Mustad la ned produksjonen på Kjelsås på begynnelsen av 1960-tallet. Selskapet ønsket i stedet å bygge boliger på tomten, men fikk nei fra Oslo kommune. Aftenposten kjøpte tomten med tanke på nytt avishus, men det ble kommunen som til slutt kjøpte eiendommen som verksteder for kunstnere.

Kjelsås Bruk ble bevart som kunstnerverksteder og klubblokaler takket være entusiaster som så verdien i et falleferdig industrianlegg. Eiere og myndigheter ville helst rive de gamle fabrikkene vi ser i dag, og gi plass til et stort trykkeri med kontorhøyblokk for Oslos største avis - Aftenposten. Beliggenheten i forhold til jernbanen var et viktig argument for avisen og trykkeriet. Planen hørtes rimelig ut for de fleste Oslo-politikerne, og var nær ved å bli vedtatt. Men under bystyremøtet i september i 1970 overrasket    ordfører Brynjulf Bull fra Arbeiderpartiet  alle med å erklære fra talerstolen at han hadde skiftet mening. Med henvisning til Asbjørnsens "Kvernsagn" malte han bildet av Brekkedammen som en naturperle i byen ved porten til Maridalen som ikke måtte ødelegges. Aftenposten skulle heller få et annet tilbud. Og Bull fikk bystyret med seg på å bruke kommunens forkjøpsrett. Industriens kulturarv og vern av industrelle kulturminner var ikke fremme i debatten den gang. Det var nærmest et biprodukt at vedtaket sørget for vern av industriminnet Kjelsås Bruk, og dessuten åpnet for industrihistorisk museumsformidling. Deler av tomten ble nemlig gitt som kommunens innskudd i Norsk Teknisk Museums nybygg, som sto ferdig i 1986.