Industrihistorisk vandring på Skøyen

Skøyen vest i Oslo vokste frem som et industrielt sentrum ved Drammensbanen. Her var det både tungindustri med lokomotivproduksjon, kraftverksutstyr og betongvare, næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri og elektronikkindustri.

Last ned i KML-format

Den geografiske informasjonen om denne kulturminneruten er også tilgjengelig i filformatet KML. Last ned KML-filen her.
KML er et filformat for vise geografiske data i programvare som støttere dette formatet, som for eksempel Google Earth. KML er en internasjonal standard vedlikeholdt av Open Geospatial Consortium

  • Thunes Mek. Værksted A/S

    Thunes på Skøyen var i en årrekke kjent for sine lokomotiver, som den legendariske Dovregubben eller de mange røde el-lokene fra etterkrigstiden. Men Thunes var som en av landets største mekaniske industribedrifter også stor på annet industriutstyr til både kraftbransjen og treindustrien. Som en del av Kværner fra 1943 ble fabrikken på Skøyen etter hvert forlatt til fordel for samlokalisering av Kværnerbedrifter i Lier. Den særpregede fabrikken er et godt bevart landemerke på Skøyen ved trikkestoppet som fortsatt heter Thune.

  • Oslo Monier- & Cementvarefabrik A/S

    Entreprenørvirksomhet og fabrikkdrift, aktiv i damutbygginger og rørlegging, basert på ferdigelementer av betongrør. Landets første betongvarefabrikk. Leverte bl.a. vannrør til Oslo under utbyggingene på 1920-tallet. Fabrikkområdet ble bygd ut med kontorbygg for Telenor på 1980-tallet, og rederi Høegh i 2004. Delvis revet igjen og erstattet med et nybygg i 2015 som gjeninførte navnet Monier.

  • Amorett Konfektionsfabrik A/S

    Firmaet produserte dameundertøy og lettere damekonfeksjon, nattkjoler, pyjamas etc. Fabrikken fremstilte alle stoffer ved eget veveri. Lokalene i den såkalte Bilgården på Skøyen ble revet i 1997 og erstattet av en boligblokk.

  • NEBB på Skøyen - Norsk Elektrisk & Brown Boveri A/S

    Frognerkilens Fabrik ble etablert i 1873 for produksjon av landbruksredskaper av jern. Ti år senere kastet fabrikken seg på elektrifiseringsbølgen, fra 1894 som Norsk Elektrisk Aktirbolag (NEA). I 1908 gikk NEA sammen med sveitsiske Brown Boveri, som hadde etablert seg i Norge ved å overta Myrens elektriske avdeling. Fra da av ble bedriften kjent som NEBB - en av landets ledende produsenter av elektrisk utstyr for vannkraftanlegg, kraftoverføringsutstyr, elektrisk utstyr og maskineri for NSB og sporveiene, samt elektrisk utstyr til industrien. Fabrikken på Skøyen ble lagt ned i 1987.

  • Skabo Jernbanevognfabrikk A/S

    Bergenseren Hans Skabo ble født i 1823, og gjorde en bemerkelsesverdig karriere fra han som tolvåring startet i lære som blokkmaker til han endte som fabrikkeier og foreningsmann i Drammen og Oslo. I 1874 flyttet han jernbanevognfabrikken sin til Skøyen i Oslo, og bidro med det til at dette området ble et kraftsentrum for jernbaneindustrien, med Thunes og NEBB som nye naboer.

  • Eureka mek. Verksted

    Eureka startet opp ved Akerselva i 1889, og flyttet til Skøyen i 1907. Det var ing. G. Hartmann som eide bedriften da, og utviklet den til en ledende produsent av bla.. skipspumper. Hartmannfamilien solgte til Kværner i 1968, og den nye eieren slo Eureka sammen med en annen datter, Skøyen-naboen Thune, og flyttet begge til Lier i 1975.

  • Margarinfabrikken Snorre

    I april 1935 kunne Aftenposten melde at en helt ny og moderne margarinfabrikk var under montering på SKøyen. Det var sammenslutningen Oslo Kolonialkjøpmenn som hadde gått sammen om å bygge en egen andelseid margarinfabrikk med navn "Snorre".

  • Linnekogel, G.W, & Søn A/S

    Åtte høye skorsteiner på en lav mursteinsbygning på Skøyen, og store bokstaver på gavlen som delvis er stykket opp av nye vinduer, tyder på at det har vært annen virksomhet i huset enn dagens bilforretning.

  • Apothekernes Laboratorium (AL / Alpharma)

    Overgang fra håndverk til industri kom også til apotekene på slutten av 1800-tallet. Selv om pillene ble trillet i apotekenes bakrom til langt opp mot 2000-tallet viste moderne legemiddelproduksjon veien med særlig tyske og amerikanske forbilder. På Skøyen vokste apotekernes egen industri frem etter 1920.

  • Lehmkuhl A/S

    Industrimann og initiativtaker til Fedrelandslaget, Joakim Lehmkuhl startet sitt ingeniørselskap i 1926. Selskapet skulle produsere skipsradioer, dels på lisens, og dels drive agentur for ustyr på det norske markedet. Kjøle- og fryseteknologi var et annet område for Lehmkuhl. Selskapet ble kjøpt av Elektrisk Bureau på slutten av 1980-tallet, og innlemmet i systemet rundt ABB-oppkjøpet.

  • Møllhausen

    Møllhausen var et av Oslos største konditori- og bakeriselskaper, med hovedkvarter på Karl Johan og en rekke filialer. I 1964 flyttet produksjonen inn i en ny og moderne bakerifabrikk på Skøyen, hvor industriell bakeriproduksjon foregikk frem til 1992. Deretter havnet bakeriet på Kløfta, som en del av en turbulent historie om samarbeid og konkurranse i bakerisektoren mellom 1970 og 2000. I dag har merket gjenoppstått i Oslo-området som en garanti for tradisjon og kvalitet i Norges største industribakerikonsern.

  • Frogner-Is

    Frogner-Is ble grunnlagt av tidligere meieribestyrer Richard Vatn, som ble en foregangsmann i iskremfabrikkasjon I Norge. Fabrikken startet i 1928, og i 1936 flyttet produksjonen til Hoffsveien 17 på Skøyen. I andre etasje startet Vatn en margarinfabrikk året etter. Isfabrikken ble lagt ned i løpet av 1960-årene og gjort om til kontor. Bygningen ble revet i 2017.

  • Royal Kjem. Fabrikker

    Firmaet produserte kjemiske artiker, frysevesker, polisher og kosmetikk. Firmaet hadde fabrikk ved Skøyen Hovedgård og i Moss.

  • Maarud Bedrifter

    Jordbruk og skogbruk med tilhørende foredlings- og salgsvirksomhet. Firmaet hadde trevarefabrikk på Maarud og husbyggingsavdeling og trelastutsalg på Skøyen.

  • Den Norske Næringsmiddelfabrik

    Fabrikken på Skøyen som ble innlemmet i ALs medisinfabrikk, startet før AL som mineralvannsfabrikk. Denne produksjonen ble erstattet av landets første makaroni- og spagettifabrikk, som lanserte dette produktet i Norge under merkenavnet Sopps. Makaronifabrikken ble overtatt av AL og flyttet til Elverum, der den forble som datterselskap for medisinkonsernet til den ble solgt til Rieber i 2006. Den gamle fabrikken på Skøyen ble erstattet av nye kontor- og fabrikklokaler for AL i 1960. Disse bygningene ble revet i 2017.

  • Mineralvannfabrikken KILDEN A/L

    Mineralvannfabrikken Kilden var et andelslag med mange medlemmer blant landets kjøpmenn, som gjennom laget fikk tilgang på oppskrifter, varemerker og delvis produksjonsanlegg i en tid hvor det ble etablert svært mange små og store brusfabrikker over hele landet. Mineralvannfabrikker som bar Kilden-navnet fantes bl.a. i Mysen, Fredrikstad, Porsgrunn, Gol og Narvik. Hovedsetetet var på Skøyen i Oslo.

  • Hiorth & Østlyngen

    Møbeldesigner Arne Hiorth og snekkermester Leiv Østlyngen startet egen snekkerfifabrikk i 1933. I en toetasjes fabrikk på Skøyen markerte de seg som en produsent av designstoler som i dag er ettertraktede samlerobjekter. Fabrikken ble lagt ned i 1970, og lokalene innlemmet i den stadig ekspanderende A.L.-fabrikken på nabotomten. Bygget ble revet i 2017.