Vulkan A/S

På gavlveggen på den nye Mathallen på Vulkan, ved Dansens hus, står det AA - initialene til ingeniør Aksel Amundsen som startet Vulkan mekaniske verksted og jernstøperi i 1873. Nå blir det kompakte industriområdet mellom Maridalsveien og Nedre Foss gjenskapt som en moderne bydel med kultur, utdanning, mathall og boliger og park ved elva. Bevarte industribygg får nye funksjoner og selskap av nye bygg og moderne arkitektur.

Historiske kart fra Elvebakken / Ankerløkken, Akerselva

Hvorfor heter Blå Blå?

Klubbscenen Blå ble startet i 1998, men det har vært mange forskjellige aktiviteter her opp gjennom årene.

Fra gull til blå

Hva har vært i denne bygningen før? Klubbscenen Blå ble opprettet her i 1998. Før det har bygningen huset mange forskjellige aktører opp gjennom tiden. Tekstilfabrikk, oppbevaringslager for gull og diamanter, mekanisk verksted og glødelampefabrikk. Fargeriet fra tekstilfabrikken, som lå her og på den andre siden av elva, slapp ut kjemikalier og fargestoffer som resulterte i at selv rottene i elva i en periode var blå.

Fugleliv langs Akerselva

Langs Akerselva har et yrende fugle- og dyreliv, industrien og urbaniteten til tross. Stokkand og flere måkearter er faste innslag året rundt. Det er også Norges nasjonalfugl, Fossekallen, som gjerne sitter på en stein ute i strykene, der hvor elva bruser som mest. Fossekallen henter maten sin fra elvebunnen, sommer som vinter. Med vingene manøvrerer den seg ned mot elvebunnen hvor den plukker opp maten. Endene og måkene fester i stedet sin lit på at mennesker skal komme og fôre dem med daggammelt brød.

Grafittikunst i Brenneriveien 9

Tidligere var det et stort problem med tagging på bygningene i Brenneriveien 9. Da bestemte Strykejernet kunstskole seg for å bestille kunst til veggene. Det har hjulpet. Ingen tør eller vil tagge over disse flotte kunstverkene.

"Mannen i treet"

Elevkunst, Strykejernet kunstskole, Brenneriveien 9

Prismekrone

Prismekrone laget av rektor Thorleif Gjedebo ved Strykejernet kunstskole

Fargepåvirka

"Fargepåvirka" er et dikt fra uteserveringen på Blå

Fargerik

Her på Blå, i Brenneriveien 9, startet Halvor Schou sitt veveri og fargeri. I 1856 flyttet han tekstilfabrikken til Sagene, Hjula Væveri, hvor fabrikkbygningen fortsatt finnes i dag.

Akerselva - fra rynke til smil

I dag er Akerselva Miljøpark en flott vandring fra Grønland til Kjelsås. Slik har det ikke alltid vært. Industriområdene langs Akerselva sperret lange strekk av elva inne bak gjerder og under fabrikkbygninger, og satte spor med forurensing og utslipp. Tanken om å rehabilitere den forurensede Akerselva og opparbeide parker begynte på 1800-tallet. I 1915 ble de første kommunale palner lagt om å gjenvinne Akerselva som en grønn lunge gjennom byen – ”fra rynke til smil i byens ansikt”. Dette arbeidet skulle ta flere år, og begynte mer med spredte parker enn tanke på å se hele elveløpet samlet. Til det var eiendomsforholdene for komplisert og industrivirksomheten ved elva for viktig. Kommunen kjøpte gradvis ledige tomter og anla parker, først i 1915 nedenfor Ankerbrua. På 1920- og 30-tallet ble flere store tomter etter nedlagte teglverk ved elva som Schultzehaugen, Øvre Foss, Myrens og Bjølsen. Her ble industriområdene opparbeidet til parker fra 1930-årene. Gradvis kom andre områder etter, også i regi av private eiere av områder og bygg ved elva som så verdien i å utvikle eiendommer med historisk sus og nærhet til den stadig mer innbydende elva.

