Gjennom Hammerdalen renner Farriselven fra Farrisvannet og løper ut i Larviksfjorden. Mens Lågen, på den østre siden av Larvik, var fløtningselven fra gammel tid, ble Farriselven industrigründernes kilde til rikdom. 

På slutten av 1500-tallet ble det drevet sager her og senere kom jernverksindustrien, kanskje Norges eldste, iscenesatt av Langene. Liggende til Hammerdalen mot vest er Langestrand fra bukta og oppover mot høyden der terrenget igjen senker seg ned til Farrisvannet. Langestrand utviklet seg til et verkssamfunn hvor fattig og rik hadde sine boliger og hager om hverandre. Her bodde arbeidere, formenn, smeder, administrasjon og sjøfolk vegg i vegg. Fremdeles er mye bygningsmasse og det komplette gatenettet i behold, med århundrenes tilføyelser. 

Foto: Jan Thorstein/Hammerdalen .no
 

Fritzøe Jernverk - bestod av følgende enheter: 

Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642-1868). Halleverket: Masovn og hammer (1662-1810).

Hagenes hammerverk: Hammere (1688-1837). 

Moholt jernverk: Hammer og masovn (1731-1867). 

Barkevigs masovn (1740-1845). Etter 1845 bl.a. støperi. 

Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845-1867). 

Malmgruver ved Arendal og på Langøy ved Kragerø. 

I 1865 (3 år før nedleggelsen), var det drift ved Hammerdalen, Barkevik (Helgeroa) og Moholt (Siljan). Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

Jernverket var Norges desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Det hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 

1700-tallet, hvor han da hadde utnyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet. 

Verket har hatt mange eiere gjennom tidene. 

Nevnes kan Lange–familien midt på 1600 – tallet. Ulrik Fredrik Gyldenløve og hans grevelige etterkommere beholdt eierskaper fra 1670 til 1805, da det ble solgt til den dansk-norske kongen. Etter et mellomspill fra 1814 og fram til 1835 hvor 4 larviksborgere var eiere, overtok Treschow-familien eierskapet i 1835. På mange måter ga jernverket grunnlag for den industrielle utvikling som Trechow-Fritzøe senere har tatt del i.

I 1865 sysselsatte jernverkets anlegg i Hammerdalen, Barkevik og Moholt 13 betjenter og 220 arbeidere. (Hagenesverket var nedlagt allerede i 1837). Nedleggelsen i 1868 kunne dermed fått alvorlige følger for mange mennesker dersom ikke Fritzøebedriften hadde hatt flere ben å stå på. Til alt hell kunne en del av den overflødige arbeidskraften overføres til sagbruket som gjennomgikk en stor utbygging samtidig med nedleggelsen av jernverket. Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. 

Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Jernverket er mest kjent for sine ovner og kanoner. Kanonene ble brukt av den dansk–norske kongen i krigføringen og noen av dem havnet helt borte i Dansk Vestindia. Det er likevel ovnene som har overlevd i historien – den kunstneriske utfoldelse som gikk for seg ved Fritzøe-verket, resulterte i ovnsplater som har fått en varig plass i norsk og delvis internasjonal kunsthistorie. 

Selv om ovner og kanoner er det som huskes best i ettertid, er det stangjern som var det viktigste produktet. Dette ble solgt til andre verk og bedrifter og også eksportert til utlandet. 

Stangjern er rujern som ble viderebehandlet til smijern. Dette stangjernet er laget i sin spesielle form for å vise kundene hvor ”mykt” Fritzøejernet kunne være.

Fra 1870- årene var Fritzøe Verk først og fremst en treforedlingsbedrift. I 1865 satte Treschow i gang et nytt dampdrevet sagbruk ved Lågen, og i 1871 kjøpte verket Hølen dampsag. Dermed var det eier av de tre største sagbrukene i og omkring Larvik. Til sammen sysselsatte de tre sagbrukene over 100 mann. Fritzøe Verk var nå inne i en voldsom ekspansjon. I 1875 kom tresliperiet, et av de første i landet, og noe senere høvleriet. Firmanavnet ble i 1877 forandret til Treschow-Fritzøe Mølledriften gikk også godt.

