NERA Bergen ble etablert i desember 1951, som en underavdeling til Norsk Elektronisk Radio Apparatur (NERA), grunnlagt i Oslo 1947. Eierne var selskapet som videreførte Bergens Telefonkompagni under navnet Bergen Industriinvestering. Bergens private telefonselskap mistet konsesjonen til telefondrift i 1945. Det ble da kjøpt ut av staten for en betydelig sum, 17 millioner kroner, mot at midlene ble brukt til investering i ny teknologisk industri.

De tyske selskapene Siemens, AEG og Telefunken ble beslaglagt av den norske stat som fiendtlig eiendom etter 2. verdenskrig. Disse selskapene ble tilbudt Bergens Telefonkompagni for en rimelig aksjekurs, et røverkjøp tatt i betraktning av det var snakk om tre av de største industriselskapene i Norge i fra elektrifiseringens første tiår. Siemens ble til Proton, AEG til EGA og Telefunken til NERA.

Radiolinje

Foto: NERA museum
Helmer Dahl var initiativtaker til NERA radiolinjevirksomhet i BergenNERA Bergen vokste på  en kombinasjon av militær erfaring og kunnskap hos Sivilingeniør Helmer Dahl, i tett samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og ferske midler fra Bergen Telekompagni - Bergen Industriinvestering.

Helmer Dahl hade vært med på avanserte teknologiutviklingsprosjekter i England under krigen, særlig knyttet til mikrobølge-redioteknologi. Dette skulle danne grunnlaget for NERAs rolle i utvikling av trådløse sambandssystemer - radiolinjer.

Den første kunden var forsvaret som trengte et solid system for kommunikasjon over hele Norge. Den aller første oppgaven ble å drive service på prøvelinken Link 750. Dette ble testet ut mellom telefonsentralene i Bergen og Haugesund, via reléstasjoner bygget på henholdsvis Rundemanen, Tuftelandsfjellet på Fitjar og Steinsfjellet i Haugesund.

Allerede på 1950-tallet ble det utvilket et trådløst alternativ til Televerkets fysiske kobberlinjer eller kabler, og for første gang fikk man et større system for trådløs kommunikasjon i et land med både geografiske og værmessige utfordringer.

Radiorør produsert i Bergen

Foto: Ingrid Haugrønning, Norsk Trikotasjemuseum
De første radiolinjekabinettene ble bygget på en teknologi basert på radiorør. Disse rørene krever stor plass, da de utvikler mye varme. For å opprettholde en linje for kommunikasjon og radiosending kreves et stort kabinett, med et tilsvarende kabinett som reserve dersom det første faller ut.

Det eneste radiorøret som er blitt produsert i Norge er et «Floating drift tube klystron», NVF-røret. Dette røret ble til etter initiativ av Helmer Dahl og ble utviklet av NTH. Den samme linken ble brukt til å opprette trådløs kontakt for telekommunikasjon mellom Bergen og Oslo.

I 1955 startet industriell produksjon av slike rør hos NERA Bergen. Johannes Ripman forteller i sin bok om NERAS historie at: «Historien om NTH-klystronet er nok et bevis på at man i et lite land som Norge kan frembringe teknisk avanserte konstruksjoner på høyde med det som presteres i de store og avanserte insustrilandene, når bare viljen og midlene er til stede.» (1997:36).

Kunnskapsbedrift på Minde

Foto: Universitetsbiblioteket i Bergens Billedsamling ubb-w-f-204869
Fabrikken på Minde etter utbygging i 1968Bedriftskulturen i NERA Bergen synes å ha vært preget av at det var en kunnskapsbedrift. Ledelsen bestod for det meste av fagspesialister og ingeniører. Bedriftshistorien forteller at det oppstod et faglig fellesskap hvor det viktigste var produktet og teknologien. «Det viktigste er at linken går!» I tråd med det faglige fellesskapet og prosjektorienteringen var det et lite autoritært hierarki. Hver mann hadde sin plass og sin egenverdi.

Tidlig på 1960-tallet innså de politiske myndighetene at verden var inne i en periode med dramatiske endringer som ville komme til å berøre alle deler av samfunnet. Allerede den gang var linjene under hardt press fordi folk ønsket raskere og bedre tilgang på kommunikasjon. Dette var informasjonsteknikkens barndom.

Fra rør til transistor

Radiorøret ble etter 1960 gradvis erstattet av transistorer, som både er mindre plasskrevende og mer effektive. Da fjernsynet ble innført i Norge i 1960 oppstod et nytt marked som kunne dekkes av RCA produkter.  Man fikk til en lisensavtale for produksjon og verdensomspennende salgsrett for TV- og kringkastingssendere samt smalbånds radiolink for programoverføring.

Allerede ved midten av 1950-tallet begynte NERA å bevege seg ut av landet. NATO ble en tidlig kunde og samarbeidspartner da det ble vedtatt at de skulle bygge et sammenhengende varslingssystem mot østblokken som strakte seg fra Nord-Norge, sydover gjennom samtlige NATO-land som grenset mot Sovjetsamveldet, og ned til Tyrkias østgrense. Dette ble et solid gjennombrudd for NERA som radiolinjeleverandør. Videre har komponenter produsert av NERA Bergen, blitt plassert ut over store deler av verden og bidratt til utbygging av infrastruktur både i Afrika og Latin-Amerika i tillegg til i store deler av Europa.

Digital revolusjon

Fra 1970-tallet og utover blir komponentene mindre og mindre, og samtidig stadig sterkere og mer effektive. På 1970-tallet hadde NERA 700 ansatte i Bergen, og perioden ble preget av overgangen til digitale linjer. I dag er store deler av samfunnet digitalisert og vi ser på trådløs kommunikasjon som en selvfølge nærmest hvor man enn beveger seg i landskapet.

Etter IT-krisen i 2000 gikk NERA med knapt 400 millioner kroner i underskudd, i 2004 var dette redusert til 86 millioner kroner. Omsetningen var da på 2,4 milliarder kroner, med 90 prosent eksport.

I 2011 ble daværende NERA Networks solgt for knapt 300 millioner kroner fra Eltek til israelske Ceragon. I 2012 gjennomgikk Cergon en nedbemanning på 60 ansatte, som ble utvidet i november 2013 da det kom varsel om at ytterligere 60-70 ansatte skulle sies opp i forbindelse med flytting. Produksjonshallene som nå er plassert på Kokstad i Bergen, står tomme.

Historien til NERA Bergen forvaltes i dag av en gruppe pensjonister som har jobbet i  NERA, sammen driver de NERA museum i lokalene på Kokstad i Bergen.

NERA Kokstad

NERA etablerte nye lokaler i Kokstadveien 23 da denne delen av byen ble utviklet med industritomter på 1980-tallet.