Hans Anton Nilsen (f. 1879) kom fra gården Lofterød ved Sandefjord. Han fikk sin første kjennskap til sykkelproduksjon i Normand Cykkelfabrikk i Sandefjord rundt 1895, og flyttet til Oslo i 1898 og fikk jobb i Cykkelfabrikken National i Gamlebyen.

I 1905 overtok Nilsen sammen med sin bror et verkstedlokale i Oscarsgate, rett bak slottet og startet eget firma. Med importerte tyske deler og egenproduserte rammer og andre hoveddeler ble sykkelmerket "Start" introdusert. Nilsen sto selv for mye av markedsføringen ved å delat i sykkelløp og oppvisninger som var populære søndagstilbud i disse årene både. Nilsen vakte oppsikt med både sykkelakrobatikk og ved å vinne løp. Alt promoterte det nye merket "Start". Strategien ble videreført med nye generasjoners konkurranseryttere - det gjaldt å kunne reklamere med at merket og produktet ble brukt av de beste!

Allerede fra start var salg av importerte varer og reparasjon en vel så viktig del av driften som fabrikasjon. På begynnelsen 1930-tallet var Start-merket pantsatt, og egenproduksjonen kom ikke i gang igjen før nærmere 1940. da hadde neste generasjon, Hans Anton Nilsen II kommet hjem etter flere års opphold i Tyskland der han både hadde studert motorsykkelproduksjon og arbeidet i sportsbutikk i Berlin.

Etter andre verdenskrig var det Hans Anton II som overtok og utvidet bedriften til ledende sportsvarehus. Sammen med broren Odd Lofterød (han tok tilbake slektsnavnet...) fikk han bygd en ny fabrikk i Skiveien 200 i Oppegård. Broren videreførte her tekstilfabrikken Union under navnet Odlo (ODd LOfterød), som ble et ledende merke for sportstøy. (Se egen artikkel)

Nilsen-delen av fabrikken i Oppegård produserte både sykler og deler til sykler som bjeller og sadler, og lanserte på 1950-tallet også sin første moped, også den med merket "Start". I årene med bilrasjonering frem til 1960 var mopeder og lette motorsykler en stor markedsvinner, og ble et hovedprodukt for sportsbutikken i Frognerveien. Det var imidlertid merkene Tempo og Puch som var markedsvinnerne - også de solgt i Nilsens butikk.

Dette ble også det typiske: Forretningen prioriterte de beste og lettest salgbare produktene fremfor å satse på egen produksjon. Etter 1960 ble sportsbutikk-delen det sentrale, og fabrikken på Oppegård avviklet for å gi plass til Odlos ekspansjon.

Nilsen-familien ledet an i nytenkning i sportsbransjen, med rabattkonsepter, aggressiv markedsføring, tett kontakt med produsenter og grossister og bygging av store varehus med stort utvalg. Sportshuset på Slependen var i mange år landets største sporstbutikk.

Etter 2000 økte sportsvareomsetningen stort, særlig innen tekstil og bekledning, men også for å betjene økende etterspørsel etter både sports- og frilutsutstyr og en stadig mer utstyrskrevende fitness-bølge. Store nye kjeder etablerte seg med mange av de samme strategiene som Sportshuset hadde innført: Varehus og rabattkampanjer. Konkurransen hardnet og krevde færre og større enheter. Sportshuset ble i 2007 solgt til konkurrenten Gresvig, og butikkene samlet under G-sport-logoen.

 Tekst: Norek Teknisk Museum / Dag Andreassen 2011