Fabrikken malt av Jens Wang til Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, Foto: NTMBlant de store industribedriftene som profilerte seg på Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 med et stort fabrikkportrett malt av Jens Wang, var Skøyenbedrifter som NEBB, Thune og Skabo – og Eureka.

Ved Akerselva

I løpet av knapt et par korte tiår hadde Eureka svingt seg opp blant de store industribedriftene i Oslo, mye takket være en driftig eier med egen maskinforretning, stort kontaktnett og mange industrielle jern i ilden: Ingeniør Gustav Hartmann.

Etter å ha startet papirfabrikk i Drammen som meget ung Tysklands-ingeniør, overtatt og avviklet ærverdige Bentse Brug ved Akerselva, startet han maskinforretning i eget navn. Han spesialiserte seg bl.a. på maskiner til papirindustrien, og når han trengte mekanisk service på maskinene brukte han et lite verksted i Brenneriveien 3 ved Akerselva kalt Eureka Mekaniske & Elektriske verksted.

Eieren av denne, Thorius Gulliksen (f.1864), kom sent på 1890-tallet, uvisst av hvilken grunn, på at det var en god ide å selge til sin storkunde. G. Hartmann stiftet aksjeselskapet Eureka, hvis aksjer skulle forbli i familien til langt ut på 1960-tallet. Gulliksen fortsatte i styret for bedriften en tid før han forsvinner ut av historien.

Til sjøs!

Eureka horisontal duplex kjelefødepumpe, stempelpumpe, NTM 21667 Også for Eureka kom årene rundt unionsoppløsningen i 1905 med både utfordringer og muligheter. Blant det som skulle utmerke seg som et vekstområde for industrien var skipsbygging i alle størrelser, og Eureka satset friskt på to områder: Små båtmotorer til en kystfiskeflåte som var under full motorisering, og stempelpumper som også rettet seg mot større skip, i tillegg til industri. Sistnevnte ble Eurekas hovedprodukt: Pumper i alle størrelser – først stempelpumper, senere de mer moderne, mindre men kraftigere sentrifugalpumpene.

Ut av byen for ny fabrikk

Det blomstrende industristedet Skøyen ble nok en gang løsningen for en ekspanderende verkstedbedrift i plassnød i sentrum: I 1905 ble det kjøpt to tomter på Skøyen, hvor den ene ble regulert til boliger mens den andre fikk de nødvendige tillatelser til å bli fabrikk: Mellom Hoffselven og Skøyen stasjon. Her ble en etter tidens målestokk stor fabrikkbygning med støperi, modellverksted og smie, samt kraftstasjon og kontor bygd og tatt i full bruk i 1908.

Eureka hadde innen 1914 over 250 ansatte, hvorav 23 funksjonærer. Dyktige ingeniører ble rekruttert til daglig ledelse av de ulike avdelinger og til konstruksjon av pumper som vant godt rykte blant stadig flere kunder, som G. Hartmanns firma skaffet.
Arbeiderne på Skøyen var også en stor gjeng av metallarbeidere som tidlig organiserte seg i en aktiv klubb i Jern og metall, som arbeidet for bedre kår og sosiale tiltak både på og utenfor arbeidsplassen.

Kværner overtar og skaper Thune Eureka

Etterkrigstiden med boom i skipsfarten og fornyelsen av skipsflåten ble gode år for Eureka. I 1964 kunne Eureka stolt annonsere at «For øyeblikket er over 1000 skip i fart på de syv hav med Eureka-utstyr om bord!»

Stempelpumpene ble større og større, og med sentrifugalpumpene ble det enda bedre salg til flere anvendelser, og ikke fullt så trangt om plassen i prøvehallen på Skøyen. Flere av pumpene ble utviklet og patentert av Eurekas egne ingeniører, bl.a. Olav Navelsaker.

Eurekas sterke fagmiljø på spesialpumper gjorde bedriften attraktiv. Hartmann-familien nådde tredje generasjons eierskap, med aksjene fordelt på såpass mange familiehender at den fant tiden inne til å takke ja til et stående tilbud fra en av landets store konsernbyggere i verkstedindustrien: Kværner. Det var særlig satsingen på skipsbygging med spesialtankskip for gass som talte for å forene krefter rundt pumpeteknologi. I desember 1968 ble Eureka ønsket velkommen som den 11 bedrift i Kværner-konsernets internblad.

Kværner eide allerede en annen verkstedbedrift på Skøyen: Thune. Også her var det et sterkt ingeniørmiljø og en stor stab av dyktige fagarbeidere innen avansert verkstedteknologi. Tanken på fusjon var naturlig for Kværner, og Thune-Eureka ble en realitet i 1969.

Målet med fusjonen var å forene – og slanke – de to bedriftenes økonomiadministrasjon, ordre- og salgsapparat, men også samkjøre ingeniørmiljøer og delvis overlappende fagkompetanser i produksjonsavdelingene. Det ble også tidlig slått fast at de to fabrikkene på Skøyen var umoderne og med begrensede utvidelsesmuligheter, og at Kværner raskt ville se seg om etter ny og felles plassering. Valget falt tidlig på Tranby i Lier, og i 1974-75 sto anlegget ferdig og de to bedriftene flyttet. Ti år senere ble Kværner Kulde og ærverdige Myrens Mek. slått sammen med Thune Eureka, og alt samlet i Lier.

Kvarner til Aker - Eureka ut

Ti år senere ble Kværner Kulde og ærverdige Myrens Mek. slått sammen med Thune Eureka og samlet i Lier. De gamle Eureka-ansatte kunne i alle fall glede seg over at det var deres navn som ble videreført – i noen få år før Kværner Hymac ble navnet fra 1995 etter en storfusjon med et canadisk skogs- og papirinsutrimaskinselskap.

I denne handelen inngikk imidlertid ikke Kværners skipsutstyrsdivisjon. Den ble med Kværner over i Aker i 2002, og var end el av Aker Kværner til den ble solgt ut i 2007 til Bjørge. 

Eureka eksisterer dermed den dag i dag som en prosjekterings-, salgs- og serviceselskap for Eureka skipspumpesystemer. Disse produseres hverken på Skøyen eller i Lier, men på Sørumsand, i en ledig fabrikkhall etter en annen av Kværners datterselskaper, Sørumsand Verksted. 

Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum