Foto: Håkon BergsethFoto: Dag Andreassen, NTM
Foto: Dag Andreassen, NTM
Det var brukseier Ole Sæhli og brukseier Thore Bjerke som sammen med sakførerne Rudolf Falch og Harald Heyerdahl, alle fra Hedmark, som gikk sammen om selskapet som startet Christiania Bryggeri - Oslos andre bryggeri av betydning, etter Schous.

Bryggerimester Stenersen drev anlegget frem til et moderne mønsterbryggeri til han døde i 1875. Det var her brødrene Ringnes lærte bryggerifaget før de startet for seg selv i 1877. Bryggeriet ble aksjeselskap i 1889, og skilte flaskeproduksjonen ut i et eget selskap i Sverige, Liljedahls aktiebolag. Det ble etablert mineralvannproduksjon og lagre på Grünerløkka, men alt ble samlet i et anlegg gjennom oppkjøp av nabotomter mellom Maridalsveien og Brenneriveien.

I 1913 fremsto bryggeriet som stort om moderne. Det hadde store lagerhaller i det bratte terrenget mellom Maridalsveien og Akerselva. Over 1000 kvadratmeter gulvflate ble brukt til malt-spiring – det første steget i bryggingen. Kapasiteten i malteriet var så stor at bryggeriet forsynte det meste av landets bryggerier med malt. Bryggerhusene hadde 40 kar med en kapasitet på til sammen over 200 000 liter. Lagerkjellerne i tre etasjer hadde 63 lagerfat som rommet til sammen 162000 liter. Tapperiet kunne tappe 45 000 flasker per dag.

Under første verdenskrig kjøpte Scous Bryggeri konkurrenten over elva, og flyttet mineralvannfabrikken Nora fra Bislet i 1918, mens bryggingen ble samlet hos Schous. Det hele var en del av en større omstrukturering av bryggerinæringen i Oslo.

Brusfabrikken ble værende til Oslo kommune fant en erstatningstomt på Alnabru (senere Smart Club og Expert) som Nora flyttet produksjon og lager til i 1971. Kommunen etablerte først kommunale kontorer, og bygde senere om og ut slik at Oslo Byarkiv fikk magasiner, kontorer og publikumsarealer i Maridalsveien 3.

Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum