Foto: Akershusmuseet
Lensearbeidere ved sorteringsstasjonen kalt Hvalsjunken ved Fetsund lenser i 1915.Gjennom flere hundre år var fløting den eneste måten å få fraktet tømmer over lengre avstander, og det var først i 1960-åra at lastebil og jernbane ble et reelt alternativ til fløting. Fløtinga i Norge henger naturlig sammen med skogsdrift og behov for trevirke. Glomma, Norges lengste og mest vannrike elv, har til alle tider vært et av de viktigste fløtingsvassdragene i landet. Her har det antakelig vært drevet fløting allerede fra 1300-tallet, men det ble for alvor fart i fløtinga da oppgangssagene kom på 1500-tallet.

Skogsarbeid og løsfløting

Foto: Fetsund Lenser
Lensearbeidere ved Fetsund 1899. Bygningen i bakgrunnen er arbeiderboligen kalt Sootbrakka. Helt fram til de siste tiårene før nedleggelsen av Glomma-fløtinga, var flere hundre mennesker sysselsatt med fløting i landets største fløtingsvassdrag. Mange kombinerte skogsarbeid om vinteren med fløting om sommeren.

I skogen ble tømmeret hogd og kvistet før det ble kjørt fram til elvebredden. Her ble tømmeret målt og merket med et tømmermerke, slik at fløterne kunne se hvem som skulle ha stokken. Tømmeret ble så lagt opp i en tømmervelte i påvente av våren, da velta ble slått uti elva. Mange skogsarbeidere skiftet da ut sag med fløterhake og gav seg i kast med å få tømmeret nedover elva.

Forskjellene var store mellom løsfløteren og lensearbeideren. Løsfløting i strie deler av Glomma kunne være et farlig arbeid og det fortelles om flere dødsulykker. Det hendte ofte at tømmeret satte seg fast og ble til digre tømmervaser som fløterne måtte løse opp. Noen ganger måtte de ty til dynamitt for å få løsnet vasene. Dette forekom ved fossefall og stryk, som Funnefoss i Nes kommune og Bingsfoss i Sørum.

På de store sorteringslensene ved Fetsund og i nedre Glomma var elva derimot rolig og hvor arbeiderne stort sett gikk tørrskodd på flåter i elva.

Fløtingsanlegget Fetsund lenser

Ei tømmerlense kan defineres som sammenhengende tømmerstokker med hensikt å lede eller samle tømmeret. Stokkene er lenket sammen med jernringer.

Til å forsterke lensene mot trykket fra alt løstømmeret er lensestokkene forankret til faste installasjoner i elva. Blant annet steinkar som består av en laftekonstruksjon fylt med stein. I tillegg er lensene festet til påler, pålebind eller galger (avledet av fransk duc-d’Albe – frittstående fortøyningspunkter). Galgen består av påler satt sammen som en kjegleform. Fra elvebunnen og til toppen er galgen ni meter høy. Pålene blir slått ned opp til fire meter ned i elvebunnen.

Fløtinga i Fet og Sørum

Foto: Gabriel Westeren
Fetsund lenser 1967. Arbeiderne stod på stålbruer og dro tømmeret nedover mot buntemaskinene. Det var flere sorteringsanlegg for tømmer i Norge. Fetsund lenser var et av de største og et knutepunkt for fløtinga i Glomma. Arbeidet var sesongbetont, og varte som regel fra mai til oktober. På det meste arbeidet over 300 mann her i sesongen. Noen hadde også helårsarbeid ved bedriften.

Sorteringsanlegget på Fetsund ble tatt i bruk i 1861. Tidligere hadde sorteringen foregått ved Bingen Lenser, noen få kilometer opp i elva i Sørum Kommune. Men da Kongsvingerbanen ble anlagt, ble det bygget ei bru over Glomma ved Fetsund. Brukarene var så smale at det var umulig for slepebåtene å komme igjennom med tømmerslep. Derfor ble sorteringsanlegget flyttet nedenfor brua, til Fetsund.

Bingen lenser ble omgjort til en attholdslense (tømmerlager). Her kunne det ligge millioner av tømmerstokker. Fra Bingen slapp lensearbeiderne tømmeret i porsjoner ned til Fetsund lenser.

Foto: Dagbladet / Norsk Folkemuseum
Dagbladets bilder fra Fetsund Lenser i 1967 Ved Fetsund ble tømmeret fordelt til de to lenseanleggene som lå på hver sin side av elva. De fleste tømmerstokkene ble buntet i store buntemaskiner med 500 stokker i hver bunt. Dette tømmeret ble så slept videre med en slepebåt gjennom Nord Europas største innlandsdelta og ut i Øyeren.

I sydenden av innsjøen ble tømmerbuntene løset opp og fløtet videre nedover til det kom til sorteringsanlegget Glennetangen Lenser i Østfold. Her ble tømmeret finsortert og buntet på nytt. Mye av dette tømmeret skulle til papir- og cellulosebedriften Borregaard i Sarpsborg. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge med opptil 200 000 stokker.

Med unntak av de siste årene før nedleggelsen i 1985, fungerte Fetsund lenser også som et sorteringsanlegg for tømmer. Alle stokkene hadde et tømmermerke slått inn på stokken. De stokkene som skulle til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter i Fet, Lillestrøm, Strømmen og Rælingen, ble sortert ut før de store buntemaskinene. Det lokale tømmeret ble buntet for hånd med en vinsj og de ferdige buntene ble slept med mindre slepebåter til sitt bestemmelsessted.

