Elvas forurensing
«Vandet i Elven er ganske stinkende og bedærvet og utjenligt til menneskelig bruk» stod det å lese i et innlegg i Morgenbladet allerede i 1861. Fra dag én slapp industrien avfall ut i Akerselva i form av kjemikalier, bleke- og fargestoffer, hestemøkk og andre uhumskheter. Og ikke bare det; mye av byens kloakk fant også veien ut i Akerselva. Ved århundreskiftet var stanken i elven blitt så sterk at det ble nødvendig å sette i gang en undersøkelse av vannet. Særlig ille var det på søndager og andre helligdager da Brukseierforeningen stengte vannet øverst ved Maridalsoset for å øke vannmengden og trykket ellers i uken. Kommunen og brukseierne klarte aldri å få til en løsning på forurensningsproblematikken. Derfor forble Akerselva «du gamle du grå» inntil industrien var nedlagt, kloakkerensingen fikk et visst omfang frem mot 1980-årene, og man begynte en opptrapping av arbeidet med å fullføre de gamle planene om parker, og turveier og grøntdrag langs Akerselvas bredder.
Men fortsatt er elva sårbar. Så sent som i desember 2012 ble førte et uhell til at et stort utslipp av fyringsolje fant veien til elva gjennom avløpssystemene. Likevel har elva trolig ikke vært renere og med full av liv på over 150 år enn i dag.
Når elva var som verst er ikke så godt å si. I et intervju i Arbeiderbladet i 1959 minnes en parkarbeider vannkvaliteten i Akerselva i sin barndom ved begynnelsen av århundret. Hun husket elva som mye bedre enn vi kan få inntrykk av i samtidens klager. Muligens er det gylne barndomsminner, men også kan det si noe om at forurensingen hadde blitt verre mellom 1900 og 1950:
"Margit Eriksen som arbeider i Parkvesenet, har levd mellom Nybrua og Hausmannsbrua hele sitt liv. Hun kjenner Akerselva bedre enn noen. Akk ja,- det var noe annet da jeg var jentunge, sier hun. Da badet vi i elva. Vannet var klart som krystall. Det har nok forandret seg på disse 56 årene, ja.
-Var det kanskje fisk her også?
Nei, fisk kan jeg aldri huske vi så, men det vrimlet av igler. Det var dem vi tjente penger på da vi var små. Vi stakk beina ut i elva, og så kom iglene og sugde seg fast. De kunne være så lange som handa mi. Så fløy vi opp til en iglekone og fikk et par ører for fangsten, og så blei det knekk! Vi fikk tre knekk for to øre på den tida.
-Men nå har De vel liten lyst til å bade i Akerselva?
Margit Eriksen tar et overblikk over den brune boblende suppa som driver forbi.
Nei frivillig går jeg ikke uti, sier hun. Men jeg datt ut fra motorbåten min her et år, og da gikk jeg rett i bryggerhuset og vrengte av meg hvert eneste plagg. Klærne lå fjorten dager i salmiakkvann før lukta var borte…