På 1700-tallet ble ikke elva lenger bare brukt til møller og sagbruk. Det ble bygd oljemøller, såpekokeri og flere papirfabrikker. Det trengtes stadig mer papir, og datidens papirfabrikker brukte tekstiler fra tøyrester og filler som ble samlet inn på hele Østlandet. Fillene ble malt opp og lagd til papir i fabrikkene. Oppmalingen var drevet av vannkraft i enkle maskiner i store vannkar. Papirlagingen var mer manuelt håndarbeid enn industriproduksjon. 

Gerhard Treschow bodde på Bjølsen gård på vestsiden av fossen og var en av Oslos rikeste menn rundt 1710. På Bjølsen drev han kornmølle og bygde en sag som tok i bruk nyeste teknologi. Med flere sagblad i samme ramme kunne hele stokken sages i en omgang. Han startet oljemølle og det første såpekokeriet på det vi i dag kjenner som Lilleborg. Treschow gikk i kompaniskap med Ole Bentsen for å bygge Norges første papirfabrikk. Det var et turbulent samarbeid.

Ole Bentsen hadde visjoner om papirproduksjon etter hollandsk mønster. Han reiste til Holland for å lære, og for å kjøpe ekspertise og utstyr. For å få kapital til byggingen av fabrikken gikk han til sin rike nabo lenger opp i elva – Gerhard Treschow. I 1695 startet papirproduksjonen.

De to kompanjongene skulle dele ansvar for hhv. bygging og drift. Treschow tok raskt styringen siden han måtte investere mye mer enn planlagt. Bentsen ble forsøkt presset ut, siden han ikke eide anlegget. Bentsen gitt til søksmål og vant både sak og sympati. Treschow tapte pengene og æren. Papirfabrikken ble hetende Bentse Brug, selv om Bentsen da var ute av driften.