Vøyen - Akerselvavandring hovedsone 6

De mektige Vøyenfallene er for mange selve symbolet på Akerselvas industrihistorie. Her ligger industriminnene tett, og Oskar Braathens litterære univers er utgangspunkt for både skulpturer og kulturtilbud. Her er også det nye Arbeidemuseet på plass fra sommeren 2013.

Neste hovedsoner: Myren | Øvre Foss | Akerselva Digital: Alle soner, oversikt

Vøyenfallene fører Akerselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det tidlig sager og møller, og her kom de første industribygg på 1700-tallet. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. 

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Akerselva Remix - Vøyenfallene

    Kjenningsmelodi for Vøyenfallene - hjertet av Akerselva. Med utgangspunkt i Akerselvasangen og lyden tekstilmaskiner.

  • Vøyen - hjertet midt i Akerselva

    Vøyen er på mange vis selve hjertet i Akerselva. Her er vi midt på elvestrekningen mellom Kjelsås og Bjørvika. De industrihistoriske sporene ligger tett langs de flotte Vøyenfallene som fører Akerlselva 20 meter ned fra Myren gjennom flere fall og terskler som sykkker fossen opp med navn som Hjulafossen, Nedre Vøyen, Våghalsen og Labakken. Her var det sager og møller, og her reiste de aller første industribygg av tre seg på 1700-tallet. De mektige tekstilindustribygningene reiste seg ved fossen da den engelske industrielle revolusjonen virkelig spredde seg etter 1840. Hjulafossen og Vøyen ga navn til de største tekstilfabrikkene som ble bygd her i 1846 og 1855. Ved Vøyenbrua lå byens første drikkevannsinntak. Her er vi også midt i Oskar Bråtens litterære univers. Rundt Beierbrua drives kulturvirksomhet bl.a. i "Hønse-Lovisas Hus" og formidling av industri- og arbeiderhistorie i Oslo Museums besøksleilighet og senter for den nye museumssatsingen rundt Akerlselva i regi av Oslo Museum og Teknisk museum.

  • Glads Mølle - et av Norges eldste bevarte industribygg

    Den gule trebygningen på østsiden av elva rett ved Vøyenfossen er den eldste bevarte fabrikkbygningen ved Akerselva: Glads mølle fra 1736. Den ble startet som papirmølle av handelshuset Collett & Leuch, og ble drevet som en del av den større papirfabrikken Bentse Brug. Fredrik Glad på Grefsen Gård overtok mølla i 1798 og drev den til denne typen papirproduksjon i liten skala ble avlegs. Fra 1880 ble bygningen overtatt av Hjula Væverier. Bygningen ble fredet i 1967.

  • Hjula Veveri

    Fra Beyerbrua - fabrikkjentenes bru - ser vi en gammel mursteinsbygning med karakteristiske fasader med trappegavler ut mot elva. Restauranten Månefisken ligger i lokalet nederst ut mot elva. Fabrikken som lå her var Hjula Væveri. Bygningene ved elva har forandret seg overraskende lite siden den gang da bygningen var ny, tegnet av sivilingeniør Oluf Roll på oppdrag av svogeren Halvor Schou. Hjula veveri ble en av de største og mest kjente fabrikkene ved Akerlseva. Ikke bare var merket kjent fra gardin- og kjolestoff, arbeidsklær og sengetøy. Publikum fikk besøke fabrikken på "åpen dag"-arrangementer, Hjula ble malt av kunstnere, diktet om av Oscar Braathen, satt som scene i bøker, skuespill og filmer, og sunget om i en stor slager av Inger Jacobsen på 1950-tallet.

  • Fabrikken og gata: NRK-møte i 1960 med tidligere Hjula-arbeiderske.

    NRK-reporter Odd Nordland samtaler med 84 år gamle Mina Olsen, som arbeidet ved Hjula veveri ca 1892. Hun forteller litt om arbeidsforhold, fritid og familie. Sendt 1. mai 1962.

  • Knud Graah & Co A/S

    Danske Knud Graah kom til Kristiania som 16-åring i 1833, jobbet seg opp i handelsstanden og ble en foregangsmann for norsk tekstilindustri. Han etablerte Vøiens Bomuldsspinderie i 1846 sammen med sin svoger, grosserer Niels Young. Graah hadde, på samme måte som tekstilgründerne Schou og Hiorth, hatt flere studieturer til Manchester og andre ledende industribyer. Teknologi, arkitektur og ekspertise ble importert fra England. Fabrikken ble stadig utvidet. Etter en brann i 1859 fikk han hjelp av industriarkitekten Roll til å bygge et dobbeltså høyt bygg som ble et ruvende symbol på industrireisingen i sin samtid. De imponerende fabrikkbygningene står fortsatt som et av mest imponerende industriminnene langs Akerselva, i dag best kjent som Mølla, etter restauranthuset som tok plass i bygningen etter 1980.

  • Jobbe på Graah

    Tre søstre som bodde på "Rivertzke" på Sagene jobbet samtidig på Graah. De to yngste ble intervjuet i 1999 og fortalte om arbeidsdagene på tekstilfabrikken i 1930-årene.

