Skabo Jernbanevognfabrikk A/S

Bergenseren Hans Skabo ble født i 1823, og gjorde en bemerkelsesverdig karriere fra han som tolvåring startet i lære som blokkmaker til han endte som fabrikkeier og foreningsmann i Drammen og Oslo. I 1869 flyttet han jernbanevognfabrikken sin til Skøyen i Oslo, og bidro med det til at dette området ble et kraftsentrum for jernbaneindustrien, med Thunes og NEBB som nye naboer.

NTM24161_SkaboSkoyen.jpg

Teatermaler Jens Wang malte dette bildet av Skabo til jubileumsutstillingen i 1914. (Foto: Norsk Teknisk Museum NTM 24161)

Sporvogn fra Skabo Jernbanevognfabrikk. Vogn 113. HolmenkollbanenFoto: Wilse / Oslo Byarkiv<br>Foto: Wilse / Oslo Byarkiv
Sporvogn fra Skabo Jernbanevognfabrikk. Vogn 113. Holmenkollbanen
Hans Skabo fikk sin første store ordre på levering av jernbanemateriell i 1864, med 60 tømmervogner som skulle leveres til Kongsvingerbanen. Da var han etablert i Drammen som leverandør av blokker og spill til seilskuter, og dessuten foreningsmann og lokalpolitiker. 1864. Firmaet Schaboe & Luth ble Norges første produsent av jernbanemateriell, og etter at jernbaneutbyggingen i landet hadde startet i 1854 og skjøt fart med store prosjekter mot århundreskiftet ble de gode tider.

Skabo kjøpte tomt på Skøyen og flyttet fabrikken dit i 1869 som den første av de store industribedriftene som skulle vokse frem her. I 1873 kom Frognerkilens Fabrikk, senere NEBB, og rundt 1900 flyttet Thunes mekaniske verksted også hit. Disse tre bedriftene samarbeidet etter hvert om produksjon av jernbanemateriell. Skabo kunne vogner, hune kunne damplokomotiver, og NEBB fikk etter hvert en ledende rolle i elektrifiseringen av jernbanen, også med produksjon av elektriske lokomotiver og motorvogner.

Hans Henrik Skabo overok da faren trakk seg ut i 1889, og aksjeselskapet Skabo Jernbanevognfabrikk ble dannet i 1899. Skabo Jr. hadde flere års praksis fra store produsenter i USA, og brakte med seg ny teknologi som bl.a gjorde Skabo til en pioner innen bygging av boggivogner. Skabo produserte også forstadsbanevogner, hestesporvogner og trikker, blant annet 20 av de legendariske Oslotrikkene fra 1939 som fikk klengenavnet "Gullfisk". Disse trikkene ble også produsert på Srømmens Verksted, den andre av de store vognprodusentene i landet.

Som på Strømmen ble det også hos Skabo p åSkøyen montert amerikanske personbiler på 1930-tallet (Rockne), og bygd drosjebiler og busser på ulike importerte chassier som Chevrolet og Fiat. De første bussene var sporvognslignende trebygg på lastebilchassier, og ikke særlig komfortable. En av dem, levert til Ekebergbanen tilhører i dag Norsk Teknisk Museum, og står utstilt på Sporveismuseet i Oslo.

Etter andre verdenskrig ble produksjonen konsentrert om motorvogner til jernbanen og Oslos forstadsbaner, i stadig tettere samarbeid med naboen NEBB. I 1960 overtok NEBB aksjemajoriteten i Skabo, og de to fabrikkene på Skøyen ble integrert. I 1979 kjøpe NEBB også Srømmens Verksted, og produksjonen av jernbanemaeriell ble etter hvert konsentrert her.

I 1993 var det slutt på all industriproduksjon på NEBB-området, og en storstilt ombygging til kontorer, boliger, hotell og forretninger tok til. Noen få eldre lave bygninger ble bevart som minner etter NEBB og Skabo. Disse rommer i dag kontorer og butikker.

Skabos jubileumsbok fra 1939 kan leses (fra norske IP-adresser) her

Tekst: Dag K. Andreassen, Norsk Teknisk Museum

Grunnlagt: 1864

Avviklet: 1960

Adresse: Bygdøyv. 8 / Karenslyst alle / Skaboveien

Kilde: Illustrert norsk næringsleksikon bind 1, 1957 / Asbjørn Rolseth: Vognfabrikken på Skøyen (Ullern Historielag). Litt om kommunikasjoner og industri. Historien om Skabo 1939.