Historikk

Det var skipsbygging fra 1816 ved flere mindre verksteder. Disse ble samlet av verkseier Chr.Christensen i 1898, (bl.a. Sandefjord mek. Verksted/ Lyhmanns mek. Verksted, Stubverven).Ved disse anleggene ble bl.a. barken D/S "Jason" bygd for Christen Christensen (1881). Denbrakte Frithjof Nansen til Grønland i 1888 da han gikk over innlandsisen.

Verftet var lenge sterkt knyttet til hvalfangsten.I tillegg til båter for hvalfangsten, ble det bygd både tankskip, havfiskefartøyer, hurtiggåendekjøleskip, lasteskip, ro-ro skip osv.

I 1914 leverte verftet skipet "Polaris", senere "Endurance" som var Ernest Shackletons ekspedisjonsskip for å krysse sydpolkalotten.

I 1925 bygde det om kokeriet "Lancing" som fikk den første opphalingsslipp til å trekke hvalene opp på dekk.

I 1929 anskaffet de Norges største flytekran "Goliat" med løftevne på 150 tonn.

Det var også på Framnæs at polarskuten "Fram" i 1930 ble restaurert til den tilstand den nå er i på Bygdøy. Flere kjente skip, deriblant skoleskipet Christian Radich er også bygd ved Framnæs.

Verftet hadde i sin tid to flytedokker. Den ene bygget i 1911 og sin tids største flytedokk i Skandinavia. I 1930 ble dokken ytterligere bygget ut, til løfteevne på 12 000 tonn.[right bilde1]

Verftet utvidet ytterligere etter 2. verdenskrig, med bl.a. Norges største flytekran "Ole I", med løfteevne på 120 tonn (1953), Nord-Europas største beddingkran (1959), med løfteevne på 50 tonn.

I 1960 ble dokken ytterligere utvidet og kunne dokke et skip på ca. 80 000 tonn dødvekt.

I 1963 begynte verkstedets off-shoreperiode, med utkast til ombygging av "Thorshøvdi" til boreskip.

I 1973 leveres den første norskproduserte boreplattform, "Nordskald". På det meste var i størrelsesorden 1200 mennesker ansatt.

Bli med på en liten runde på verkstedet på 70-tallet!

Lysbildespill:

 
           Click To Play