Elvebakken og Ny York - Akerselvavandring hovedsone 9

Mellom Elvebakken og nedre Grünerløkka som ble kalt New York renner Akerselva i fine buer mellom mange mindre industribygg som har spennende historier.

Neste hovedsoner:  Nedre Foss (Elvebakken) Fjerdingen| Akerselva Digital: Alle soner, oversikt 

I dette området var det ikke kraft og tomtestørrelser til stor industri, men mye som har vokst seg stort og kjent andre steder har hatt sitt opphav her. I dag er det kunst- og kulturaktivitet som preger området.

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Akerselva Remix - Elvebakken

    Kjenningsmelodi for Elvebakken / Ny York. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og jazzklubben blå, tidligere lysbære og neonlysfabrikk, og dagens sveiseverksted i området.

  • Elvebakker, Anker og Ny York

    Akerlseva slynger seg rolig mellom Ny York på østsiden opp mot Grünerløkka og Elvebakkene og Ankerløkka på vestbreddene. I dette området var det ikke kraft og tomtestørrelser til stor industri, men mye som har vokst seg stort og kjent andre steder har hatt sitt opphav her: Skulpturene i Frognerparken er støpt her, både Hjula Veveri og Vulkan hadde sin spede start her, aluminiumsgryter, lyspærer og neonlys ble først produsert her. Da elektrifiseringen av byen tok til for alvor var det hit vannkraften fra Maridalen ble sendt først. De første moderne bryggeriene lå her. I dag er det kunst- og kulturaktivitet som preger området.

  • Christiania Bryggeri

    Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.

  • Hvorfor heter Blå Blå?

    Klubbscenen Blå ble startet i 1998, men det har vært mange forskjellige aktiviteter her opp gjennom årene.

  • Ny York og Nye Grünerløkka

    Flere steder langs Akerselva kan vi studere alle trinn i utviklingen fra kummerlige boforhold på 1800-tallet til designerboliger på 2000-tallet. Byggeboomer både på 1890- og 1990-tallet preger områdene, og et finens mange eksempler på gjenbruk av boligfelt til industribygg og tilbake til boliger igjen. Et eksempel er Nedre Gate 8: Her ble et lite trehus revet i 1898 for å gi plass til tobakksfabrikken Hartog. På 2000-tallet var det biligformål som ga størst fortjeeste for eiendomsutviklerne, og igjen ble adressen til bolighus: farbikken ble gjort om til utleieboliger i kategorien "leilighetshotell".

  • Indigo

    Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

  • Nedre gate 8

    Umiddelbart før byutvidelsen 1858 ble det reist en forstad av rimelige trehus akkurat i denne delen av Grûnerløkka. Området ble humoristisk betegnet «Ny York», antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen. Bygningene ble oppført i tømmer, og en av grunnene til farten var at en ville komme murtvangen som var innenfor byen i forkjøpet. Av den opprinnelige "Ny York"-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca. 70 hus, står i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er Stolmakergata 8 og Øvre gate 2B.

  • Kristiania Kunst - og Metallstøberi

    Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912.

  • En bestilling på kanten

    Kristiania Kunststøperi fikk en bestilling litt utenom det vanlige en dag under forbudstiden på 1920-tallet. Den kanskje naive verksmesteren Kristian Reistad fortalte om episoden:

  • HAUSMANIA En alternativ byvirkelighet, en motsats til mainstream

    På en nedslitt fasade ved Elvebakken finner du et gjenkjennelig blått skilt som forteller at Hausmannsgate 42 er et brukerstyrt byøkologisk boliginitiativ. Hvis du leser videre får du vite at huset ble regulert til bevaring av et enstemmig bystyre 18.juni 2008, men tømt og gjenmurt 11 februar 2010. Skiltet er overraskende underskrevet av Oslo Byes Vel Vel, og med denne signaturen begynner du å forstå at du står ved et virkelig alternativt boligmiljø. Naboeiendommen Hausmania med sin lukkede gatefasade og fargesprakende sidevegger yrer likevel av liv. Dette alternative kulturhuset har utviklet seg gradvis siden de første kunstnerne flyttet inn i år 2000. Oslo kommune overtok eiendommene i 2004 og hele kvartalet er nå omregulert til bolig, kultur og næring. Ved siden av kunstneratelieer og et lydstudio består Hausmania av Grusomhetens teater, en flerbrukshall, en skatehall, Humla kultur- og revolusjonsverksted og vegankafeen "Den navnløse".

  • Vestre Elvebakke

    Østre Elvebakke og Vestre Elvebakke er to smale gater på vestsiden av Akerselva i Hausmannsområdet. Vestre Elvebakke besto av tett bebygde bolighus i tre. Bolighusene ble bygd før gatene ble en del av byen i 1858. Her bodde det først og fremst håndverkere, men også arbeidere som arbeidet på fabrikkene langs Akerselva. I dag er det ingen boliger igjen fra den tidlige trehusbebyggelsen i Vestre - og Østre Elvebakke

  • Oslo yrkesskole

    Det var ikke tilfeldig at Norges første yrkesskole ble plassert på Østre Elvebakke i 1921. Industrien og småvirksomhetene langs elva hadde behov for skolert arbeidskraft; bilmekanikere, snekkere, pølsemakere og hattemakere. I 1925 fikk skolen navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri, i 1948 ble navnet endret til Oslo yrkesskole og i 1976 fikk skolen navnet Elvebakken videregående skole som den fortsatt heter. I dag er Elvebakken er en av de mest populære videregående skolene i Oslo med elever fra alle kanter av byen. Skolen tilbyr flere linjer, blant annet; medier og kommunikasjon, elektrofag, design, håndverk og studiespesialisering med alt fra fysikk til kinesisk.

