I 1855 lånte Jacob Michael Breien nok penger til å etablere en fabrikk i Oslo for produksjon av fyllmateriale. Mekanisk produksjonen av fyllmateriale i bomull og ull var nytt i Norge, og de første årene produserte Breien tepper, dyner, puter, møbelstopp og klesfôr. I 1869 hadde selskapet ti ansatte og en omsetning på USD 10 000.

Samme år solgte Breien fabrikken til Richard Fuglesang, som utvidet produksjonen til også å omfatte byggisolasjon. Fabrikken ble utsatt for en stor brann på slutten av 1800-tallet, men produksjonen ble gjenopptatt, og de første soveposene ble produsert i 1890.

Bedre metoder og bananvatt

Etter århundreskiftet hadde fabrikken gjennomgått store endringer, og det var kjøpt inn nye stikkemaskiner, dvs symaskiner som sydde stikninger som holder vatten på plass inne i selve vatteppet eller dyna.

Teppene ble hovedsakelig laget av bomull, men i en periode før første verdenskrig også av bananvatt! Denne ble importert via Kanariøyene. Fuglesang-familien var engasjert bredt i handel og industri med nære forbindelser til utlandet.

Arbeidsplass ved Akerselva

Arbeiderne fikk stadig flere rettigheter og bedre lønn utover 1900-tallet. Men tekstilindustrien var lavtlønnet med mange kvinnelige arbeidere, som tjente særlig dårlig.
I 1904 hadde fabrikkformannen en månedslønn på 125 kroner, mens renseriarbeideren (som jobbet med rensing av bomullen før dynene ble sydd) tjente 60 kr og fargeriarbeideren 66 kr. Dette var typiske mannsyrker. Syerskene er ikke nevnt.

Men i 1908 krevde arbeiderskene bedre lønn. Resultatet var at de fikk en begynnerlønn på kr 1,20 pr dag og en max lønn på 1,50. Overtid var pålagt, med et tillegg på kr 0,20. Selv om dette virker som en forbedring, tjente de fortsatt under halvparten av mennene. Dette var også tilfelle ellers i tekstilindustrien.

Nye fabrikker

I 1947 ble det bygd en ny, moderne fabrikk med en grunnflate på over 3000 m², som hovedsaklig huset sy- og kardemaskiner. I 1960 åpnet enda en fabrikk, denne gangen på Hønefoss, og i 1963 kjøpte selskapet en gammel ullfabrikk for å bearbeide dun og fjær. Dette var det første skrittet inn i produksjon av dunsoveposer.

Foto: Tromsø Museum — Universitetsmuseet/ Tromsø University Museum (fotoarkivet@tmu.uio.no)
Fra fabrikken på Hønefoss i 1978I 1970 ble hele produksjonen flyttet til Hønefoss og en fabrikk på 4500 m². Det nye hovedkontoret ble komplettert med et stort lager i 1973.

Nå var det ikke bare produksjonsstedet som var forandret, men også produktutvalget; selskapet fokuserte nå utelukkende på produksjon av soveposer og sengetøy.

Internasjonal satsing

Ved utgangen av 1960 begynte Ajungilak gjennom Helly Hansen å eksportere sine soveposer til Sverige, Tyskland og England. I 1973 etablerte selskapet sin første avdeling i England, kalt «Snuggledown». Seks år senere, i 1979, ble det engelske distribusjonsselskapet forsterket med produksjonsanlegget Milton Keynes.

I 1980 endret selskapet navn til Ajungilak A/S. Samtidig ble det etablert en tysk avdeling i Hamburg. 11 år etter sikret selskapet seg et enda sterkere fotfeste gjennom oppkjøpet av Nordiska Fjäder AG i Malmö i Sverige. For Ajungilak innebar overtakelsen ikke bare svenske markedsandeler, men også ytterligere fagkunnskap og nyskapende maskiner.

Internasjonaliseringen pekte imidlertid i samme retning som for mue annen norsk og europeisk produksjonsindustri: Flytting av fabrikker til lavkostland.

Slutt for norske Ajungilak

I 1999 stengte Ajungilak fabrikken på Hønefoss og alle andre europeiske produksjonsanlegg på grunn av høye produksjonskostnader, og produksjonen ble flyttet til Kina. Den kinesiske fabrikken ble bygd i 1999, og produserte hovedsaklig for Ajungilak ved hjelp av produksjonsprosesser og maskiner utviklet av den norske forsknings- og utviklingsavdelingen.

Sommeren 2001 ble Ajungilak kjøpt opp av det sveitsiske konsernet Swiss Mammut Sports Group Ltd., som har avdelinger i Tyskland og USA. Mammut tilhører Conzetta Holding og er et verdensledende varemerke innen friluftsliv og fjellklatring.

Mammut overførte gradvis Ajungilaks avdelinger for markedsføring, innkjøp og forskning og utvikling til hovedkvarteret i Seon, samtidig som markedsføringsaktiviteten ble kraftig forsterket.

Soveposene er nå innarbeidet i Mammuts katalog under varemerket Ajungilak, og er tilgjengelig over hele verden. Som norsk produkt er imidlertid Ajungilak historie.