. Her ble byens første offentlige park anlagt, og det første offentlige monument, nemlig Krohgstøtten. Men fattigdommen var aldri langt unna.

  • Schous Bryggeri

    Et landemerke ved Nybrua der Grünerløkka starter er Schous bryggeri. Dette var et av byens ledende bryggerier, startet i 1821 av Christian Schou. Det lå først ved Fjerdingen i Chr. Kroghs gate, fra 1873 i Trondheimsveien 2. Bryggeriet ble fusjonert med Frydenlund i 1962, oppkjøpt av Nora i 1978, og nedlagt i 1982. Anlegget omdisponert til bl.a. Undervisningslokaler for BI. I dag rommer Schou-kvartalet bl.a. Oslo kommunes Kulturskole og Pop-senteret.

  • Kroghstøtten - byens første monument

    Minnestøtten over Christian Krohg ved Nybrua er byens første offentlige monument. Støtten ble reist i 1833 til minne om en av heltene fra 1814, stortingspresident Christian Krohg. Det er en obelisk av støpejern laget ved Nes jernverk etter tegning av tidens store arkitekt Christian H. Grosch. Den står på en bred sokkel, og på vestsiden ligger en sørgmodig norsk løve med sin øks mellom labbene. På sokkelen står innskriften: Fædrelandets varme Talsmand, Norges trofaste Søn, Sandhedens beskjedne Tolk.

  • Gjør Akerselva farbar for prammene

    For hundre år siden var Kristiania-industrien på vei til å tape terreng i forhold til annen industri som lå nær jernbane og havn. "Gjør Akerselven farbar for pramme", lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Løsningen, mente mange, var å kanalisere Akerselva slik at lossefartøyene kunne seile oppover elva og losse lasten direkte inn i fabrikkene og verkstedene. Direktøren ved Vulkan, hevdet at “ Bare ved å mudre opp elva og gjøre den farbar for grundtgående prammer, kunne problemet løses. Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og den allerede ”nu stærkt optagne havn” ville få avlastning fordi "mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme".

  • Hausmanns bru

    Mellom Vaterland og Fjerdingen passerer man Hausmanns bro som tar Hausmannsgata over Akerselva. Den hvite støpejernsbrua fra 1892 ble bygget dønn solid for at den skulle kunne bære kommunens nye dampveivals, veiende 18 tonn. I 1986 ble broen utvidet til 6 felts kjørevei, men «jernblondene» ble bevart for ettertiden.

  • Akerselva Remix - Vaterland

    Kjenningsmelodi for Vaterland. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og båtlivet som tildigere preget nedre del av Akerlselva.

  • Vaterland - en beryktet bydel

    «De fleste har sikkert hørt eller lest en hel del om det beryktede Vaterland fra gamle dager». Slik lyder innledningen i «En politimanns erindringer – Trekk fra det mørkeste Kristiania» gjengitt i St.Hallvard i 1937. Andre beskrivelser forteller om «et pittoresk område med kronglete gater, snekker i elva og trehus». Sannheten ligger vel et sted midt i mellom, men kan være vanskelig for oss å finne svar på i dag. Det meste ble nemmelig jevnet med jorda i 1960-årene og erstattet av høyhus og trafikkmaskiner. To broer forsvant, Schweigaards bru og Bispebrua, og alle båtene som lå tett i tett er også borte. Småbåtene måtte flytte til Hovedøya. I dag utgjør Vaterlandsparken et pusterom i bydelen, men det er også her vi må si farvel til Akerselva før den forsvinner under en 500 m lang kulvert, og til slutt renner ut i fjorden ved Bjørvika.

  • Den Norske Remfabrik A/S

    Den Norske Remfabrikk var en av de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien. Industrialiseringen forsterket seg selv på den måten. Reimer og akslinger var sentralt for overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det intrikate systemer av akslinger, gir og veksler som alt ble bundet sammen av reimer av lær, gummi eller senere syntetiske materialer. Da prisene og størelsene på elektormotorer sank drastisk etter 1950, fikk hver maskin sin egen motor. Behovet for reimer forsvant nesten helt, og de mange reimfabrikkene ble lagt ned. Den Norske Remfabrikk fant imidlertid markeder for sine spesialprodukter i mange tiår til.

  • Mangelsgården

    På 1700-tallet lå en av Christianias fineste gårder og flotteste hager som en oase i det ellers litt lugubre Fjerdingen. Mangelsgården, som hovedbygget heter, er bevart som en del av Prins August Minde. Etter 1800 utviklet området og anlegget seg til "de fattiges kvarter" - et viktig kulturminne over byens sosialhistorie. Fattigvesnet anla arbeidsstuer her etter 1812, det var asyl her og en rekke sosialinstitusjoner. Fattige, sinnsyke, foreldreløse og andre utstøtte fikk tilbud om eller ble tvunget til å arbeide med tekstilproduksjon, steinhugging eller trearbeider i verkstedene her. Kvartalet er fredet av Riksantikvaren.

  • Abelone – Vaterlands dronning

    Abelone ble født på Tukthuset i Storgata en gang på 1850-tallet. Moren hadde havnet der som resultat av løsgjengerloven. Hun tjente til livets opphold ved å trekke på gata, noe lovens lange arm ikke tillot. Abelones liv ble tidlig skilt fra morens, og en snill familie på Sinsen lot henne vokse opp hos dem. Men så fort hun hadde stått til konfirmasjon, stakk hun hjemmefra. Hun ble gjenfunnet på et bordell i Vaterland, der hun traff sin tilkommende. Sammen bygget de opp en delikatesseforretning i strøket, med værelser ovenpå der man kunne få kjøpt fluidium og dertil tilgang på piker.