Autogen, Sveise- og Mekanisk Verksted

I lokalene hvor Eureka startet opp i 1884 overtok et mindre mekanisk verksted med variert virksomhet som omfattet sveise-, plate- og mekanisk verksted i 1913. Verkstedet var fortsatt i full drift i 2007.

Indigo

Denne fabrikkbygningen blir fortsatt kalt Indigo. Den er reist i tilknytting til Brenneriveien 9 (Blå) på andre siden av elva. Tekstilfabrikken Indigo ble stiftet i 1891, men de trengte større plass og utvidet med dette bygget i 1898. Tekstilfabrikken A/S Indigo spesialiserte seg på trykking av bomullstøy.

N. Jacobsen Karosserifabrikk

Fabrikkanleggene ved Ny York stammer fra slutten av 1800-tallet, og hadde huset mange ulike industrier, bl.a. tekstil og fargeri (Indigo). Fortsatt er det fabrikk her - men nå en "kulturfabrikk".

Hausmania

Den sårbare elva

Industrien til tross har Akerselva et rikt dyreliv. Over en periode på 20 år har Oslo kommune brukt over 200 millioner kroner på å stenge kloakkrør og rense elva. Men elva er stadig utsatt. I mars 2011 ble alt liv i Akerselva utryddet av et klorutslipp tilsvarende 240.000 flasker Klorin. Ansvarlig for utslippet som skjedde ved et uhell fra Oset renseanlegg var nettopp Oslo kommunes vann- og avløpsetat. I desember 2012 fant hele 19000 liter fyringsolje fra en hel tankbil veien til Akerselva via avløpssystemene som fortsatt leder til elva, etter et uhell ved fylling av en tank på Ullevål sykehus. Folk i Oslo kunne kjenne både lukten og se sølet, og mange reagerte sterkt på at deres grønne nærområde og tur- og rekreasjonsområd igjen ble skjemmet av forurensing.

Dyreliv langs Akerselva

Er man riktig heldig, og veldig observant, er det mulig å få øye på den sjeldne storflaggermusen. Dette er den største av de nordiske flaggermusartene med et vingespenn på opptil 46 centimeter. Storflaggermusen flyr som regel høyt over bakken, så du må se godt etter om du skal få øye på den.

Gjør Akerselva farbar for prammene

For hundre år siden var Kristiania-industrien på vei til å tape terreng i forhold til annen industri som lå nær jernbane og havn. "Gjør Akerselven farbar for pramme", lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Løsningen, mente mange, var å kanalisere Akerselva slik at lossefartøyene kunne seile oppover elva og losse lasten direkte inn i fabrikkene og verkstedene. Direktøren ved Vulkan, hevdet at “ Bare ved å mudre opp elva og gjøre den farbar for grundtgående prammer, kunne problemet løses. Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og den allerede ”nu stærkt optagne havn” ville få avlastning fordi "mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme".

Maleri fra Akerselva

Det finnes mange flotte malerier av Akerselva av forskjellige kjente kunstmalere. Dette bildet er malt av Sverre Hennum i 1918 og heter "Akerselva ved Eureka Mekaniske Verksted".

Byfornyelse

Byfornyelse elle byfordyrelse? Standarden på boligene på Grünerløkka var ikke særlig gode før 2. verdenskrig. Bedre ble det ikke i etterkrigsårene da indre by ble offer for saneringsplaner. Riveplanene for området lå der i tiår etter tiår og førte til betydelig forfall. I 1977 ble byfornyelsesprogrammet vedtatt med rehabilitering og nybygging. Et flertall i bystyret bestemte at "selvfinansieringsprinsippet" skulle legges til grunn for byfornyingen. Det betydde at beboerne skulle betale regninga selv. De skulle betale for gårdeiernes forsømte vedlikehold, kommunens manglende oppfølging, for slitasjen etter et par generasjoner beboere, for egen standardheving og for drift av byfornyelsesselskapene. De som var tidligst ute kom brukbart fra det økonomisk. Men utover på 80-tallet økte prisene. Mange av de gamle beboerne måtte flytte. På folkemunne skiftet byfornyelsen navn til byfordyrelsen.