Stor bedrift

Mange av lensearbeiderne ved Fetsund jobbet her hele yrkeslivet. 50-60 sesonger var ikke uvanlig. Yrkesstoltheten var stor og samholdet sterkt blant arbeiderne helt fram til nedleggelsen høsten 1985. Lensearbeiderne hadde en egen fagforening, Fetsund Lensearbeiderforening, som var tilknyttet Norsk Papirindustriarbeiderforbund og senere Norsk Skog- og Landarbeiderforbundet.

De fleste arbeiderne ble rekruttert lokalt men bedriften knyttet også til seg sesongarbeidere fra områder som Odalen og Solør. Enkelte av de lokale hadde også helårsarbeid ved lensene hvor de blant annet jobbet med restaurerings- og vedlikeholdsarbeider på anlegget. Fetsund lenser hadde også egen smie, snekkerverksted, båtbyggeri og mekanisk verksted. Ved de to sistnevnte stedene ble det produsert over 400 kravellbygde robåter og 40 mindre stålbåter. Fra ca. 1950 og frem mot nedleggelsen hadde lensene også en funksjon som hovedlager for reservedeler for hele Glomma-fløtinga.

Fetsund lenser var også administrasjonssenter for Glomma fløtningsdistrikt åtte, som innbefattet Bingen, Fetsund lenser og Akershus-delen av Øyeren.

Foto: OT. Ljøstad/Norsk Skogmuseum
Tømmerslep i Øyeren 1984. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge med opp til 200 000 stokker. Slepet på bildet er bare halvparten av normal størrelse. Fra 1960-tallet ble stadig mer av tømmeret fraktet med lastebil og flere sagbruk og treforedlingsbedrifter nedlagt. Dette fikk store konsekvenser for fløtinga i vassdraget, hvor det meste av tverrelvfløtinga ble lagt ned frem mot 1970. Ved Fetsund lenser ble arbeidsstokken kraftig redusert utover i 1960-åra. I 1965 arbeidet 118 mann ute på fløtingsanlegget. Fire år senere var antallet redusert til 30. Dette skyldtes at anlegget på østsiden av elva ble lagt ned (etter 1965-sesongen) og mekanisering av det gjenværende anlegget på vestsiden før 1969-sesongen. I 1985 ble Glommafløtinga nedlagt og Fetsund lenser stengt av etter 124 års drift.

I dag er museet Fetsund Lenser er et unikt industrielt kulturminne og er det eneste bevarte fløtingsanlegget i sitt slag i verden. Ved Bingen lenser i Sørum står det også igjen 51 store steinkar etter fløtinga. Disse steinkarene er helt unike kulturminner i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Tekst: Thomas Støvind Berg, Akershusmuseet

Litteratur:
Berg, Thomas Støvind, Stemmer fra elva – fløtingas historie i Fet, Akershusmuseet 2012.
Berg, Thomas Støvind, Fløtning er vort yrke, samhold er vor styrke – Tømmerfløting ved Fetsund lenser i Glomma 1861-1985, Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2013.
Trædal, Lasse, Skaufolk – fra øks til hogstmaskin, Aschehoug forlag, Oslo 2008.
Vestheim, Øivind, Fløting gjennom århundrer – Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget, Norsk Skogbruksmuseum, 1998.
Arkiv:
Glomma fellesfløtingsforenings arkiv
Fetsund lensers arkiv

Bilder og bildetekster:
Bilder:
01-Hvalssjunken_1915.tif
Bildetekst:
Lensearbeidere ved sorteringsstasjonen kalt Hvalsjunken ved Fetsund lenser i 1915. (Foto: Akershusmuseet)
02-Brakkesjunken_1916.jpg
Bildetekst: Noe av fløtingsanlegget ved Fetsund 1916. Frem til 1938 ble alle tømmerstokkene registrert etter tømmermerke ved en sorteringsstasjon. I alt var det seks slike stasjoner. Bildet viser sorteringsstasjonen kalt Brakkesjunken. (Foto: Norsk Skogmuseum)
03-1967.jpg
Bildetekst:
Fetsund lenser 1967. Arbeiderne stod på stålbruer og dro tømmeret nedover mot buntemaskinene. (Foto: Gabriel Westeren)
04-Brakkesjunklaget.jpg
Bildetekst:
Lensearbeidere ved Fetsund 1899. Bygningen i bakgrunnen er arbeiderboligen kalt Sootbrakka. (Foto: Fetsund Lenser)
05-Fetsund_Lenser_1985.jpg
Bildetekst:
Fløtingsanlegget ved Fetsund i 1985. Anlegget ble mekanisert og anlegget på den andre siden av elva ble rasjonalisert bort i 1960-årene. Lensene hadde likevel en nøkkelfunksjon i Glommafløtinga frem mot nedleggelsen i 1985. (Foto: Ulf Bakke)
06-Slep_Øyeren_1984.jpg
Bildetekst:
Tømmerslep i Øyeren 1984. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge med opp til 200 000 stokker. Slepet på bildet er bare halvparten av normal størrelse. (Foto: OT. Ljøstad/Norsk Skogmuseum)