Oppstartsåret for Fiskaa Verk er derfor 1917, da Elkem overtok. Det ble også slutt på kunstgjødselproduksjon, nå var det elektrisk smelting av ulike materialer man skulle satse på.

Dette er hva man i 1953 kan lese om Fiskaa Verk i Det norske næringsliv Vest-Agder fylke: 

Fiskaa Verk A/S: Denne bedriften som ligger på Fiskå 3,5 kilometer vestfor Kristiansand drives av Norsk Elektro-kemisk A/S. Det fremstiller ferrolegeringer og elektrodemasse. Produktet blir laget i elektriske ovner, som får sin kraft fra Vest-Agder fylkes kraftverk Åsforbruket i kWh vel 72,000,000. Det beskjeftiger 180 mann. 

Mye av den første tiden i Fiskaa Verks historie, ble anlegget brukt til forskning og utvikling. Målet var å finne fram til en selvbrennende kontinuerlig elektrode.Med utgangspunkt i tidligere erfaringer og det arbeidet som ble gjort på i Kristiansand, ble koden ble knekket. Det som kom til å hete Søderberg-elektroden ble første gang demonstret på Fiskaa Verk i Vågsbygd. Årstallet var 1919. 

I boken Elektrokemisk A/S 1904-1954 kan vi lese mer om grunnene for valg av Fiskaa Verk for å jobbe videre med utviklingen av det som etter hvert skulle bli Søderberg-elektroden: "Etter en del leting ble man stående ved Fiskaa Verk, tilhørende A/S Fiskaa Verk i Kristiansand, som ble kjøpt høsten 1917 og overtatt i februar 1918. Fiskaa Verk hadde en kontrakt med Kristiansands Elektricitersverk på 2000 hk på meget fordelaktige viklår, og det var mulighet for å få leid mer kraft.[1]

Søderberg-elektroden er kontinuerlig, det vil si at nye "mantler" av stål sveises på øverst på elektroden etter hvert som den nedre delen forbrennes i smelteovnen, samtidig som ny elektrodemasse tilføres fra toppen[2]. Elektrodemassen består av kull, og bindemiddel er bek og tjære.Foto: Hentet fra hjemmesiden til Elkem
Første Søderberg-elektrode. Fra forskingsarbeidet ved Fiskaa Verk i Kristiansand

De tidligere elektrodene kunne ikke være særlig store, dermed måtte smelteovnene heller ikke bli for store. Med Søderberg-elektroden kunne diameteren økes og dermed størrelsen på smelteovnene.

Fiskaa Verk utviklet seg veldig i mellomkrigstiden, og flere avdelinger ble bygget opp på området. I følge jubileumsboka til Fiskå Verk Arbeiderforening utgitt i 1993, skjedde følgene milepæler i det produksjonstekniske[3].  1925 kom Massefabrikken, produksjon av 90 % FeSi startet i 1926. Ovn nummer 5 kom i 1927 og ovn nummer 12 som var den første dreieovnen kom i 1937. Siloer for massefabrikk, lager for masse og ferrolegering kom i 1935. I 1937 startet man opp med produksjon av ferrokrom og ferrosiliconmangan. En forsøksstasjon på to mål ble bygget i 1938, og produksjonen av elektromasse ble stadig utvidet i disse årene. I 1939 kom det et eget kontorbygg, og på denne tiden var det 200 ansatte i bedriften.Foto: Ukjent / Kristiansand kommune / IKAVA / DBVA.no
Fiskaa Verk før mye av dagens utbygging. Finerfabrikken Lumber sine sapellistokker ligger i forgrunden.

Foto: Foto hentet fra Elkems hjemmeside
Dagens område ved Fiskaa Verk. Øya som en gang lå utenfor området er i dag del av anlegget.I en årrekke var Fiskaa-røyken en plage for omgivelsene, røyk som inneholdt mye støv. Alt på 1960-tallet skal man ha satt i gang arbeidet med å utvikle filterteknologi som kunne dempe støvplagener, og i 1974 kom ingeniørene i Vågsbygd frem til en løsning som kunne håndtere det fine støvet fra smelteovnene og dermed unngikk man mye av utslippene[4]. I Elkem utviklet etter hvert et posefilter, og det førte til at utslippene fra smelteverker rundt om i verden ble betraktelig redusert. 

I dag har Elkem fire avdelinger på området: Elkem Carbon som er et "gamle" Fiskaa Verk, Elkem Technology og Elkem Silicon Materials i tillegg til Elkem Solar.[5]

[3] S 50 Fiskå Verk Arbeiderforening 75 år

[4] https://www.elkem.com/no/nyheter/Fra-miljoproblem-til-forretning/ 26.09.2016

[5] Elkem sin hjemmeside https://www.elkem.com/no/contact/ 27.09.2016