Nedre gate 8

Umiddelbart før byutvidelsen 1858 ble det reist en forstad av rimelige trehus akkurat i denne delen av Grûnerløkka. Området ble humoristisk betegnet «Ny York», antagelig på grunn av den amerikanskinspirerte farten i utbyggingen. Bygningene ble oppført i tømmer, og en av grunnene til farten var at en ville komme murtvangen som var innenfor byen i forkjøpet. Av den opprinnelige "Ny York"-bebyggelsen, som i sin tid utgjorde ca. 70 hus, står i dag bare en håndfull hus igjen. Eksempler på disse er Stolmakergata 8 og Øvre gate 2B.

Nedre gate, Ny York og "industri-chiq"

Flere steder langs Akerselva kan vi studere alle trinn i utviklingen fra kummerlige boforhold på 1800-tallet til designerboliger på 2000-tallet. Byggeboomer både på 1890- og 1990-tallet preger områdene, og gjenbruk av boligfelt til industribygg og tilbake til boliger igjen kan sees flere steder.

Kristiania Kunst - og Metallstøberi

Visste du at ”Sinnataggen” og den store fontenen som står i Vigelandsparken ble støpt her? Her lå nemlig Kristiania Kunst & Metalstøberi. Det ble stiftet av Ernst Poleszynski i 1894 og er regnet for å være "Norges første kunststøperi”. Satsingen på kunst alene tok slutt da støperiet gjorde suksess med Il-ov-an aluminiumsgryter i 1912.

Il-O-Van

Aluminiumsstøperiet Il-O-Van ble registrert som nytt selskap i 1922 etter ti år som undervirksomhet for Kristiania Kunst & Metalstøberi i Øvregate ved Akerselva. Fabrikken flyttet til Moss, og ble gradvis utbygd til en av landets ledende aluminiumsvarefabrikker. Etter hvert ble Il-O-Van innlemmet ÅSV-konsernet og med merket Høyang Polaris. Fra 1971 til 2007 var produksjonen en del av finske Hackmann.

Vi vil ha et sted å tisse!

Gutten på bilde demonstrer for å få et sted å tisse! Om han krever et offentlig toalett eller vil bli kvitt utedoen og få vannklossett i leiligheten, vet vi ikke. Bilde ble tatt på 1950-tallet. Fikk han kravet gjennom? Det vet vi heller ikke. Men vi vet at til langt ut på 1980-tallet var det fremdels elendige sanitærforhold og dårlig standard i mange av bygårdene her i området. Og levealderen i Oslo Øst er fremdels langt lavere enn på andre sida av elva.

Hva var Habben?

Inntil midten av 1980-tallet sto denne betongkonstruksjonen langs Akerselva. Den ble kalt Habben, og plassen den sto på bærer fremdeles dette navnet. Men ingen vet hva Habben ble brukt til eller hvordan den fikk navnet sitt. Vet du noe om dette?

Fabrikkportenes bydel

Fabrikkene lå tett langs Akerselva. Fabrikkportene var grensen mellom livet i fabrikkene og livet utenfor. Tidlig, tidlig om morgenen gikk en strøm av arbeidere inn alle portene. 12 timer senere gikk strømmen ut. Mange var kvinner. “Det er stilt i fabrikarbeidernes bydel om dagen”, skrev Oskar Braaten. Inne i fabrikkene, bak portene, var det maskinstøy, tekstilstøv, fuktighet og ekstrem varme eller kulde. “Det er jenter fra 15 til 70 år. De eldste er tidligst ute, de kommer bestandig med niste under armen. De yngste kommer sist, øre av søvn, grå av tretthet (...) foran en arbeidsdag som varer til seks om kvelden.”

Vestre Elvebakke

Østre Elvebakke og Vestre Elvebakke er to smale gater på vestsiden av Akerselva i Hausmannsområdet. Vestre Elvebakke besto av tett bebygde bolighus i tre. Bolighusene ble bygd før gatene ble en del av byen i 1858. Her bodde det først og fremst håndverkere, men også arbeidere som arbeidet på fabrikkene langs Akerselva. I dag er det ingen boliger igjen fra den tidlige trehusbebyggelsen i Vestre - og Østre Elvebakke

Oslo yrkesskole

Det var ikke tilfeldig at Norges første yrkesskole ble plassert på Østre Elvebakke i 1921. Industrien og småvirksomhetene langs elva hadde behov for skolert arbeidskraft; bilmekanikere, snekkere, pølsemakere og hattemakere. I 1925 fikk skolen navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri, i 1948 ble navnet endret til Oslo yrkesskole og i 1976 fikk skolen navnet Elvebakken videregående skole som den fortsatt heter. I dag er Elvebakken er en av de mest populære videregående skolene i Oslo med elever fra alle kanter av byen. Skolen tilbyr flere linjer, blant annet; medier og kommunikasjon, elektrofag, design, håndverk og studiespesialisering med alt fra fysikk til kinesisk.

Østkantutstillingen

Få kjenner historien til det lille rødmalte trehuset som ligger på et hjørne av Ankertorget ved Ankerbrua. Nå holder en barnehage til i huset, men fra 1928 til 1950-årene var dette Østkantutstillingen, et tiltak for å lære arbeiderklassen bedre boligkultur. Initiativtaker til dette prosjektet var Nanna Broch, Oslo kommunes boliginspektør.

Lysverkenes sekundærstasjon

Her nede ved Ankerbroen ligger Ankertorvets Sekundærstasjon, som omformet strømmen fra kraftverket på Hammeren og sendte det ut til gatelys og trikk. Ved Hammeren i Maridalsvannet, kilden til Akerselva, ligger et av Norges første vannkraftverk. Dette var fra år 1900 hovedleverandør av energi til Hovedstaden.

Jødiske familier

Alt endret seg i Markveien 67 den 26. november 1942. 10 av beboerne ble hentet ut fra sine hjem, arrestert og sendt ut av landet med M/S Donau. Det var Sara Selma og David Jacob Glikman og Davids mor Esther Schuchad. Saras foreldre og fire søsken og naboen Glenny Barchman ble også tatt. Alle ble deportert til Auschwitz. Ingen kom tilbake.

Kolera

Bøddelknekt Ole Gulbrandsen måtte til Drammen for å piske en fange. Da han kom hjem til Oslo ble han syk og døde noen dager etterpå. Så ble kona syk med høy feber, kramper, oppkast og diaré. En etter en ble beboerne i huset dårlige. Den 6. oktober døde fru Gulbrandsen, Ole Petter og Karen Sophie. Den 10. oktober døde 5-åringen Anne Marie. Madam Ulven og datteren Anne ble også syke, men overlevde. Sju av ni beboere i huset ble smittet. Fem av dem døde i løpet av ti dager. Distriktslege Kraft var ikke i tvil; koleraen hadde brutt ut i Christiania. Over 2000 personer ble angrepet av kolera i 1833; nesten 1200 døde og nesten alle var fra fattige kår.

"Maren i myra"

Hvem var Maren i myra? Ingen vet hvem hun var og hva hun egentlig het, men du kan se henne på Teknisk Museum - der hun ligger utstilt i en monter.

Jakobs Kirke

Jakob kirke, bygget i 1878-80, er en tidstypisk og rikt utformet langkirke, oppført i upusset rød tegl, med markante nygotiske former etter Georg Andreas Bulls tegninger. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen i 1880-81 og har Hyrdenes tilbedelse som motiv.

Akerselva-sangen fremført av Oslolosen

Harald Eias figur Oslolosen gjør her sitt beste for å fremføre klassikeren "Akerselva"...

Christiania Bryggeri

Christiania Bryggeri ble etablert i 1855 av fire hedmarkinger, og ble gradvis utbygd til et av de største og mest moderne bryggeriene i Christiania, beliggende i Maridalsveien 3 ned mot Akerselva. Her ble Selters og Solo produsert til kommunen kjøpte anlegget i 1971. I dag er det Oslo Byarkiv som dominerer.