  • Oskar Braatens univers

    Beierbrua er på mange måter Oskar Braatens bro. Han kalte den fabrikkjentenes bro. I oppveksten var han daglig vitne til den strie strømmen av kvinner til eller fra arbeidet i fabrikkene. Oskar Braaten var Oslos arbeiderdikter født i 1881 og død i 1939. Han skrev om Johnny og Mathilde i Ulvehiet, om Hønse-Lovisa og Milja og alle de andre fabrikkjentene som hadde havnet i «uløkka», om sorger og gleder i arbeiderstrøkene rundt Sagene og andre steder. Han har fått sin byste oppsatt her, og selv bodde han oppe i Holsts gate 2 på hjørnet av Sandakerveien i det han kalte for Hjemmet. Du ser den hvite leiegården fra brua. Her vokste han opp med søsteren og moren. I 1928 skrev Braaten: "At det ikke finnes noen mer bediktet gatestump i Oslo by enn Sandakerveien fra Beierbroen og op til Thorshauggaten, tror jeg nok jeg tør si."

  • Beierbrua - fabrikkjentenes bru

    Trebrua over elva ved Hønse-Lovisas hus er en av de eldste broene. Den har navn etter eier i 1671, skredder Anders Beyer. Første brua var en enkel gangbro, men i 1837 ble den utvidet til kjørebro. Utover på 1900-tallet trillet det biler her også, men i 1974 brant broa. Da ble den restaurert tilbake til 1837-utgaven av seg selv, og er nå kun gangbro igjen.

  • Hønse-Lovisas hus

    Hønse-Lovisas hus har fått sitt navn etter en skikkelse i Oskar Braatens skuespill "Ungen" fra 1911. Hønse-Lovisa er en modig og generøs kvinne som tar seg av barna til jentene som arbeidet på fabrikkene langs elva. Huset ble sannsynligvis satt opp som sagmesterbolig omkring 1800, og har vært både bolig for mestre og arbeidere, lager og butikk. I falleferdig tilstand ble den tatt i bruk av kunststudenter før en forfatter satte huset i stand i samarbeid med kommunen. I dag drives stedet som en liten kulturkafé hvor historie møter diktning og samtidskunst.

  • Ringnes Bryggeri A/s

    En flott fabrikkpipe med en ring med store "R"-logoer står igjen som et godt synlig spor etter arnestedet for det som i dag er Norges største bryggerikonsern: Ringnes. Bryggeriet ble grunnlagt i 1876 av Amund og Ellef Ringnes og konsul Axel Heiberg. Fabrikken på Sagene ble stadig utvidet, og var produksjonssted for øl helt til 2001. Etter at Ringnes flyttet all produksjon til Gjelleråsen ble mye av bryggeriet revet for å gi plass til boliger, forretninger og kino. Noen av de eldste og mest karakteristiske fabrikkbygningene - og pipa - er bevart.

  • Brenna - en arbeiderbolig i Sagveien 8

    Sagveien 8 går under navnet "Brenna" og er et svalgangshus i tre fra 1848, oppført av fabrikkeier Knut Graah. Boligbygging på 1800-tallet foregikk stort sett i privat regi, på intiativ fra fabrikkeiere og boligspekulanter. «Brenna» er sjelden i sitt slag fordi slike arbeiderboliger i tre etasjer eller mer ganske snart ble bygget i rød teglsten, akkurat som fabrikkene. Sagveien 8, i motsetning til flere av de lavere tre- og teglverkshusene i strøket, var bygget for rent boligformål, altså ingen tilsluttet næringsvirksomhet. I huset er det 12 leiligheter, alle så nær som en; på ett rom og kjøkken. I 1875 bodde det 63 personer her. Uthusene, opprinnelig to, inneholdt doer og vedskjul til hver leilighet, og i bakgården var det vannspring. Oslo Museum forvalter en museumsleilighet i 1.etg og formidler industri- og arbeider historie herfra, særlig til skoleklasser i Oslo og omegn. De øvrige leilighetene er i 2012 selveierleiligheter, fortsatt små men med moderne fasiliteter.

  • Fabrikkbestyrerbolig i Sagveien 24

    Dette huset fra 1872 skiller seg ut i mengden i likhet med apoteket i Sagveien 28. Murvillaen ble oppført som et énfamiliehus midt på tomten, et riktig velstandshus, opprinnelig eid av fabrikkbestyrer Lohrbauer ved Christiania Mekaniske Industri. Boligen hadde en frodig hage, mange tapetserte rom, fem kakkelovner til oppvarming, innlagt vann og en nydelig treveranda som ga huset karakter. Etter hvert som behovet for flere boliger i strøket økte, ble huset befolket av flere familier, men det var etter at bestyreren var flyttet ut!

  • Arbeidermuseet i Sagveien 28

    Sommeren 2013 åpnet det nye Arbeidermuseet midt i hjertet av Akerselva, ved Beierbrua og bak Hjula og Graah. Sagene Apothek ble oppført i 1870 av apoteker Lindgaard som et lite bypalé her i fabrikk- og arbeiderstrøket. Det fantes både brann- og politistasjon, øl- og vedutsalg, samt flere fedevare- og kolonialvarehandlere i området men et apotek manglet. Huset ble innredet med apoteket i første etasje og en romslig leilighet for apotekerfamilien i annen etasje. I 1875 bodde, foruten familien på seks, en disippel, en farmasøyt, to tjenestepiker og en tjenestedreng også her. Apoteket ble drevet fram til 1905.

  • Biermannsgården i Maridalsveien 78

    Dette er eksempel på riktig gammel bebyggelse, karakteristisk som trebygningen er med en lav loftsetasje som springer fram en stokkbredde, båret av utstikkende loftsbjelker. Dette trekket er et motefenomen hentet fra danske og tyske byhus, formidlet til Norge gjennom bindingsverkshusene i nede i Christiania.