Byfornyelse elle byfordyrelse? Standarden på boligene på Grünerløkka var ikke særlig gode før 2. verdenskrig. Bedre ble det ikke i etterkrigsårene da indre by ble offer for saneringsplaner. Riveplanene for området lå der i tiår etter tiår og førte til betydelig forfall. I 1977 ble byfornyelsesprogrammet vedtatt med rehabilitering og nybygging. Et flertall i bystyret bestemte at "selvfinansieringsprinsippet" skulle legges til grunn for byfornyingen. Det betydde at beboerne skulle betale regninga selv. De skulle betale for gårdeiernes forsømte vedlikehold, kommunens manglende oppfølging, for slitasjen etter et par generasjoner beboere, for egen standardheving og for drift av byfornyelsesselskapene. De som var tidligst ute kom brukbart fra det økonomisk. Men utover på 80-tallet økte prisene. Mange av de gamle beboerne måtte flytte. På folkemunne skiftet byfornyelsen navn til byfordyrelsen.