Nydalens Compagnie
En av landets første og største tekstilfabrikker ble anlagt ved et av Akerselvas øverst fall i 1845 av Adam Hiorth. Industrieventyret varte i drøyt 100 år, men bygningene er blant de best bevarte industrianleggene fra den tidligste industrialiseringen i Norge.
Foto: NTM C 2427
Fabrikkbestyrer med spinderimester, veverimester, fullmektig og arbeidere foran Veveri A, Nydalens Compagnie ved Akerselva antagelig i år 1877Nydalens Compagnie ble grunnlagt av industrigründeren Adam Hiorth og tre kompanjonger under navnet Nydalens Bomuldsspinderi i 1845. Den første fabrikken med bomullsspinneri kom i gang i 1847. Navnet Nydalens Compagnie ble først tatt i bruk i 1867, da virksomheten ble utvidet med veveri.
Politikk for industrivekst
Det er ikke tilfeldig at Norge starter sin industrielle revolusjon på 1840-tallet. I 1843 opphørte Storbritannias forbud mot å eksportere maskiner, og det ble mulig for nordmenn å importere maskiner til Norge og starte egne fabrikker. Mange dro derfor til England for å undersøke mulighetene og knytte kontakter.
Tekstilindustrien var den som først utmerket seg. Dette hang i tillegg til tilgangen på britiske maskiner også sammen med norsk tollpolitikk: Det var høy toll på importert garn, men lav toll på råbomull. Dermed ville det være mulig å tjene penger på å importere bomull og spinne det til garn i norske fabrikker.
Møte i Manchester
Foto: Oslo Byarkiv
Avfotograferinger av Nydalen Compagnies grunnleggere. Øverst til venstre Fogd Ole Gjerdrum, øverst til høyre grosserer Hans Gulbranson, nederst til venstre grosserer Adam Hiorth, og nederst til høyre ingeniør Oluf N. Roll.Et bestemt møte i Manchester i 1845 skal ha vært avgjørende for at landskapet langs Akerselva endret karakter. De to Oslo-gründerne Adam Hiorth og Knud Graah dro til England for å skaffe seg informasjon om tekstildrift. De skal da ha møttes tilfeldig og funnet ut at de var ute i samme ærend. Hiorth og Graah var de første som undersøkte mulighetene for å starte med tekstilproduksjon langs Akerselva. Over et glass og en sigar på et vertshus skal de to ha blitt enige om å bygge opp tekstilindustrien langs Akerselva etter britisk mønster på hvert sitt sted ved elva. De to bedriftene skulle tidvis både konkurrere og samarbeide, og møtte skjebnen sammen da tekstilindustrien i Oslo gikk mot slutten hundre år etter starten.
Da de kom hjem startet Graah med å bygge sin fabrikk ved Vøyenfallene, mens Hiorth startet i Nydalen. Adam Hiorth og tre andre menn; Hans Gulbranson, Oluf N. Roll og Otto Gjerdrum gikk sammen og kjøpte opp både sagen og mølla som lå ved elva her for å få nok kraft til fabrikken.
Det første spinneriet sto ferdig i 1847. Ledelsen var delt mellom Adam Hiort og Hans Gulbranson, som var disponent og merkantil leder, dvs. hadde ansvar for økonomien. Gulbranson var en sentral figur i Oslos forretningsliv, og var disponent både i Nydalen og for Den norske Creditbank, i tillegg til en rekke andre verv. Han også styreleder i Nydalens Compagnie helt til sin død i 1868. Hiorth hadde rollen som fabrikkbestyrer, dvs. ansvarlig for drift og produksjon og de tekniske sidene ved driften. Til støtte hadde han ansatt folk fra England som installerte fabrikken og lærte opp norske arbeidere, og i stor grad ble værende som teknisk stab i Nydalen.
Foto: Ole Tobias Olsen, ca 1865, Oslo Museum
Familien Jamesons hjem på Gullhaug står fortsatt i NydalsbyenEn nøkkelperson i så måte var Hargreaves Jameson som bosatte seg i på Gullhaug i Nydalen som 30-åring med sin kone og lille sønn. Familien ble boende og økte på, og skulle beholde nøkkelrollen i Nydalen gjennom generasjoner.
Garnet fra spinneriet solgte godt og etter hvert ble det opprettet flere avdelinger som karderi, blekeri, fargeri, renseri, veveri og tøytrykkeri.