  • Plass for alle?

    Da den første kommunale parken ble anlagt ved Ankerbrua i 1915 var det delvis som et forsøk på å møte problemer med fyll og løsgjengeri i området. Breddene ovenfor og nedenfor Ankerbrua var et yndet oppholdssted for lasaroner og andre som skapte uro og skremte både fastboende, ordensmyndighetene, fabrikkeiere og arbeidere i området. Håpet var at parkene skulle skremme vekk uønskede elementer ved å forskjønne området og la ”skikkelige” folk overta. Problemene forsvant imidlertid ikke av dette.

  • Lysverkenes sekundærstasjon

    Her nede ved Ankerbroen ligger Ankertorvets Sekundærstasjon, som omformet strømmen fra kraftverket på Hammeren og sendte det ut til gatelys og trikk. Ved Hammeren i Maridalsvannet, kilden til Akerselva, ligger et av Norges første vannkraftverk. Dette var fra år 1900 hovedleverandør av energi til Hovedstaden.

  • Ankerbrua ei eventyrbru

    Ankerbrua har navn etter Ankerløkka og Ankertorget, som lå der Anker hotell ligger i dag. Brua er en forlengelse av Torggata ut av sentrum. På den andre siden av elva møter den krysset mellom Søndre gate og Markveien, som er begynnelsen på nedre Grünerløkka. Den første brua her ble anlagt i 1874. Det var da en trebru. Dagens bru fra 1926 er i granitt. I I937 fikk brua fire bronseskulpturer av Dyre Vaa, en i hvert hjørne. Disse har eventyrmotiv hentet fra Asbjørnsen og Moe, og Ankerbrua kalles derfor Eventyrbrua i blant. Motivene er Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela. I forbindelse med planene om sanering av Grünerløkka på 1960-tallet var Ankerbrua et av få byggverk som var tenkt bevart.

  • Østkantutstillingen

    Få kjenner historien til det lille rødmalte trehuset som ligger på et hjørne av Ankertorget ved Ankerbrua. Nå holder en barnehage til i huset, men fra 1928 til 1950-årene var dette Østkantutstillingen, et tiltak for å lære arbeiderklassen bedre boligkultur. Initiativtaker til dette prosjektet var Nanna Broch, Oslo kommunes boliginspektør.

  • Ankerløkka

    Langs Akerselva, nåværende Hausmanns gate, lå tett med små løkker som på 1700-tallet tilhørte general Hausmann i Mangelsgården, Storgata 36. I 1750-årene ble eiendommen solgt til kjøpmann Christian Ancher og fikk navn etter ham. Sønnen Peder Anker på Bogstad gård solgte arealet nord for Hausmanns gate til Christiania kommune i 1823. I 1830 tok kommunen husene på løkka i bruk til skole for Fjerdingen, fattigstrøket langs Christian Krohgs gate.

  • Kolerakirkegård og epidemilasarett

    I 1833 ble byen rammet av en voldsom kolera-epidemi. Byen hadde ikke sykehusplass til alle som ble syke, og som nødløsning ble skolen på Ankerløkka tatt i brukt til lasarett. Sykdommen var svært dødelig, og de mange dødsfallene gjorde at byen også slapp opp for gravplasser på kirkegården. I all hast ble Ankerløkkens Kirkegaard anlagt – beliggenheten ved kolerasykehuset var praktisk, siden det var kort vei å frakte likene.

  • "Maren i myra"

    Hvem var Maren i myra? Ingen vet hvem hun var og hva hun egentlig het, men du kan se henne på Teknisk Museum - der hun ligger utstilt i en monter.

  • Ankerløkka - høytorg og busstasjon

    Ankerløkken - området fra Jacobs kirke til Nybrua og Storgata hadde vært kolerakirkegård. Da kirkegården ble nedlagt tok Oslo kommune området i bruk til bl.a. nye Jakobs kirke, gassverket, øvelsesplass for brannvesenet, høytorg, kjøttkontrollstasjon og elektrisitetsverk. Statens kirkemyndighet, Stiftsdireksjonen, protesterte: Den ville anlegge en park rundt kirken, og mente staten eide området. Byen gikk seirende ut av den bitre kampen og beholdt Ankerløkka til sine mange nyttige formål.

  • Den siste høykjøreren på Ankertorget

    Da hestetransport var den viktigste kommunikasjonen var lett tilgjengelig hestefôr også midt i byene av stor betydning. Et høytorg hvor dyrefôr ble fraktet til og solgt var selvsagt i alle byer. I Oslo lå Høytorget på Ankerløkka i enden av Storgata. I en reportasje i Arbeiderbladet 5. januar 1955 møter vi den siste høykrøreren på Høytorget før den nye tids transport overtok området: Busstasjon for Oslo.