Strømmens Værksted og Strømmen Staal

Det de fleste i dag kjenner som Strømmen Storsenter var i en årrekke et industrielt tyngdepunkt på Romerike, med bl.a. stålverk og støperi, bilfabrikk og produksjon av t-bane- og jernbanevogner. Stålproduksjonen ble avviklet på 1970-tallet, mens produksjonen av jernbanemateriell fortsatte helt til flytogproduksjonen frem til 2001.

Godseier Wincents Thurmann Ihlen etablerte bedriften i 1873 i Sagdalen på Strømmen på tomten etter ett av de gamle sagbrukene der. Jernbanevognfabrikken hadde 62 mann de første årene, jernstøperiet 7-7 mann. Varespekteret var gods til jernbaneutbyggingen i Norge og allehånde støpegods.

Utenriksminister og fabrikkeier Nils Claus Ihlen fotografert i 1913.Foto: Akershus Fylkesmuseum<br>Foto: Akershus Fylkesmuseum
Utenriksminister og fabrikkeier Nils Claus Ihlen fotografert i 1913.
I 1878 gikk sønnen Nils Claus Ihlen inn i firmaet. Han var utdannet ingeniør fra Zürich, og iverksatte en større omorganisering. Det resulterte i flere maskiner og mer fabrikkpreget produksjon. Nye produkter var også nødvendig og komfyren av støpejern kom i denne perioden. NSB bestilte de første personvognene fra Strømmen Verksted i 1878. Bedriften ble senere fast leverandør av jernbanevogner til NSB. N.C.Ihlen sikret seg også lisens for produksjon av De Lavals separatorer. Verkstedet bygget eget prøvemeieri for demonstrasjon av utstyret.

Stålstøperiet etableres

I 1902 ble stålstøperiet etablert. Denne avdelingen ble siden til Strømmen Staal. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike, alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til vognfabrikken.

Politikeren Nils Claus Ihlen

Ihlen var representant for Venstre i Akershus, med varamannsplass på Stortinget fra 1885, fra 1906 var han valgt med fast plass. I Gunnar Knutsens første regjering var Ihlen minister i Arbeidsdepartementet (1908-1910), og i Knutsens andre regjering under første verdenskrig, var han utenriksminister.

Nytt generasjonsskifte

Fra 1933 til 1940 ble det montert biler på Strømmens Værksted. Dodge og De Soto var de origianle merkene i tillegg til Strømmens egen variant av Dodge.Foto: Akershus Fylkesmuseum<br>Foto: Akershus Fylkesmuseum
Fra 1933 til 1940 ble det montert biler på Strømmens Værksted. Dodge og De Soto var de origianle merkene i tillegg til Strømmens egen variant av Dodge.
Sønnene Joakim og Alf Ihlen var begge ingeniører og trådte inn i bedriften i 1922/23 og overtok fullt ut da faren døde i 1925. Alf Ihlen var metallurg fra USA og hans kompetanse på aluminium fikk stor betydning for fornyelsen av produksjonen. Bedriften slet økonomisk i hele mellomkrigstiden.

Brødrene Ihlen investerte seg ut av krisen. Støperiet ble fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner i 1925. I vognfabrikken ble det satset på utvikling av banebrytende nye busser i aluminium. Den første Strømmenbussen ble levert i 1929. Bedriften monterte også personbilder fra Dodge på lisens, og utviklet sin egen variant, som fikk merket Strømmen. Det ble også produsert lastebiler.

Kompetansen på aluminium førte også til avtaler med Staten og flyfabrikkene på Kjeller og i Horten om produksjon av vinger og flykropper i 1939. Annen verdenskrig satt en stopper for dette arbeidet.

Annen verdenskrig og Knottgeneratoren

Strømmen Verksted ble definert som strategisk bedrift av tyskerne, og måtte produsere for fienden. Bedriften hadde før 1940 utviklet sin egen vedgassgenerator og lå i disputt med tyskerne om denne under hele krigen. Generatoren var et stort produkt for fabrikken. Det nyutviklede Lyntoget (hurtiggående langdistansetog) ble parkert i en tunnel på Dal til krigen var slutt. Rasjoneringen av drivstoff påskyndet utviklingen av trolley-busser istedenfor bensinbusser.

