Hjula Veveri

Fabrikkjentene foran Hjula (Ingressbilde)

NTM 99/1-9

Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

Hjula Veveri i drift, omkring 1900. Foto: NTM 10046 Hjula Veveri i drift, omkring 1900. Foto: NTM 10046 Hjulas fabrikkmerke med allegorier for handel og industri og medaljer fra Allmänna Industriutställningen i Stockholm i 1864. Foto: NTM C 26578 Hjulas fabrikkmerke med allegorier for handel og industri og medaljer fra Allmänna Industriutställningen i Stockholm i 1864. Foto: NTM C 26578 Hjula Veveri var en av de største fabrikkene ved Akerselva. Den ble grunnlagt i 1855 av Halvor Schou og var i drift i mer enn 100 år. Fabrikken startet med å veve bomullsstoffer. Etter hvert ble sortimentet utvidet til veving av ullstoffer. Fabrikken var i Schou-familiens eie i hele perioden. Den var den første store tekstilfabrikken som gikk konkurs.

Halvor Schou startet Hjula Veveri og bygde det opp til en av landets største tekstilindustrier. Han var 18 år i 1841 da Storbritannia åpnet for eksport av teknologi som dampmaskiner og vevstoler. Unge Schou ble sendt utenlands av sin far, bryggerieier Christian Schou, for å lære språk og handelsfag, og oppsøke de moderne industriene som spredte seg i Europa for å lære driftsmetoder og se om noe kunne egne seg for Norge.

Tekstilfabrikkene Knud Graah og Hjula ligger på vestsiden av Akerselva. I øst er Glads mølle og bygninger som i dag er revet. Muligens er det et teglverk forgunnen. Bildet er trolig fra omkring 1880. Foto: NTM C 10050Tekstilfabrikkene Knud Graah og Hjula ligger på vestsiden av Akerselva. I øst er Glads mølle og bygninger som i dag er revet. Muligens er det et teglverk forgunnen. Bildet er trolig fra omkring 1880. Foto: NTM C 10050Tilbake i Oslo brukte Schou deler av familiens bryggerioverskudd til å starte et lite mekanisk veveri i Brenneribakken, der klubben Blå ligger i dag.  Først ble 20 vevstoler kjøpt fra England, men han utvidet raskt med flere vevstoler. Rundt 1850 hadde han to hundre vevstoler i sving, drevet av en dampmaskin. For å kunne vokse videre kjøpte han Hjulafossen, som var kraftig nok til å kunne drive 400 vevstoler med vannturbin levert av Myrens Mekansike Verksted. Svogeren Oluf Roll tegnet fabrikken etter tyske og britiske forbilder.

Den nye fabrikken fikk navnet Hjula Veveri etter fossen,og ble bygd som en storskala tekstilfabrikk etter engelsk mønster. Byggetegninger, bygningsdeler, maskineri som omfattet 400 vevstoler ble kjøpt i England av Halvor Scou. Engelske eksperter fulgte med og sørget for drift og opplæring. Hjula Klædesfabrik for ullvarer ble startet i 1863. Vevstol fra Hjula, laget av det engelske firmaet Parr, Curtis & Medley i 1858. Vevstolen er utstilt på Norsk Teknisk Museum. NTM 2805Vevstol fra Hjula, laget av det engelske firmaet Parr, Curtis & Medley i 1858. Vevstolen er utstilt på Norsk Teknisk Museum. NTM 2805

I 1880-årene var anleggene ved Vøyenfallene Norges største fabrikk, med over 800 ansatte. Sammen med nabobedriften Knud Graah / Nedre Vøiens Bomuldsspinderi, var Hjula kraftsenteret i norsk tekstilindustri.

I 1916 gikk Hjula Klædesfabrikk inn i De Forenede Uldvarefabrikker, som hadde anlegg over hele landet som søkte driftsrasjonalisering ved samarbeid og sammenslåing. Etter 1945 tvang samme rasjonaliseringstanker seg frem i hele tekstilbransjen. De hundre år gamle anleggene ved Akerselva ble erstattet av en ny moderne fabrikk et stykke lenger opp ved elva, ved Frysja. Hjula, Knud Graah, Nydalens Compagnie og flere andre fusjonerte til et nytt selskap, TEFAS (Tekstilforedling AS), som slo sammen produksjonen til lokalene ved Frysja i 1946. Den internasjonale konkurransen i tekstilindustrien ble hard i årene etter 1950, og TEFAS gikk konkurs i 1955. Hjula veveri AS ble nedlagt i 1957. Fabrikkene ved Vøienfallene ble gjenbrukt til ulike formål, eksteriørene er blant de best bevarte av Norges tidligste fabrikkanlegg. Hjula, Graah og Glads mølle i 1971. Foto: Stein Svendsen. NTM 97/86Hjula, Graah og Glads mølle i 1971. Foto: Stein Svendsen. NTM 97/86[bilde 8]Deler av fabrikkbygningene ble sterkt skadet i brann i august 1971, men ble bygget opp igjen. Foto: NTM C 26569Deler av fabrikkbygningene ble sterkt skadet i brann i august 1971, men ble bygget opp igjen. Foto: NTM C 26569Fabrikkjenter, omkring 1940. Foto: NTM C 10054Fabrikkjenter, omkring 1940. Foto: NTM C 10054Modeller viser kjole og drakt i blåtøy fra Hjula, omkring 1940. Foto: Moreno Tollaas. NTM C 10044Modeller viser kjole og drakt i blåtøy fra Hjula, omkring 1940. Foto: Moreno Tollaas. NTM C 10044Spoler med viskosegarn brukt i Hjulas stoffer. NTM 21072Spoler med viskosegarn brukt i Hjulas stoffer. NTM 21072

Grunnlagt: 1855

Avviklet: 1957

Adresse: Sagvn. 23

Kilde: Oslo Adressebok 1955Malmstrøm, Kari Hoel: Fabrikk og bolig ved Akerselva : et industrimiljø på 1800-tallet, Oslo 1982.Bruland, Kristine: British technology and European industrialization : the Norwegian textile industry in the mid nineteenth century, Cambridge 1989.