02.01.1926 startet Joakim Lehmkuhl selskapet Ingeniør Joakim Lehmkuhl. Fundamentet for virksomheten var lisensproduksjon av skipsradiostasjoner og peileapparater samt representasjon av General Motors kjøleutstyr Frigidaire. Produktene var store og små kjøleskap, kjølerom og mindre fryserom og etter hvert sentralkjøleanlegg for boligblokker. I 1930-årene ble det også produsert andre husholdningsmaskiner som vaskemaskienr. 

I 1951 ble selskapet omgjort til AS og navnet endret til Lehmkuhl AS. Selskapet hadde fabrikk på Skøyen, Hovfaret 11. Eieren, Joachim Lehmkuhl, bodde da i USA, hvor han hadde startet TIMEX-konsernet.

I 1978 ble selskapet splitttet opp i Lehmkuhl Elektronikk, Storkjøkken og - Industrier.

Lehmkuhl Elektronikk blir ABB

Lehmkuhl Elektronikk omsatte i 1984 for ca. 220 mill. kroner og hadde over 200 ansatte. Det var blant Norges 10 største elektronikkselskaper. Det meste dreide seg om telekommunikasjon, ca. 22% var egenproduksjon mens det øvrige var import og handel. På Teleområdet hadde selskapet en avtale med Televerket om leveranser, og samarbeidet også med Elektrisk Bureau om leveranser til forsvarsindustrien, der Lehmkuhl hadde spesialisert seg på krypteringssystemer.

I 1984 var Kristofer Lehmkuhl hovedeier og Kjell Indreberg Adm.Dir i Lehmkuhl Elektronikk (Trygve Giertsen var direktør i datterselskapet Lehmkuhl Radiosystemer fra 1979, og i Lehmkuhl Elektronikk fra januar 1985).

Det ble foretatt en aksejeemisjon for å øke kapitalen, og et år etter emisjonen solgte Kristofer Lehmuhl en stor del av sin post til selskapet Actinor, som samme år ble overtatt av Hafslund. I 1987 solgte Lehmkuhl og Hafslund sine aksjeposter til Elektrisk Bureau (EB) for 52 mill. kr. (NTB 19.01.1987). Meningen var at Lehmkuhlgruppens selskaper skulle fortsette som egne selskaper, men samarbeide med EB på telekommunikasjonsområdet.

Avtalen var initiert av EB ved toppsjef fra 1986 Kjell Almskog. På kort tid skaffet EB seg 63% av aksjene, og fortsatte til de fikk full kontroll og selskapet ble tatt av børs. Dette var et ledd i EB og Almskogs strategi med store oppkjøp, hvor Lehmkuhl bare var et lite pust i sammenlikning med  forhold til Norsk Kabel, ElektroUnion, NEK kabel og andre som inngikk i fusjonsbølgen dervet av EB.

I EB-systemet ble Lehmkuhl-selskapet etter hvert integrert og redusert fra 250 ansatte til ca 80 pr. 1989. På denne tiden kjøpte svenske ABB seg opp i EB, og konsernet ble ytterligere omstrukturert. Fra 1991 het EB bare ABB, og de deler av virksomheten som stamemt fra Lehmkuhl var spredd på EBs telekomdivisjoner, som ble overført til Erichsson og delvis i NERA.

Lehmkuhl Radio Systemer var et datterselskap av Lehmkuhl Elektronikk, og hadde et tett samarbeid med Erichsson om salg av Erichssons mobiltelefoner i Norge. Disse selskapene samarbeidet også om produksjon av mobile radarsystemer ved en fabrikk i Halden (1985).

Lehmkuhl Industrier i Halden

Lehmkuhl hadde en stor og mangfoldig produksjon i Oslo, som på 1970-tallet ble delt opp i ulike divisjoner. Kjøle- og fryseanlegg hadde vært et hovedprodukt siden starten i 1926, først med agentur og etter hvert som eget produkt.

I 1973 ble det etablert en nytt produksjonsanlegg i Halden. Sørlifeltet rett vest for sentrum var ett av flere indutsriområder i Halden som ble opparbeidet i samarbeid mellom kommunen og Distriktenes Utbyggingsfond for å hjelpe til ny industrietablering i Østfoldbyen.

I 1978 ble virksomheten skilt ut i et eget selskap Lehmkuhl Industrier. fabrikken i Halden på 6500 kvm., spesialiserte seg på kjøleanlegg for skip og industri, og utstyr for storkjøkken. Fabrikken fikk over 100 ansatte, og etter hvert ble hele konsernets hovedkontor flyttet til Halden, under ledelse av Kristofer Lehmkuhl.

Foto: Teknotherm
Fabrikkbygningen i Sørliveien 90I 1982 solgte Lehmkuhl Haldenfabrikken til fabrikkdirektøren Einar Myklebust. Det hadde vært dårlige tider pga nedgang i skisbyggingen, men Myklebyst satset på et smalere produktspekter og større vekt på montør- og ingeniørtjenester i utvikling og prosjektering av kjøle- og fryseanlegg. Selskapet endret navnet til Teknotherm. Pr. 2015 var selskapet fortsatt i virksomhet både i Halden, Ålesund og flere andre norke nyer, samt datterselskaper i flere land.