Aftenposten hadde en liten notis 6. juni 1928 om "Iskrem-mannen". Han hadde oppsøkt avisen med en metallkoffert full av iskrem og begre av pergament-papp, og små treskjeer å spise den med. Og han hadde bare kalt seg "Iskrem-mannen". Han gikk fra kontor til kontor og til ulike forretninger med denne kofferten for å demonstrere hvor god iskremen var og fortelle hvor hygienisk og appetitlig behandling iskremen nå fikk. Kan dette vært iskrem-pioneren Richard Vatn som gjorde det første salgsfremstøt for industriell iskrem i Oslo?

Det vet vi ikke, men det er ikke usannsynlig. På denne tiden fikk industriell produksjon av iskrem fotfeste i ganske liten skala over hele landet. Frogner Iskrem ble grunnlagt av Richard Vatn (1890-1970) fra Tingvold. Han var meierimann med fortid som bl.a. bestyrer av Kne meieri fra 1915 til 1920. Etter 1920 ble han en foregangsmann innen iskremfabrikasjon i Norge, og mangeårig formann i Norske Iskremfabrikkers Landsforening. I 1947 hadde denne foreningen 22 medlemsfabrikker over hele landet.

Foto: Skappel, Oslo Byarkiv
Iskremfabrikken i Hoffsveien 17Frogner Iskrems første adresse var Eckersbergs gt 24 på Frogner. I 1936 ble det bygd en ny fabrikk i Hoffsveien i det som da var industriområdet Skøyen. Industriarkitekt Wilhelm Kielland, som også bl.a. tegnet nybygget til KIellands Dropsfabrikk og AFI på Tøyen, tegnet et toetasjes bygning som ble oppført i rød tegl.

Margarinfabrikk i andre

Foto: Ringnes / Norsk Teknisk Museum
Fabrikkens fasade ut mot Hoffsveien, med lasterampe for råvarer. Her var også skilt for Hoff Fabrikker i andre etasje.Rich Vatn søkte i 1937 om å få starte margarinfabrikk i bygget andre etasje. Det var ledig kapasitet, og med margarinproduksjon ble fabrikken mindre sesongavhengig. Det er uvisst om margarinfabrikken kom i gang i noe omfang. Navnet Hoff Fabrikker knyttes i alle fall til samme adresse fra ca. 1940, med Vatn og senere hans sønner i ledelsen. Hoff Fabrikker spesialiserte seg på sukkervareprodukter til andre konditorier og kakefabrikker. Om den også produserte margarin må det ha vært i en kort periode.

Pingviner for pinne-is

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv
Frogner-is selges på 1. mai 1938Frogner-is var ett av mange varemerker på iskrem som eksisterte i årene før og etter 2. verdenskrig. Med to pingviner i logoen ble det markedsført ulike pinne-iser med vanilje, sjokolade, nøtter og krokan. Navn som Polarpinne ble innarbeidet i kiosker og butikker. Bildet over viser at en pinne kostet 15 øre i 1938, og var populært på høytidsdager som 1. og 17. mai.Iskrem var primært en sommersesongvare.

Meieriene tar grep om iskrem

Foto: Ringnes / Norsk Teknisk Museum
Arbeiderne i den lille iskremfabrikken, trolig sist på 1950-tallet.Utover på 1950-tallet ble meierienes Diplom-Is mer og mer dominerende. Fabrikker utenfor det mektige meierisamvirket forsøkte å møte konkurransen gjennom samarbeid og ved styrke i større private næringsmiddelindustrier. For Frogner-Is ble Nora Fabrikker den mektige partner rundt 1950. I 1954 omtales fabrikken i Hoffsveien 17 som Nora Is - Frogner Is.

Foto: Dag Andreassen
Den gamle iskremfabrikken levde det meste av sitt liv som kontorbygg, påbygd to etasjer. Det ble revet i 2017.I 1965 ga imidlertid Nora opp iskremproduksjonen i konkurranse med meieriene, og solgte denne divisjonen til Fellesmeieriene. Produksjonen på Skøyen ble etter hvert flyttet til meierianlegget i Schweigårdsgate, der produksjonen av Diplom-Is for østlandet ble samlet.

Etter at fabrikken ble lagt ned ble bygnignen påbygd med to etasjer og omgjort til kontor. I 2017 ble den revet for å gi plass til et nytt næringsbygg.

Iskrem og iskremfabrikker

Foto: Ringnes / Norsk Teknisk Museum
Produksjonshallen i Hovfaret / HoffsveienFoto: Ringnes / Norsk Teknisk Museum
Samlet rundt pakkebordet med BAT-iskrem Produksjon av iskrem ble startet som håndverk av bakerier og konditorier, og gradvis industrialisert. Flere har utropt seg selv til og vært nevnt som landets første iskremfabrikk. Manger Meieri i Bergen skal ha vært landerst første iskremfabrikk som drev med "moderne kullsyrefrysing etter amerikanske metorer." Aftenposten rapporterte i august 1927 fra Bergensutstillingen hvor metoden ble demonstrert og iskremen ble en stor suksess. Samtidig må slike tanker vært på gang i Oslo.

Foto: Væring / Ringnes / Norsk Teknisk Museum
Ferdig pakket Frogner-is / Nora-iskrem på vei til butikker og kioskerEtter 2. verdenskrig ble iskrem et viktigere produkt, også for meieriene som en måte å få avsetning på fløte i sommerhalvåret. Gjennombruddet for hjemmefrysing av matvarer på 1950-tallet åpnet også for et større marked av iskrem. Meierienes Diplom-Is ble dominerene, selv om mange mindre private merker også hadde gode regionale fotfester, som Drammen-Is, Trønder-Is, Isbjørn-Is osv. I Kristiansand startet fabrikken Hennig-Olsen i 1960, og denne skulle bli værende som den eneste store konkurrenten til meierienes fabrikker.

Tekst: Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum