Interi;r av standard utstyr for baker i og konditori fra Ole N. Ruuds M;belfabrikk.Fortalt av Alf Folmer: Ole N. Ruud var født 11. mai 1881 i Fluberg. Nitten år gammel begynte han i snekkerlære i Kristiania. Så ble han elev på den nybygde Kunst- og Håndverkskolen i Ullevålsveien. Han hadde Henrik Bull som lærer og husket godt den kjente maleren Christian Krogh fra denne tiden.

I 1906 tok Ole Ruud svenne- og mesterbrev som møbelsnekker. For sin dyktighet fikk han et stipend for å studere i utlandet. Han var i Tyskland og etterpå i Frankrike, England og Danmark.

Ole Ruud startet verkstedet med noen få snekkere i 1907. Det gikk meget bra, og han fikk mange bestillinger fra arkitekter. I 1914 fikk han mye arbeid i forbindelse med den store jubileumsutstillingen som ble avholdt i forbindelse med 100 års jubileet for Norges grunnlov.

Det var arkitekt Henrik Bull som ledet utstillingen, og møbelverkstedet måtte ekspandere. Ruud måtte skaffe kapital. Georg Fr. Edelmann ordnet dette, men krevde samtidig å bli medeier.

Verkstedet vokste og i 1918 ble verkstedet aksjeselskap og ble en stor møbelfabrikk med 150.000 kroner i aksjekapital. Fabrikken spesialiserte seg på møbler og hotell- og butikkinnredninger. Ole N. Ruuds møbelverksted var den første fabrikken som lagde glassdisker, slik at det var mulig å se varene under glasset.

Ruuds møbelfabrikk ble kjent for utmerket arbeide. Det gjorde at mange arkitekter søkte seg til Gøteborggata 32 for å bestille innredninger og møbler etter sine tegninger.

Hit kom Henrik Nissen som hadde tegnet Grünerløkka skole og Grand Café, Hans Backer Fürst som tegnet Steen & Størm, Nils Reiersson som tegnet Deichmanske bibliotek, Arnstein Arneberg, Karen og Odd Brochman og mange andre.

Resultatet ble innredninger og møbler til Centralbanken og Realbanken, Den Norske Amerikalinjen, Hotell Astoria, Hotell Belvedere.

Foretningene til gullsmed David Andersen og J. Tostrup på Kal Johan fikk innredninger med de nye glassdiskene og Müller hotell i Trondheim, Fabrikken var på toppen av norsk håndverk, kunstindustri og kjent over hele Norge.

1958 ble fabrikken drevet av Arne Tiedemann Ruud, og det ble samarbeidet med A/S Inventar på Gjøvik. Etter hvert ble firmaets produksjon samlet der, og Tiedemann Ruud ledet fabrikken på Gjøvik til sin død i 1985. Fabrikken ble da lagt ned.

Foto: MAD arkitektkontor
Verdig erstatning? Spenstige planer for nytt boligbygg til erstatning for den gamle fabrikkbygningenFabrikkbygningen i Gøteborrgata ble brukt til ulike mindre virksomheter. Pr. 2006 hadde det etablert seg et uavhengig filmmiljø i bygget, fordelt på flere enkeltmannsforetak og små AS-er. De hade fått billige lokaler i påvente av at bygget skulle rives. En ny reguleringsplan for kvartalet åpnet for boligbygging. Arkitektkontoret MAD (Moderne arkitektur og design) utarbeidet et leilighetskompleks og en ny kvartalsstruktur som forutsatte fabrikkbygget revet. Byantikvaren mente bygget hadde høy verdi, men i seg selv ikke verneverdig nok til å kunne motsette seg riving. Det ble i stedet anbefalt å tilpasse bygget inn i den nye planen. Dette ønsket ble ikke etterkommet i den endelige utbyggingsplanen. Ruudgården sto dermed for fall, og nok et kvartal i det som var et svært variert strøk mht. industrislag og bygninger sto foran en omfattende modernisering og strømlinjeforming. At det nye boligprosjektet lå an til å tilføre byen og strøket et nytt og spennende arkitektonisk uttrykk ble av mange trukket frem som en klar gevinst.