Industribyen Oslo - topp 10

Industribyen Oslo hadde på det meste titusenvis av industribedrifter. Noen hadde store kjente navn, men de aller fleste var små eller mellomstore og forsynte nisjemarkeder med spesialprodukter. Her skal vi likevel kartfeste og peke til presentasjonene av "klassikerne" i industribyen Osl: Aker og Spigerverket, Hjula og Seildugen, STK og Nebb, Tandberg og EB og noen til... Og er du enig i utvalget? Hvis ikke får du si fra...

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Akers mek. Verksted

    Akers mek. var en av Oslos ledende industribedrifter. Verftet dominerte Oslo havn helt til det ble omgjort til Aker Brygge i første halvdel av 1980-årene. I 2001 fusjonerte Aker og Kværner, og er stadig et av landets ledende industrikonsern, med små og store verft langs hele kysten og i utlandet.

  • Christiania Spigerverk (I)

    Christiania Spigerverk ble etablert i 1853 for produksjon av spiker basert på skrapjern. Fra en liten håndverksbedrift i Nydalen vokste det frem et elektrostålverk, valseverk og ferdigvareproduksjon av alt fra spiker og skruer til jernbaneskinner, armeringsstål og redskaper. CS ble et av de store industrilokomotivene i Oslo, og en symbolsterk representant for fremveksten av tungindustri innen jern og metall, og også for nedleggelse og industridød i hovedstaden på 1980-tallet, da det ble bestemt å legge ned Spigerverket og samle produksjonen under Norsk Jernverk i Mo i Rana. Området er i dag utviklet som en del av Nydalsbyen, med Akerselva igjen åpent rennende gjennom området.

  • Hjula Veveri

    Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

  • Kværner Brug A/S

    Kværner Brug i Lodalen ble startet av Olaf Onsum samme år som han startet Christiania Spigerverk i Nydalen. De to selskapene kom til å bli blant landets industrielle flaggskip. Kværner ble et ledende konsern innen industriteknologi, energiproduksjonsutstyr, skipsteknologi og en rekke andre felt, både ved produksjon i Lodalen og via flere store datterselskaper. Kværner var nemlig også tidlig ute med å kjøpe industribedrifter i inn- og utland. Hovedsetet i Lodalen holdt det gående lenger enn de fleste andre av Oslos tungindustrier, og ble ikke lagt ned før i 1999.

  • Standard Telefon og Kabelfabrik (STK)

    STK var et av Oslos industriflaggskip, med sin store fabrikk på Økern, utbygd i etapper etter 1915, med kontorblokk tegnet av Erling Viksjø og STK-tårnet som de nyeste landemerkene nederst i Groruddalen. Kontoret er blitt hotell, og tårnet falmer blant oppussede og nyoppførte bygninger på det tidligere industriområdet, som sammensmeltet med Økern-senteret vil romme kontorer, lagre, skoler og boliger når det er fullt utbygd under navnet Økern Sentrum.

  • Tandbergs Radiofabrikk

    Vebjørn Tandberg fra Bodø startet radiofabrikk i Oslo samme år som NRK startet, og "alle" skulle ha radio. Tandbergs Radiofabrikk ble landets største radio- og TV-fabrikk og et lokomotiv i norsk elektronikkindustri. Selskapet gikk konkurs i 1978, men deler av virksomheten levde videre.

  • NEBB på Skøyen - Norsk Elektrisk & Brown Boveri A/S

    Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873 for produksjon av landbruksredskaper av jern. Ti år senere kastet fabrikken seg på elektrifiseringsbølgen, fra 1894 som Norsk Elektrisk Aktirbolag (NEA). I 1908 gikk NEA sammen med sveitsiske Brown Boveri, som hadde etablert seg i Norge ved å overta Myrens elektriske avdeling. Fra da av ble bedriften kjent som NEBB - en av landets ledende produsenter av elektrisk utstyr for vannkraftanlegg, kraftoverføringsutstyr, elektrisk utstyr og maskineri for NSB og sporveiene, samt elektrisk utstyr til industrien. Fabrikken på Skøyen ble lagt ned i 1987.

  • Thunes Mek. Værksted A/S

    Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.

  • Christiania Seildugsfabrik (Oslo Seildugsfabrik A/S)

    Christiania Seildugsfabrik fra 1856 er en av de flotteste farbikkbygningene ved Akerlseva, med sin beliggenhet øverst på Grünerløkka. Øvre Foss er en av de fem naturlige fossene i Akerselva, og også her ble det tidlig anlagt møller og sager. Agers Mechaniske Værksted ble i 1842 den første industribedriften som i 1842 etablerte seg med nybygg på østsiden rett nedenfor fossen. Akers Mek flyttet til Holmen ved Pipervika for å satse på skipsbygging. Dette ga plass til den nye tekstilfabrikken. "Seildugen" ble oppført «etter engelsk mønster» med imponerende bygninger tegnet av arkitekt Peter Høier Holtermann. Nest etter slottet var Seildugsfabrikken den største bygningen «i Christiania og Omegn». Folk kom langveis fra for å beundre den.

  • Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik A/S

    Per Kure slo seg opp på elektrifiseringen av Norge. Elektrionstallasjon og salg av varmeovner ble supplert med egenproduksjon av slikt utstyr, og etter første verdenskrig betydelig utvidet gjennom fusjon inn i det svenske ASEA-komplekset.