Foto: Wilse / Oslo Byarkiv
Sporvogn fra Skabo Jernbanevognfabrikk. Vogn 113. HolmenkollbanenHans Skabo fikk sin første store ordre på levering av jernbanemateriell i 1864, med 60 tømmervogner som skulle leveres til Kongsvingerbanen. Da var han etablert i Drammen som leverandør av blokker og spill til seilskuter, og dessuten foreningsmann og lokalpolitiker. 1864 startet han firmaet Schaboe & Luth som ble Norges første produsent av jernbanemateriell. Etter at jernbaneutbyggingen i landet hadde startet i 1854 og skjøt fart med store prosjekter mot århundreskiftet ble det gode tider.

Skabo kjøpte tomt på Skøyen og flyttet fabrikken dit i 1874. Da var Tyskestranden etablert som stasjon på den nye Drammensbanen i 1872, og alt lå til rette for at dette myrlendte området mellom Hoffselven og Frognerelven, med kod kontakt med Oslofjorden, kunen bli et attraktivt industriomdåre tett på hovedstaden. 1873 startet utbyggingen med Frognerkilens Fabrikk, senere NEBB, Skabo fulgte like etter, og rundt 1900 flyttet Thunes mekaniske verksted også hit. Disse tre bedriftene samarbeidet etter hvert om produksjon av jernbanemateriell. Skabo kunne vogner, hune kunne damplokomotiver, og NEBB fikk etter hvert en ledende rolle i elektrifiseringen av jernbanen, også med produksjon av elektriske lokomotiver og motorvogner.

Hans Henrik Skabo overok da faren trakk seg ut i 1889, og aksjeselskapet Skabo Jernbanevognfabrikk ble dannet i 1899. Skabo Jr. hadde flere års praksis fra store produsenter i USA, bl.a. Pullmann, og brakte med seg ny teknologi som bl.a gjorde Skabo til en pioner innen bygging av boggivogner. Skabo produserte også forstadsbanevogner, hestesporvogner og trikker, blant annet 20 av de legendariske Oslotrikkene fra 1939 som fikk klengenavnet "Gullfisk". Disse trikkene ble også produsert på Srømmens Verksted, den andre av de store vognprodusentene i landet.

Som på Strømmen ble det også hos Skabo p åSkøyen montert amerikanske personbiler på 1930-tallet (Rockne), og bygd drosjebiler og busser på ulike importerte chassier som Chevrolet og Fiat. De første bussene var sporvognslignende trebygg på lastebilchassier, og ikke særlig komfortable. En av dem, levert til Ekebergbanen tilhører i dag Norsk Teknisk Museum, og står utstilt på Sporveismuseet i Oslo.

Etter andre verdenskrig ble produksjonen konsentrert om motorvogner til jernbanen og Oslos forstadsbaner, i stadig tettere samarbeid med naboen NEBB. I 1960 overtok NEBB aksjemajoriteten i Skabo, og de to fabrikkene på Skøyen ble integrert. I 1979 kjøpe NEBB også Srømmens Verksted, og produksjonen av jernbanemaeriell ble etter hvert konsentrert her.

I 1993 var det slutt på all industriproduksjon på NEBB-området, og en storstilt ombygging til kontorer, boliger, hotell og forretninger tok til. Noen få eldre lave bygninger ble bevart som minner etter NEBB og Skabo. Disse rommer i dag kontorer og butikker.

Skabos jubileumsbok fra 1939 kan leses (fra norske IP-adresser) her

Tekst: Dag K. Andreassen, Norsk Teknisk Museum