Redskapsfabrikken

Redskapsfabrikken er den lave mursteinsbygningen midt i Nydalsbyen. Fiskars produserer fortsatt snøskuffer og spader her. Over den sørligste gavlen troner fortsatt en stor jernring med to store bokstaver: CS. Bygningen ble reist i mange etapper fra 1877. Spigerverket hadde ekspandert jevnt på østsiden av elva i over 20 år, og trengte nå et nytt fabrikkbygg. Her ble det samlet over 40 klippemaskiner for spiker som ble drevet av kraft fra elva. I 1912 startet Spigerverket egen produksjon av redskaper. En fabrikk lenger nede i elva, i gamle Bentsebrugs papirfabrikk, ble kjøpt og utstyr og folk flyttet til Nydalen. "Norges-spaden" ble et kjent varemerke. Etter hvert overtok redskapsproduksjonen hele bygningen mens spikerproduksjonen ble flyttet til stadig større og mer moderne lokaler.

Foto: NTM cs659 <br>Foto: NTM cs659
Etter at Spigerverket ble nedlagt i 1989 fortsatte spadeproduksjonen i regi av folk med fartstid på Spigerverket. Fiskars overtok eierskapet i 1991. I 2012 arbeidet 12-14 mann på gulvet med å produsere spader, snøskuffer og trillebårer i de samme gamle lokalene.

Fiskars redskapsfabrikk, Nydalen (tidl. Christiania Spigerverk), 2005Foto: Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum<br>Foto: Dag Andreassen / Norsk Teknisk Museum
Fiskars redskapsfabrikk, Nydalen (tidl. Christiania Spigerverk), 2005
Da Spigerverket ble lagt ned i 1989 ble redskapsfabrikkens skjebne uviss. Mange ventet at også denne produksjonen ville bli lagt ned, men det var et stort politisk ønske å dempe skadevirkiningene ved nedleggelsen av stålverket og flyttingen av skrapstålsmeltingen til Mo i Rana, og at dette ikke skulle bli ensbetydende med at all industriell virksomhet i Nydalen måtte forsvine. Det ble derfor lagt til rette for nye prosjekter og fortsatt drift av deler av Spigerverkets produksjon.

Tidligere ansatte ved Elkem og Spigerverket ble sentrale både i produksjon og ledelse av nye virksomheter og gamle virksomheter i nye selskaper. Det ble etablert et nytt selskap med navnet Christiania Spigerverk (se egen artikkel) som fortsatte produksjon av sluttproduktet spiker (trådstift), produksjonen av armeringsjern og nett fortsatte, og redskapsfabrikken ble solgt til Fiskars.

En ingeniør i Elkems  ledelse, Calle Kaas, ble ansatt som direktør ved redskapsfabrikken. Dette var en lite lønnsom del av Spigerverket, og av mange ansett som et håpløst prosjekt og et typisk avviklingsobjekt som den finske redskapsgiganten ganske kvikt kom til å rasjonalisere bort ved å flytte produksjon til andre fabrikker i konsernet. Calle Kaas og de ansatte i Nydalen ville det annerledes. Kaas fikk løfte om en fredningstid for fabrikken mot å garantere lønnsom produksjon. Det klarte han og de ansatte ved felles anstrengelser som først og fremst betydde reduksjon i bemanning og kostnader, og økt produktivitet.

Ved 100-årsjubileet var det fortsatt full produksjon i fabrikken, og Calle Kaas gikk av med pensjon. Likevel var det ingen ting som tydet på at det ville ta slutt på produksjonen. På produktene spader, trillebårer og snøskuffer kunne ingen kalkyler på lønnskostnader målt mot transportkostnader vise at det ikke kunne lønne seg med industriproduksjon, selv midt i det urbane pressområdet Nydalen.

Film som viser produksjonen i spadefabrikken ved 100-årsjubileet i 2012

Våren 2012 feiret de ansatte ved FIskar-fabrikken i Nydalen 100 års spadeproduksjon i de samme fabrikklokalene. Norsk Teknisk Museum fikk komme å dokumentere produksjonens ulike steg med bilder og film. I denne korte filmen kan du følge stegene i produksjonen av den klassiske røde Fiskars-spaden: