Rosings Bro- og Gjærdefabrik A/S

Produsent av gjerder, porter og ståltråd. Firmaet eksisterer fortsatt med produksjonsanlegg på Skytta i Nittedal.

I 1895 kom en norsk ingeniør hjem fra Amerika med nye ideer; Ingeniør Ulrik Fredrik Areragram Rosing. Ingeniør Rosing var en usedvanlig kreativ og initiativrik mann. Under sitt opphold i Amerika så han for første gang flettverksgjerder av ståltråd, - som da var helt ukjent i Skandinavia. 18. november 1895 etablerte han Ulrik Rosing Gjærdeforretning, den direkte forløperen til Rosings-Gruppen.
Ståltråd var også basis for frittbærende gangbroer, som viste seg å dekke et behov i vårt kuperte landskap. Allerede i 1896 ble Rosings første ståltrådbro levert. Denne broen fikk etter hvert et bredt bruksområde. En slik bro ble bygget over Glomma ved Borregård og Hafslund fabrikker, med et spenn på hele 127,5 meter.Det ble etter hvert utviklet større kabel-hengebroer som kunne brukes til tyngre trafikk. Den mest kjente er broen over Rånåsfoss, oppført i 1919, med et frittbærende spenn på 186 meter - på den tid den lengste hengebro i Norden.
I 1908 ble firmaet solgt til Christian D H Poppe som endret firmanavnet til Rosing`s Bro og Gjerdeforretning. I 1911 kom Christian August Steenfeldt Foss inn som medeier og i 1913 ble firmaet omdannet til aksjeselskap med navnet Rosing`s Bro og Gjerdefabrikk AS. I 1918 fikk firmaet igjen en liten navneendring, denne gang til Rosing`s Bro og Gjærde-fabrikk A⁄S.
Allerede i 20-årene startet firmaet produksjon av porter til industrien. Fra slutten av 30-tallet begynte man med levering og montering av leddheiseporter som den gang ble kalt "forsvinningsporter". Det ble også startet utvikling av vippeporter for privatbilmarkedet, men dette stanset opp på grunn av krigen og kom ikke på markedet før i 1948. Økningen av bilparken i Norge ble en betydningsfull faktor. Prefabrikkerte garasjer ble et stort produkt, både til privatkunder og større borettslag. Porter og automatikk fulgte etter hvert også med.
På slutten av 50-tallet skjedde det en markert endring i bedriftens strategi. Betydelig vekt ble lagt på ferdigvarer. Vareutvalget økte sterkt, samtidig som produksjon og salg av gjerdeprodukter ble betydelig styrket. I 1972 kjøpte Andor Oskarsen firmaet og registrerte det under navnet Rosing's Gjerdefabrikk og Mek Verksted AS. Perioden fra 1972 og fremover ble preget av satsing på markedsføring, samt styrking av en del produktområder via nye utenlandske leverandører. Først og fremst for industriporter. I 1979 ervervet man et større industriareale på Herbergåsen i Nes, mens administrasjon, salg og montasjeledelse fremdeles var i Oslo. Etter nye 5 år bygget Rosings nok et anlegg, denne gang på Skytta i Nittedal, og alt ble samlet under ett tak i 1984. På under 5 år bygget Rosings altså 2 nye store produksjonsanlegg, samtidig økte firmaets økonomiske ressurser. I 1987 ble firmaet delt i ett eiendomsselskap og ett driftselskap. Eiendomsselskapet beholdt navnet Rosing's Gjerdefabrikk og Mek Verksted, mens driftselskapet fikk navnet Rosing's Industrier AS.
Ved årsskiftet 2003⁄2004 overtok Morten Oskarsen, sønn av Andor Oskarsen, aksjemajoriteten i Rosings Industrier AS. Samtidig med dette ble det besluttet å skille ut stål- og metallproduksjonen, som fortsatte sin drift i det uavhengige selskapet Rosmek AS. Med det kunne Rosings Industrier AS konsentrere seg om sine kjerneområder: Fysisk Områdesikring, Adgangskontroll⁄ITV, Sperremateriell⁄byggegjerder og Portsystemer.
Rosings-Gruppen består i dag av Rosings Industrier AS som er moderselskap. Driften ligger i Rosings Handel AS, Rosings Områdesikring AS og Rosings Portsystemer AS. (www.rosing.no)

Grunnlagt: 1895

Antall ansatte: 50 (1956)

Adresse: Rådhusg. 5 B/ Lørenvn.54

Kilde: Oslo Adressebok 1955/Illustrert norsk næringsleksikon bind 1, 1957