  • Med kano fra Skarpsno til Nybrua en lørdagsnatt

    I denne fortellingen fra Aftenposten 11.september 1948 får vi høre om et ungt par fra Oslos vestkant som padler ut fra Skarpsno i kano en tidlig høstnatt i 1948 og våger seg opp i skumle strøk langs Akerselvas nedre del. De passerer fjordrestaurantene, Vippetangen, og tar elveleiet oppover. Passerer Bispebroa, Schweigaards bru (ingen av disse eksisterer lenger) padler under Vaterlands bru og nesten opp til Nybrua:

  • En båt under bussterminalen

    Helt fra middelalderen ble korn fraktet oppover Akerselva til kornmølla på Nedre Foss. Hva slags båter ble brukt? Arkeologer fant svar midt i det som i dag er bussterminalen på Grønland! Og ved å se på gamle Oslobilder. 9. Februar 2011 ble det funnet rester etter et lite båtvrak i Schweigaardsgate like utenfor bussterminalen i Oslo. Det var kun rester etter bunnskroget som lå igjen, men vraket som var 5 meter langt og 2 meter bredt kunne gi et godt inntrykk av hvordan båten opprinnelig kan ha sett ut. Årringsanalyser av treverket i båten viste av treverket var hugget en gang mellom 1502 og 1505. Båten har trolig ligget like ved Akerselvas datidige utløp i fjorden ved Vaterland.

  • Akerselva Remix - Bjørvika

    Kjenningsmelodi for Bjørvika. Med utgangspunkt i Akerselvasangen Den norske opera og ballett.

  • Bjørvika - Fra Nyland til nytt land med opera og barcode

    Mellom Nyland og HAH! Den siste refrengstrofen i Akerselva-sangen beskriver stedet der elva renner ut i fjorden i Bjørvika. I dag finnes hverken Nyland eller HAH: utløpet av kulverten som leder elva under jernbanesporene på Oslo S finner vi rett bak Operaen - det nye landemerket fra 2008. På banken av sand og sagflis fra elva ble det på 1800-tallet bygd kaier og dokker for bygging og reparasjon av skip. Nylands Mekaniske Verksted var et ledende skipsverft. På østsiden finner vi Paulsen-kaia, som har navn etter byoriginal, kullimportør og forretningsmann Hans A H Paulsen - "Køla-Pålsen". Hans kulllager lå her.

  • Nylands verksted

    Ved utløpet av Akerselva, der den nye Operaen nå ligger, lå et av landets betydeligste skipsverft. Den enorme ekspansjonen i handelsflåten etter 1850, og omleggingen til stål og damp gjorde Nyland til et ledende skipsverft.

  • Mikrofonbesøk på Oslo havn i 1936

    I en sjelden utereportasje i NRK Radio 16. september 1936 males et bilde av en travel havn i hovedstaden. Et av de siste stoppene gjøres i Bjørvika, der Nyland verksteds direktør Sigurd Pauss intervjues. Han forteller om det som den gang var en av byens viktigste industribedrifter, og som hadde ordrebøkene fulle.

  • Kølapålsen

    Hans Arnt Hartvig Paulsen drev sin kullforretning fra området på østsiden av Akerselvas utløp i Bjørvika som i dag bærer navnet Paulsenkaia. Paulsen hadde vært til sjøs som ung, ble skipsoffiser og fikk gode handelsforbindelser i England og gode inntekter som han benyttet til å slå seg opp i Oslo. Han investerte i eiendom og ble Oslos ledende kullhandler. Han gikk for å være en særpreget personlighet som ga opphav til mange historier og skrøner hvor "Køla-Pålsen" var hoverperson som helt eller anti-helt. "Køla-Pålsen" havnet ofte i mange pussige og pinlige situasjoner som han enten havnet i eller kom seg ut av på grunn av sine grovinnstilte sosiale antenner og skarpe replikk. At mange av historiene om Køla-Pålsen handler om episoder med nazistene og andre verdenskrig viser at historiene ikke nødvendigvis er sanne. Paulsen døde i 1914...

  • Den sårbare elva

    Industrien til tross har Akerselva et rikt dyreliv. Over en periode på 20 år har Oslo kommune brukt over 200 millioner kroner på å stenge kloakkrør og rense elva. Men elva er stadig utsatt. I mars 2011 ble alt liv i Akerselva utryddet av et klorutslipp tilsvarende 240.000 flasker Klorin. Ansvarlig for utslippet som skjedde ved et uhell fra Oset renseanlegg var nettopp Oslo kommunes vann- og avløpsetat. I desember 2012 fant hele 19000 liter fyringsolje fra en hel tankbil veien til Akerselva via avløpssystemene som fortsatt leder til elva, etter et uhell ved fylling av en tank på Ullevål sykehus. Folk i Oslo kunne kjenne både lukten og se sølet, og mange reagerte sterkt på at deres grønne nærområde og tur- og rekreasjonsområd igjen ble skjemmet av forurensing.

Relatert innhold

Kulturminne

Artikkel

Bilde