Oslo Monier- & Cementvarefabrik A/S

Entreprenørvirksomhet og fabrikkdrift, aktiv i damutbygginger og rørlegging, basert på ferdigelementer av betongrør. Landets første betongvarefabrikk. Leverte bl.a. vannrør til Oslo under utbyggingene på 1920-tallet. Fabrikkområdet ble bygd ut med kontorbygg for Telenor på 1980-tallet, og rederi Høegh i 2004. Delvis revet igjen og erstattet med et nybygg i 2015 som gjeninførte navnet Monier.

skoyen_monier_karenslyst_1951A-20027_Um0001_102.jpeg

"Monier" på Skøyen, like vest for Thunes mek. Foto: Oslo byarkiv

Fransk gartner finner opp sementvare

Monier-navnet kommer fra en fransk teknikk for å produsere ferdige standardelementer av armert betong som kan brukes i bygg, brukonstruksjoner, rør osv. Metoden ble oppfunnet av gartneren Joseph Monier, som så seg lei på at keramiske plantekrukker knuste.

Han utviklet støpemetode for jernforsterket sement, og metoden viste seg svært anvendelig også til andre ting. Etter at Monier hadde lansert patentet under Paris-utstillingen i 1867, dukket det opp en rekke produkter og produsenter innen bygg- anlegg og avløpsteknikk som brukte eller kopierte metoden.

I Norge var fremveksten av monier-metoden særlig knyttet til kraftverksutbygginger og store prosjekter i vann- og avløp i Oslo og andre norske kommuner. Særlig etter 1905 ble det fart i dette, etter at Oslo og Aker godkjente bruk av sementrør. Monier på Skøyen ble en drivende kraft. 

Monier på Skøyen

Schumacher omgitt av sine arbeidere i sementvarefabrikkenFoto: Scan fra jubileumsbok 1945<br>Foto: Scan fra jubileumsbok 1945
Schumacher omgitt av sine arbeidere i sementvarefabrikken
Christiania Monier- & Cementvarefabrik (senere A/S Oslo Monier- & Cementvarefabrik ) ble etablert i 1895. Første egenannonse er å se i Aftenposten i april 1896, der selskapet anbefaler seg selv til utførelse av alle slags sement- og monierarbeider.

100 aksjer var fordelt på Christiania Portland cement Fabrik og danske Emanuel Jensens monier- og Cementvarefabrik i København. Disse to hadde til sammen halvparten av aksjene. Flere arkitekter og byggentreprenører hadde også aksjer. Det hadde også de to danskene Albrecht Schumacher og Carl Andersen, sistnevnte som disponent i selskapet det første året. Schumacher overtok deretter, og ble den som bygde opp selskapet med entreprenørvirksomhet og fabrikk.

De første årene hadde midlertidige lokaler bl.a. ved den deleiende sementfabrikken i Slemmestad vært benyttet, men i 1897 ble det kjøpt en stor tomt på Skøyen. Selskapet hadde også kontorer i Kjeld Stubs gate 5, senere (aug 1896) Prinsens gate 22.

Schumacher etablerer og trygger Monier

Albrecht Scumacher, direktør for Oslo Monier- & CementvarefabrikFoto: Scan fra jubileumsbok 1945<br>Foto: Scan fra jubileumsbok 1945
Albrecht Scumacher, direktør for Oslo Monier- & Cementvarefabrik
Sementvarefabrikken på Skøyen ble bygget opp av danske Albrecht Schumacher (f.1868 i Roskilde), som var direktør til han døde brått 47 år gammel i 1915.

Schumacher hadde kommet il Norge i 1892 for å lede betongarbeidene ved byggingen av den nye Nationaltheateret. I 1896 overtok han som disponent for Monierfabrikken. Han fikk ansvaret for å etablere virksomheten i egen fabrikk i Oslo, først tenkt på Frogner med i 1897 lagt til Skøyen. Etableringsfasen ble tøff på tampen av det som var det store og optimistiske byggeboomen i hovedstaden før det hele kollapset i det store krakket i 1899.

