Industrisamfunnet Årdal ble et symbol på det moderne Norge etter 2. verdenskrig og ble kalt "sosialdemokratiets utstillingsvindu". Årdal utviklet seg i løpet av få år fra et lite bygdesamfunn til et småbysamfunn bygd opp rundt aluminiumsverket Årdal Verk. Aluminiumsproduksjonen, som er svært kraftkrevende, hadde sitt utspring i tilgangen på rimelig elektrisk kraft. I det sosialdemokratiske moderniseringsprosjektet i Norge i etterkrigstiden var den kraftkrevende industrien et viktig ledd.

Årdal Verk, fra Hall A, 1948, Foto: Norsk Teknisk MuseumFra taket på aluminiumshallene, Årdal Verk 1948, Foto: Norsk Teknisk MuseumÅrdal Verk, 1948, Foto: Norsk Teknisk MuseumÅrdal Verk 1948, støping av ingots, Foto: Norsk Teknisk MuseumUtnyttelse av de store kraftressursene til industrielle formål førte til et særegent fenomen i norsk bosettingsmønster, ensidige industristeder med kraftkrevende smelteverk som livsgrunnlag. Som regel lå disse inne i en fjordbunn, nær vassdrag som kunne utbygges rimelig og med lett tilgang til sjøen, der råvarene ble innført og halvfabrikatene fra smelteverkene utført. Etter andre verdenskrig ble bosettingspolitiske argumenter viktige for å bygge tungindustri i næringssvake områder.

Bygging av aluminiumsfabrikken i Årdal startet under krigen. Nordag A/S, Nordische Aluminium Gesellschaft var et industriselskap som ble stiftet i Norge i 1941 med tyskkontrollert aksjekapital. Selskapets formål var å reise en stor aluminiumsindustri i Norge som et ledd i Tysklands krigsanstrengelser. Etter krigen ble Tyinfallene og anleggene i Årdal beslaglagt av den norske staten. Årdal Verk ble opprettet som et statlig aluminiumselskap i 1947 og fikk i oppgave å bygge ferdig de tyske anleggene. Elektrolysehallene i Øvre Årdal ble fullført i 1948 og 1950 med en samlet kapasitet på 30 000 tonn pr. år.

I 1945 hadde Årdal rundt 2000 innbyggere. Frem til 1970 steg innbyggertallet til 7500. I løpet av to tiår endret Årdal seg fra en brakkeby av pendlere til et moderne småbysamfunn. Med industrien kom nye måter å organisere hverdagen på og nye sosiale mønstre, som avløste det tradisjonelle levesettet i bygdesamfunnet. Det oppsto sosiale skillelinjer ved at rangordningen fra fabrikken ble overført til livet utenfor. Klasseskillene ble således tydelige mellom arbeidere på den ene siden og funksjonærer, ingeniører og industriledere på den andre.

I Årdal produserte aluminiumsverket halvfabrikata i form av aluminiumbarrer som ble sendt videre for å omdannes til forskjellige produkter ved andre fabrikker. Mesteparten ble eksportert. Bil- og flyindustrien var store aluminiumsforbrukere. Noen ferdigvarer ble laget i Norge, slik som Høyang kjøkkentøy, kjeler og panner.

ÅSV- Sunndalsøra

Aluminiumsverket på Sunndalsøra ble besluttet bygd av Stortinget i 1951 som et nytt aluminiumsverk under statsselskapet som fikk navnet Årdal og Sunndal Verk. FAbrikken på Sunndalsøra kom i produksjon i 1954. I 1986 ble ÅSV fusjonert med Norsk Hydros lettmetalldivisjon til Hydro Aluminum. Anleggene på Sunndalsøra ble etter 2007 modernisert til et av verdens mest moderne aluminiumsanlegg. Hydro har også sin forskningsvirksomhet på aluminium lokalisert her.