Fra spinneri til compani - komplett tekstilindustri
Hiorths fabrikk fikk navnet Nydalens Compagnie tjue år etter starten og få år før Hiorth døde i 1871. Fra 1860 hadde neste generasjon overtatt ledelsen av fabrikken, med Ole Gjerdrums sønn Otto Gjerdrum (f.1835) som fabrikkbestyrer og den sentrale Oslo-handelsmannen og industrialisten Peter Peterson som disponent og senere direksjonsformann. Også på den tekniske siden gikk ledelsen i arv fra Jameson til eldste sønn Joseph Jameson (f.1845). Han beholdt denne stillingen til 1914. Også hans yngre bror John Jameson tok del i den tekniske driften - han er oppført som spinnerimester i folketellingen i 1900.
Under ny ledelse, nytt navn og utvidet virksomhetsområde vokste Nydalens Compagnie til landets største tekstilfabrikk, med over 1000 ansatte rundt 1900. Bygningsmassen i Nydalen ble stadig utvidet, og driften modernisert.
Blikstad overtar
Peter Petersen døde i 1896, og hans arvinger ønsket snart at nye krefter skulle slippe til i Nydalen for å sikre fremtidsrettet drift i det nye århundret.
I 1911 overtok Magnus Blikstad aksjemajoriteten. Den opprinnelige trondheimsmannen hadde tjent en formue i Spania på trelasthandel, og vendt tilbake ti Norge og slått seg ned i Oslo hvor han bl.a. hadde investert i industri. Først og fremst var det som hovedaksjonær og styreleder i Christiania Seildugsfabrik fra 1904 han var aktuell også som eier av tekstilgiganten noen kilometer lenger opp i elva.
Magnus Blikstad overlot mye av den daglige driften til sine sønner hhv. Håkon Blikstad på Seidugen, og Eduardo Blikstad (1888-1967) i Nydalen.
Eduardo Blikstad ble disponent i 1914, og ble værende i ledelsen helt til det gikk mot slutten av industrieventyret på 1950-tallet.
Nedleggelse og ny bruk
Foto: NTB / Oslo Byarkiv / Oslobilder
Siste arbeidsdag på Nydalens Compagnie 15. august 1963. Det var en siste rest av spinneriet som ble drevet på leieproduksjosnbasis.I 1950-årene ble produksjonen i Nydalen trappet ned. Konkurranse fra utlandet og fallende priser måtte da møtes ved å modernisere og øke produksjonen. Tekstilgigantene som hadde ledet an i den industrielle revolusjon ved Akerselva hundre år tidligere måtte tenke nytt. De slo seg sammen og flyttet produksjonen til en moderne fabrikk på Frysja under navnet Tefas, og samlet mye av produksjonen her. Heller ikke Tefas og den moderne fabrikken klarte seg. Den ble nedlagt i 1957. Deler av spinneriet i Nydalen ble drevet videre på leiebasis frem til 1963.
Fabrikkbygningene i Nydalen ble leid ut til ulike virksomheter. I 1990 ble området gjenåpnet av statsminister Jan P. Syse under navnet Nydalen Park, etter en omfattende men hensynsfull rehabilitering av de flotte industribyggene tegnet av Roll og Holtermann. I 1996 ble området solgt til selskapet Avantor, som også hadde overtatt Christiania Spigerverks område. Avantor utviklet hele området til Nydalsbyen.
Fargeriet ved Nydalens Compagnie
Fargeriet ble bygd i 1867 og tårnet ble innredet med rotasjon slik at det fargede garnet kunne henge der og tørke. Huset er utvidet i gammel stil i 1935 og 1944.
Fargeriet var det eneste stedet på fabrikken hvor det arbeidet det bare menn. Det var menn som farget garnet som kvinnene brukte til spinning og veving.
For å farge måtte man ha god kunnskap om farger og ofte ble det hentet inn spesialkompetanse fra England for å lære opp nordmenn.
I begynnelsen brukte fargerne naturfarger, men fra ca. 1860 ble det vanligere med syntetiske farger. De dyreste fargene var lilla og blåfargen indigo. Det fantes flere typer blåfarger, men indigo var den beste og dyreste. En annen blåfarge var ”brissel” som var malt fra brasiltre. Tidlig på 1800-tallet var det en brisselmølle som lagde brissel i Nydalen. Brissel ble kalt ”fattigmannsblå” for klærne farget ofte av på kroppen.
Tekstil var lenge den viktigst industrien i Nydalen og i fossene lenger nede i elva. Etter 2.verdenskrig måtte store deler av tekstilindustrien gi tapt for utenlandske konkurrenter. I 1967 ble Nydalens Compagnie nedlagt. I dag leies bygningene ut til forskjellige firma.
I dag holder blant annet Nydalen Kunstskole til i fargeriet.
Grunnlagt: 1846
Avviklet: 1962
Antall ansatte: 1100
Adresse: Nydalen
Kilde: Oslo Adressebok 1957-1958