Schumacher beskrives som en  "fremragende fagmann og et charmerende menneske", og hadde dermed de egenskaper som skulle til for å lose selskapet gjennom stormen. Han klarte etter hvert å sikre selskapet oppdrag til både store industri- og kraftutbyggngsprosjekter og rørlegging i Oslo og andre norske byer. Monier leverte alt av armert betong til både Tyssefaldene i Odda og til Hydros store utbygging på Rjukan. Det ble etablert filialer både i Bergen og Trondheim.

Villa Bjørnebo - Direktørvilla på Smestad

Den praktfulle villaen ved SmestaddammenFoto: Wilse / Oslo Museum<br>Foto: Wilse / Oslo Museum
Den praktfulle villaen ved Smestaddammen
Direktør Schumacher ble værende i den norske hovedstaden med sin lille famimlie. Han bygde den praktfulle Villa Bjørnebo ved Smestaddammen. Sammen med sin hustru Fritze (født Gersdorff Cappelen) opparbeidet de en storslått park rundt villaen. Hageelementer som gjerder, dammer, springvann, fuglebad og skulpturer ble spredt over hele parken, trolig i stor grad produsert ved Monier-fabrikken, som viste frem slike produkert ved ulike vareutstillinger som mer dekorative elementer enn sementrør...

Interiørene i Villa Bjørnebo var tidsriktig overdådige, og er godt dokumentert av Wilse.

Da Schumacher døde måtte enken selge huset. Det ble eid av skipsreder Lorentzen en periode før det ble gjort om til kontorer, bl.a. for Dyno og Elkem.

Ny ledelse

Oslo Monier- & Cementvarefabrik fabrikkhallen på SkøyenFoto: Scan fra jubileumsbok 1945<br>Foto: Scan fra jubileumsbok 1945
Oslo Monier- & Cementvarefabrik fabrikkhallen på Skøyen
Sverre Gelert-Nielsen (f.1884) fra Ljan i Oslo ble ansatt som ny disponent for Monier etter Schumacher. Han var byggingeniør fra Kristiania Tekniske Skole i 1906. Etter eksamen dro han til New York hvor han jobbet og lærte i den hektiske byggnæringen der. Han kom tilbake til Oslo i 1912.

Oslo Monier- & Cementvarefabrik, fabrikkhallen på SkøyenFoto: Scan fra jubileumsbok 1945<br>Foto: Scan fra jubileumsbok 1945
Oslo Monier- & Cementvarefabrik, fabrikkhallen på Skøyen
I 1916 ble han altså disponent for Christiania Monierfabrikk, og ble værende som direktør til han var godt over 80 år. I løpet av den tiden bygde han sammen med bl.a. ingeniør Sven Oftedal opp "Monier" på Skøyen til en ledende bedrift i den fremvoksende betongvareindustrien i Norge.

I 1918 var økonomien i selskapet sterkt presset pga. første verdenskrigs uroligheter med bl.a. lønns- og prisvekst samtidig som store kontrakter var inngått på fastpris. I praksis var selskapets entreprenørvierksomhet konkurs. Gelert-Nielsen fikk da overta samtlige aksjer, og kunne gi selskapet en ny start. Han avviklet entreprenørvirksomheten og satset alt på fabrikken på Skøyen, som på det tidspunkt var solgt med tanke på en flytting til et nytt anlegg på Tåsen. Denne planen ble skrinlagt til fordel for en full satsing på Skøyen, som ble Moniers hovedsete frem til nedleggelsen.

Kontorlandskap

Oslo Monier- & Cementvarefabrik la ned produksjonen på Skøyen i 1981. Moniertomten ble først leid ut med lager og kontorbygg, men utover på 1980-tallet utbygd med nye kontorer for bl.a. Telenor, Hafslund (Oslo Lysverker) og sist Høegh i 2004.

Eier Norwegian Property rev  i 2013-15 de første kontrobyggene fra 1980-tallet og erstattet dem med "Oslos grønneste bygg",  som også gjeninførte Monier-navnet på eiendommen, også med Monier på fasaden.

TEKST: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum

Grunnlagt: 1895

Avviklet: 1981

Antall ansatte: 80 (1956)

Adresse: Drammensveien 134

Kilde: A/S Oslo Monier- & Cementvarefabrik 1895-1945. Jubileumshefte (NTM bibliotek). Ilustrert norsk næringsleksikon, bind 1, 1957, aftenposten arkiv bl.a. 26.2.1964,