Lodalen i Oslos østkant var fra start i 1853 hovedsetet for Kværner. Industrigründeren Olaf Onsum kjøpte Kværner gård med fallrettigheter i Loelva- her hadde det som navnet sier vært kvern i lange tider. Kornmøllene skulle nå vike for moderne verkstedindustri.

Redskaper og ovner

Etter 1850-årenes mønster vokste verkstedsindustribedriftene gradvis frem med en tung vekt på håndverks- og fagarbeid på enketlprodukter eller korte serier. Tidlig ble det også tatt opp mer industripreget produksjon i Lodalen, særlig innen redskaps- og støperiproduksjon. Kværner ble raskt en velrenomert ovnstøper.

Støpejernsovner var et stort handelsprodukt på den tiden, og alle de store norske jernverkene hadde utviklet gode teknikker for kunstferdig utførte støpejernsovner. Mindre støperier fulgte etter på denne tiden, med billigere modeller som en trygg inntektskilde i tillegg til bestillingsproduksjon, som kunne være mer ujevnt. Kværners støpejernsovner fikk etter jvert navnet Jøtul, og produksjonen skulle bli skilt ut som et eget selskap under dette navnet - fortsatt det mest kjente merket for støpejernsovner i Norge.

Utvidet virksomhet - veien til konsernet

Utover på 1860-tallet ble driften utvidet i retning av verkstedsutstyr og maskinproduksjon. Med det første treslipeapparatet produsert markerte Kværner et viktig steg inn i det som skulle bli et stort felt: Treforedlingsindustri. Etter 1870 ble de første vannturbinene bygd - også dette skulle bli et felt hvor Kværner ble verdensledende. Både i treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner i fotsporene til Oslo-bedrifter som Myrens mekaniske, men som ofte ellers var det slik at etterfølgerne kunne vegetere på pionerenes løypetråkking, og vokse forbi.

Nettopp Myrens ble da også et av de første store overtakelsene Kværner kom til å gjennomføre. Men før det skjedde i 1927 hadde Kværner allerede i mange år hatt et datterselskap på Lillehammer, etter at redskapsprodusenten Mesna Brug ble overtatt i 1874.

Konkurs

Oluf Onsum var både brukspatron, eiendomskongen i hovedstaden og en av de mektigste politikerne og bakspillerne i hovedstadens politiske liv. Med de store industrieventyrene og eiendomsinvesteringene ble det for stor risiko: Da helsen hans begynte å skrante på 1880-tallet, og han mistet kone og eneste barn, kom problemene til overflaten, med betalingsstopp og oppdagelser av rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomien. Onsums dager var over, og selskapene gikk mot  konkurs.

Kværner AS

 Fabrikken malt av Jens Wang til Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, Foto: NTMDet viste seg imidlertid det var lagt godt nok grunnlag i selskapene til at driften kom i gang igjen. Kværners redningsmann ble Fredrik Hiorth, eieren av Rodeløkkens Jernstøberi og Mek. verksted - en av Kværners konkurrenter. Hiorth så seg likevel tjent med å stille seg i spissen for et nytt aksjeselskap som fikk liv i Kværner igjen i 1892, etter nesten fem års stans. Nye Kværner AS skulle bli det industrilokomotivet som fortsatt klinger av industriens storhetstid i Norge. 

Lodalen var særlig kjent for sin turbinproduksjon, og opprettholdt produksjonen helt til 1999. I 2002 fusjonerte selskapet med et annet flaggskip til industrigiganten Aker Kværner, eid av Kjell Inge Røkke.

Kværner Kulde i Sandvika

Foto: ArbArk
Kværner Brug - produksjon av fryse- og kjøleanlegg,.april 1953Kværner gikk inn i kjøle- og fryseteknikk i 1932 ved oppkjøp av selskapet Frigator A/S. Dette ble til Kjøleavdelingen i 1934. Teknologien baserte seg i stor grad på pumpe- og kompressorteknikk som Kværner hadde mye erfaring med, og prosjektering av anlegg i små og store skalaer, som også var et av Kværners kompetanseområder. Kjøle- og fryseteknikk var på denne tiden i full fremvekst i Norge, både i lager- og transport, forretninger og serveringssteder og gradvis også i hushodningene. Kværner hadde nese for å satse på kommende teknologiområder.

I 1956 kjøpte Kværner Bærumsfirmaet Olaf Sørums Mekaniske Verksted. Kuldeavdelingen flyttet til dette verkstedet i Jongsveien i Sandvika, og bygde ut flere ganger. I 1976 skiftet avdelingen navn til Kværner Kulde, og virksimheten ble værende til den store omstruktureringen i 1987, da Kværner-selskapene ble samlet på Tranby i Lier. Senere ble kjøle- og frysetekikk-delen av Kværner på Lier solgt ut.