Ankerløkka - høytorg og busstasjon

Ankerløkken - området fra Jacobs kirke til Nybrua og Storgata hadde vært kolerakirkegård. Da kirkegården ble nedlagt tok Oslo kommune området i bruk til bl.a. nye Jakobs kirke, gassverket, øvelsesplass for brannvesenet, høytorg, kjøttkontrollstasjon og elektrisitetsverk. Statens kirkemyndighet, Stiftsdireksjonen, protesterte: Den ville anlegge en park rundt kirken, og mente staten eide området. Byen gikk seirende ut av den bitre kampen og beholdt Ankerløkka til sine mange nyttige formål.

Høytorget fikk i 1882 en stadsvekt, hvor byens veier, måler og vraker kunne kontrollere at handelsvarer holdt riktig vekt. Det var et lite trehus i sveitserstil, som etter hvert utelukkende ble brukt til å veie høy. Så fikk torget en helt ny høyvekt i 1933, et flott moderne byggverk tegnet av byarkitekten. Det hadde den obligatoriske rotunden som var et kjennetegn på funkis-arkitektur med selvrespekt. Det inneholdt også «nødtørftsrum»  – altså toaletter.

En reportasje i Tidens Tegn fra 1932 forteller om den «store nye rotunde som indeholder både  nøstørftsrum og en høivekt som man ikke engang har maken til på Moss. Det er et flott og imponerende bygg. Sokkelen er granitt og gesimsen laget av et granittlignende materiale.»

Sett mot øst fra Hausmannsgate. Høyvekta bak til venstre, gassverket til høyreFoto: Oslo Byarkiv<br>Foto: Oslo Byarkiv
Sett mot øst fra Hausmannsgate. Høyvekta bak til venstre, gassverket til høyre
Det kom stadig noe nytt og nyttig på Ankertorget. I 1938 oppførte kommunen en provisorisk ventehall for busspassasjerer, i påvente av en permanent «centralstasjon for rutebiler». Bussene overtok etter hvert hele både gassverktomten og Ankertorget, til de fikk ny terminal på Grønlands torg i 1975.

Da ble neste hele torget byggeplass for Yrkesskolenes Hybelhus. Det skulle romme 446 hybler for enslige, 208 tomannshybler og 104 familieleiligheter, og om sommerne skulle det brukes til hotell. Men nybygget ble dyrt – Aftenposten meldte i 1975 at prisen vill bli 76 millioner kroner, eller 60 og 75 000 kroner pr seng. Finansieringen ble vanskelig, så stiftelsen som sto bak hybelhuset måtte be om tilskudd fra staten, fra bedrifter og fra kommuner over hele landet.