Skinnegående og rullende materiell

Denne togmodellen ble utviklet før 1940, og gjemt bort i en tunell på Eidsvold til andre verdenskrig var over. Toget var en nyskapning med utstrakt bruk av aluminium. Foto: Akershus FylkesmuseumFoto: Akershus Fylkesmuseum<br>Foto: Akershus Fylkesmuseum
Denne togmodellen ble utviklet før 1940, og gjemt bort i en tunell på Eidsvold til andre verdenskrig var over. Toget var en nyskapning med utstrakt bruk av aluminium. Foto: Akershus Fylkesmuseum
Strømmen Verksted ble stor leverandør av jernbanevogner. De utviklet den særnorske 2. klasse åpne turistvognen, som vi fortsatt kjenner. Trikker, skinnebusser og T-banevogner rullet også ut fra Strømmen. Rullende materiell som lastebiler og ikke minst busser, var bedriften stor leverandør av. NSB og Oslo Sporveier var viktige kunder. Personbilproduksjonen ble ikke tatt opp igjen etter krigen. Derimot satset man på frysebokser og plastbåter. Disse produktene ble til som resultat av kompetanse bedriften hadde som følge av den øvrige produksjonen.

Produktene til skipsbyggingen ble stadig større i omgang som følge av utviklingen av skipene i etterkrigstiden. I løpet av et par tiår vokste skipsstørrelsen fra ca. 30.000 tdw til 400.000 tdw. Dette fikk betydning for bygningsmassen på Strømmen. Verkstedet var en stor arbeidsgiver på Romerike med 1.200 ansatte på 1960-tallet.

Nye omveltninger

Firmaet Strømmen Staal - Strømmen Raufoss ble etablert i 1970, eid av Strømmen Verksted og Raufoss Ammunisjonsfabrikker, for å møte oljevirksomhetens krav. Bedriften leverte flammetårnet til Statfjord A. Strømmen Staal tok ut patent på en dysepropell. Brødrene Ihlen gikk ut av bedriften etter 50 års innsats da bedriften feiret sitt 100 års jubileum i 1973. Oljekrisen samme år fikk etter hvert konsekvenser på Strømmen. Strømmen Staal ble avviklet i 1978.

Samtidig hadde vognfabrikken store økonomiske vanskeligheter. Den gjenværende bedriften Strømmen Verksted ble kjøpt av NEBB. Et bestillingsprogram fra NSB som garanterte for 300 arbeidsplasser var grunnlaget for videre drift.

Siden har bedriften vært gjennom flere oppkjøp og rasjonaliseringer. Etter omstruktureringen av NEBB i 1988 ble Strømmens Værksted en del av ABB-konsernet. ABB solgte fabrikken til DAimler Bez i 1995, og et nytt selskap, Adtranz, ble dannet. I 2001 ble Adtranz solgt til kanadiske Bombardier.  

I dag er det ca. 100 personer ansatt hos Bombardier Transportation, og fortsatt handler det om skinnegående produkter. Etter mange år som rent vedlikeholdsverksted fikk fabrikken nybyggingsoppdrag i 2009.

Olav Thon kjøpte verkstedsområdet til Strømmen Stål i 1977. Den 9. mai 1985 åpnet første trinn i det som i dag er Strømmen Storsenter med 39 butikker. Pr. 2010 er det over 115 forretninger fordelt på 35 000 kvm.

Litteratur:
Akershus fylkesmuseum: Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. Strømmen 1996
Fasting, Kåre: 50 år Strømmen stål. 1902 Strømmens Værksted 1952. AS Strømmens Værksted, Strømmen 1952
Fasting, Kåre: Strømmens Værksted gjennom 100 år 1873-1973. Fjellhamar 1974
Haavelmo. Halvor: Skedsmo. Bygdenes Historie III. Nasjonaltrykkeriet, Oslo 1950-52

Arkiver:
Akershus fylkesmuseum: Arkivalia og foto
Norsk Teknisk Museum: Bedriftsarkiv og foto fra Strømmen Staal

Tekst: Kari Amundsen, Akershus Fylkesmuseum

Grunnlagt: 1873

Antall ansatte: 1200 (1960-tallet)

Adresse: Stasjonsveien 1, Strømmen

Kilde: Se over / snl.no