Batteristranda

På den vestre del av den opprinnelige bystranda ble det anlagt kanonbatteri i begynnelsen av 1700-tallet for å beskytte Fritzøe verk som bl.a. produserte kanoner for dobbeltmonarkiet. Befestningene i Stavern ble anlagt av samme årsak. 

Batteriet var i bruk under Napoleonskrigene, men forfalt i 1840-årene. På Langestrand ligger flere bygninger oppført av de militære fra 1807 - 14 da anlegget ble rustet opp, deriblant kaserner for offiserer og mannskap tilknyttet batteriet - opptil 60 mann på det meste og 5 - 6 kanoner. Gjennom det siste århundret har Treschows arbeidere knyttet navnet til en mekanisk anordning for stabling/frakt av plank som gikk under navnet batteri. Deler av stranda har vært benyttet til kullmiler og lager av Fritzøe verks og senere Treschow Fritzøes trelast. 

Den vestre delen av stranda har vært - og er - et mye brukt sentrumsnært rekreasjonsområde for byens befolkning.

TRESCHOW-FRITZØE

er et tradisjonsrikt selskap, med steinindustri, byggevarehandel, eiendomsutvikling

og skogsdrift/naturressurser som kjerneområder.

I tillegg har selskapet eierinteresser i andre industri og service-virksomheter.

Selskapet har i alle år hatt størstedelen av sin virksomhet i Larviks-området, men

har også virksomheter i andre deler av Norge.

Gjennom steinvirksomheten er Treschow-Fritzøe en betydelig eksportør.

Mille-Marie Treschow eier samtlige aksjer i Treschow-Fritzøe AS og hun eier Fritzøe Skoger personlig.

1835: Den danske etatsråd Willum Frederik Treschow kjøpte hele godset. Etterkommerne har siden sittet som eiere og ledere av skog- og industri-virksomheten.

1860: Jerverksdiften opphørte.

1875 Tresliperiet ble etablert.

1879: Det første høvleri ble anlagt. Trelast og treforedling var to av bedriftens hovedaktiviteter i mer enn 100 år.

1949: En Wallboardfabrikk for produksjon av porøse plater ble bygget

1962: Produksjon av halvkjemisk cellulose startet opp.

1970: Produksjon av blokkstein i larvikitt startet i brudd på selskapets eiendom.

1981: Mille-Marie Treschow, 6.generasjon, overtok Fritzøe Skoger.

1986: Industrivirksomheten ble omdannet til aksjeselskapet Treschow-Fritzøe AS. 

1994: Engasjementet i larvikittindustrien utvides. Fritzøe Tre AS innfusjoneres i Bergene Holm AS.

1996: Lundhs Labrador AS og Treschow-Fritzøe AS etablerer Lundhs Labrador DA.

1998: Byggevarehandelen deles i to selskaper

2000: Halvparten av aksjene i Grans Bryggeri AS erverves. Fritzøe Barkprodukter AS og Hydro Hagebruk AS fusjonerer. Fritzøe Engros As overtar Bygg Engros As i Kristiansand.

2001: Møllen i Larvik legges ned, møllevirksomheten flyttes til Skien. Fritzøe Handel overtar forretninger i Stavern og på Notodden. Fritzøe Engros overtar 67 % av Skandinavisk Treimport As i Åndalsnes.

2002: Byggingen av Fritzøe Brygge starter opp ved Farriselvas utløp.

Treschow-Fritzøe selger sine eierandeler i Hunton Fiber AS og Norgesmøllene DA. Hunton Fibers produksjon i Larvik besluttes flyttet til Gjøvik.

Foto: Jan Thorstein/Hammerdalen.no

BESKRIVELSE AV BYGNINGSMILJØ OG INSTALLASJONER

Selv om virksomheten på Fritzøe kan føres tilbake til møllevirksomheten og jernverkets tid, er det jernstøperiet, tresliperiet og den nyere mølla som preger dagens bygningsmiljø. Disse bygningene skriver seg fra midten av 1800-tallet og framover. ”Materialforvaltningen” (1693) var en av de mest markante bygningene ved gamle Fritzøe Verk. Enkelte av bolighusene er bygget på 1700-tallet. 

Treshow Fritzøe har i egen regi (1999) gjennomført en registrering av bygninger på eiendommen. (Hammerdalen, Larvik. Kartlegging av kulturminner på Treschow-Fritzøes eiendom Langestrand-Hammerdalen. Fotodokumentasjon av historiske bygninger og anlegg. Registreringene inneholder fotodokumentasjon, datering av de respektive bygningene, samt kart, noe historiske opplysninger og tegninger.

Utdrag fra registreringen:

I den nedre delen av Hammerdalen ble det anlagt dobbel masovn med tilhørende lager, stor stangjernhammer, bolt og spikerhammer, samt bolverk for kanoner. Senere tilkom også valseverk, støperi og mekanisk verksted. I dag finnes kun en mur som viser restene etter masovnen fra 1845. Denne masovnen med tilhørende røstingsanlegg, kull og kullhus, jernbane for transport og vanndrevet blåseanlegg, resulterte etter hvert i nedleggelse av masovnene i Barkevik og Moholt. Ved masovnruinen finnes spor etter tidligere ferdselsveier for transport av kull og malm til masovnene. 

Damanleggene anlagt fra midten av 1600-tallet. Opprinnelig tømmerrenne rundt 1880, dagens fra ca. 1930. Bildet viser også turbinrørene til kraftstasjonen.

Fritzøe E-verk m/ turbiner ble bygget noe før 1900. Det første E-verket ble anlagt i 1880 og drevet av turbinrør fra Mellomdammen. 

Jernstøperiet ble anlagt i 1851 mens jernverkets øvrige avdelinger ennå var i drift. Etablert for å utnytte tekniske nyvinninger på området. Støperiet ble først nedlagt i 1851?. Beskrivelse finnes i Norsk teknisk museums årbok ”Volund” 1963.

Valseverket (maskinverksted) ligger på jernverkets gamle område. Det ble bygget i 1843. 

Ved jernverkets nedlegging i 1868 ble det brukt som lager for det nye tresliperiet.

Møllevirksomheten på Fritzøe kan dateres tilbake til rundt 1300. 

Fritzøe mølle er den eldste av Fritzøes industrivirksomheter. Fram til 1874 vesentlig brukt til leiemaling av korn. Deretter egen handelsmølle. Bygningen har gjennomgått en rekke ombygninger og moderniseringer. Bygningskomplekset besto lenge av tre frittstående bygningsvolumer. Mølla (midterste bygning) er den eldste og ble bygget i 1859. Den termomekaniske er et påbygg på vestsiden. Pakkeriet (ferdigvarelageret) er et påbygg mot sørøst. Siloen (nordvest) ble bygget i 1878. Den inneholdt 42 siloer.

Fritzøe tresliperi ble anlagt i 1875. Bygningen har gjennomgått flere utbygginger og moderniseringer, spesielt i forbindelse med elektrifiseringen av bedriften.

Snekkerverksted fra ca. 1854. Bygget som verksted for tremodeller til jernverksproduktene. Fortsatte som vanlig snekkerverksted etter at jernstøperiet ble lagt ned i 1851.

Hovedinngangen til verksgården med portnerboliger. Bygget ca. 1850. Bygget av jernverkseier Michael Treschow.

Verksgården (i dag Larvik Museum), bygget i 1865. Utenfor står den store stangjernshammeren fra 1845. Stangjernshammeren ble støpt i Barkevik og var i bruk ved jernverket i Hammerdalen fram til nedleggelsen i 1868.